NRK Nordland 31. mai 2023: Vil la politiet ta spyttprøver og beslaglegge mobil ved mistanke om rus, av Kristin Thrane, Sunniva Grimstad Hestenes og Alexander Kjønsø Karlsen.
Kristelig Folkeparti i Nordland vil gi politiet flere verktøy i kampen mot narkotika. Foreningen for human narkotikapolitikk mener det vil virke mot sin hensikt
I 2022 kom det nye retningslinjer for arbeid med narkotikasaker.
Nå skal ikke rusavhengige stanses, arresteres, eller ransakes på bakgrunn av mistanke om eget bruk.
Det har resultert i færre narkotikasaker hos politiet. Samtidig viser tall fra Folkehelseinstituttet en liten økning i blant annet kokainbruk hos unge.
Kristelig Folkeparti i Nordland mener det nå har oppstått et vakuum, og krever at politiet får flere verktøy i kampen mot narkotika.
– Etter at retningslinjene kom, er narkotika i praksis avkriminalisert i Norge. Vi trenger hjemler hos politiet som gjør at de kan forsette sitt viktige arbeid mot narkotikabruk hos unge, sier førstekandidat i Nordland KrF, Linda Helen Haukland.
For å fylle vakuumet foreslår Haukland at politiet får ta spyttprøver av ungdom som de mistenker er ruspåvirket. I tillegg vil hun gi de muligheten til å beslaglegge mobiltelefonen deres.
Ønsker større fokus på bruk av sosialarbeidere
– Det er mye mer forebyggende om politiet konsentrerer seg om alvorlig narkotikakriminalitet enn å løpe rundt å krenke ungdommen, mener leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen.
Han kaller tiltakende integritetskrenkende og mener det ikke finnes noe bevis for at spyttprøver og gjennomgang av mobiltelefon fungerer forebyggende.
– De vil plage folk som bare kommer borti narkotika i stedet for å hjelpe og beskytte dem som har problemer, legger han til.
Derfor fremsnakker Knutsen heller et større fokus på bruk av barnevernet og sosialarbeidere med en faglig bakgrunn.
Han mener de på en bedre måte kan skille de som kun har eksperimentert og de som faktisk har problemer.
– De som faktisk har problemer ønsker hjelp når de kommer i kontakt med tillitsfulle voksne som har de rette virkemidlene for å hjelpe de videre.
Heller ikke muligheten til å ransake mobiltelefoner tror han er en effektiv måte å forebygge rusbruk blant unge.
– Det er veldig belastende for de som blir stanset dersom politiet skal gå igjennom telefonen bare basert på mistanke om bruk, sier han og fortsetter:
– De aller fleste har fått narkotika fra en venn eller en i vennegjengen. Da må politiet lirke ned i de aller nederste leddene som neppe driver med noe kriminalitet på bekostning av alvorlig narkotikakriminalitet. Da vil mengden beslag gå ned, men mengden krenkelser av ungdom øker.
Les hele saken på NRK Nordland her.
Vårt Oslo 25. mai 2023: I 30 år gikk Siv på heroin. Nå bistår hun rusavhengige i nyåpnede og brukerstyrte Huset på Torshov, av Arnsten Linstad, journalist.
— Jeg har opplevd det folk som kommer hit går gjennom. Så jeg vet hvor skoen trykker, sier Siv Løland. Hun står utenfor brukerstyrte Huset på Torshov. Her har Oslos rusavhengige i heroinassistert- og LAR-behandling endelig fått et eget værested.
— Her skal alle møtes med respekt og medmenneskelighet. Slik jeg ser det så er det ikke "vi og dere". Det heter "oss" her på Huset, sier Siv Løland.
Den nyansatte miljøarbeideren på Huset i Oskar Braathens gate på Torshov har solid grunnlag og erfaring i møtet med rusavhengige. I 30 år gikk hun selv på heroin i Oslo.
— Her skal alle møtes med respekt og medmenneskelighet. Og vi skal bygge opp Huset sammen. De som bruker Huset skal være med å bestemme, sier Siv.
VårtOslo har dratt henne ut i bakgården. Inne i de nyoppussede lokalene er det fullt av politikere, toppbyråkrater og folk fra ulike organisasjoner.
— Brukerne av Huset skal bestemme like mye som vi ansatte gjør. Og det synes jeg er kjempefint og viktig, sier Siv.
Bak Huset står de tre rusorganisasjonene Alarm, ProLAR-Net og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Inne i lokalene ville alle besøkende på den offisielle åpningen gratulere ansatte og de tre organisasjonene med at Oslo har fått et tilsvarende tilbud som har eksistert en stund i Bergen.
Sammen har de tre organisasjonene på rekordtid klart å få Huset opp å stå.
Huset skal være et brukerstyrt sted primært for rusavhengige som får heroinassistert behandling (HAB) ved Ullevål sykehus, og for folk som får annen legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Et vesentlig poeng for organisasjonene bak Huset var geografisk beliggenhet. De måtte finne lokaler nær kollektivtransport til og fra nettopp Ullevål sykehus. Noen hundre meter opp fra Huset ligger Vogts gate og der krysser 20-bussen hyppig til og fra Ullevål.
HAB-brukere må nemlig to ganger daglig møte opp ved sykehuset for å få sine heroindoser.
Eller for å være mer presis - et syntetisk morfinpreparat som gjør at rusavhengige ikke får abstinenser og blir syke. Og som gjør at de kan fungere helt normalt som alle andre.
Med Huset får HAB-pasientene et trygt værested med et sosialt nettverk rundt seg. Som ikke er styrt av profesjonelle behandlere, men altså av brukerne selv.
— Her kan folk være seg selv. Og vi har egentlig ikke særlig mange regler, sier Siv Løvland til VårtOslo.
— Vi skal ikke ha vold på Huset, og vi skal ikke ha rus. Men dette er gyldne regler alle er inneforstått med, sier hun.
— Du sier selv at du har hatt en "langvarig ruskarriere", jeg må jo trekke på smilebåndet av begrepsbruken, selv om jeg skjønner alvoret. Men hva innebærer det?
