Rus og samfunn 28. februar 2023: Åtte organisasjoner med klage ang. Oslo kommunale ruspoliklinikk
Åtte organisasjoner har levert en klage til Oslo kommune angående endring i driften ved Oslo kommunale rusklinikk. Klagen ble levert til Velferdetaten i kommunen, til byrådsavdelingen og til de helsepolitiske representantene i opposisjonspartiene.Klagen er som følger:Klage på vedtak om radikal endring i drift ved Oslo kommunale ruspoliklinikk (OKR) Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), proLARnett, MIO Minoritetenes interesseorganisasjon, Wayback - Stiftelsen Livet Etter Soning, Ivareta, Barn av rusmisbrukere (BAR), RIO og A-larm vil med dette klage på vedtaket til Velferdsetaten om endring og omstilling av Oslo kommunale ruspoliklinikk (OKR). Tre av organisasjonene (FHN, ProLAR nett og Wayback) sendte i november 2022 et felles høringsinnspill til arbeidsgruppens forslag til endring, der vi anbefalte en løsning som landet mellom Konsept 1 (Lavterskel tverrfaglig samtaletjeneste og arbeidsrettet rusbehandling – som er tilnærmet likt dagens praksis), og Konsept 2. (Ambulerende tverrfaglig oppfølgingstjeneste og arbeidsrettet rusbehandling). Vår anbefaling er basert på de grupper som benytter seg av OKRs tjenester i dag, vår kjennskap til målgruppen; personer med rusutfordringer og de erfaringer OKR har med sin pasientgruppe.
Velferdsetaten vedtar Konseptforslag 3. (Ambulerende arbeidsrettet rusbehandling). Det forslag vi brukerorganisasjonene ønsker minst.
Vi er ikke på noen måte motstandere av IPS, som er viktig for bedre livskvalitet for mange, men vi vurderer forslaget som lite heldig i denne sammenheng fordi det går på bekostning av det polikliniske behandlingstilbudet. Vi anser også at konsept 3 retter seg retter seg mot personer som bor i kommunens institusjoner, en ganske annen målgruppe enn de som i dag mottar tjenester fra OKR. Pasientene ved OKR vil dermed miste sitt tilbud og de færreste av dem vil møte like gode tilbud ute i bydelene. Vi mener også at pasientgruppen som i dag benytter OKRs tjenester vil øke, ettersom polikliniske tilbud i TSB vil bli redusert i tiden som kommer som følge av kutt i sykehustilbud. Ventetiden vil øke.
Flere av pasientene ved OKR er personer som enten ikke kommer inn i spesialisthelsetjenesten (TSB) eller ramler ut av TSB. Tall fra OKR viser at blant deres rundt 140 pasienter, er ca. 100 av disse egenhenviste. Dette er et betydelig antall personer som med stor sannsynlighet ikke vil kunne få samme hjelp andre steder. Det å ha et poliklinisk behandlingstilbud som ikke har de samme strenge restriksjoner som TSB, tror vi er avgjørende for at disse personene i det hele tatt skal få den hjelpen de faktisk trenger. For disse er et lavterskeltilbud uten krav om henvisning og vedtak, svært viktig. Vi vil vektlegge viktigheten av at tilbudet ikke er vedtaksfestet, men et tilbud man kan benytte seg av når behovet er der. De færreste i tenkt målgruppe har behov for lengre vei inn til tjenesten.
Muligheten til egenhenvisning er av stor betydning. Det er mange som risikerer for mye til å godta å bli journalført og som dermed ikke vil søke hjelp. Det er også viktig å tilby mulighet til å få behandling når man trenger det. Motivasjon er en varierende ferskvare, ventetider og byråkrati er uheldig på mange måter. Oslo by har en mangfoldig populasjon med ulik tillit og tiltro til hjelpeapparatet. Det er også av betydning at tjenesten er gratis, og at man dermed ikke straffes med gebyr om man ikke møter til avtale. I tillegg til den polikliniske tjenesten med erfarne behandlere, får pasientene også tilbud om bistand til andre utfordringer som forringer livskvaliteten, eksempelvis i møter med det øvrige hjelpeapparatet, økonomisk rådgivning og jobbformidling.
OKRs tjenester er lavterskel og tverrfaglig. Pasienter imøtekommes og ivaretas ut fra den enkeltes reelle og faktiske behov. De har også tilbud om drop in.
