16. februar 2024: Rusavhengige opplever stigma og diskriminering i møte med det offentlige. Det viser rapporten «Du har ikke noe her å gjøre», som NIM - Norges institusjon for menneskerettigheter lanserer i dag.
Rapporten baserer seg på dybdeintervjuer med 17 personer med rusavhengighet, som forteller om hvordan de har opplevd møtet med offentlige tjenester. I tillegg har NIM intervjuet helsepersonell, politiansatte og brukerorganisasjoner som har utfylt bildet.
Undersøkelsen avdekker flere alvorlige forhold. Særlig gjelder det de beskrevne opplevelsene med avvisning fra helsehjelp når tjenestene har blitt kjent med rusavhengigheten. Dette oppfyller i liten grad menneskerettslige krav til forholdsmessighet. Det sa NIMs direktør Adele Matheson Mestad til TV2 i går.
Undersøkelsen viser at flere av informantene opplever seg diskriminert og stigmatisert av helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester. Informantene forteller om støtende kommentarer, dårlig behandling og avvisning fordi de er rusavhengige.
TV2 kaller rapporten en sjokkrapport og i morges var Adele Matheson Mestad, statssekretær Ellen Rønning-Arnesen og FHNs Arild Knutsen i samtale om rapporten på TV2 Nyhetskanalen og senere på lanseringsseminaret hos NIM.
Rapporten kan leses her.
Les mer om rapporten og lanseringsseminaret her:
Rusfeltets hovedorganisasjon.
Fransiskushjelpen.
Hamar Arbeiderblad 12. februar 2024: Pernille frykter for ektemannens liv, av Syver Grønbakken.
Han sliter psykisk, og i lang tid har han gått på piller. Nå har situasjonen blitt verre enn noen gang, etter at de såkalt stemningsstabiliserende legemidlene ble trappet ned av legene.
Pillene er erstattet med alkohol og piller som Hallvard kjøper inn sjøl for å roe ned følelsen av angst. Han ser på det som eneste utveg for å få hverdagene til å gå rundt.
– Vi har vært i utallige møter med LAR, hvor følelsen er at vi blir avfeid av deres representanter. Vi har opplever at de ikke ønsker å snakke med oss lenger. Hallvard har prøvd absolutt alt for å bli friskere, men han trenger at LAR stiller opp for ham.
Pasientombudet er blitt koblet på saken.
I behandlingsplanen fra 23. mars 2023 skriver Sykehuset Innlandet:
«Vi mener så absolutt at tilbudet vi gir er forsvarlig og til det beste for pasienten.»
Ved avhengighet til benzodiazepiner hos pasienter i LAR anbefales psykososial behandling og nedtrapping av benzodiazepiner. Målet med dette er at pasienten avslutter bruken av disse midlene.
Flere brukerundersøkelser har avdekket opplevelse av manglende tillit, misnøye og lav grad av medvirkning blant LAR-pasienter.
I den reviderte retningslinjen er det derfor lagt vekt på at pasienter i LAR skal gis høy grad av medvirkning i en helhetlig og koordinert rehabilitering».
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, har delt sitt syn på LAR gjentatte ganger i nasjonale medier. Dette sier han til HA:
– Jeg mener dette er mer et system snarere enn individuell behandling. Folk opplever ikke bestandig å få det som er best for dem, ettersom det er strengt regulert av forskrifter og retningslinjer. Det ble en forbedring i retningslinjene i fjor, men kom først etter mange år hvor disse var utdaterte. I LAR er det etablert en kultur for å være veldig "ovenfra og ned". Det er preget av en helt irrasjonell vrangvilje som gjør at mange føler for å stange hodet mot veggen når de prøver å si hva de trenger, mener han.
Når det kommer til ivaretakelse av pasienters sikkerhet og interesser, har lederen en klar formening.