— Jeg ruset meg på heroin i over 30 år. Så selv om jeg ikke har noen formell utdanning, så har jeg lang og solid kompetanse i å bruke rusmidler, sier Siv.
— Jeg har skaffet meg massevis av erfaring fra å ha vært ut og inn av behandlingsinstitusjoner og fengsel.
— I de tiårene skaffet jeg meg verdifull livserfaring som gjør at jeg har kommet så langt som jeg har kommet nå. Og som gjør at jeg som miljøarbeider får være med på å bygge opp Huset, sier Siv Løvland.
Historien bak den kommunale finansieringen av Huset er spesiell. Og etableringen har skjedd på rekordtid. Her har det ikke vært noe kommunal, byråkratisk somling.
For under ett år siden møtte FHNs Arild Knutsen og Ronny Bjørnestad i proLAR Net bystyrets helse- og sosialpolitikere i Rådhuset.
Der forklarte Bjørnstad og Knutsen hvordan et brukerstyrt værested allerede var opprettet og fungerte bra i Bergen.
— Look to Bergen, fleipet Knutsen med helse- sosialpolitikerne før han og Bjørnestad ble alvorlige.
— Når staten betaler for heroinbehandlingen Oslo kommune søkte om og til slutt fikk, bør kommunen klare å bidra på samme måte som Bergen, sa Bjørnestad og Knutsen.
Flere av bystyrepolitikerne mente Bjørnestad og Knutsen burde søke kommunens velferdsetat om penger.
Men i kulissene jobbet andre politikere. Samtlige partier i bystyret var egentlig positive til det som i dag er blitt Huset.
De ville bevilge penger direkte til organisasjonene bak Huset, uten å gå veien om tungrodd kommunalt byråkrati.
Men pengene måtte på bordet. Helt sentralt sto to politikere på hver sin side - Høyres Hassan Nawaz og Rødts Ylva Holm-Torsteinson.
Sistnevnte tok med krav om finansiering til Huset inn i budsjettforhandlinger med byrådspartiene Ap, SV og MDG.
Da visste Holm-Torsteinson at hun i bystyret hadde Høyres støtte og at Rødt også trolig kunne danne et bystyreflertall med de borgerlige hvis forhandlingene gikk skeis.
Nå endte det med enighet i forhandlingene og et enstemmig vedtak i bystyret. Så samtlige bystyrepartier støtter etableringen av Huset.
FHN-leder Arild Knutsen, som en av initiativtakerne bak etablering av Huset, påpeker at det ikke bare er brukerne som skal ha nytte av Huset.
— Det er en så stor del også av fagfolk innen rusfeltet som også ønsker Huset velkommen. Så nå er jeg egentlig helt overveldet, sier Arild Knutsen til VårtOslo.
— Dette blir også en møteplass for veldig mange organisasjoner, ulike instanser innen rusfeltet og ikke minst politikere. Så Huset skal bidra til samarbeid på tvers og et bedre tiltaksapparat for rusavhengige, sier FHN-lederen.
— Det var mye politikere her på Huset i dag. Og de sa mange hyggelige ord om dere og dette brukerstyrte tilbudet. Opplever du at politikerne på tvers av høyre-venstre-aksen nå er så positivt innstilt at de nesten har forpliktet seg til videre støtte?
— Ja, absolutt! Så tror jeg de blir veldig positivt overrasket når de etterhvert kommer på besøk og ser den daglige driften.
— Da vil de bli overbevist om at Huset kanskje må bli større og ikke minst at HAB-tilbudet må både beholdes og utvides, mener Arild Knutsen.
Les artikkelen på Vårt Oslo her.
NRK 14. mai 2023: Frykter flere kan dø av urent heroin i omløp, av Mohammed Alayoubi og Jørn Tveter.
I helgen har det vært flere tilfeller av hjertestans hos personer som bruker heroin. Foreningen for human narkotikapolitikk mener det skyldes et nytt farlig heroinparti.
– Jeg har snakket med flere som jobber i lavterskelapparatet som er særlig bekymret for et sterkt parti heroin. Det skal være mørkt i sprøytepumpa og ser oljete ut.
Det sier lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen til NRK.
De siste par dagene har det vært flere tilfeller av rusrelatert hjertestans hos pasienter som bruker heroin.
Det sier Oslo universitetssykehus til NRK.
Tre personer har blitt innlagt på akuttmedisinsk avdeling. Det har ifølge overlege ved Oslo universitetssykehus, Aleksander Rygh Holten, vært dødsfall blant disse, men kan ikke kommentere hvor mange.
Det er uvanlig at sjukehuset får inn så mange som er kritisk sjuke på grunn av heroinbruk.
Jeg synes de skal være ekstra forsiktig i den nærmeste perioden. Bruk små doser og ikke være alene og passe på hverandre, forteller Aleksander Rygh Holten til NRK.
Foreningen for human narkotikapolitikk sier det også er tilfeller av det som trolig er det samme, ukjente stoffet i Tønsberg. Flere skal ha fått problemer, ifølge Arild Knutsen.
– Det er store variasjoner på markedet nå, så folk må være ekstra forsiktig nå.
– Hva er årsaken til dette tror du?
– Det er et uregulert, fritt marked hvor du aldri vet som kommer i morgen. Derfor er det viktig at folk blir advart, svarer Knutsen.
– Er du bekymret?
– Jeg er kjempebekymra, plutselig kan titalls mennesker dø av et farlig heroin parti, sier han.
Les hele saken på NRK.no her.
March 14, 2023 we arranged the side event: «Ensuring Human Rights protection in Nordic drug policy» (YouTube) at the UN Commission on Narcotic Drugs, in Vienna.
This side event aimed to discuss the Nordic drug policy discourse: Is policing a proportional response and the best option to adress drug use? Are strict and punitive control regimes in Health Services for People Who Use Drugs cost effective and helping? Are they aligned with the goal of ensuring healthy lives and well-beeing for all? How are Human Rights protected in the midst of these questions?
The event aimed to highlight the findings of recent research on Human Rights in Nordic countries.
The event was organised by The Association for Humane Drug Policy with the support of Iceland, Norway, Denmark, IDPC and RIO.
