Vårt Oslo 26. januar 2023: Frykter for heroinbehandling og kutt i tilbud til rusavhengige ved Ullevål sykehus: - Det begynner å ligne en katastrofe, av Arnsten Linstad.
— Om kuttet gjennomføres er det hjerteskjærende. Hovedstadens aller vanskeligst stilte blir stående uten helsetilbud, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen, om de planlagte OUS-kuttene. Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige.
Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige. — Stor pågang ved heroinklinikken Ett av behandlingstilbudene er den relativt nyoppstartede heroinassisterte behandlingen (HAB), som allerede iløpet av første driftsår er betegnet som en suksess. HAB-klinikken gir tilbud til tungt heroinavhengige som ikke tidligere har lyktes gjennom annen behandling.
Nylig besøkte Arild Knutsen og Guri Melby behandlingstilbudet. — Vi var på heroinklinikken fordi de har overraskende stor pågang av nye pasienter. Heroinklinikken åpnet i fjor vår, og nå er det snart 50 pasienter der. Da har de ikke kapasitet til å ta imot flere, forteller Arild Knutsen til VårtOslo.
Heroinbehandlingen er ett av flere tilbud innen psykiatri og avhengighet han og Venstre-leder Guri Melby ber om at skjermes fra de planlagte kuttene ved OUS. — Har tatt det opp med Kjerkol mange ganger — Heroinassistert behandling er et særskilt tiltak for de som ikke nyttiggjør seg annen behandling. Den enorme pågangen der er en sterk illustrasjon på hvor uheldig det er å kutte i rus- og psykisk helsetilbudet nå, sier Arild Knutsen.
Via Venstre og Guri Melby ønsker FHN-lederen at regjeringspartiene på Stortinget får helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) med på å skjerme tungt rusavhengige fra de planlagte OUS-kuttene. — Venstre har tatt opp kuttene både innen psykiske helse og rusavhengighet med helseministeren mange ganger. Svarene er de samme hver gang, Ingvild Kjerkol sier at dette feltet skal styrkes, særlig tilbudet til barn og unge, sier Melby. — Men i Helse Sør-øst er det det motsatte som skjer.
Foretaket har avviklet fritt behandlingsvalg uten å sørge for å inngå nye like gode avtaler med for eksempel Modum Bad, sier hun. — Heroinassistert behandling må styrkes — Nå er det altså foreslått store og smertefulle nedskjæringer ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, sier Venstre-lederen. å heroinklinikken ved Ullevål sykehus er det med 50 behandlingsplasser allerede fullt.
Ifølge Arild Knutsen står flere titalls andre heroinavhengige i Oslo klare til å motta tilbud om heroinassistert behandling. Det betyr at det er behov for flere plasser og ikke kutt, mener FHN-lederen. — Det er jo opprinnelig satt et politisk mål om 200 pasienter i heroinassistert behandling under prøvetiden på fem år. Derfor er det nå åpenbart at kapasiteten bør styrkes, sier han. Frykter også kutt i kommunalt tilbud På toppen av kuttene ved OUS og Ullevål frykter FHN og Knutsen også kutt i kommunale behandlingstilbud for rusavhengige i Oslo.
— Ja, i tillegg til alt dette, planlegger nå velferdsetaten i Oslo kommune å gå inn for en kraftig reduksjon og forringelse av Oslo Kommunale Ruspoliklinikk. De har i gjennomsnitt 120 pasienter som får tilbud hos dem, sier FHN-lederen. — Dette er folk som er i heroinassistert behandling, legemiddelassistert rehabilitering, folk som kommer tilbake fra døgnbehandling, folk som får hjelp før de trenger døgnbehandling med videre, sier han. — Når man ser dette sammen med det planlagte kuttet i OUS, så begynner det å ligne katastrofe, mener Arild Knutsen.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
P4 24. januar 2023: Nordmenn bruker "hestedop" på fest, av Rosa Røger.
Det har vært en økning i antall beslag av legemiddelet Ketamin i Norge de siste årene.
Tall P4-nyhetene har fått fra Kripos viser at antall beslag og mengden beslag av legemiddelet Ketamin har økt i løpet av de siste tre årene.
I 2022 ble det gjort 169 Ketamin-beslag av Kripos, noe som er en økning fra 37 beslag i 2019. I 2020 ble det gjort 73 beslag, i 2021 113, viser tallene.
Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk tror denne økningen skyldes at flere nordmenn bruker Ketamin til å ruse seg på fest.
- Henger sammen med en ravebølge
- Vi har opplevd at det er en økt entusiasme rundt bruken av rusmiddelet særlig i danse- og ravemiljøer, men også andre alternative rusmidler, sier Knutsen.
Han tror flere har en naiv innstilling til Ketamin, nettopp fordi det er et medikament som kan gis på resept fra legen. I tillegg har det vist god effekt på pasienter med alvorlig depresjon.