– Mangelen på vilje til å lytte til disse er helt skrikende. Når det er snakk om medisiner er pasientene helt avhengige av å bli hørt for å få best mulig funksjon av behandlingen. Det er klart at dette skal gjøres innenfor noen rammer, men når de konsekvent sier nei på grunn av regalpapirene, kommer de veldig til kort med gode resultater av behandlingen.
Les hele artikkelen her.
6. april var sivilt samfunn igjen invitert til dialogmøte i forkant av forhandlingene i FNs narkotikakommisjon (CND) i Wien.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol innledet møtet med å fortelle om regjeringens posisjoner, før statssekretær Ellen Rønning-Arnesen ledet møtet igjennom og noterte seg innspillene fra de 14 organisasjonene som var invitert.
Tonje Jevari stilte for Foreningen for human narkotikapolitikk og holdt dette innlegget:
Først vil vi takke for invitasjonen til å delta på dette dialogmøtet.
Vi ser det som et tegn på et sunt demokrati, og en verdsettelse av ytringsfriheten, at norske myndigheter inviterer organisasjoner fra rusfeltet for å gi innspill i forkant av forhandlingene i Wien.
Som vi formidlet på dialogmøtet i fjor, håper vi at Norge, uansett egen politikk, fortsetter å nyansere sine uttalelser og avstår fra å direkte motarbeide andre staters ønske om samtale om, eller eventuelle forsøk på, å endre sin politikk. Uavhengig av om det dreier seg om generell avkriminalisering eller også regulering av rusmidler.
Vi har i år flere grunner til å anmode om dette.
Flere myndigheters kamp mot produksjon og distribusjon har blitt sterkt militarisert de seneste årene, med kraftig eskalerende bruk av dødelig vold i narkotika-bekjempelsen. Internasjonalt skjer det også stadig flere og alvorligere brudd på menneskerettighetene i kampen mot brukerne.
Det skjer en stadig eskalering av vold, bombinger og likvideringer i forbindelse med narkotikamarkedet i land som Frankrike, Nederland, Tyskland, Belgia og ikke minst i vårt naboland Sverige. Både tilbud og etterspørsel er i vekst i hele Europa. I fjor ble det beslaglagt mer kokain i Norge enn det ble i de siste 22 årene til sammen. Det har også vært en sterk økning i beslag og dødsfall som følge av nitazener, en gruppe syntetiske opioider som er mange ganger sterkere enn heroin.
Situasjonen er så alvorlig at både FNs høykommissær for menneskerettigheter og ordførere i en rekke storbyer i Europa nå tar til orde for å styrke skadereduksjonsarbeidet, for å få en endelig slutt på den repressive politikken og åpne for legal regulering av rusmidler. De mener vi må få en grunnleggende kursendring, hvis ikke kan europeiske land svekkes som demokratiske nasjoner og bli til narkostater.
De fire siste årene har vi arrangert side-events på CND om involvering av det sivile samfunn, menneskerettigheter og avkriminalisering. I år har vi søkt om å arrangerte et event med tittelen:
"Responsible regulation: Exploring legal regulation as a tool to promote human rights and secure health and security in Europe"
Uavhengig av politisk standpunkt om hva som bør gjøres, håper vi på forståelse for at vi ønsker en grunnleggende kursendring og bistand til å fasilitere denne samtalen. Med respekt og verdsettelse av ytringsfriheten. Vi håper dere vil vurdere å stå som sponsor for vårt event. Hvis våre forslag til løsninger er feil, så vil det komme frem av diskusjonen. Vi håper det gjør inntrykk at både et FN-organ og mange betydningsfulle politikere nå tar til orde for det samme som oss.
Drugreporter February 02. 2024: A New Wind is Blowing in the Drug Debate, by Arild Knutsen, leader of The Association for Humane Drug Policy.
It seems that a new wind is blowing in the drug policy debate. With new, surprisingly high-pitched voices promoting a narrative previously considered rather hippie-like. They don’t quite know how it will end but are clear about fundamentally changing course. An article by Arild Knutsen, leader of the Association for Humane Drug Policy, Norway.
