Morgenbladet 06. november 2023: FHI: Norges tiltak mot overdoser har ikke vært gode nok, av Vegard Møller.
Noen utdrag fra artikkelen:
Norge klarer ikke å redusere narkotikarelaterte dødsfall. Leder av Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen tror langtidsvirkende morfin kan være en del av løsningen.
Også FHI-studien åpner for at tiltakene kan ha forhindret en økning. Og når sant skal sies, har heroinrelaterte dødsfall gått sakte nedover de siste ti årene. Og selv om Knutsen på ingen måte er ansvarlig i politisk forstand, har organisasjonen hans vært sentral i å fremforhandle en rekke av de aktuelle tiltakene. Mens han er enig i at vi trenger nye tiltak, er han ikke i tvil om at de nåværende har hatt effekt.
Til tross for at tiltakene kan ha redusert heroinrelaterte overdoser, har det dukket opp nye problemer, påpeker artikkelforfatterne. Den lille heroinnedgangen er nemlig overgått av en oppgang for andre opiatrelaterte overdoser. Faktisk annulleres den ene og alene av metadon, stoffet som skal hjelpe folk å legge fra seg sprøyta.
kende morfin kan være en del av løsningen.
Norges tiltak mot overdoser har ikke ført til en nedgang i dødsfall – derfor trenger vi nye tiltak. I hvert fall hvis du spør Folkehelseinstituttet (FHI), som konkluderte slik i en studie publisert forrige uke.
– Vi har mye bra overdoseforebyggende arbeid, men når vi ser på resultatet av overdosearbeid, vil jeg sitere en forsker som sa at vi står med en brøk med x som fellesnevner – vi vet ikke hvor mange dødsfall vi ville hatt hvis ikke vi hadde innført forebyggende tiltak, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), og kanskje Norges mest profilerte aktivist på feltet.
Ingen gispet da Knutsen foreslo rusreform som et av tiltakene vi trenger. Han tror den «milde rusreformen», som de facto avkriminaliserte brukerdoser under 5 gram for heroin, kokain og amfetamin, på sikt vil føre til en nedgang i overdoser.
Det samme tenkte Portugal. I 2001 var de der oppe med Norge, rundt 350 årlige overdose dødsfall, omtrent det samme som oss, dog langt mindre per innbygger. Så gikk bruken ned, mens overdosetallene gikk i bakken. Også generell kriminalitet gikk ned, i tillegg til offentlige utgifter brukt på illegale rusmidler.
Like før fallet innførte de en rusreform, der man sluttet å straffe bruken av illegale rusmidler (det er ennå ulovlig å produsere og selge), og satte av penger til skadereduserende-, rehabiliterende- og forebyggende tiltak, som å dele ut sprøyter og metadon, og å hjelpe dem inn på arbeidsmarkedet. Ved hjelp av holdningskampanjer, skapte de også et bilde av rusavhengighet som sykdom/lidelse, heller enn et moralsk problem.
Men nå er dette i endring, ifølge en artikkel i Aftenposten, der Portos ordfører Rui Moreira hevder at de ikke lenger er et forbilde. Rusreformens far João Goulã sa «det vi har i dag, tjener ikke lenger til forbilde for noen».
Antall overdoser har mer enn doblet seg siden 2012. Med det sagt er tallene svært lave. Norge hadde tre ganger flere overdosedødsfall i 2021, og mer enn seks ganger flere per innbygger. Og selv om antall portugisere som prøvd minst ett narkotisk stoff, har økt fra 7,8 prosent i 2001 til 12,8 prosent, ifølge en undersøkelse, er både bruken og økningen lavere enn i andre land. I Norge har 27,1 prosent prøvd cannabis.
– Hvis man leser overskriften i Aftenposten, at Portugal ikke lenger er et forbilde, tenker jo alle at det må være avkriminaliseringen som er problemet. Men alle som uttaler seg i denne artikkelen, sier at de ikke vil se seg tilbake og gjeninnføre kriminalisering av bruk og besittelse.