- Å bruke rusmiddelet for å ruse seg er ikke lurt. Det er et svært sterkt medikament, og kan i større doser oppleves veldig psykedelisk og hallusinerende. I tillegg er det farlig å blande det med andre rusmidler, sier Knutsen.
Tallene fra Kripos viste at beslagsmengden av stoffet også hadde økt fra 3,7 kilo i 2019, til 29 kilo i fjor, en økning på over 600 prosent.
- Når det beslaglegges en større mengde kan det tyde på at det er et større marked av folk som distribuerer Ketamin ulovlig, sier Knutsen.
Les hele artikkelen på P4.no her.
VG 23. januar 2023: Frykter folk ikke tør å ringe nødnummeret ved overdose, av Hanne Hattrem og Anne Sofie Mengaaen Åsgard.
– Hvis folk ikke kontakter nødetatene ved overdose-situasjoner fordi de er redde for å bli straffeforfulgt, frykter jeg at flere liv kan gå tapt.
Det sier Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Han har i en årrekke arbeidet for rusmiddelbrukeres rettigheter og for endringer i den norske ruspolitikken.
Knutsen frykter nå at det etterlatte inntrykket i rusmiljøet nå er at man bør kvie seg for å kontakte nødetatene dersom noen i nærheten tar en overdose.
Etter at tvillingene Mina Alexandra og Mille Andrea Hjalmarsen ble funnet døde natt til søndag 8. januar, trolig etter en overdose, ble en mann i 20-årene siktet i saken.
Det var hjemme hos ham de 16 år gamle jentene ble funnet.
Mannen i 20-årene er siktet for uaktsomt drap og er varetekstfengslet i fire uker.
Han nekter straffskyld.
Knutsen kjenner ikke til hvorfor mannen har fått status som siktet, og sier det kan være spesielle omstendigheter i den aktuelle saken som gjør at det er riktig å sikte mannen.
Arild Knutsen i FHN frykter likevel for hvilke signaler Spydeberg-saken kan sende.
Han viser til den såkalte «barmhjertig samaritan»-loven som ble vedtatt i 2021.
Den går ut på at den som tilkaller hjelp i en akutt nødssituasjon, som for eksempel ved en overdose, ikke skal risikere å bli straffeforfulgt for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika.
– Det etterlatte inntrykket fra politiets håndtering er at man bør kvie seg for å ta kontakt med nødetatene i situasjoner hvor det oppstår overdoser. Da er politiet i utakt med det som ble vedtatt av Stortinget 3. juni i 2021, sier han.
Selv om det kan foreligge gode grunnen til å sikte mannen i 20-årene, etterlyser Knutsen en tydelig beskjed fra politiet.
– Men det bør uansett komme et signal om at man alltid skal ringe nødtelefonen uten å være redd for konsekvensene.
Den siktedes mannens forsvarer, Knut Ditlev- Simonsen, sier han støtter Arild Knutsens uttalelser.
– Jeg er enig i det Knutsen sier, og mener politiet bør gå ut med mer informasjon i denne saken.
Den siktede mannen i 20-årene har ikke anket varetektsfengslingen. Tidligere har hans forsvarer sagt at mannen er innstilt på å samarbeide med politiet.
Assisterende enhetsleder i felles enhet for påtale i Øst politidistrikt, Morten Reppen, har en klar oppfordring til de som frykter for å ta kontakt med nødetatene.
– I situasjoner hvor liv og helse står på spill, er det viktig at frykt for strafferettslige reaksjoner ikke fører til at noen unnlater å varsle myndighetene, sier Reppen.
Han presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om Spydeberg-saken.
– I Øst politidistrikt skal ingen straffes for bruk og/eller besittelse av mindre mengder narkotika når de kontakter myndighetene for hjelp til seg selv eller andre i en akutt nødssituasjon der liv og helse står på spill.
Reppen understreker at å redde liv er nødetatenes førsteprioritet.
– I slike situasjoner skal politiet ikke straffeforfølge en som varsler for bruk og/eller besittelse av mindre mengder narkotika, og det er heller ikke politiets praksis i dag.
Les hele artikkelen på VG Nett her.
Nettavisen/Norsk debatt 17. januar 2023: Tragedien i Spydeberg: Man skal kunne ringe nødtelefonen uten å være redd for konsekvensene, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Hvis folk kvier seg for å ta kontakt med nødetatene ved overdosesituasjoner fordi man risikerer å bli straffeforfulgt, frykter jeg at mange liv kan gå tapt.
Tragedien i Spydeberg der to tvillingsøstre på 16 år mistet livet, har rystet mange. Nå er vi mange som spør oss hvordan dette kunne skje og om det kunne vært unngått.
Det er kommet lite informasjon om hendelsen ut i offentligheten, likevel er det allerede noen som spekulerer i årsaksforhold.