Hvor kjent tilbudet til OKR er blant brukere og på bydelsnivå, er en utfordring som hviler på ledelsen hos Velferdsetaten. Vi anser oppsøkende og ambulante tjenester som et uhyre viktig tillegg til dagens base og ønsker en mer systematisk utadrettet virksomhet.
Fra brukerperspektiv fremstår målvurderinger basert på tall og ønsket om desentralisering som viktigere enn brukernes faktiske og reelle behov. Vi tror også at OKR kan forbedres, gjøres om, og bli mer synlig, men vi mener at en total omgjøring ikke vil være løsningen.
Hensynet til brukerne i Oslo kommune er det viktigste, særlig de som har falt mellom alle stoler. Over 100 av disse har et tilbud som møter deres behov i dag, men som de nå risikerer å miste. Det er en grunn til at de benytter dette byomfattende tilbudet. Dette må også ses i sammenheng med de varslede kuttene i statlig rusbehandling på OUS, avdeling Rus- og avhengighetsbehandling. Mange har ikke blitt imøtekommet med den hjelp og fleksibilitet man har behov for i sin bydel. Mange har heller ikke et forhold til hjelpetilbudet sin bydel, eller de vil helst ikke benytte tilbud som er i sitt nærområde. Tilbudene som gis på bydelsnivå er dessuten svært varierende.
Undertegnede organisasjoner ved Brukerutvalg rus vil med dette be Velferdsetaten, Oslo kommune gjøre sin vurdering på ny.Tonje Jevari, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Lene Midtsundstad, proLAR Nett, Suad Abdi, MIO - Minoritetenes interesseorganisasjon, Johan Lothe, Wayback - Stiftelsen Livet Etter Soning, Monica Henriksen, Ivareta. Anniken Wiik, Barn av rusmisbrukere (BAR), Mohammed hersi, RIO, Bjarte Vandvik, A-larm
Les på Rus og samfunn her.
Vårt Oslo 26. februar 2023: Mener Oslo-politiet bevisst trenerer lokal rusreform: - Jeg stiller spørsmål ved politiets juridiske vurdering, sier Arild Knutsen, av Arnsten Linstad.
— Det må være juridisk mulig å få til lokal rusreform, sier FHN-leder Arild Knutsen. Han mener Oslo-politiet bevisst trenerer bystyrevedtak om et forsøk der besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke straffes med bøter.
VårtOslo offentliggjorde lørdag politiets hovedargument mot et forsøk med lokal rusreform i hovedstaden.
Et lokalt forsøk der bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ikke straffes med bøter eller fengsel, vil nemlig kun gjelde for personer folkeregistrert i Oslo, mener politiet i et brev til byrådet.
Dermed brytes prinsippet om likhet for loven, mener påtalelederen i Oslo politidistrikt.
— I og med at Oslo kommune opplyser at en kun vil ha anledning til å følge opp personer folkeregistrert i kommunen, reiser forslaget også problemstillinger om omfanget av et slikt prøveprosjekt, herunder prinsipper om likhet for loven, skriver leder for felles påtale i Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand.
Nå imøtegås påtaleleder Brinch Sands argument mot rusreform av Arild Knutsen.
Lederen av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) viser til at et overveldende bystyreflertall har vedtatt at byrådet skal jobbe for et forsøk med rusreform i Oslo.
— Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved politiets juridiske vurderinger, sier Knutsen til VårtOslo.
— Det står ikke noe i vedtaket om at det handler om de som er bostedsregistrert i Oslo. Derfor kan byrådet og politiet enes om at det handler om de som oppholder seg i Oslo, påpeker FHN-lederen.
Knutsen har både Ap/SV/MDG-byrådet og bystyregruppene til Høyre, Venstre og Rdøt i ryggen når han mener det er på tide å forsøkte det stortingsflertallet i forrige periode ikke ville tillate Solberg-regjeringen å gjennomføre på nasjonalt nivå.
I Stortinget gikk nemlig både Ap og Sp sammen med Frp mot den daværende borgerlige regjeringens rusreform. I hovedstaden er imidlertid Oslo Ap uenig med sitt eget moderparti.
Nylig uttalte hovedstadens ferske sosialbyråd Usman Mushtaq (Ap) at han vil be regjeringen sørge for at det blir innført forsøk med rusreform i Oslo.
Arild Knutsen sier han på sett og hvis forutså at Oslo politidistrikt, som er politimyndighet også i Bærum og Asker, ville argumentere mot forsøk med lokalrusreform.