In September 2023, the UN High Commissioner for Human Rights published a report on human rights in drug policy. The report was written at the behest of the Human Rights Council, to contribute to the midterm assessment of the Ministerial Declaration of 2019.
The report is the most ambitious and comprehensive UN document to date and aims to adapt drug policy to human rights. It is also an international milestone, representing the first time a UN body broke the taboo and recognized that legal regulation of drugs is a legitimate approach to improving public health, strengthening human rights and fighting organized crime.
At an international drug reform conference in Arizona in November, UN High Commissioner Volker Türk made a groundbreaking speech, declaring that drug use has taken many lives, but even more lives have been damaged or lost due to poorly framed drug policies. Türk pointed out the constant emergence of new evidence confirming that criminalization and the “war on drugs” has curbed neither access nor demand.
The report reveals that criminalization contributes to stigma and social exclusion and is the most important obstacle to people seeking treatment. In addition, the battle of several authorities against the production and distribution of illegal drugs in the so-called “war on drugs” has been heavily militarized in recent years, with the sharply escalating resort to lethal violence in several countries.
There are also increasingly serious violations of human rights in the fight against drug users, like the use of disproportionate force, arbitrary detentions and extrajudicial killings. The number of people executed for drug offenses doubled between 2021 and 2022. And this does not include countries that keep the number of executions secret.
On all parameters, the development is proceeding in a negative direction; however, Volker Türk expressed relief that more and more countries are beginning to treat drug problems as a public health issue by introducing knowledge- and human rights-based approaches and decriminalizing drug use.
Volker Türk also advocated measures to control the drug market through responsible regulation, to eliminate the profits from illegal trade, crime and violence.
Both supply and demand are growing in Europe. Last year, more cocaine was seized in Norway than in the last 22 years combined. There has also been a sharp increase in seizures and deaths due to nitazenes, a group of synthetic opioids significantly stronger than heroin.
There is a constant escalation of violence, bombings and killings connected with drug gangs in countries like Sweden, Belgium and the Netherlands.
Now Amsterdam’s Mayor Femke Halsema advocates regulating the drug trade to free it from criminals’ hands, for example by prescribing cocaine or selling ecstasy at festivals.
In early January, Halsema wrote thus in a debate article in the British newspaper The Guardian: ” As a result of globalization and the international criminalization of drugs, the trade in illegal drugs has become more lucrative, professional and ruthlessly violent. The effects have been catastrophic. The war against drugs is both counterproductive and pointless”.
On Friday, January 26, we, a delegation from the Association for Humane Drug Policy, participated in the conference on Dealing with Drugs – The Quest for Regulation, which Halsema organized in Amsterdam. Both current and former mayors from several cities and several international drug policy actors were among the initiators. Halsema launched a manifesto advocating the regulation of drugs, which all the guest presenters signed. A diverse coalition of administrators, policymakers, scientists, and civil society representatives are thus united in creating a more humane drug policy. (You can watch the conference video here.)
Halsema’s position naturally arouses attention and has received extensive coverage in the press. The Dutch Minister for Climate and Energy (currently Minister of Finance), Rob Jetten, fully supports Halsema, while Justice Minister Dilan Yesilgöz stated the day before the conference that the topic was a non-issue.
Yesilgöz did not attend the conference either, but the Dutch Ministry of Justice was well represented with Femke Halsema declaring to a packed hall that regulating drugs was the only way to crack down on organized crime and reduce the social and health costs.
Claudia Lopez, who just finished a four-year term as the Mayor of Bogotà, Colombia, also attended the conference. Few countries have been exposed to so much corruption, violence and murder as Colombia, as a result of the drug war and Lopez warned that European countries could face the same fate as Colombia if they did not fundamentally change course.