Det vi vet om tvillingsøstrene som trolig døde av overdose, er at de var under barnevernets daglige omsorg. Ifølge en kilde med nært kjennskap til jentenes omgangskrets, har de den siste tiden blitt flyttet mellom ulike institusjoner i barnevernet og de skal ha vært meldt savnet fra en slik institusjon da tragedien skjedde.
På en av de siste postene på TikTok fra den ene søsteren, fortalte hun at hun gikk ut av et 2022 med «masse rusmisbruk», at hun har blitt dopet ned flere ganger og at hun har havna på rusbehandling. Der skal hun ha blitt fratatt mobiltelefonen sin i en måned, fordi hun tidligere har forsøkt å stikke av.
Det er forståelig om tragedien utløser debatt om dilemmaene ved tvangsmiddelbruk i barnevernet. Det som derimot ikke er forståelig er når tragedien forklares med påstander om lettere tilgang og større aksept for rusmidler.
Økningen i bruk er liten og som forventet, særlig etter pandemien. Det dreier seg i hovedsak om cannabis og de fleste har kun prøvd én eller noen få ganger.
Dette er svært lite relevant informasjon i forbindelse med dødsfallene til de to tvillingsøstrene som var under barnevernets omsorg -som hadde omfattende livsutfordringer og gjentatte rømninger bak seg.
Verre blir det når SLT-koordinator i Indre Østfold, Vegard Halvorsen, benytter samme anledning til å problematisere at bruk av narkotiske stoffer ikke like ofte fører til at unge blir utstøtt fra vennekretsen. Han forteller at han har fått «rapporter» fra politiet om at aksepten har økt som følge av rusreform-debatten.
Men at unge ikke lenger blir utstøtt fra vennekretsen som følge av rusmiddelbruk, og at det jobbes for avstigmatisering av rusmiddelbrukere – det er ikke en del av utfordringsbildet. Verken generelt, eller i denne anledning. Snarere tvert imot.
Med tanke på den siste ukes medieoppslag, vil jeg oppfordre Halvorsen til å kvalitetssjekke «rapportene» han får fra politiet, om vinklingen og holdningene kan komme fra medlemmer av Norsk Narkotikapolitiforening.
Organisasjonen som i årevis har misbrukt politimyndighet til å legge lokk på andres meninger, som i flere tiår har fått overskygge et svært komplekst problemområde med demonisering av rusmidler og stigmatisering av rusmiddelbrukere, og som nå har fått en knusende utredningsrapport mot seg.
Det som derimot er en utfordring, det er at politiet stadig nekter å fortelle hva slags stoff jentene trolig døde av.
Også forsvarerne til de siktede i saken kritiserer politiet for dette. Denne gangen fikk ingen anledning til å ta forbehold, i tilfelle dødsfallene skyldtes et parti særlig sterkt stoff, eksempelvis med fentanyl eller protonitazen. Dette står i veien for forebygging av overdoser og er i strid med Stortingets nasjonale overdosestrategi.
Dessuten har politiet i denne saken etterlatt et inntrykk om at man bør kvie seg for å ringe nødnummeret ved overdosesituasjoner.
De ville først ikke gå ut med hvem som hadde ringt nødnummeret fra leiligheten som tvillingsøstrene befant seg i, men etter få dager bekreftet de at det var han første som ble siktet i saken.
Det kan godt være spesielle omstendigheter som gjør at det er riktig å sikte vedkommende, men det bør komme med et signal om at man på generelt grunnlag skal kunne ringe nødtelefonen uten å være redd for konsekvensene.
Jeg frykter mange liv kan gå tapt hvis folk kvier seg for å ta kontakt med nødetatene ved overdosesituasjoner, fordi man risikerer å bli straffeforfulgt.
Dette er i strid med den såkalte «barmhjertig samaritan»-loven som ble vedtatt på Stortinget 3. juni 2021, som går ut på at man skal kunne tilkalle hjelp i nødssituasjoner uten å risikere å bli straffeforfulgt.
Les artikkelen på Nettavisen/Norsk debatt her.
Norges Institusjon for menneskerettigheter, seminar: Rus og menneskerettigheter - Straff
Hva sier menneskerettighetene om bruk av straff som virkemiddel for å bekjempe narkotika?
21. september 2022 lanserte NIM rapporten «Rus og menneskerettigheter». Rapporten går blant annet gjennom to menneskerettslige problemstillinger knyttet til straff som det har vært mye debatt om de senere årene:
Avkriminalisering av brukerdoser, rusreform.
Og politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker.
Derfor inviterte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til frokostseminaret «Straff og rus: Hva sier menneskerettighetene?», tirsdag 6. desember 2022.
Seminaret ble innledet av:
Adele Matheson Mestad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter
Stine Langlete, seniorrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter
Så var det en panelsamtale moderert av
Anine Kierulf, spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter.