Knutsen legger skylden på den økonomiske krisen i landet. Det samme gjorde João Goulã: «Systemet er utformet på en god måte. Det som har sviktet, er politiske prioriteringer og fordeling av ressurser.»
– Og dessuten så har jeg nettopp snakket med noen i Portugals narkotikaforum. De sier de har sett at det var veldig dumt å slutte å gi finansiering til hjelpeapparater, og har begynt å spytte inn penger igjen, siden den økonomiske krisen er over. Så Portugal er fortsatt en inspirasjon.
Les hele artikkelen i Morgenbladet her.
NRK Trygdekontoret 23. oktober 2023: Trygdekontoret - Rus
Hva står i veien for en rusreform i Norge? Hvordan har det gått med land som allerede har innført en rusreform? Og hva er det egentlig med rus som gjør at folk blir avhengig? Thomas Seltzer snakker med John Melhus, som er ruspolitisk rådgiver i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Hør innslaget på Trygdekontoret her.
Bergens Tidende 12. oktober 2023: Hun er gatemagasinets første selger i Bergen: – Nå har jeg fått livet mitt tilbake, skrevet av Marthe Hagelien.
– Hvem vil være den første som kjøper =Bergen? roper Wibecke Lill Olsen.
Det er første dag Bergens nye gatemagasin står for salg.
– Jeg tenker dette er helt fantastisk.
Det sier erfaringskonsulent Morten Sommerbakk. Han er leder i FHN Vestland og jobber ved det brukerstyrte Huset Bergen, som er et samarbeidsprosjekt mellom brukerorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk..
På kontoret i Sverres gate er det pyntet med ballonger og flagg.
– Jeg tror dette kommer til å bli en kjempesuksess, sier økonomiansvarlig Herman August Steffensen. Han er styreleder i brukerorganisasjonen proLAR Nett.
Han sier at tilbudet er viktig, siden magasinselgerne i utgangspunktet har lite penger. Ved å selge magasiner tjener de penger på lovlig vis.
Les artikkelen i Bergens Tidende her.
Rusfeltet.no 28. september 2023: Nøkkelkort – veileder til tjenestetilbud i de store byene, av Torhild Kielland.
Foreningen for human narkotikapolitikk har med midler fra Stiftelsen DAM laget nøkkelkort for å tette kunnskapshull om fragmenterte hjelpetjenester. Nøkkelkortene er nå lagt inn i vår kunnskapsbase.
Vi har besøkt Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og fått innblikk i deres viktige arbeid med Nøkkelkort som skal veilede folk på gata til ulike hjelpetjenester.
Det var under pandemien i 2020 at FHN oppdaget at mange av dem som oppholder seg på gata i storbyene våre, lurte på mange av de samme tingene. Det er derfor nøkkelpersoner fra rusmiljøene som har gitt innspill til tekstene på nøkkelkortene.
Primært hjelper de 30 nøkkelkortene folk på gata, men sekundært har FHN fått tilbakemeldinger om at mange ansatte i hjelpetjenestene også har hatt nytte av informasjonen. Dette siste bekrefter kanskje brukernes erfaringer med fragmenterte tjenester, men kan også være et uttrykk for høy grad av turnover i stillinger.
For å utsmykke kortene benytter FHN lokale personer fra de miljøene der Nøkkelkortene skal fungere. Dette har vært en stor suksess. Alle involverte ressurspersoner er honorert for sitt arbeid.
Kortene for Oslo ble ferdige i sommer, og kortene for Bergen og Trondheim er også straks ferdige, forteller prosjektleder Andrea M. Nilsen. Noen detaljer gjenstår, men de forventer å kunne lansere dem i løpet av noen få måneder.
Nilsen forteller at de allerede ser overføringsverdi av informasjon mellom byene, knyttet til gode løsninger på ulike problemstillinger. Tilbakemeldinger forteller dem at kortene også er viktige for politikere og tiltaksapparat for å få en god oversikt over hjelpetilbud i egen by. De er også til inspirasjon for beslutningstagere knyttet til gode løsninger på komplekse problemer, forteller hun.