Speakers:
Eivind Digranes, Norwegian National Human Rights Institution
Halldóra Mogensen, MP, Iceland
Nanna W. Gotfredsen, Street Lawyer and MP, Denmark
Arild Knutsen, head of The Norwegian Association for Humane Drug Policy (FHN)
Moderated by: Marie Nougier, International Drug Policy Consortium (IDPC)
Side event organizer: John Melhus, The Norwegian Association for Humane Drug Policy
The event was recorded and uploaded to YouTube. You can see the event here. Video produced by Istvan Gabor Takacs / Drugreporter https://drogriporter.hu/en/
This was Arild Knutsens talk at the event:
I am glad to say that in the context of human rights in Nordic drug policy, Norway is still heading in the right direction and now faster than ever before. Even though; the report from The Norwegian National Human Rights Institution clearly shows that even a country that prides itself on being a Human Rights champion, has room for improvement. I think it is a strength for any country to be able to have itself scrutinized on Human Rights, and I hope more institutes on Human Rights in other countries will follow this example.
As some of you might remember, a conservative Norwegian government suggested a drug policy reform, with decriminalization, in 2021. It was to advance social justice and human rights. And please remember that decriminalization of drug use is strongly supported by the entire United Nations system through the “UN common position on drugs”.
The Norwegian society was still not ready for it, so the parliament turned the suggestion down, but the discussion is still going strong and there has happened so much in the aftermath of this, that it is really amazing.
1. The courts first started to reduce penalties in drug cases, changing sentences from months in prison to a few weeks suspended sentence.
2. The Supreme Court then decided that those with substance use disorders shall no longer receive punishment for their own personal use. Personal use allows for 5 grams of heroin, amphetamine or cocaine, and for cannabis the limit is set to 15 grams.
3. In one tried case even a recreational user was let off with probation for 10 grams of amphetamine, due to “personal circumstances”
So I must say that the Norwegian society has really started taking considerations to the wellbeing of the people to whom this applies, rather than blindly punishing them for the sake of the society. In some ways the court system is now leading us to a even more humane drug policy than the previous government suggested.
4. The Attorney General has since instructed the police that if a person suspected to be in possession of drugs for their own use is addicted to drugs, this person should no longer be stopped, searched, or arrested. If they are in doubt as to whether the person is addicted to drugs, then the benefit of the doubt must be given to that person.
There has been a historic drop in reported drug offenses after this, and it seems as if the police now have reduced, if not stopped their search and strip - practice as well as their bringing people in for drug testing to see if they are under the influence.
During this extensive development, The current government is planning a new drug reform that they call a “Prevention and treatment reform”, but one issue that the current government really seems to take into consideration is proportionality. What is a proportional reaction? And this is a key issue, but at the same time we are seeing some troubling signals from some of our neighboring areas, where the police response to drug use is being scaled up, sentencing is becoming harsher and there’s also a political rhetoric blaming users for the violence and even terrorism that is happening due to drug crime. We have seen this political abdication of responsibility many times before throughout history and we do know the results:
More stigma, more damage and less positive health outcomes. We hope that this will end. Because there are alternatives!
And I think that the development in Norway can be of inspiration for us all, and maybe especially for the Nordic countries.
Because, seeing that the police now have stopped, at least reduced, their following and arresting people for suspicion of drug influence or possession, we have a unique possibility to find other ways to meet and react to drug use.
In the lead up to the decriminalization reform, a Norwegian committee did extensive research for a year and found that criminalizing drug use does not prevent drug use. It just creates problems, it is actively counterproductive. And that was very surprising to many people.
Now, I think what we owe each other is extensive research on whether the police should prioritize drug use. Because, since the police have taken two steps back, it has opened for social workers to take those two steps forward. They have the right expertise, the right tools and then the police can prioritize serious crime, even such crime that traumatizes people and creates the kind of trouble a lot of people use drugs to be able to bear.
Also, during the year that the police have taken two steps back, they have seized a larger quantity of drugs than in many many years. Actually they have increased the amount of seizures to almost twice the average for the last decade.
It is also time to acknowledge that drug users have a particular vulnerability to being exposed to crime and that they must be protected.
The police should change practice from criminalization to behavior regulation.
They should ensure that drug users are just as protected from crime as everyone else. We want drug users to have the same protection of the law that everyone else can take for granted.
A couple of weeks back, a local police officer said to me “You know, I think there are other professions that can do drug prevention work much better than us in the Police”
And I think he is very right!
When we look into what the authorities have taken into account, what The Norwegian National Human Rights Institution has taken into consideration and what the discussions mainly is about, it is about the follow-up after arrest. But why arrest someone for drug use at all? What we are missing is a concrete discussion about police work and priorities. In all stories about oppression and human rights violations throughout history, police control instead of police protection is at the center of these stories. We therefore think it is wrong to talk about de-stigmatization and human rights violations without this perspective.
Here you can read and watch a video from last years event "Exploring the status of Nordic models of criminalization and decriminalization of drug use – which consequences these processes have had and how changes in direction have challenged the perspectives of politicians, society and the general public at large"
Rus og samfunn 10. mars 2023: Klar for FN’s narkotikakommisjon – med menneskerettigheter i bagasjen, av Berit Simenstad.
Skadereduksjon er et ikke-ord. Og skal rusmiddelbrukere virkelig ha menneskerettigheter? John Melhus gjør seg klar for en uke med endeløse diskusjoner om ruspolitikk mellom land med totalt forskjellige verdier. Han er FHN's mann i Wien når FN' narkotikakommisjon møtes 13. - 17. mars. Men er det noen vits i å delta der? —Å ja, det begynner å bli håp nå, sier Melhus og smiler.
John Melhus tar på seg dressen og drar trillekofferten etter seg. Han beveger seg hjemmevant i FN-bygningen i Wien og er blitt vant til den langsomme kverna som heter interrnasjonale forhandlinger. Ord og begreper diskuteres i det uendelige. For utenforstående kan det virke som om det sitter hundrevis av mennesker der i dagevis for å flytte på noen komma.