Panelet besto av:
Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Maria Aasen-Svensrud, Stortingsrepresentant (Ap)
Ingvild Wetrhus Thorsvik, Stortingsrepresentant (V)
Alf Butenschøn Skre, statsadvokat hos Riksadvokaten.
Se opptak fra seminaret Rus og menneskerettigheter - Straff her (youtube).
Trønderdebatt.no 04. januar 2023:
Uønsket i eget nabolag, debattinnlegg av Erik Holm, A-larm Trøndelag og Terje Olden og John Melhus i Foreningen for human narkotikapolitikk, Midt-Norge.
Jeg står og tar oppvasken når brannalarmen går.
Det brenner i naboleiligheten!
Vi må evakuere. Kan jeg ta med meg bilder? Plater? Bøker?
Nei!
Må evakuere nå.
Angrer meg i det sprinkleranlegget slår seg på.
Dette var situasjonen for beboerne i Jarleveien 10, som i sommer ble utsatt for brann. Flere av leilighetene ble ubeboelige i etterkant. Kommunen har lett i alle kriker og kroker etter erstatningsboliger, som kan være en midlertidig løsning, mens Jarleveien saneres og rehabiliteres. De som var direkte rammet har fått permanente boliger er på plass. Men det står 14 mennesker igjen i vannskadde boliger. Innherredsveien 51 var det alternativet som sto igjen til slutt, som best egnet til å avhjelpe krisesituasjonen på en lempelig måte for alle.
Det ble brukt mye penger og ressurser på å få på plass ulike tilpasninger og utbedringer på bygget i Innherredsveien 51. Innflytting var planlagt i uke 2 i 2023. Fordeling av hvem som skulle bo hvor var klart. Bemanning og kompetanse var på plass.
Beboerne i Jarleveien hadde fått tilbudsbrev om midlertidig bolig med adresse Innherredsveien 51. Glade for å få flytte ut fra vannskadene hadde de begynt å pakke. Så kom mediestormen og «naboopprøret», som forteller dem at de er uønsket i sitt eget nabolag.
I Adresseavisen 12. desember kunne vi lese «Dropper omstridt flytting – sender rusavhengige i brakker. Nabo-opprør hjelper».
I avisa Nidaros 14. november uttrykker leder i Lademoen barnehage, Gøril Linge Five, bekymring for at kommunen skal bosette «flere rusavhengige» i området. Det samme gjør tidligere leder av Velforeningen Bjørn Lien. De viser begge til «områdeløftet», og hvordan de frykter at flyttingen av 14 mennesker innen området kan føre til «utrygghet, gjengkriminalitet, vold og mer».
Informasjonsmøtet mellom kommunen og flere oppmøtte fra området dagen etter, gjorde ikke saken lettere, og en kan konkludere fra det som ble ytret på dette møtet at de 14 menneskene i krise faktisk er uønsket på Lademoen.
Smaken av ordet uønsket er vond.
Det er ingen som vil føle seg uønsket. Hvis en attpåtil allerede er kastet ut i utenforskap, er sterkt traumatisert og har livsutfordringer de færreste kan forestille seg, er det å være uønsket et veldig dårlig utgangspunkt for å kunne finne fotfeste.
Det å gå ut i media og erklære ett eller flere mennesker uønsket er et ganske brutalt steg, og en bør i minste fall, på forhånd hatt en dialog og snakket med de menneskene det dreier seg om.
I ettertid må vi dessverre fastslå at dette ikke har skjedd, verken av de som mobiliserte et slags «naboopprør» eller fra kommunens representanter.
Vi kan ikke ha et samfunn der et selvoppnevnt «borgervern» legger føringer for hvor kommunen kan bosette mennesker i en krisesituasjon. Beboerne var blitt lovet at de skulle få førstehåndsinformasjon, og skulle slippe å få informasjon via media. Etter beslutningen om at det ikke blir Innherredsveien ble ikke beboerne informert, de har fått med seg dette via media. Det er heller ingen som har vært i kontakt med beboerne. Verken naboer, pårørende eller enhet for rustjenester, før denne beslutningen ble tatt.
Det å lese så mye negativt om «seg selv» i media er ikke bare med på å skape frykt og utrygghet, men kan også virke som en bekreftelse om at de faktisk er uønsket og ekskludert fra resten av samfunnet.
Dette er uholdbart. Vi mener at det faktisk er skammelig hvordan disse menneskene har blitt omtalt, behandlet, og satt i gapestokken.
Vi undrer oss for øvrig over hvilken kunnskap og hvilket grunnlag beslutningstakerne hadde? Var det beboerne fra Jarleveien som sto for de kriminelle handlingene det er referert til i denne saken? Eller er det igjen forutbestemte meninger? Er de også klar over konsekvensene slike beslutninger har?