(Colombia was among the countries changing course which Türk singled out in his speech. In October, Colombia’s authorities announced a new drug policy that explicitly recognizes the international guidelines for human rights, with a focus on public health, the environment and development).
The current Mayor of Bern, Alec Von Graffenried, another presenter, alerted the audience to the real danger of several European countries ceasing to be democratic nations and ending up as narco-states. The Swiss capital is now in the process of preparing a pilot for the regulation of cocaine, due to the use of crack (crystallized cocaine) having exploded on the streets in the past year.
Femke Halsema told the assembly about the recent murders that have shaken the country, committed by young people from poor backgrounds for such large sums that only drug lords can afford to offer. Several presenters pointed out that police efforts against market players are counterproductive, at all levels, under the current conditions. If you knock out a group in the drug market, new ones are ready to take over immediately. Halsema highlighted, among other things, the seizure of tons of cocaine in recent years, including in container ports, while the supply is only increasing and the prices are falling.
Neil Woods, a former English police detective, narrated movingly about how he had infiltrated a drug network for seven months and was now suffering from trauma, having been threatened with both knives and firearms. The action ended with the arrest of over 50 people, including the leaders of the gang. The police thought they had cleared an entire city of illegal drugs, only to find the supply back to the same level after just two hours.
Woods is a board member of the Law Enforcement Action Partnership (LEAP), which, inter alia, fights for the treatment of trauma with psychedelics. Imagine that! Said Woods, “Cops are now fighting for treatment with illegal drugs, after being traumatized during the fight against them.“
Jindrich Voboril, the leading coordinator for public health and social services in the Czech Republic, also delivered a fiery speech against the prohibition policy. I asked him after the lecture how the present mayors and he, who has the highest responsibility on behalf of his country’s authorities, could say such things, which are so often dismissed as irresponsible drug liberalism. He explained that it is, on the contrary, pragmatic.
– We who are here represent societies that cannot afford to bind ourselves blindly to ideologies. What is important to us is whether the policy works. It is of no use to us that the police brag about the amount of seizures or the number of arrests when it turns out that the effect in this area is both catastrophic and extremely expensive. Then we have to look for other solutions.
Arild Knutsen
Association for Humane Drug Policy, Norway
On the featured image: Amsterdam’s Mayor Femke Halsema, with Arild Knutsen and John Melhus from the Association for Humane Drug Policy, Norway.
Read the article at Drugreporter here.
Avisa Oslo 28. januar 2024: Mener Storgata har blitt en gate alle unngår. Nå ønsker de å gjøre den mer som Torggata, av Sevda Barazesh.
Ingen vil leie det tomme lokalet i Storgata 33, som har fått Oslos største rus-scene rett utenfor. Nå vil byggeier ta grep.
Hjørnelokalet i krysset av Bernt Ankers gate og Storgata har stått tomt i nesten tre år.
– Lokalet burde være attraktivt for flere, men potensielle aktører avslår på grunn av miljøet under arkaden.
Det skriver Kjersti Os Mathisen i Arkitektene, på vegne av byggeier Sparebank1, i følgebrevet som er lagt ved rammesøknaden.
De mener et tomt bygg som ikke bidrar til aktivitet i området vil være «svært uheldig», og fjerne all vanlig ferdsel i området.
Nå ønsker Sparebank1 å oppgradere fasaden i Storgata 33. De vil lage næringslokaler, som for eksempel butikk, serveringssted eller frisør.
Naboene i Bernt Ankers gate, like ved Storgata, mener initiativet er en fin utvikling i nabolaget, men legger til at kommunen raskt må identifisere et skjermet, trygt område for personene som i dag oppsøker det åpne rusmiljøet å kunne forflytte seg til.
– Disse menneskene kan ikke bare fjernes. Spørsmålet er hvor de skal få flytte, spør styremedlem Fabrizio Leone i Ebba borettslag.
Fra rundt 2017 flyttet rusmiljøet seg til Storgata, forteller Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Han forstår behovet for å gjøre noe med situasjonen i Storgata, spesielt for de som holder til i bygget.