Men Melhus bedyrer at det skjer fremskritt. Ja, han går så langt som å si at ting har endret seg voldsomt. Han deltar på sitt sjette årlige møte i FN's narkotikakommisjon (CND) som representant for Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN). Foreningen har fått en formell rådgiverstatus for kommisjonen og kan delta i møtene i plenum. I tillegg arrangerer FHN sitt eget såkalte "side event". Mer om det lenger ned.
Endringer ja, men sakte
— Ja, jeg mener at det har vært en voldsom utvikling, selv om det skjer sakte. For eksempel ble et forslag fra Canada mot stigma vedtatt for noen år siden, det vil si med konsensus, selv om mange land hadde kjempet mot på forhånd. Og selv om menneskerettigheter for rusbrukere fremdeles er utenkelig for mange land her, er det ingen tvil om at det skjer en positiv utvikling, sier Melhus og viser også til ett av de andre store stridstema de siste årene: skadereduksjon.
— Her har det jo vært stor motstand mot i det hele tatt å ta i ordet skadereduksjon, men også den motstanden begynner å falle, sier Melhus.
Engasjementet ble vekket i Afrika
Mannen som til daglig holder til i Stjørdal, har hatt et engasjement for rusbrukeres rettigheter "så lenge han kan huske". Etter å ha bodd noen år i Kenya, hvor han erfarte at rusbrukere rett og slett kunne bli skutt som straff og deretter mange år i rusliberale Nederland, skjønte han at det ikke var mange som delte hans oppfatninger i Norge da han flyttet hjem igjen for rundt tyve år siden.
Inntil han en dag hørte en viss Arild Knutsen snakke om rusbrukeres rettigheter og skjønte at "yes, der har vi min mann". Siden har Melhus vært aktiv i FHN, og med sin internasjonale bakgrunn og språkkunnskaper ble han internasjonal rådgiver i foreningen. Han er også styremedlem i FHN sentralt og nestleder i FHN Midt.
Hva er det viktigste som skal skje der i år?
— Vi kan bare håpe på at menneskerettigheter kommer enda mer i fokus. Det kommer i hvert tydeligere frem i forberedelsene til forhandlingene enn det har gjort tidligere. Det begynner å bli håp nå. Men å jobbe for menneskerettigher på rusfeltet internasjonalt har vært et tungt arbeid. Og det gjenstår å se hvordan konfliktene i verden vil prege forhandlingene og gjøre dem enda vanskeligre enn de vanligvis er.
Hva er dine forhåpninger til hva som kan komme ut av årets forhandlinger?
— Jeg og FHN håper jo på mer gjennomslag for legalisering av cannabis. Og selv om regjeringen her i landet ikke går inn for legalisering, har jeg jo et håp om at deres utsendinger ikke prioriterer å skulle markere denne motstanden.
Vil fremme det gode samarbeidet
Et annet hjertebarn for Melhus og resten av FHN's delegasjon, er å fremme verdien av et godt samarbeid mellom brukerorganisasjoner, det øvrige sivile samfunnet og myndighetene.
— Vi ønsker å gå frem på en sånn måte at selv autoritære samfunn kan forstå at det ikke er farlig å samarbeide med sivilsamfunnet. Man må gjøre det litt diplomatisk, det er ikke god tone i slike forhandlingsmøter å snakke stygt om andre land, sier Melhus.
Han er opptatt av å nå frem til dem som ikke er enige med Norges eller med FHN's standpunkter.
— Det vi vil ha frem, ønsker vi å gjøre tilgjengelig for flest mulig ved å være diplomatiske. Det er ikke noe vits i å delta på slike møter hvis man bare skal snakke med dem som allerede er enig med en selv.
Møtene i CND er viden kjent for "The Vienna spirit" - at alt skal være konsensus (dvs alle enige) og man skal unngå avstemning. Og mange land sender justispolitikere til møtene og ikke helsepolitikere. Men John Melhus tar det for hva det er og fokuserer på den posistive utviklingen som skjer.
Håper på smitteeffekt
På årets sideevent om beskyttelse av menneskerettigheter i nordisk ruspolitikk, har FHN med seg en de mener kan bli en øyenåpner for flere land: Eivind Digranes fra NIM, Norges institusjon for menenskerettighter. NIM kom i fjor med en egen rapport om "Rus og menenskerettigheter".
— Det er jo unikt at NIM har gått gjennom eget lands poltikk, som ikke setter myndighetene i godt lys, og at dette så blir godt mottatt av myndighetene. Det er et signal til andre land, og vi håper jo at det vil ha en smitteeffekt, sier Melhus.
I løpet av de fem dagene møtet varer arrangeres det hele 155 side-events med en enorm variasjon i tema. Side-eventene foregår ved siden av møtene i plenum og arrangeres av ulike land og organisasjoner. Norge står for eksempel som arrangør av et side-event med tittelen: "Preventing Overdoses, Saving Lives." I tillegg støtter Norge et side-event arrangert av Portugal om "Evaluering av narkotikapolitikker i lys av menneskerettigheter". Brukerorganisasjonen RIO deltar også på møtet i Wien og har sitt eget sideevent.
Les artikkelen på rus.no her.
ROP.no 16. februar 2023: Skulle hatt rom til flere, skrevet av Marte Goplen.
I 2,5 år har Prindsen mottakssenter i Oslo tilbudt et rom for inhalasjon av rusmidler til sine brukere. De skulle gjerne ha doblet kapasiteten.
I 2005 åpnet sprøyterommet ved Prindsen mottakssenter. Et skadereduserende tiltak for brukere med skadelig heroininjiserende praksis. Hit kom brukere for å innta rusmiddelet sitt i trygge og hygieniske omgivelser, under tilsyn av helsepersonell.
1. januar 2019 ble Loven om sprøyterom erstattet av Brukerromsloven. Denne loven tilrettela for utvidelsen av tilbudet. Fra å være et sted for injiserende brukere, kunne Brukerrommet ved Prindsen tilby fasiliteter for brukere som ønsket å innta andre type narkotiske rusmidler, og på andre måter, enn via injeksjon.
Prindsen mottakssenter endret driften av Brukerrommet i april 2019, men det var først midt i koronaåret 2020 at mottakssenteret fikk åpnet inhalasjonrommet sitt.