Beboerne vet per nå ikke hvor de skal bo, når de må flytte eller hvordan de skal bo. De har ventet i håp. I påvente av en midlertidig bopel mens deres egne vannskadde leiligheter skal bli reparert og renovert, slik at de etter ett år endelig kunne flytte tilbake.
De har nå blitt henvist til brakker (!).
I en tid hvor de aller fleste er opptatt av nestekjærlighet og gaver – har altså noen trondhjemmere blitt erklært persona non-grata i Trondheim. Hvis en midlertidig plass for 14 mennesker i krise – traumatisert av brann i Trondheim – er uønsket, er det kanskje på tide å gjøre en aldri så liten selvransakelse rundt verdier og hva slags samfunn vi ønsker å ha. Bor man i sentrumsområdet i den tredje største byen i Norge, er det jo akkurat mangfoldet som skaper gode bymiljøer.
Brukerorganisasjonene FHN og A-Larm vil herved oppfordre kommunen til å finne en verdig og varig løsning for disse personene – umiddelbart! Sett alle ressurser inn. Som en midlertidig løsning fortjener beboerne faktisk å bo på byens beste hotell, på kommunens bekostning, fram til dette er på plass!
Les innlegget på Trønderdebatt her.
Rus og samfunn 28. desember 2012: Det er en total omveltning vi ser, av Berit Simenstad.
Selv om han ynder å kalle seg «en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse», er det ikke småtteri hva Arild Knutsen har bidratt til i utviklingen av norsk ruspolitikk. Ved inngangen til et nytt år tenker han først og fremst: — For få år siden virket det usannsynlig at vi skulle få oppleve det året vi har lagt bak oss.
— Hvis du skulle holdt en nyttårstale nå ved overgangen til 2023, hva ville du sagt?
— Dette har vært et år det for få år siden var usannsynlig at vi skulle oppleve. Det er ikke lenger legitimt å plage, jage og straffe folk for å bruke illegale rusmidler, fordi det nå er hensynet til mennesket og menneskeverdet som gjelder. Det er en total omveltning som det er uhyre fascinerende å få være med på. Og utrolig rørende å høre hvordan fremstående representanter for ulike samfunnsinstitusjoner snakker.
Arild Knutsen tenker at noen sosialantropologer burde granske hvordan holdningsendringer kan endre seg så raskt og så radikalt som det har gjort overfor rusmiddelbrukere de siste årene.
Ikke råd til at så mange faller utenfor
Men en nyttårstale må også peke fremover:
— Det er inspirerende at det også er så mange forbedringspunkter som kan gjennomføres innenfor nåværende rammer.
Med nåværende rammer mener han nåværende regjering, men også nåværende situasjon med dyrtid.
— Det er helt essensielt å tette gapet mellom rus og psykisk helse. Det burde være tydeligere enn på lenge hvor samfunnsmessig lønnsomt det er å investere i at mennesker ikke faller utenfor. Vi liker å tenke på oss selv som et samfunn med gode sikkerhetsnett, men maskene i nettet er så store at de mest forkomne, de mest forknytte faller gjennom. Maskene i nettet må bli mindre. Det må vårt samfunn ta seg råd til, vi har ikke råd til at så mange faller utenfor, er det klare nyttårsbudskapet fra Knutsen til statsministeren.
Straffepraksis: Ingen vei tilbake
— Hva har vært de viktigste endringene de siste par, tre årene?
— Det er så mange: At en konservativ regjering ville avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk. At vi som representerer brukerorganisasjonene var de som ble lyttet mest til og fikk gjennomslag i arbeidet med rusreformen. Og selv om rusreformen strandet på et partipolitisk spill, er straffepolitikken endret for alltid. Det er ingen vei tilbake. I de store byene innføres det lokale varianter av rusreformen, sier han og raser videre i opptellingen av alle endringer:
— Riksadvokaten har på formidabelt vis tatt tak i retningslinjer og praksis fra fortiden som ikke står seg i dag, som vil gjøre slutt på uforholdsmessig tvangsbruk. Politiet endrer praksis, og Høyesterett har virkelig søkt å rydde opp i strafferotet som det forrige Stortinget klarte å skape. Signalet derfra er tydelig: Rettsapparatet skal konsentrere seg om de virkelige kriminelle, i stedet for å bruke ressursene på saker som ikke hører hjemme i retten, men som mer er et symptom på livsproblemer man trenger hjelp til. Og jeg må nevne måten Norges Institusjon for menneskerettigheter, NIM, har engasjert seg på rusfeltet, blant annet gjennom rapporten «Rus og menneskerettigheter», sier FHN-lederen, ennå ikke ferdig med å ramse alle endringene:
— En stor, stor begivenhet dette året var oppstarten av HAB, heroinassistert behandling. Endelig har mange mennesker fått et nytt liv; med en medisin som funker for dem. Det er rørende med mennesker som kommer til HAB for å levere tilbake LAR-medisin som ikke fungerte for dem fordi de nå får medisinsk heroin. Jeg synes også det er enormt at det nå er politisk åpning for å starte amfetaminsubstitusjon Selv om det er et stykke igjen til det blir praksis, så går det mot at det ikke bare er substitusjon for opioidavhengighet. I tillegg har vi fått brukerstyrte hus, sier Knutsen og tar faktisk en pause.