– Det er veldig klaustrofobisk, trangt og det skaper mye irritasjon. At rusmiljøet oppholder seg der, er ubehagelig for de som daglig jobber der, sier han og legger til:
– Det er et skrikende behov for flere avskjermede områder.
Han forteller at det er en god start at det snart vil åpne en hage på Prinsens mottakssenter, som vil lette litt av trykket på Storgata, men at det ikke vil være nok.
– Rusavhengige trenger også et sted for å møtes, men vi må lage konstruktive områder som ikke går utover andre og føles trygt for alle.
Knutsen mener før planene igangsettes, er det beste å gå i dialog med miljøet for få på plass flere avgrensede områder de kan oppholde seg i. Dette for å ikke skape utfordringer for næringer og andre som ferdes i området.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
NOU 2023:24 Med barnet hele vegen - barnevernsinstitusjoner som har barns tillit
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) er en medlemsbasert brukerorganisasjon på rusfeltet. Vi har tillitsvalgte, lag og avdelinger over hele landet. Vår fremste oppgave er brukermedvirkning, på politisk, tjeneste- og systemnivå og på individnivå.
Vi deltar i en rekke arbeidsgrupper, ekspertutvalg, brukerråd og prosjekter på både statlig og kommunalt plan. FHN arbeider også med oppsøkende virksomhet med utdeling av brukerutstyr og nalokson motgift. Og vi tilbyr bistand og oppfølging til brukere og pårørende.
FHN har en rådgivende status i FN (ECOSOC Special Consultative Status), noe som betyr at vi kan gi innspill og råd til FN sitt arbeid på rusfeltet.
Innledning
FHN er ikke en høringsinstans i denne sammenheng, men ønsker likevel å høres. Vi har begrenset vårt innspill til å omhandle kapittel 11, “Spesialisert rusbehandling til barn”.
Vårt høringssvar er basert på erfaringskompetanse, men også rusmiddelfaglig kompetanse. Vi vil først komme med noen generelle betraktninger rundt temaet ungdom, rusmidler og institusjonsopphold. Deretter svarer vi konkret på noen av forslagene som er presentert i NOU 2023:24.
FHN vil berømme utvalget for det grundige arbeidet som er gjort. Og takker for påpekningen om at det må skje endringer på dette feltet, i tråd med at samfunnet har utviklet seg i retning av at mennesker med rusutfordringer skal hjelpes og ikke straffes.
Generelle innspill
Vi er veldig takknemlige for beskrivelsen av rusbehandling for voksne i TSB, om at voksne får et tilbud i spesialisthelsetjenesten som ligner på det barnevernet gir et barn under 18 år. Både institusjonsplassering og det å tilby rusbehandling er bra for noen, men ikke for andre. Og rusbehandlingsapparatet har også en historie med patriarkalske holdninger og regelverk, der hensynet til systemet og til regelverk ofte har dominert for hensynet til den enkelte. De, som utvalget skriver om, ofte samme menneskene som har vært i barnevernet før de er 18 og som senere får hjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan utover øvrig sårbarhet og livsutfordringer, være preget av frihetsberøvelse, sanksjoner, overformynderi, ransakelser, reprimander, manglende tillit, manglende forståelse og lært hjelpeløshet under institusjonsopphold. Dette er viktig å ta med i betraktningen ved vurderinger om folk bør tilbys rusbehandling på institusjon, også de under 18. Ofte har disse også erfart å ikke få forståelse for de bakenforliggende årsaker til rusmiddelbruken og at de verken har fått en utredning eller behandling for psykiske helseplager fordi de har brukt rusmidler.
Det står i punkt 11.2, med overskriften: “Hvorfor ruser barn seg” at rusmiddelbruk kan få alvorlige og langsiktige konsekvenser, at rusproblemer kan påvirke modningen av dømmekraft og selvregulering, at bruk av rusmidler også er blant de største risikofaktorene knyttet til kriminalitet og fremtidige lovbrudd og at dette samlet er gode grunner til å jobbe forebyggende og sikre tidlig innsats.