— Jeg gjettet på forhånd at Oslo politidistrikt ville innvende mot lokal rusreform at politiet er inndelt i distrikt, sier han.
— Og at det derfor blir ulikt innenfor Asker og Bærum versus Oslo. Men jeg trodde også det ville kunnet blitt innvendt mot at det handler om hvor man oppholder seg når man blir tatt med mindre mengder narkotika, sier Arild Knutsen.
Han påpeker at en lokal rusreform ikke innebærer legalisering av narkotika.
— Det vil jo stadig være straffbart og politiet skal fortsatt avdekke og avverge bruk av ulovlige rusmidler, sier FHN-lederen.
Knutsen mener byrådet og politiet bør kunne enes om at personer, som tas med mindre mengder narkotiske stoffer til eget bruk, skal få påtaleunnlatelse med vilkår.
— Vilkåret vil da være å møte opp ved rådgivende enhet for russaker der man oppholder seg uten vilkår om rustesting. Og at det ikke blir gitt bot, sier Arild Knutsen.
— Det er jo den praktiske og eneste forskjellen. Så dette må være juridisk mulig. Jeg føler at politiet feiltolker jussen her for å trenere et vedtak i bystyret, med veldig stort flertall, sier han.
— Det er skuffende dersom byrådet kommer tomhendt ut av dialogen med politiet. Etter et så bredt flertallsvedtak i bystyret, som byrådet også har flagget veldig sterkt at de støtter, sier Arild Knutsen.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
Debattinnlegg i Klassekampen 21. februar 2023: Set tak på husleigeaukingar no! av:
Leieboerforeningen v/Anne-Rita Andal,
MiRA-Senteret v/Khansa Ali,
Aleneforeldreforeningen v/Cathrine Austrheim,
Norsk Forbund for Utviklingshemmede v/Hedvig Ekberg,
PIO – pårørendesenteret i Oslo v/ Gro Tingelholm ,
AAP-aksjonen v/ Elisabeth Thoresen,
Foreningen for human narkotikapolitikk v/ Tonje Jevari,
JURK – Juridisk rådgivning for kvinner v/Petrine Iversen,
Jussbuss v/husleie- og gjeldsgruppa,
Fattighuset v/Dag Westerheim,
Velferdsalliansen v/Honoratte Muhanzi,
Aktivistkollektivet Reduser Husleia Fattignettverket v/Per Magnus Øgård,
Rettspolitisk forening v/ Victor Håland
I desse dagar mottek leigebuarar over heile landet varsel om husleigeaukingar. I mange tilfelle er aukinga dramatisk mykje større enn tidlegare. Prisveksten er rett og slett ikkje økonomisk og sosialt berekraftig. Det er på tide å ta politiske grep i leigesektoren, både på kort og lang sikt. Eit tak for husleigeaukingar er eit slikt grep. Leigebuarar – rundt 20 prosent av befolkninga – har lenge vore ei nedprioritert gruppe i bustadpolitikken. SSB melder at leigebuarar har lågare standard på bustaden, høgare grad av trangbuddheit og høgare utgifter til bustad enn resten av befolkninga. Leigebuarar opplever òg ei høg grad av utryggleik og stress knytta til stadige rundar med flytting. Dei er overrepresentert når det kjem til fattigdom og levekårsutfordringar. Fleire opplever diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell legning eller status som trygdemottakarar. I møte med dyrtida, set bankane opp rentene på bustadlåna og mange huseigarar sender rekninga vidare til leigebuarane. Leigene kan aukast i tråd med konsumprisindeksen (KPI) til SSB, som er svært høg no. Det nyaste talet, frå januar, er på 7,0 prosent. For mange leigebuarar er ei auke på sju prosent på grensa av kva dei kan klara. Det er fullt mogleg at KPI-en held fram med å auka. Mange av organisasjonane dei underteikna jobbar i opplever no fortvilte leigebuarar som tek kontakt fordi dei slit med å betala leiga. Vi er redde for at vi kjem til å sjå fleire som vert tvinga til å flytta igjen, fleire økonomisk vanskelegstilte, fleire utkastingar og kanskje også fleire bustadlause. Når rekninga for renteaukingane vert dytta nedover bordet, til dei som har minst, forsterkar det ei rekke andre sosiale problem og samfunnsutgifter. Leigebuarane kan rett og slett ikkje ta støyten. Det vil vera meir rettvist og samfunnsøkonomisk om nokon andre gjer det. Derfor støttar vi forslaget Raudt har fremma på Stortinget om å innføra eit midlertidig tak på husleigeaukingar, etter modell frå Danmark. Fleire andre europeiske land har innført liknande ordningar. I Danmark har regjeringa innført eit makstak på fire prosent husleigeauke i året dei neste to åra. I Noreg kan eit tak innførast gjennom husleigelova sin § 4–6. Den høge konsumprisveksten og prisstiginga i leigemarknaden, i kombinasjon med dyrtid, gjer grunnlag for bruk av føresegna. Eit midlertidig husleigetak vil vera eit sårt tiltrengt pusterom. Det må følgast opp med meir langsiktige tiltak, og det er avgjerande at leigebuarar ikkje opplever eit endå større prishopp når taket blir fjerna igjen. Arbeidet regjeringa har sett i gang med å utarbeida ny husleigelov må ta innover seg dette perspektivet. Vi vil òg trekka fram nokon av dei andre tiltaka i forslaget, som å få på plass utleigetilsyn i kommunane og ein ikkjekommersiell leigesektor. Eit midlertidig husleigetak vil berre vera første steg på vegen mot ein leveleg leigesektor. Det er likevel eit heit nødvendig og rettferdig krav akkurat no. Leigebuarane vil ikkje flytta igjen, dei vil berre bu trygt. Sett eit tak på husleiga no!