«You had right»
I hans lange karriere som rusaktivist har de siste årene også vært en omveltning for ham. Riktignok har han høstet anerkjennelse og priser helt fra 2009 da han fikk Aftenpostens pris for «Årets Oslo-borger» og ble «Årets navn» samme år. I 2014 fikk han både Amnesty-prisen og Fagrådets pris for «Godt rusfaglig arbeid». Men det var vel først i mars 2020 at Arild Knutsen skjønte at han hadde fått gjennomslag, virkelig gjennomslag:
Daværende helseminister Bent Høie var på møte i FNs narkotikakommisjon i Wien for å snakke om rusreformen. Arild Knutsen deltok på samme møte og rettet en stor takk til Høie for hans snuoperasjon i ruspolitikken. Et rørende øyeblikk for de blaserte møtedeltakerne, men «verre» skulle det bli. For Høie ville takke tilbake til Arild for hans utrettelige kamp og avsluttet med «You had right. I had wrong.» til stormende applaus.
Anlegg for diplomati
— I 2021 ble rusdebatten særlig heftig, rundt tiden for landsmøtet i Arbeiderpartiet og senere rundt Norsk Narkotikapolitiforening. Bidrar brukerorganisasjonene til å grave grøfter i rusdebatten?
— Først må jeg si at kritikken av NNPF måtte komme; det var helt nødvendig at deres syn på rusmiddelbrukere ble avslørt, og at det ble en nødvendig opprydding i rolleforståelsen i politiet. Og det at mange aktivister på rusfeltet er sinte, er fullt ut forståelig. Det er en sårbar gruppe, hvor mange har vært utsatt for krenkelser og grove overgrep fra maktpersoner. Det er noe som heter «Det gjør vondt når knopper brister».
— Men ja, for å svare på spørsmålet: rusdebatten har blitt unødvendig polarisert. Mange må gå i seg selv og tenke over hvordan man skaper mest mulig gjennomslag for det man mener. Jeg er opptatt av den politiske påvirkningskraften man kan ha, men da må man være andre steder enn i sitt eget ekkokammer. Å bidra til enda mer «oss og dem»-tenkning, fører ingen steds hen. Det er blitt veldig mange organisasjoner og grupperinger innen rusfeltet, og mange av dem har ikke den historiske erfaringen med hvordan rusaktivister ble møtt tidligere. Vi var ikke godtatt, ble ikke møtt med respekt, ble sett på som en pariakaste og kalt for de styggeste ting. Jeg er veldig stolt av å vite at vi i FHN ikke svarer med samme mynt overfor dem som nå har mistet hegemoniet i ruspolitikken. Vi bruker ikke deres metoder overfor dem som er uenige med oss i dag, nå når vi er med «rundt bordet», sier Knutsen og det bringer ham straks over til en han virkelig så opp til.
Arild Knutsen har noen helter, noen ruvende skikkelser han henter inspirasjon fra. Mer om dem lenger ned. Men bare en av dem er norsk, og det er ikke tilfeldig at han var diplomat: Thorvald Stoltenberg. En virkelig pioner for en human narkotikapolitikk, sier Knutsen om sin venn Stoltenberg. Han var selvsagt til stede da boka «Fra forbud til fornuft» ble lansert.
— Se på hva Stoltenberg utrettet som diplomat. Det er mye å lære av: Skal man få til mest mulig, skal man oppnå resultater, må man være smart. Tenke over hvordan man skal gå frem, ikke bare «måkke» på med det man selv mener, sier han og forteller om et møte nylig som han synes illustrerer en slik måte å jobbe på:
FHN-lederen kom sammen med 30 fra «brukersiden» til et møte med stortingsgruppa til Arbeiderpartiet.
— Vi ville vise oss som en ressurs, som noen som kan bidra til å utvikle politikk. Det var et gripende møte, og jeg tror det var et nyttig møte for dem.
— Hvis man følger deler av rusdebatten i Norge, kan man av og til få inntrykk av at vi er et U-land på området. Men en internasjonal rangering av 30 lands ruspolitikk tidligere i år, viste at Norge ligger helt i front på mange områder. Hvordan kan brukerorganisasjonene bidra ti len mer nyansert debatt?