Les også: Røyking: god overdoseforebygging
Siden august 2020 har stadig flere brukere benyttet seg av tilbudet, og de ansatte ved Brukerrommet kjenner nå daglig på plassmangelen.
I tillegg til inhalasjonrommet, består arealet til Brukerrommet av et inngangsparti med skranke, et venterom med toalett, et rom for injisering, med tilhørende observasjonsrom, og et mellomrom hvor brukerne kan sitte en stund etter at de har inntatt rusmidlene sine.
Det er rent og ryddig, men ingen komfort i form av sofaer eller gode stoler. Lokalene er tilpasset for effektiv gjennomstrømning. Med så mange som 190 brukere innom i løpet av en dag, er de avhengig av en god flyt.
På døra inn til inhalasjonrommet henger en lapp med teksten: Maks 45 minutter.
- Det er rett og slett for å sikre oss at så mange som mulig får anledning til å benytte seg av rommet. Her kan det ofte sitte mange i kø. Dersom det tar lang tid før det blir ledig plass inne på inhalasjonrommet, øker sjansen for at man velger å injisere i stedet, forteller Christina Livgard, fagkonsulent ved Brukerrommet.
Det er nettopp det de ønsker unngå ved å tilby brukerne mulighet for å inhalere rusmiddelet.
Siden 2014 har helsemyndighetene, gjennom Switch-kampanjen, jobbet for at brukere skal velge mindre skadelige inntaksmåter. Røyking reduserer overdosefaren betydelig, sikrer en mer gradvis ruseffekt og minsker faren for andre alvorlige helseskader, slik som hepatittsmitte og betente sår.
- Switch er det viktigste overdoseforebyggende tiltaket vi har, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Han mener Switch-kampanjen har blitt stemoderlig behandlet sammenlignet med satsingen på Nalokson.
- Så og si alle på fagfeltet er kjent med Nalokson og vet hvordan det skal benyttes. Samtidig er det mange fagfolk som ikke vet hvilken fordeler det er å få brukerne til å gå fra å injisere til å røyke heroin. Det ligger mange røykefolier rundt om i kommunene og støver ned, sier Knutsen.
Han er tydelig på at brukerne selv er den viktigste kanalen for informasjonsspredning.
- Brukere har større tillit og gjennomslagskraft hos hverandre. De er den viktigste kanalen for å få andre brukere til å endre bruksmønster. Det har ikke like stor effekt om en fagperson forteller deg at du vil få mer igjen for pengene dersom du røyker heroinet ditt. Spesielt ikke når det tar lenger tid å oppnå ruseffekten ved røyking, sier Knutsen.
Samtidig er han svært opptatt av at det må bli flere brukerrom rundt om i landet.
- Vi i FHN mener at brukerrom burde bli et statlig ansvar. Per nå er det opp til den enkelte kommune å finne midler og ressurser. Det fører til at du får den beste ruspolitikken i de største byene, mens mange mellomstore byer blir stående uten et tilbud til sine brukere.
Les også: Bedre forebygging og rask og effektiv hjelp
Teamleder for Brukerrommet, Hanne Langaas, forteller at de får mange henvendelser fra andre kommuner og tiltak, som ønsker å høre om tilbudet ved Prindsen mottakssenter.
Erfaringene deres er imidlertid at det er svært få andre aktører klarer å etablere tilsvarende tilbud. Per i dag eksisterer det kun to brukerrom i Norge, ett i Oslo og ett i Bergen.
Les hele artikkelen på rop.no her.
Klassekampen 29. november 2022: Han vil ha hasjen vekk fra gatene, av Åse Brandvold.
En ung mann ble i helga drept i Norges største omsetningsmarked for cannabis. Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, vil ha salget inn på apotek.
Tolv tente telys på en tom olivenoljeboks. Bak boksen, en kvast med noe som ser ut som khat-blader.
Lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen stopper opp et lite stille minutt i respekt for mannen i slutten av 20-årene som endte livet sitt her på Vaterlands bru på Grønland i Oslo i helga.
– Jeg hadde tenkt å si at ingen tenner lys i en drapssak som denne, men så var det jaggu noen som har gjort det likevel, sier han.
Ifølge politiet er mannen som ble skutt og drept på Grønland i Oslo natt til søndag ikke et tilfeldig offer. De legger til grunn at han var en del av et kriminelt miljø. De tror drapet var et kriminelt oppgjør, der flere var involvert. I skrivende stund er to personer siktet og fengslet for drapet.
Framstillingen i mediene av dette som et internt kriminelt oppgjør på Grønland, bidrar til en dehumanisering, mener Knutsen.
– Et liv har gått tapt, og familie og venner er i sorg. Om det er Birgitte Tengs eller en ung mann som tilhører et kriminelt miljø, at et menneskeliv går tapt, er en like stor tragedie uansett, sier han.
Knutsen er godt kjent på Grønland. Gjennom flere år som leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, og i perioder som dopkjøper, har han fulgt det som er Norges største markedsplass for cannabis gjennom en årrekke. Han mener drapet i helga aktualiserer debatten om avkriminalisering av stoffet. «De driver ikke akkurat og skyter hverandre på Vinmonopolet. Hardheten eksisterer ikke der», skrev han i et innlegg på Facebook søndag. Overfor Klassekampen utdyper han hvordan han mener det har hardnet til.
– Det er flere selgere, og en mer alvorlig stemning. Salget er bedre organisert med flere involvert og folk som holder utkikk. Ikke minst er det en sterkere konkurranse. Presset for å tjene penger er hardere. Du må være raskest i å få kunder. Det er sinte folk i bakgrunnen. De unge gutta som begynner med dette, havner i verdens farligste pyramidespill, sier Knutsen til Klassekampen.
Knutsen tror rusbruk generelt har økt etter pandemien. Han mener markedet er blitt større og aktørene flere. Tida er overmoden for å ta debatten om legalisering, mener han.
– Jeg vil ha salget vekk fra gatene og inn i spesialforretninger som «vinmonopol», apotek eller liknende, sier han.
Han viser blant annet til at den tyske regjeringen har vedtatt forsøk med dette. Ifølge Knutsen begrunner de det blant annet med barns rett til å bli skjermet fra narkotikamarkedet. Noe av det som bekymrer han, er hvor lett det er for barn fra fattige familier å bli involvert i narkotikasalg.