Les debattinnlegget i Klassekampen her.
VG 17. februar 2023: Ber Justisdepartementet om lov til rusreform i Oslo, av Eiliv Frich Flydal.
Oslos byråd har nå søkt Justisdepartementet om å få starte en lokal rusreform i Oslo, etter at politiet avviste forslagene.
I et år har Oslos byråd jobbet for en lokal rusreform i Oslo, som sikrer helsetjenester og ikke straff for dem som blir tatt for bruk av narkotiske stoffer.
Dialogen har gått direkte mellom byrådet og politiet, men stoppet opp i vinter da de ikke kom til enighet.
Forslaget om å gjøre Oslo til et «prøvefylke for rusreform» kom fra Oslo Høyre i 2021 og fikk senere støtte av et samlet bystyre.
Bystyret vedtok å søke nasjonale myndigheter om tillatelse, dersom kommunen og politiet ikke kom fram til en enighet.
Nå har nyutnevnt byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Usman Mushtaq (Ap) sendt en søknad om pilotprosjekt for alle under 23 år.
– Jeg er skuffet over at det ikke ble en løsning med Oslo-politiet. Nå er det viktig at byrådet legger alt press de kan for å få til en løsning med Justisdepartementet. Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål, sier gruppeleder Eirik Lae Solberg (H).
En av dem som er skuffet er Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
– Du blir behandlet som kriminell som rusmiddelbruker i Oslo. Det er en feilslått ruspolitikk, sier han til VG.
– Justisministeren (Emilie Enger Mehl, Senterpartiet, red.anm.) kommer fra et parti som er glade i lokalt selvstyre. Det finnes ingen politisk sak det er mer enighet om i Oslo og flere andre byer enn behovet for rusreform. Går ikke dette gjennom, så har politiet fått diktere politikken på dette feltet, sier Knutsen.
Les hele saken i VG her.
iHarstad.no 17. februar 2023: Melder kommunen til statsforvalteren for brudd på loven: – Håper flere tør å si ifra, av Simen Loholt.
– Alle er overrasket over at de ikke har blitt involvert i prosessen på noe som helst måte, sier Marino Jonassen.
Det er stilt en rekke kritiske spørsmål rundt opprettelsen av den nye enheten for livsmestring i Harstad kommune. Enheten samler en rekke tilbud, men det har kommet flere kritiske spørsmål rundt prosessen. Blant annet skal ansatte savne informasjon og føler seg ikke involvert.
Stine Jensine Nordnes har tidligere sagt at de ansatte «på gulvet» føler at avgjørelsene er tatt over hodet på dem.
– Ingen ønsker å stå fram med navn, og det skjønner jeg. Jeg har selv jobbet i Harstad kommune og ville ikke stått fram med navn, har hun tidligere fortalt.
En av dem som tør å stå frem med fullt navn er Marino Jonassen, og han forteller at det ikke bare er de ansatte som ikke har blitt hørt i opprettelsen av den nye enheten.
– Jeg ble oppmerksom på at det var opprettet arbeidsgrupper som jobbet med etableringen av den nye enheten. I disse gruppene var det ingen representanter fra brukerorganisasjonene, organisasjonene for pårørende eller noen av de som kommer til å benytte seg av tilbudet.