Kortene ligger ute på Rusfeltets hovedorganisasjons kunnskapsbase under kategorien "For rusbrukere, deres venner og familie", med en egen underkategori "Nøkkelkort – veileder til tjenestetilbudet i de store byene".
Kortene kan fritt benyttes og printes ut for egen regning.
Les hele artikkelen på rusfeltet.no her.
Rus og samfunn 29. august 2023: 24-timers morfin godkjent til LAR, av Berit Simenstad.
Etter svært lange prosesser er det nå besluttet å innlemme langtidsvirkende morfin i LAR-behandlingen. — Endelig, var den entydige tilbakemeldingen fra store deler av rusfeltet da beslutningen ble kjent. 24-timersmorfin vil også kunne være relevant i heroinassistert behandling (HAB).
Mandag ble det klart: Beslutningsforum for nye metoder har godkjent godkjent langtidsvirkende morfin som substitusjonspreparat Det betyr at langtidsvirkende morfintabletter med 24 timers virketid kan tas i bruk i LAR (legemiddelassistert behandling).
Det går frem av offentligjøringen av vedtaket at det var Helsedirektoratet som bragte saken inn 29. juni i fjor, og siden har det da vært en saksbehandling med innspill fra ulike organer.
Her kan du lese om beslutningen som ble tatt på møtet 28. august.
Beslutningen kan oppsummeres i tre punkter:
1. Langtidsvirkende morfintabletter med 24-timers virketid innføres til bruk i LAR når buprenorfin og metadon ikke gir tilstrekkelig behandlingseffekt, eller gir pasienten vesentlige bivirkninger.
2. Det forutsettes samme prisnivå som den prisen som er grunnlaget for beslutningene.
3. Behandlingen kan tas i bruk fra 1. november, da ny pris kan gjelde fra denne datoen.
Det er ikke kjent enda hvilket merke som vil bli kjøpt inn.
Denne godkjenningen betyr også at de eksisterende retningslinjene for LAR må revideres på dette punkt.
Avgjørelsen i Beslutningsforum ble selvsagt tatt godt i mot fra brukerorganisasjoner som har jobbet for dette i flere år.
— Endelig har beslutningsforum avgjort bruken av nytt legemiddel til LAR behandling. Dette vil bli godt mottatt av pasientgruppa, var reaksjonen fra ProLAR Nett.
— I dag er det tatt et stort skritt i retning flere medisiner i LAR, skrev FHN-leder Arild Knutsen.
Les hele artikkelen i Rus og samfunn her.
Rusfeltet.no 21. august 2023: Over tusen mennesker besøkte Åpen Russcene
Arendalsuka 2023 er historie og vi kan se tilbake på både engasjement og handlekraft, knyttet til flere saker som vi vil følge opp framover.
Arrangementet med denne tittelen var arrangementet som i år samlet aller flest i teltet (125 gjester) og aller flest foran skjermen (1600 visninger så langt).
Det var vårt eget nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner som stod bak det populære arrangementet.
Petter Nyquist viste utdrag fra den nye TV-serien «Petter – der ingen vil bo», som har premiere denne høsten på TV2.
Det var ingen tvil om at engasjementet var sterkt både blant tilhørere og deltagere i panelet. Konklusjonen etter arrangementet er at nettverket vil fortsette og jobbe med flere av poengene som ble diskutert.
Les hele artikkelen på rusfeltet.no her.