— Man skal ikke svartmale, da oppnår man ikke respekt. Men jeg mener at brukerorganisasjonene deltar på bred front i debatten og bidrar nettopp til å balansere. Og til den rangeringen: Norge er et rikt velferdssamfunn og en velutviklet rettstat, så det skulle bare mangle om ikke vi scoret på topp i mange av kategoriene. Det var også flere land som ikke var med i rangeringen, og det er verdt å merke seg at Norge scoret lavt på proposjonalitet ved reaksjon.
Hva er egentlig forebygging?
Når den markante rusaktivisten blar om i kalenderen til et enda et nytt år fullt av møter, foredrag, appeller og konferanser, hvilke forventninger har han til regjeringens forebyggings-og behandlingsreform som er varslet på tampen av 2023?
— De bruker store ord og skaper store forventninger når de skal reformere forebyggingen og reformere rusbehandlingen. Skal man reformere, må man vite hva man skal reformere. Hva er egentlig forebygging? Hva vil man egentlig forebygge? Kan man forebygge at det alltid vil finnes noen i et samfunn som faller utenfor? Nei. Det finnes noen indikasjoner på hva forebygging er, men vi vet ikke. Jeg forventer at regjeringen går grundig og kunnskapsbasert inn i dette, sier Knutsen og nevner tema i fleng: Er politiets praksis forebyggende? Er det å tvinges til å gå til en rådgivningsenhet forebyggende? Er det forebyggende at sosialarbeidere får utvidet mandat? Hva kan forebygge at så mange unge som faller utenfor, føler seg stemplet og fordømt?
Men når han nå går i gang med ett nytt år, så kan vi ikke unngå å spørre om noe vi oppriktig lurer på:
— Hvordan orker du alt?
Han ser ut som om han ikke skjønner spørsmålet, smiler og setter i gang en lovprising av tilværelsen sin:
— Det skjer jo så fantastisk mange fine ting nå, og jeg får være en del av det. Jeg får jobbe med det jeg brenner for, så jeg føler meg som den heldigste i hele verden. Jeg er så privilegert at jeg får møte masse interessante mennesker; masse flotte, kunnskapsrike folk. Og jeg, som er en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse. Og som har vært så kontroversiell og gjentatte ganger i behandling for tung rusavhengighet. Jeg er så takknemlig for at jeg kan spille så stor rolle i dag.
Et snev av dannelse ja, men han er jo ikke noe overmenneske heller. Han har lært å beskytte seg selv, lært å prioritere hva han engasjerer seg i.
— Jeg kan ikke kaste meg rundt for å hjelpe enkeltpersoner. Mange misforstår og tenker på meg som en representant for systemet, en som kan hjelpe dem. Men jeg representerer jo ikke systemet. Jeg er en vaktbikkje mot systemet.
Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.
Vårt Oslo 28. desember 2022: Trusler og vold i kommunale boliger. – Det vi ser nå er et resultat av en mangeårig svikt i den kommunale boligpolitikken, av Torkil Kristiansen.
Tom, som bor i en kommunal boligblokk: – Jeg er i alarmberedskap hele tiden, for jeg vet ikke hva som venter meg. Leieboerforeningen: – Det vi ser nå er et resultat av en mangeårig svikt i den kommunale boligpolitikken.
Byens 11.000 kommunale boliger, som huser vel 25.000 mennesker, favner bredt. En blokk med kommunale leiligheter kan inneholde alt fra barnefamilier til beboere med hard rusproblematikk og store psykiske rusproblemer. Dette kan skape et bomiljø hvor enkelte føler seg utrygge.
Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for Human narkotikapolitikk, sier det har blitt verre på grunn av avinstitusjonalisering og desentralisering, og med bosetting i egne bydeler.
Mange av dem med rusproblemer hadde bedre tilsyn tidligere. Det er for få skjermingstiltak igjen. Noen trenger ekstra oppfølging som de ikke får, sier Knutsen.
Knutsen påpeker at mange har utfordringer med både rus og psykiatri.
– Dette er personer i svært krevende livssituasjoner. Problemet er ghettoisering. For mange med samme problemer på samme sted, fører til dårlige boforhold og ekstra utrygghet. Min erfaring er at noen bydeler håndterer dette dårligere enn andre, sier han.
– Problemet er også at andre sårbare blir plassert sammen med mennesker som har disse problemene.
Han mener en løsning kan være at bydelen oppretter en base i de større kommunale gårdene og blokkene. Som ved Stovnersenteret 14-16.
– Det kan gi en type tilsyn, fellesskap, og sosial- og helsetilbud tilsvarende det de hadde på institusjonene. Som trolig vil dempe disse utfordringene. De har også en erfaringskonsulent på Stovner som bidrar i oppfølgingen, forteller han.
Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (AP), ønsker at personer med rusproblemer får bo trygt og godt i eget hjem. Her skal de kunne klare seg mest mulig selv, med bistand fra bydelen til rusbrukere, psykisk helse og bo-oppfølging.