– Å selge hasj oppleves ufarlig. Gutter fra Tøyen har storebrødre som står her nede og selger. Da er løpet lagt, sier han.
Vaterland bru, der drapet fant sted, er ifølge Knutsen et overgangsområde mellom cannabismarkedet og det markedet som domineres av piller og tyngre stoffer som heroin.
– For de unge som starter med å selge hasj, er veien kort over i tyngre kriminalitet og et farligere miljø, sier han.
– På hvilken måte vil det å flytte salget av cannabis vekk fra gata bidra til å bekjempe kriminalitet?
«Det er flere selgere, og en mer alvorlig stemning.»
— ARILD KNUTSEN, LEDER AV FORENINGEN FOR HUMAN NARKOTIKAPOLITIKK
– Det vil bli mindre av den harde voldskriminaliteten. Når det kommer inn i regulerte former, så vil du ikke få den kampen om territorier som vi ser i dag. Det blir mer oversiktlig og håndterbart, sier Knutsen.
Han tror Grønland vil bli et tryggere sted dersom hasjen tas ut av det illegale markedet.
– Det vil innebære mindre inntekter til illegal virksomhet, mindre rekruttering til salg av stoffer generelt og mindre bruk av våpen.
Berit Jagman leder Grønland beboerforening. De har ikke har tatt stilling til om de er for eller mot legalisering av cannabis. Det de derimot er bekymra for, er økt narkotikasalg, også i boligstrøk i området.
– Det selges dop i alle fasonger på Grønland, ikke bare hasj. Andre stoffer og piller er kanskje et større problem, sier hun.
Jagmann mener politiet kunne slått hardere ned på det åpenlyse salget.
– Så lenge myndighetene aksepterer dette uten å reagere, så sier de også at det er ok. Så ser barn og ungdom hvor mye lettjente penger det er i dette.
Også hun kjenner til at ungdom går fra å selge hasj til heroin.
– Det er mye penger i det, og risikoen er lik null, sier hun.
Les artikkelen i Klassekampen her.
Nettavisen/Norsk debatt 19. juli 2022: Utdaterte haldningar og kommentarfeltretorikk frå Arbeidarpartiet, av Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk og Erik Kursetgjerde, tidligere folkevalgt for Arbeiderpartiet.
Å spele på frykt og desinformasjon på eit politisk saksfelt som har så stor påverknad på folk sine liv er ikkje Arbeidarpartiet verdig.
De seinaste dagane har Arbeidarpartiets stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen i ei rekke medie framstilt både rusreforma, som handla om avkriminalisering av mindre mengder ulovlege rusmiddel, og nestleder i Venstre Abid Rajas framlegg om legalisering av cannabis, så grunnleggjande feil at vi ser oss nødt til å svare.
Å spele på frykt og desinformasjon på eit politisk saksfelt som har så stor påverknad på folk sine liv er ikkje Arbeidarpartiet verdig.
Kjølmoen hevdar mellom anna at Venstre nedkjempa det verdikonservative Høgre, i regjering, for å få gjennomslag for ei liberalistisk rusreform. Det stemmer ikkje.
Høgre, med dåverande helseminister og nestleiar Bent Høie i spissen, skifta alt meining på landsmøtet i 2017, og dermed utgjorde dei to partia nok tyngde i regjeringa Solberg til å gå inn for å avslutte straffesporet.
I noverande stortingsperiode har dessutan Høgre gått i spissen for ein historisk bred allianse med Raudt, SV, MDG og Venstre for ein omkamp av rusreforma. Dei var altså ikkje bunden av Venstre i regjering, men har eit likeverdig engasjement for ein meir human narkotikapolitikk basert på erfaringar og forsking.
Også i Arbeidarpartiet er det eit betydeleg mindretal som ynskjer avkriminalisering. Dette gjeld særleg i dei største byane, som jo kjenner problemstillinga best. Arbeidarpartiet har vore med på å utgjere fleirtalet bak ei rekke innstillingar og vedtak om lokale rusreformar.
Ønsket om avkriminalisering er basert på omfattande dokumentasjon på at straff, tvang og krenkingar likevel ikkje førebyggar rus, men skapar unødvendige belastningar som kan bidra til utvikling av alvorlege rusproblem. Det er ikkje så lenge sidan at alle politiske parti var i mot avkriminalisering.
Stortinget har tidlegare gått inn for å få eit narkotikafritt samfunn med streng straffepolitikk. Alt anna blei ansett som rusliberalt og skadeleg for samfunnet.
Men no er bevisbyrda snudd.
Det er dei som ynskjer å oppretthalde straff som framover bør framlegge dokumentasjon på at det fungerer å behandle rusmiddelbrukarar som kriminelle. Straff er eit tilsikta onde frå staten mot sine innbyggjarar. Difor må den vere godt begrunna, og effekten må kunne bevisast.
Arbeidarpartiet må vere sitt ansvar bevisst.
Ein valde å ikkje gå inn i forhandlingar om rusreforma for å gjere dei endringane ein ønska. Når ein no ikkje har ein heilskapeleg plan for korleis ein skal utforme framtidas ruspolitikk, så bør ein ikkje forkle det ved å kritisere andre.
Åtak er ikkje det beste forsvar.
Vidare, når det gjeld legaliseringsforslaget frå Abid Raja, tek Kjølmoen grunnleggjande feil når han framstiller det som eit rusliberalistisk forslag om å få cannabis i butikksal saman med brød og ost.
Tyskland skal legalisere i 2023 for å innføre strenge restriksjonar og for å beskytte barn og unge fra markedet. Det er på langt nær fleirtal for legalisering av cannabis i Norge, men politiske forslag bør møtast med respekt og fornuftige argument, framfor moralsk fordømming og spinnville beskuldingar.
Det var likevel uheldig av Raja å seie at han hadde tatt seg ein joint om det hadde vore lovleg, fordi dét gir eit inntrykk av at forbodet hindrar folk i å bruke cannabis.
Då ville ikkje 23 prosent av den voksne befolkning oppgitt å ha brukt cannabis ein eller fleire gongar (2019).