Jonassen forteller at han kontaktet leder for helse og omsorg i Harstad, Torill Skår, flere ganger og ble lovet at noen fra arbeidsgruppen skulle kontakte ham, men ingenting skjedde. Han har også blitt fortalt at det ikke ble gjort noen risikoanalyse av prosjektet.
– Jeg pushet på. Både tre, fire og fem ganger kontaktet jeg Skår for å få brukerorganisasjonen involvert i prosessen. Jeg sa også at det ikke trengte å være meg og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), som jeg representerer, men gjerne en annen brukerorganisasjon, for vi har mange gode brukerorganisasjoner i Harstad. Det viktige for FHN og meg var at det var brukerrepresentanter med i dette arbeidet. Likevel hørte jeg ikke noe fra arbeidsgruppen.
– Jeg har snakket med andre organisasjoner, brukere og politikere og pårørende. Alle er overrasket over at de ikke har blitt involvert i prosessen på noe som helst måte. Til slutt fikk jeg beskjed om at gruppen var ferdig med arbeidet og jeg ble invitert til informasjonsmøte om det ferdige prosjektet.
På grunn av det han ser på som manglende vilje til samarbeid har Jonassen nå varslet Harstad kommune til statsforvalteren for det han mener er brudd på pasient og brukerrettighetsloven.
– Jeg er ikke mot den nye enheten, og forandringer er ofte til det bedre. I tillegg har enheten utrolig mange dyktige ansatte, og det er ikke dem jeg retter kritikk mot, på ingen måte. Hvis de, som jobber nærmest brukerne, heller ikke har fått være med i planleggingen av enheten, så blir ikke resultatet bra. Det er de som vet igjennom mange års arbeid hva den enkelte trenger men også hva den nye enheten trenger og på hvilken måte dette kan gjøres på en smidigst mulig måte.
– Det må være et bedre samarbeid mellom de som skal yte og motta tjenesten. Hvordan skal de på toppen vite hvordan de best kan hjelpe brukerne, når de ikke vet hva brukerne trenger fordi de ikke har spurt eller blitt involvert?
Etter at den nye enheten ble opprettet har Jonassen fått tilbakemeldinger fra flere brukere og pårørende som ikke er fornøyd med det nye tilbudet.
– Det er brukere som har blitt skrevet ut av tjenester de har behov for. Det er de som har mistet, eller har fått endret primærkontakten sin. De pårørende har heller ikke fått den informasjonen de trenger.
Les hele saken på iHarstad.no her.
John Melhus og Arild Knutsen representerte Foreningen for human narkotikapolitikk på dialogmøte med sivilsamfunnet hos Helse- og omsorgsdepartementet, torsdag 16. februar 2023.
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen holdt en god og spennende innledning om Norges deltakelse i FNs narkotikakommisjon, de økte internasjonale spenninger og polariseringen av diskusjonene på internasjonalt nivå.
Det var rundt 15 organisasjoner som møtte opp og ga sine innspill i forkant av forhandlingene i Wien.
John Melhus leverte dette bidraget på vegne av FHN:
Takk for invitasjonen til å delta på dialogmøtet. Som det står i invitasjonen er det større spenninger i verden og narkotikapolitikken står høyere på dagsordenen enn noen gang.
I invitasjonen drøftes om veivalget skal være “mer av det samme” - vårt svar er selvfølgelig et rungende nei, vi tenker at den overveldende motstanden mot å inkludere “to actively promote a society free of drug abuse” etter 30 år sier sitt; verden er klar for å gå videre!
Og i spennet mellom konservativ tolkning av narkotikakonvensjonene og menneskerettighetene, er det på tide å kunne anerkjenne at det er nettopp under forbuds- og straffepolitikken at det er skapt menneskerettslige utfordringer på rusfeltet. Det er derfor viktig at Norge støtter, eller i alle fall ikke motarbeider, andre lands forsøk på å endre sin politikk, da disse er vedtatt gjennom demokratiske flertallsvedtak i egne regjeringer, om det nå dreier seg om generell avkriminalisering eller å legalisere cannabis.
Vi håper derfor at Norge nyanserer sitt budskap under åpningstalen i år!