Les hele artikkelen på Vårt Oslo her.
Podcasten Bysnakk 22. desember 2022.
Med Erling Fossen og Maren Bjerkeng: Hvordan utvikler man byen slik at alle føler seg velkomne?
Det er ikke til å unngå at et bymiljø består av ulike mennesker, og alle trenger et sted å være.
Rusmiljøet i Oslo har historisk sett blitt beskrevet som antisosiale elementer som har blitt forsøkt flyttet rundt, jaget av politi og vektere, eller man har tilrettelagt for lukkede byrom som oppleves som utrygge for andre forbipasserende.
Dette foregår fremdeles, men debatten er i endring, og økt samhandling og forståelse gir håp for en mer inkluderende fremtid.
Med leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, og administrerende direktør i Anker STI , Svein Hov Skjelle i studio.
Rus og samfunn 13. desember 2022: Lokal rusreform i Bergen, av Otto Von Münchow.
Oslo, Trondheim, Kristiansand og Arendal har allerede vedtatt lokale rusreformer. Nå kommer Bergen etter. Illegal rusbruk skal følges opp med tilbud om hjelp fremfor straffeforfølgelse. — At vi er så tydelige, bør være et veldig klart signal, sier byråd Line Berggreen Jacobsen (Ap). — Dette blir veldig diffust, sier Morten Sommerbakk i FHN.
Bergen kommune har tatt mål av seg å innføre en lokal rusreform. I et bystyremøte 23. november i år vedtok Bergen å gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med politiet. Målet er å satse på hjelp fremfor straff. Når politiet avdekker illegal rusmiddelbruk, vil kommunen at det tilbys rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling.
Det er byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, som får ansvar for å gjennomføre vedtaket. Hun understreker at det er veldig gledelig at et flertall i bystyret gir slike klare signaler. Da Stortingen behandlet rusreformen i fjor sommer, var byrådet i Bergen tydelig i sin reaksjon på resultatet. Bergen – i likhet med de andre storbyene – hadde ønsket et annet utfall.
For diffust
Morten Sommerbakk, styreleder for vestlandsavdelingen av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, er i utgangspunktet positiv til at Bergen kommune vil innføre det han kaller en rusreform «light». Men han stiller flere kritiske spørsmål til gjennomføringen av en slik lokal reform.
— Jeg synes dette blir veldig diffust. Det virker rett og slett lite gjennomtenkt, sier Sommerbakk til Rus & Samfunn.
— Slik jeg leser vedtaket, får jeg et inntrykk av at nå fører vi straffen over fra politiet til helsevesenet.
Hans poeng at er at hvis en person får en dom og havner i politiregisteret, blir påtalen slettet etter fem år. Men når en person blir registrert som rusmiddelbruker i helsevesenet, blir registreringen stående og vil henge ved personen resten av livet.
— I mitt hode er dette en annen form for straff, sier Sommerbakk.
Han spør videre; om målet er å gå fra straff til behandling, hvem skal avgjøre om du er en som trenger hjelp eller om du er rekreasjonsbruker? Hvem skal henvise fra gaten når politiet ikke pågriper noen? Slik Sommerbakk ser det, er det vel og bra å få tilbudt hjelp istedenfor straff, men hva skjer med den som ikke vil ha hjelp? Du blir tatt med rusmidler, men du føler ikke at du trenger eller vil ha hjelp. Hva da?
— Hvem skal avgjøre om du trenger hjelp eller om du er en rekreasjonsbruker? Og hvem skal henvise til disse rusverntiltakene?
Ut på gaten
Sommerbakk er også opptatt av at nå når politiet er blitt tvunget til å ta to skritt tilbake, må det ikke oppstå et tomrom, der de som faktisk trenger hjelp, ikke blir fanget opp. Det blir desto viktigere at den forebyggende rusomsorgen og overdoseteamene går inn og fyller dette tomrommet påpeker han. For Sommerbakk er det nå mer nødvendig enn noensinne å kjøre på med forebyggende.
— Rusomsorgen må være mer synlig på gaten der det finnes rusmidler.
Han understreker at han er veldig positiv til at Bergen vil prøve å innføre en lokal rusreform. Men han stiller spørsmål til hvordan dette praktisk skal gjennomføres.
Sosialbyråd Line Berggreen Jacobsen gir Sommerbakk rett i at det kan oppstå tilfeller der en rusmiddelbruker ikke ønsker hjelp, kanskje også når hen faktisk kan trenge det. Hun peker på at dette er noe helsevesenet har mye erfaring med. Og for henne er det nettopp derfor at helsevesenet må ta vare på denne biten.
— Dette handler jo om oppfølging av mennesker og både fysiske og emosjonelle behov, og det er de best rustet til å gjøre i helsetjenesten.
Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.