TV Vestland 11. august 2023: Huset Bergen fyller 1 år
Det brukerstyrte tiltaket Huset Bergen fylte 1 år på fredag og mange kom for å feire begivenheten. Her forteller en av ildsjelene bak Huset Bergen, Morten Sommerbakk, som er leder i FHN Vestland, om erfaringene så langt. Det gjør også Tom André Faye, en annen av de sentrale frivillige på Huset Bergen. Bergens Byrådsleder Rune Bakervik (Ap) forteller om hvorfor han støtter tiltaket. Det gjør også huseier Finn Greve-Isdahl. Huset Bergen er et samarbeidsprosjekt mellom brukerorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). FHNs leder Arild Knutsen forteller om sine erfaringer med tiltaket og at det også er startet opp et Huset Oslo som følge av samarbeidet mellom organisasjonene
Se innslaget på TV Vestland her.
Dagsavisen 29. juli 2023: Høyre med rusoppgjør mot byrådet, av Tom Vestreng.
Oslo Høyre og Foreningen Human Narkotikapolitikk mener ruspolitikken i Oslo står til stryk, og går sammen om en ny rusplan for hovedstaden.
– Det er et stort behov for å tenke annerledes om fremtidens ruspolitikk. Pilene i Oslo peker i feil retning og byrådet fremstår handlingslammet. Vi kan ikke godta at rusavhengige plasseres i boliger uten oppfølging, at åpne rusmiljøer ikke begrenses gjennom skjermede væresteder, eller at unge ikke får den helsehjelpen de bør få, sier Høyres Hassan Nawaz til Dagsavisen.
Han er bekymret for en ruspolitikk som han mener bærer galt av sted.
– Det er en økning i antall overdosedødsfall i Oslo. Mange sliter med å komme i kontakt med brukergrupper som er vanskelige å nå, samt styrke deres tillit til hjelpeapparatet, farlige stoffer bidrar til overdoser, det er flere åpne rusmiljøer, og byrådet fikk ikke grønt lys for en lokal rusreform som dermed havarerte, sier Hassan Nawaz.
– Desentraliseringsstrategien har gått for langt. Tilbud om bolig fra Oslo kommune gjelder kun på papiret. Når boligene ikke er tilpasset hver enkelt, ender mange opp med å likevel bo på gaten, fordi de ikke klarer å leve i den kommunale boligen de har fått utdelt, men også fordi hjelpeapparatet i bydelene ikke er bygget opp tilstrekkelig.
Byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester er forelagt kritikken fra Hassan Nawaz og Arild Knutsen. De vil komme med sine kommentarer i egen sak senere.
Sammen med Foreningen Human Narkotikapolitikk har Høyre kommet med en rekke tiltak for å få kontroll på rusmiljøene i Oslo.
– Byrådets ruspolitikk har ikke gitt ønskelige resultater. De neste årene er vi i langt større grad nødt til å tenke annerledes, kunnskapsbasert og forebyggende for å sikre verdighet overfor rusavhengige, færre åpne russcener, trygge boforhold, og at alle får den nødvendige helsehjelpen de har krav på, sier Navaz, som er Oslo Høyres helse- og sosialpolitiske talsperson.
Leder Arild Knutsen i Foreningen Human Narkotikapolitikk er glad for at Høyre nå utfordrer byrådet med en annerledes og ifølge ham, bedre ruspolitikk. Særlig er han glad for at Høyre vil se på desentraliseringsstrategien, og at de ser at hjelpeapparatet i bydelen ikke fungerer som de skal.
– Dette er Høyres utspill, men vi har hatt mange samtaler og møter om dette, sier han.
– Høyre kan komme til byrådsmakt etter høstens valg, og da er det fint å vite hva som er deres politikk innen rus. Uansett hvem som styrer, så vil det være store utfordringer, sier Knutsen.
Knudsen er bekymret over at hjelpetilbudene til de rusavhengige er blitt dårligere som følge av desentraliseringsstrategien.
– Det er en glipp fra byrådets side at hjelpetilbudene blir dårligere for de som er i sentrum. Nå er det bydelene der de bor, som skal ta seg av de rus-avhengige. Noe vi har sett ikke fungerer. Tilbudene på bydelsnivå varierer veldig, og det er langt i fra sikkert at bydelen har det rette tilbudet til den det gjelder. Godt mulig vedkommende ville fått et mer tilpasset lavterskeltilbud i en annen bydel, men har feil adresse, sier Arild Knutsen til Dagsavisen.