Vi ser med glede at Norge skal holde et event om: Preventing Overdoses, Saving Lives. Dette støttes. Norge har her en gyllen anledning til å promotere sitt skadereduksjonsapparat, vår nasjonale overdosestrategi, forsøksprosjektet med heroinassistert behandling, forskning på substitusjon for andre alvorlige avhengigheter og ikke minst nedkriminaliseringen som foregår under nåværende regjering. Vi håper at det også vurderes å promotere brukermedvirkning og beredskapslagring av substitusjonspreparater.
FHN skal også i år arrangere et side event, med et menneskerettslig perspektiv og som i fjor med fokus på de nordiske land.
Eventet har tittelen: “Ensuring Human Rights Protection in Nordic Drug Policy”. Ruspolitikken står ikke akkurat stille i Norge og heller ikke i våre naboland.
Det er mye å promotere fra Norden. Menneskerettighetene står i sterkt i fokus og dette er en av grunnene til at vi har invitert Norges Institusjon for menneskerettigheter til å fortelle om sin rapport: Rus og menneskerettigheter. Og de kommer. Vi tenker at det er et sunnhetstegn med slike rapporter og at anbefalingene verdsettes av myndighetene.
Vi vil også benytte anledningen til å stille spørsmål ved den polisiære innsatsen til forebygging av rusmiddelbruk. Det eksisterer ingen dokumentasjon på at politikontroll faktisk virker forebyggende. I alle fortellinger om undertrykking og menneskerettsbrudd i historien, står politikontrollen i sentrum. Vi synes derfor det er feil å snakke om avstigmatisering og menneskerettigheter uten å problematisere dette. Og i den norske konteksten begynner vi å ane konturene av de heldige konsekvensene av at sosialarbeidere kan ta to skritt fram når politiet endelig har gått to skritt tilbake.
Takk!
Her kan du lese og se opptak om FHNs forrige side-event på CND 2022. "Exploring the status of Nordic models of criminalization and decriminalization of drug use – which consequences these processes have had and how changes in direction have challenged the perspectives of politicians, society and the general public at large"
Bergens Tidende 15. februar 2023: Politiet har sluttet å sende narkotatt ungdom til forebyggende tiltak, av Simen Sundfjord Otterlei.
– Det blir for strengt.
Steinar Skaug åpner døren til Utekontaktens lokaler, mellom Grieghallen og Bystasjonen.
Inn hit har nesten 400 deltakere i «Tidlig ute»-programmet kommet siden oppstarten i 2009. Personer mellom 15 og 25 år som har blitt tatt av politiet i mindre alvorlige narkotikasaker.
– Her får de hjelp av en med helse- og sosialfaglig utdanning til å gjøre positive endringer i hverdagen. Mange har ikke hatt kontakt med hjelpetjenester tidligere, og vi har gjerne kunnet avdekke hjelpebehov på flere områder, som psykisk helse, utenforskap og skole, i tillegg til rus, sier Skaug.
Målet er å forebygge fremtidig narkotikabruk og kriminalitet.
Men den siste tiden har Tidlig ute-lederen fått langt mindre å gjøre.
Det kan han delvis laste politiadvokat Linn Søfteland for.
– Jeg har sluttet å sende folk til Tidlig ute, sier Søfteland.
Hun jobber med å finne passende reaksjoner mot bergensere under 18 år som tas av politiet.
Før, når man fisket opp et cannabisgram eller to fra en ungdomslomme, endte buksens eier ofte opp hos Skaug og kollegaene i Strømgaten.
Politiadvokat Søfteland sier det er få nye straffesaker på dem som har deltatt i Tidlig ute, og at det indikerer at de «i alle fall ikke har et veldig problematisk forhold til rus».
Så hvorfor sender hun ikke lenger ungdommer dit?
– Akkurat nå er det litt vanskelig å jobbe med disse sakene, medgir juristen.
Måten mindre alvorlige narkotikasaker etterforskes og straffes på, er i endring. Først kom Riksadvokatens kritikk av politiets metoder, så slo Høyesterett fast at rusavhengige ikke skal straffes for bruk og besittelse av små mengder. Er det tvil om rusavhengigheten, skal den komme vedkommende til gode. Ifølge Riksadvokaten synes Høyesterett dessuten å signalisere lavere straffenivå også for ikke-avhengige.
Dette har bidratt til at politiet graver i færre lommer på Torgallmenningen, og at reaksjonen blir mildere når de finner noe.
– Vi har ikke like god mulighet til å avdekke hjelpebehov i den ene samtalen der, som vi har i Tidlig ute, sier Skaug, som imidlertid oppgir at deltakere frivillig har kommet flere ganger.