Kjølmoen hevdar forslaget om rusreform er eit av de mest ytterleggåande forslaga verda har sett i ruspolitikken. Med tanke på dei tusener av henrettingar av stoffbrukarar på Filippinene de siste åra utan lov og dom, bruken av tortur og livsstidsstraffar i ei rekke land og massefengslingane i Russland og USA for ikkje-valdelege handlingar, framstår denne påstanden som heilt absurd.
Under sist landsmøte til Arbeidarpartiet vart fleire av dei same mytene som Kjølmoen no forfektar fremma som eit mogleg resultat av rusreforma. Det er stikk i strid med kunnskapen som ligg føre og særleg skuffande når det kjem frå eit statsberande parti.
Tida er overmoden for ein enno større gjennomgang av erfaringar og utvikling av modellar som kan erstatte dagens praksis. Skadereduksjon, framfor ein urealistisk og ufornuftig nullvisjon for narkotikabruk er vegen å gå for å vere i tråd med menneskerettighetene.
Framfor å synse i riksmedia, med utdaterte haldningar og kommentarfeltretorikk, bør Kjølmoen og Arbeidarpartiet gå inn for ei ny utgreing for å få ei klargjering av konsekvensane av dagens politikk. Den førre vart tydelegvis ikkje lest.
Les artikkelen på Nettavisen/ Norsk debatt her.
Avisa Oslo 04. april 2022: De vil bare ha oss vekk fra Grønland. Vekk fra akkurat der de bor, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Beboerforeningen bommer så grovt med skytset sitt at det blir uverdig og virker mot sin hensikt.
De siste årene har en beboerforening på Grønland iverksatt stadig flere tiltak for å få flyttet Frelsesarmeens Fyrlyset i Urtegata. De har opprettet en underskriftskampanje med krav om å få flyttet Fyrlyset fra Grønland. Den har i skrivende stund 795 underskrifter.
Denne uken arrangerer de et åpent møte om «rusfrie byrom». Der går de hakket lenger og sier de vil flytte det åpne rusmiljøet, med stadige beskyldninger mot Fyrlyset.
Initiativet har en sterk, typisk NIMBY-faktor, Not In My Back Yard. For de ønsker ikke at tiltaket skal lokaliseres noe annet sted på Grønland, de vil bare ha tiltaket vekk fra Grønland. Vekk fra der akkurat de bor.
Beboerforeningen peker på utfordringer som går hardt utover folk som bor og oppholder seg der: Store ansamlinger av folk, åpenlys rusbruk, urinering, roping, vold, kriminalitet og overdoser. Barn i området er redde. Voksne i området er redde. Foreldre er redde for barna sine.
Dette er svært fortvilende, men beboerforeningen bommer så grovt med skytset sitt at det blir uverdig og virker mot sin hensikt.
Lavterskeltjenestene til Frelsesarmeen har vært lokalisert i disse lokalene siden 1894. Tiltaket ble opprettet i et sterkt belastet område, for å gjøre tjenestene tilgjengelige. Dette er også årsaken til at Fyrlyset stadig holder til der. Helt fram til årtusenskiftet var situasjonen rundt Fyrlyset som man kan forvente i området.
Så ble Plata sprengt i 2004 og rusmiljøet jaget.
Først bar det opp Karl Johans gate og inn i sidegatene. Da fikk lavterskeltiltakene i Skippergata skylden. Men så flyttet miljøet ned til Jernbanetorget og ble værende i noen år rett ved Byporten. Da skapte plutselig ikke lavterskeltiltakene i Skippergata ansamlinger likevel. I 2011 ble miljøet jaget til Brugata og Urtegata.
Grønland beboerforening tok kontakt med Fyrlyset i 2013, fordi situasjonen hadde blitt for problematisk for dem da. De gir uttrykk for at rusavhengige flest, bruker og selger rusmidler åpenlyst. Og at rusavhengige gjør fra seg i gatene, skriker, skråler, er voldelige og kriminelle.
De som begår slike handlinger er få, og sånt går like mye utover majoriteten av brukerne av Fyrlysets tjenester, som det går utover andre som ferdes i området. Dette dreier seg om ansvarsområdet til politiet og til Tverrfaglig Spesialisert Behandling.
Beboerforeningen insinuerer også at rusansamlingene fører til en normalisering av rusmiddelbruk. Samlet bidrar de til økt frykt for rusavhengige som sådan. Denne bekymringen som må tas på alvor, men beboerforeningen forsterker frykten. Det de i området fortjener aller mest er å få vite at rusavhengige, også når de står sammen i grupper, er en like liten trussel både for dem og for barna som hvilke som helst andre.
Jeg var selv en del av dette miljøet for fem år siden. Etter noen år i Brugata, fikk jeg i 2017 bedre kontroll på rusutfordringene og klarte å kutte ut pulver og sprøyter. Da ble jeg en del av miljøet i Urtegata, for der er det mye mindre bruk av tunge stoffer og sprøyter.
Det er også noen med særlig utfordrende psykisk helse-tilstander som får hjelp på Fyrlyset. Men de vanskeligst stilte, som har en utfordrende adferd, kan jo ikke uten videre avvises av et slikt lavterskeltiltak. Jeg husker særlig en person som pleide å stå lenge og kjefte på tomme biler. De fra Frelsesarmeen gjorde sitt for å roe ned vedkommende uten at det alltid nyttet.
Det skapte litt ubehag for oss andre og for andre, men heldigvis fikk vedkommende komme tilbake hver dag for mat, dusj og rene klær.
Da situasjoner oppsto og beboere reagerte, var politiet på plass etter at vedkommende hadde gått fra området, men da ble vi andre også jaget vekk. Sånt bidrar til økt konfliktnivå mellom rusmiljøet og byens øvrige innbyggere.
Fyrlysets arbeid er fantastisk. Vi skal være stolte av å ha slike tiltak og slike folk i vår by. Under pandemien kom ordføreren i egen person for å hedre de på Fyrlyset. De gir nødhjelp til mennesker i svært vanskelige livssituasjoner og de redder liv. Uavhengig av problemets art og hvem du er, så får du hjelp.