Han er også bekymret for de som kommer til Oslos rusmiljø utenbys fra.
– Nå som tilbudene i sentrum blir redusert, hva da med de prosentene av rusmiljøet som kommer utenfra og trenger hjelp, spør Knutsen.
Les hele saken på Dagsavisen her.
Avisa Nordland 11. juli 2023: Hjelp, ikke straff av Otto Stormyr, vernepleier og styremedlem i Foreningen for human narkotikapolitikk
Nå har jeg igjen deltatt på markeringen av verdens narkotikadag – «Support. Don't Punish» foran Stortinget den 26 juni, og har med bakgrunn i det behov for å dele noen tanker.
Support. Don’t punish er en internasjonal solidaritetsmarkering for alle som rammes av stigmatisering, kriminalisering og menneskerettighetsbrudd. I fjor ble dagen markert på mer enn 300 arrangementer i 285 byer i 91 land.
Tekster, bilder og videoer er delt i sosiale medier i et forsøk på å få ut budskapet om at vi må hjelpe og støtte, ikke straffe.
Samtidig som jeg har en følelse av at det jeg gjør er viktig og meningsfylt, kjenner jeg også på et ubehag når jeg viser åpenlyst at jeg deltar i denne kampen. Hva tenker arbeidsgiveren min? Hva tenker folk i kommunen jeg bor i om at jeg fronter dette? Vil jeg bli møtt annerledes nå som de vet det? Blir barna mine behandlet annerledes fordi jeg ønsker en annen ruspolitikk?
Ubehaget blir ikke mindre når vi som tar til orde for en ny og kunnskapsbasert ruspolitikk den siste tiden ved flere anledninger har fått skylden for økningen i ungdoms kokainbruk her til lands, dette til tross for at vi ser denne økningen i hele Europa, helt uavhengig av ruspolitisk klima.
Ved å ta til orde for at vi må slutte å straffe mennesker for å bruke rusmidler, bryter jeg sterkt etablerte normer. Det sitter så dypt i samfunnets grunnvoller at rusmiddelbruk skal straffes, at vi som tar til orde for alternativer fort møtes med mistenkeliggjøring.
Samtidig er dette for viktig til at jeg kan la være. Og jeg har derfor bestemt meg for å stå i det, til tross for at jeg egentlig er en relativt sårbar type som har et stort behov for både tilhørighet og samfunnets varme.
Grunnene til at jeg ikke kan la være, er både personlige og faglige. Disse utfordringene har preget meg gjennom hele livet. Fra jeg var ungdom med rusutfordringer, til årene jeg brukte på å jobbe meg ut av rusutfordringene og deretter har jeg gjennom hele mitt yrkesaktive liv jobbet med og rundt mennesker med rusutfordringer.
Personlig er min opplevelse at møtene med politiet og straffereaksjonene, og det stigmaet som fulgte med, skadet meg mer enn rusmidlene jeg brukte. Og dette bidro til at jeg ruset meg mer enn jeg i utgangspunktet ville ha gjort.
Jeg brukte rusmidler for å dempe en uro og en smerte jeg bar på. Det jeg egentlig trengte da, var å bli sett av voksne. Jeg trengte en hjelpende hånd inn i fellesskapet, tilhørighet og mulighet for ro og trygghet. Det jeg fikk var dramatiske og ydmykende møter med politiet og hjelpeapparatet, som førte til kraftige dytt langt inn i utenforskapet.
Samfunnet påførte meg smerte på toppen av den jeg allerede bar på, og hva gjorde jeg da? Jo, jeg ruset meg enda mer og havnet deretter i en svært destruktiv spiral.
Jeg trodde lenge at jeg fortjente å bli behandlet på denne måten. Jeg tok samfunnets syn på meg innover meg, og etter hvert ble det også mitt syn på meg selv. Det var noe galt med meg, jeg var umoralsk og jeg fortjente den smertefulle behandlingen samfunnet ga meg.