Han mener flere obligatoriske møter burde vurderes. Det støttes av Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
– Jeg er motstander av tvang. Men når man først bruker hundre millioner på kommunale rådgivende enheter for russaker, synes jeg ikke det er inhumant å forplikte til noen flere oppmøter. Da kan man oppnå en relasjon, kartlegge situasjonen og gi god info om mulige tiltak.
Les hele saken i Bergens Tidende her.
Vårt Oslo 13. februar 2023: Høyre, Venstre og MDG finner sammen om å lage et værested for rusbrukerne. - Endelig, jubler rusaktivist Arild Knutsen, av Christian Boger og Anders Høilund.
Etter at MDG har snudd i saken, kan det endelig se ut som Oslos tunge rusmiljø får et trygt tilholdssted etter neste valg. — Ingen ønsker at ting fortsetter som i dag, sier lederen i Foreningen for Human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Det begynte på Nisseberget i Slottsparken, og forflyttet seg østover i byen. I utallige år har byens åpne og tunge rusmiljø blitt jaget fra sted til sted.
Det er ikke få ressurser oslopolitiet opp gjennom årene har brukt på å forfølge stoffbrukerne som har samlet seg i sentrum av byen.
De siste årene har det vært et stadig tiltagende ønske om å skaffe de tyngste brukerne et beskyttet værested i sentrum, men når forslaget har blitt fremmet for bystyret, har det blitt stemt ned.
Nå ser det likevel se ut til at et slikt tilbud kan bli en realitet etter at Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har funnet hverandre i saken.
Dermed er det sannsynlig at et slikt tilbud blir opprettet etter høstens valg.
— Nå må det være en slutt på at vi jager disse menneskene rundt i byen vår. Derfor ønsker vi nå å finne et sted hvor rusbrukerne kan få være i fred, sier helsepolitisk talsperson for Høyre i bystyret, Hassan Nawaz, til VårtOslo.
Han tar nå, i felleskap med Marit Kristine Vea i Venstre og Viktor Rakov Gjengaar i MDG, til orde for å innføre et sentralt værested for rusbrukere i sentrum av hovedstaden.
En som er overlykkelig over utspillet fra de tre partiene er leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen. Etter selv å ha tilbragt mange år på gata som stoffbruker, vet han godt hvilke positive konsekvenser et slikt værested vil kunne gi byens tunge rusmiljø.
— Dette kan bety at vi er i ferd med å betrakte rusbrukerne i byen som medmennesker, og ikke et evig problem. I 50 år har disse folkene blitt jaget bort av politiet. Først fra Slottsparken, via Plata, og nå i disse tider til Brugata. Slik det er nå, er det ingen som ønsker at vi skal ha det, verken oslofolk, folk med rusutfordringer eller næringslivet, sier Knutsen.
Han mener et trygt og godt sted hvor rusbrukerne kan få være i fred, vil gjøre en stor forskjell for mange i hovedstaden.
Les hele saken i Vårt Oslo her.
Aftenposten 02. februar 2023: Professoral synsing om legalisering av cannabis, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Det er intet som tilsier at legaliseringen har ført til noen økning. Tvert imot.
Professorene Thomas Clausen og Helge Waal ved Senter for rus- og avhengighetsforskning synser i sin argumentasjon mot professor Willy Pedersens kronikk om resultatene i Canada. De peker på en langsom, men jevn økning i bruk siste år og siste måned, men i rapporten fra Canada står det at økningen i bruk fortsetter en trend som begynte før legaliseringen.
Det er vel kjent at det er stater med høyt forbruk i befolkningen som først vurderer legalisering. Der er det tydeligst at forbud (og kriminalisering) ikke har en forebyggende effekt. Det er intet som tilsier at legaliseringen har ført til noen økning. Tvert imot.
Det har ikke vært noen økning i bruk blant unge i Canada, men kunnskapen om skadevirkninger blant de yngste har økt kraftig. Professorene tar feil når de skriver at debutalderen ikke ser ut til å ha endret seg. I rapporten står det ettertrykkelig at den ha
Antallet som bruker cannabis hyppig, har heller ikke økt i Canada siden 2018, men antallet cannabisrelaterte arrestasjoner har sunket med 31.000 tilfeller på to år.
Altså er de som driver med cannabis, blitt påført langt færre problemer, som straff, stigma, utenforskap og den hardheten som den illegale økonomien produserer. Der enormt med penger går inn i et illegalt marked, totalt uten styring. Med høy risiko, klaustrofobiske tilstander og en kynisme som iblant driver folk til de ytterste handlinger.