Med det til grunn, skjærer denne vendettaen fra beboerforeningen mot Fyrlyset i øynene. Generalisering er feil og fører til unødvendig frykt og konflikter. Det gjør situasjonen verre for alle som ferdes i området.
Les innlegget i Avisa Oslo her.
Aftenposten, meninger 30. mars 2022: Si unnskyld og trekk deg, politidirektør Benedicte Bjørnland! Av 55 debattanter.
Politiet har under Bjørnlands ledelse begått overgrep mot rusmiddelbrukere. Dette er bekreftet i Riksadvokatens siste rapport.
Riksadvokaten bekrefter i sin siste rapport det bruker- og interesseorganisasjoner på rusfeltet har sagt lenge: Politiet har lenge og systematisk utsatt rusmiddelbrukere for uforholdsmessige og uhjemlede inngrep i deres privatliv og kroppslige integritet.
Dette rammer også nærmeste pårørende og påfører ytterligere skam og stigma, ikke minst blant barn som pårørende.
Telefoner og boliger er blitt gjennomsøkt uten saklig etterforskningsformål, ransaking har skjedd uten beslutning fra kompetent myndighet, og rusprøver er blitt tatt uten at det har vært mistanke om bilkjøring eller andre skjerpende forhold.
Alt tyder på at dette innebærer brudd på Straffeprosessloven. I en sak som er oppe for Høyesterett, prosederes det på at Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen også kan være brutt.
Riksadvokatens rapport er forstemmende, men ikke overraskende. Dokumentarserier som «Nattpatruljen» har i årevis dokumentert politiets ulovlige metodebruk.
I sine høringssvar til rusreformen fremholdt også politiet selv viktigheten av ransaking for å kartlegge omfanget av noens rusmiddelbruk eller lete etter bevis for salg – som altså ikke er lovlige etterforskningsformål.
I etterkant av denne skandalen må det gjøres et omfattende opprydningsarbeid for å gjenreise politiets tillit
Også i saken hvor politiet nylig ble ilagt forelegg av Spesialenheten for å ha tatt seg ned i en tenårings undertøy på leting etter brukerdoser, ble overgrepet først forsvart av ledelsen som helt vanlig prosedyre.
Tross omfattende bevis på rutiner i strid med Riksadvokatens føringer var politidirektør Benedicte Bjørnland tidlig ute med å renvaske egen etat.
I en pressemelding i fjor uttalte hun at hun var «glad for at Riksadvokaten mener det ikke er grunn til å konkludere med at det har vært en systematisk eller omfattende feilpraktisering» etter at Riksadvokaten hadde gjort en foreløpig gjennomgang av et mindre antall saker.
Denne konklusjonen ville raskt kunne endre seg etter hvert som Riksadvokaten gjennomgikk flere saker. Og en rekke eksempler på feilpraktisering var allerede avdekket. Men dette så Bjørnland villig bort fra.
Les hele innlegget her, det er signert av:
Kenneth Arctander, daglig leder, brukerorganisasjonen RIO
Ina Roll Spinnangr, daglig leder, Tryggere Ruspolitikk
Farid Shariati, generalsekretær, Preventio
André Nilsen, styreleder, Normal Norge
Arild Knutsen, styreleder, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Vidar Hårvik, leder, Marborg
Ingrid Engene Gøranson, generalsekretær, Tryggere Ungdom
Jørn Mjelva, leder, Psynapse
Andrés Lekanger, leder, Chemfriendly Norge
Marius Sjømæling, generalsekretær, Barn av Rusmisbrukere
Maryam Noor, daglig leder, Rusken interesseorganisasjon
Astrid Renland, kriminolog og administrativ leder, PION – sexarbeidernes interesseorganisasjon
Dagfinn Hessen Paust, advokat og fagansvarlig, Tryggere Ruspolitikk
Maria Hessen Jacobsen, advokat og medlem, RIOs fagpolitiske råd
Rebekka Lossius, psykolog og leder, Tryggere Ruspolitikk Vestland
Ronny Bjørnestad, ProLAR nett
Isabelle Aarvik, advokatfullmektig og styremedlem, Tryggere Ruspolitikk
Knut Røneid, pårørende og etterlatt
Arild Hermstad, nestleder, MDG
Sofia Rana, Rødt
Stine Westrum, sosialarbeider, fagforeningsleder og Rødt-politiker
Oddny Irene Miljeteig, tidligere nestleder, SV
Eivind Trædal, gruppeleder, MDG i Oslo bystyre
Nicholas Wilkinson, leder helsepolitisk nettverk, SV
Tone Bratteli, pensjonist
Tore Sinding Bekkedal, IT-Utvikler og tidligere medlem av Ap
Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap
Willy Pedersen, professor i sosiologi
Stian Biong, professor i psykisk helsearbeid
Ottar Ness, professor i rådgivningsvitenskap
Moses Deyegbe Kuvoame, PhD, leder, Center for African Mental Health Promotion (CampCom)
Ole Røgeberg, PhD, seniorforsker
Anna-Sabina Soggiu, sosionom, PhD-student i psykisk helse
Dagny Adriaenssen Johannessen, PhD
Per Isdal, psykologspesialist
Kari Lossius, psykologspesialist
Aino Erlien Lundberg, samfunnsviter og leder
Anne Helene Tveit, psykologspesialist
Karl Eldar Evang, psykologspesialist
Fredrik Sylvester Jensen, psykologspesialist
Silje Schevig, psykologspesialist
Eva Karin Løvås, psykologspesialist
Anne-Mari Nilsen, psykolog
Elisabeth Lied Gikling, psykologspesialist
Sofia Knudsen Nag, psykolog
Ruth Marie Stensland Donovan, Mphil seniorrådgiver
Bård Standal, jurist
Silje Svarstad, sykepleier med master i rus- og avhengighetsbehandling
Espen Aas, sosialarbeider
Lars Vaular, artist
Sven Johannessønn Henriksen, skuespiller og skribent
Cliff Moustache, kunstnerisk leder, Nordic Black Theatre
Ane Ramm, redaktør og forfatter
Marie Lexow, forlagsredaktør
Jonas Ali Ghanizadeh, samfunnsdebattant