Jeg brukte mange år på å avlære meg skammen straffen påførte meg. Samfunnet forsøkte å påføre meg smerte og skam nok til at jeg skulle ta meg sammen, men alt de gjorde var å gjøre meg sykere så jeg ruset meg enda mer.
Når jeg først var syk nok til å få hjelp, besto paradoksalt nok hjelpen jeg fikk i stor grad av at jeg måtte ta innover meg at jeg ikke var umoralsk eller unormal likevel, men at rusen tvert imot var en naturlig løsning på unormale og smertefulle omstendigheter jeg levde under. Jeg var på mange måter en gutt som reagerte normalt på noe unormalt, til tross for at samfunnet lenge hadde forsøkt å vise meg det motsatte.
Og det var da det gikk opp for meg. Straffen, ydmykelsene og stigmaet vi påfører mennesker som er borti rus, enten de prøver for første gang, eller om de er i ferd med å utvikle utfordringer knyttet til bruken, fungerer ikke sånn som vi lenge har trodd at den gjorde.
Uavhengig av hvilket utgangspunkt et menneske som prøver, eller bruker rusmidler har, vil straffen og stigmaet øke sannsynligheten for mer rusbruk. I hvert fall om vi ser på de bakenforliggende årsakene til at noen utvikler rusmiddelproblemer.
En del av dette er, som dere skjønner, min subjektive opplevelse av straffen jeg fikk. Men når min (og veldig mange andres) subjektive opplevelse så til de grader henger sammen med kunnskapen vi har, er det på tide å lytte.
Dette står i en kronikk Norsk psykologforening skrev i forbindelse med rusreformen som ble nedstemt:
«Forskningen viser at straff og sanksjonering er kontraproduktivt og fører til stigma og utenforskap, særlig for unge. Sjansen for problematisk bruk eller avhengighet øker og den ønskede avskrekkende effekten uteblir. Det legger også et dårlig grunnlag for rehabilitering og bedring.»
Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, sa det også fint på et foredrag jeg nettopp hørte:
«Straff er tilsiktet lidelse. Det er ikke et pedagogisk virkemiddel. Det er å påføre borgere lidelse og smerte, med en spesiell hensikt. Da må nytten vi får ut av det være større enn lidelsen som påføres. Det er ikke belegg for å hevde at denne påføringen av lidelse fører til redusert rusmiddelbruk. Lidelsen er sikker, nytten er svært usikker.»
Hvordan kan vi forsvare å utsette individer for dette når vi etter 50 år med denne måten å gjøre det på, fortsatt ikke vet om det har noen allmennpreventiv effekt?
Sammenligner vi oss med andre land, kan det se ut som om straffenivået ikke har noe å si for rusbruken i det hele tatt. Noen land, for eksempel Singapore, har dødsstraff for narkotikakriminalitet, uten at dette har påvirket bruken. Bruken av rusmidler i Norge har gått jevnt opp, helt uavhengig av strafferammene. Vi ligger også helt på topp i Europa i antall overdosedødsfall.
Det samme gjorde Portugal, helt til de i 2001 avkriminaliserte og overdosetallene stupte. Hvorfor? Jeg tipper det handler om at de sluttet å påføre menneskene som prøvde eller brukte rusmidler ytterligere lidelse. I stedet ble rusbrukere møtt av sosialarbeidere med «hjertet på rett plass».
På vernepleierstudiet lærte jeg mye om psykiatriens historie. Det er ikke en spesielt betryggende eller hyggelig historie. Kort forklart har mennesker som har strevd med psykisk uhelse historisk sett blitt utsatt for mye grusomhet. I hjelpens navn.
Mennesker som har vist symptomer på at de har hatt det vanskelig, gjerne på grunn av dårlige erfaringer med andre mennesker, har blitt utsatt for smertefull tvangsbehandling uten at man har kunnet dokumentere at behandlingen faktisk hadde effekt. Tvert imot ble mange sykere. 14 % av alle som ble utsatt for lobotomi døde kort tid etter inngrepet. Likevel var dette en praksis som lenge hadde stor støtte i befolkningen.