Cannabisøkonomien er inngangsporten til mye av den alvorlige kriminaliteten som foregår i Norge, noe Willy Pedersen og Sveinung Sandberg har dokumentert i boken «Gatekapital».
De driver ikke akkurat og skyter hverandre på Vinmonopolet. Hardheten eksisterer ikke der. De maser heller ikke om at du skal kjøpe enda mer eller enda sterkere. Heller ikke ved cannabisutsalgene i Canada.
Les debattinnlegget i Aftenposten her.
Vårt Oslo 26. januar 2023: Frykter for heroinbehandling og kutt i tilbud til rusavhengige ved Ullevål sykehus: - Det begynner å ligne en katastrofe, av Arnsten Linstad.
— Om kuttet gjennomføres er det hjerteskjærende. Hovedstadens aller vanskeligst stilte blir stående uten helsetilbud, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen, om de planlagte OUS-kuttene. Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige.
Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige. — Stor pågang ved heroinklinikken Ett av behandlingstilbudene er den relativt nyoppstartede heroinassisterte behandlingen (HAB), som allerede iløpet av første driftsår er betegnet som en suksess. HAB-klinikken gir tilbud til tungt heroinavhengige som ikke tidligere har lyktes gjennom annen behandling.
Nylig besøkte Arild Knutsen og Guri Melby behandlingstilbudet. — Vi var på heroinklinikken fordi de har overraskende stor pågang av nye pasienter. Heroinklinikken åpnet i fjor vår, og nå er det snart 50 pasienter der. Da har de ikke kapasitet til å ta imot flere, forteller Arild Knutsen til VårtOslo.
Heroinbehandlingen er ett av flere tilbud innen psykiatri og avhengighet han og Venstre-leder Guri Melby ber om at skjermes fra de planlagte kuttene ved OUS. — Har tatt det opp med Kjerkol mange ganger — Heroinassistert behandling er et særskilt tiltak for de som ikke nyttiggjør seg annen behandling. Den enorme pågangen der er en sterk illustrasjon på hvor uheldig det er å kutte i rus- og psykisk helsetilbudet nå, sier Arild Knutsen.
Via Venstre og Guri Melby ønsker FHN-lederen at regjeringspartiene på Stortinget får helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) med på å skjerme tungt rusavhengige fra de planlagte OUS-kuttene. — Venstre har tatt opp kuttene både innen psykiske helse og rusavhengighet med helseministeren mange ganger. Svarene er de samme hver gang, Ingvild Kjerkol sier at dette feltet skal styrkes, særlig tilbudet til barn og unge, sier Melby. — Men i Helse Sør-øst er det det motsatte som skjer.
Foretaket har avviklet fritt behandlingsvalg uten å sørge for å inngå nye like gode avtaler med for eksempel Modum Bad, sier hun. — Heroinassistert behandling må styrkes — Nå er det altså foreslått store og smertefulle nedskjæringer ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, sier Venstre-lederen. å heroinklinikken ved Ullevål sykehus er det med 50 behandlingsplasser allerede fullt.
Ifølge Arild Knutsen står flere titalls andre heroinavhengige i Oslo klare til å motta tilbud om heroinassistert behandling. Det betyr at det er behov for flere plasser og ikke kutt, mener FHN-lederen. — Det er jo opprinnelig satt et politisk mål om 200 pasienter i heroinassistert behandling under prøvetiden på fem år. Derfor er det nå åpenbart at kapasiteten bør styrkes, sier han. Frykter også kutt i kommunalt tilbud På toppen av kuttene ved OUS og Ullevål frykter FHN og Knutsen også kutt i kommunale behandlingstilbud for rusavhengige i Oslo.
— Ja, i tillegg til alt dette, planlegger nå velferdsetaten i Oslo kommune å gå inn for en kraftig reduksjon og forringelse av Oslo Kommunale Ruspoliklinikk. De har i gjennomsnitt 120 pasienter som får tilbud hos dem, sier FHN-lederen. — Dette er folk som er i heroinassistert behandling, legemiddelassistert rehabilitering, folk som kommer tilbake fra døgnbehandling, folk som får hjelp før de trenger døgnbehandling med videre, sier han. — Når man ser dette sammen med det planlagte kuttet i OUS, så begynner det å ligne katastrofe, mener Arild Knutsen.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