Et annet eksempel som gjorde inntrykk på meg, var kvinnene som led av «hysteri», som egentlig på ulike vis viste symptomer på ekstrem psykisk smerte, ble lagt i «kaldbad (badekar med isbiter og iskaldt vann)» med låst trelokk over, helt til de roet seg. Man trodde at det hjalp fordi de roet seg, men sannheten er at de ga opp. Det var ikke vits å rope mer, ingen hørte dem.
Uten sammenligning for øvrig føyer kriminaliseringen av homofili seg også inn i rekken over eksempler på hvordan vi, på grunn av frykt og manglende forståelse, ender opp med å gjøre livet til en gruppe som allerede hadde det vanskelig, enda vanskeligere. I debatten rundt avkriminalisering av homofili var motstanderne livredde for «smitteeffekten», og «hva med ungdommen?», litt på samme måte som med rusdebatten.
Grunnen til at vi lærte om dette på vernepleierstudiet var fordi det var viktig at vi som skulle jobbe med mennesker tok innover oss at tiltakene vi iverksetter i møte med sårbare grupper i samfunnet må være basert på empiri og kunnskap, heller enn en følelse av hva som er riktig. Vi måtte ta innover oss at vi historisk har utsatt medmennesker for ufattelig mye lidelse, i hjelpens navn.
Dessverre er lidelsene vi påfører mennesker som prøver, eller bruker illegale rusmidler nok et eksempel på det samme. Lidelse påført mennesker, i hjelpens navn, uten å vite om det faktisk hjelper.
Jeg er heldigvis ikke lenger alene om å mene at endringer i ruspolitikken er nødvendige.
I ryggen har jeg Verdens helseorganisasjon, Global Commission on Drug Policy, The Lancet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, FNs toppledergruppe, FN-kontoret for narkotika, Riksadvokaten, Psykologforeningen, Fellesorganisasjonen, Sykepleierforbundet, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, Rusfeltets hovedorganisasjon, Forandringsfabrikken og de fleste brukerorganisasjoners anbefalinger.
Så håper jeg etter hvert også vi i Norge kan lytte til FNs ekspertutvalg som nettopp sa:
«The ‘war on drugs’ may be understood to a significant extent as a war on people. Its impact has been greatest on those who live in poverty, and it frequently overlaps with discrimination directed at marginalized groups, minorities and Indigenous Peoples ...
... Now more than ever, the international community must replace punishment with support and promote policies that respect, protect and fulfill the rights of all.»
Frem til vi gjør det, blir det flere markeringer foran Stortinget på meg, det blir kronikkskriving og aktiv jobbing for at vi etter hvert skal bytte ut straff, ydmykelse og stigma med kunnskap, kloke hoder og et varmt velkommen inn i fellesskapet igjen.
Så får vi satse på at ubehaget jeg føler ved å eksponere meg på denne måten etter hvert kan føre til at de som kommer etter meg blir møtt på en annen måte enn det jeg gjorde.
Les kronikken i Avisa Nordland her.
Run in conjunction with the Cross-Party Group for Mental Health and Addictions, New Zealand Drug Foundation held their 2023 Parliamentary Symposium. It brought together people who use drugs, researchers, treatment providers, addictions workers, writers, thinkers and politicians to collaborate on reducing drug harm in Aotearoa.
From powerful discussions on the unmet health needs of people who use drugs to practical workshops on responding to overdoses, this day was full of stimulating conversations, powerful solutions and new ideas. One of the International key note speakers was Arild Knutsen, leader of The Norwegian Association for Humane Drug Policy. A Drug user’s union Arild is a long-time Harm Reduction and Drug Policy Reform activist who opposes prohibition and the criminalization of people who use drugs.
Here's the talk (Youtube).