Vi er selvsagt enige i at rusproblemer bør forebygges og at man skal kunne komme tidlig i posisjon til å bistå, men beskrivelsen av konsekvensene av rusmiddelbruk og rusutfordringer mener vi er strukket langt i dette kapittelet.
De som vil bruke sanksjoner og andre overformynderske tiltak for å hindre rusmiddelbruk, kan få vann på mølla av denne beskrivelsen. Det er ikke slik at rusmiddelbruk nødvendigvis har disse konsekvensene. Heller ikke ved det man anser som omfattende bruk. Og avhengig av mengden bruk og hvilke rusmidler som brukes, kan det i noen tilfeller være slik at de positive konsekvensene av å bruke rusmidler, for ungdommen, langt overstiger de negative.
Når det ungdommen ser som sin løsning, er de voksnes største problem, kan vi kanskje ikke forvente å oppnå en konstruktiv dialog eller tilnærming.
De samme konsekvensene som her beskrives av rusmiddelbruk kan også oppstå av å ikke bli hørt, ikke bli forstått, av å bli frihetsberøvet, av å bli sanksjonert, ikke få hjelp, eller av å ikke bli tolerert. Også dette kan påvirke modningen av dømmekraft og selvregulering og utgjøre en risikofaktor for kriminalitet og fremtidige lovbrudd. Forøvrig utviser utvalget god forståelse for faktorer i livet som øker sannsynligheten for å få rusproblemer. Og vi er enig med Ungdomsutvalget i at tvangsbehandling på en rusinstitusjon kan oppleves mer som straff enn hjelp.
Vi støtter utvalget i at det er kritikkverdig at det ikke finnes et bedre kunnskapsgrunnlag for rusbehandling av barn i barnevernsinstitusjoner og at det likevel har vært slik at ved “vedvarende problematisk bruk av rusmidler” kan barn uten samtykke måtte flytte på rusinstitusjon og holdes tilbake der i inntil to år. Det kan ikke dokumenteres at behandlingen de mottar virker eller hvordan det går med barna på sikt. Vi håper utvalget vil anbefale myndighetene å oppnå kontakt med de som har blitt utsatt for slik tvangsbehandling, kartlegge hvordan de har det, hvordan de har opplevd tvangen og eventuelt tilby en kompensasjon for det de har blitt utsatt for.
Vi støtter at barn som har alvorlige rusproblemer må få den samme tilgangen på spesialisert og tilpasset rusbehandling som voksne, men vi har et sterkt ønske om at den tidligere nevnte utviklingen med å gå fra straff til hjelp ikke dermed skal innebære at det går fra urimelig kriminalisering til urimelig sykeliggjøring.
Vi støtter også at barn som bruker rusmidler og flyttes til barnevernsinstitusjon må sikres en god medisinfaglig avrusing eller stabilisering med medisiner som enten demper abstinenser eller trang til å rømme for å ruse seg igjen.
Som utvalget skriver, kan det være vanskelig å vurdere om de som bor på barnevernsinstitusjoner og bruker rusmidler trenger å henvises eller om det ikke er en situasjon som krever behandling. Barnevernsinstitusjonene bør gjøre det de kan for å oppnå størst mulig åpenhet og tillit mellom de voksne og barna i slike tilfeller. For skal det da behandles som et atferdsproblem? Bør rusmiddelbruk på generelt grunnlag føre til negative konsekvenser? Ved å legge til rette for åpenhet og gjensidig tillit, får de voksne den beste oversikten over situasjonen, som grunnlag til å ta sine vurderinger. Det er også svært heldig for kommunikasjonen med den unge, deres mulighet til å bli forstått og for at de skal ta heldigere valg, at de kan snakke fritt og åpent om rusmiddelbruk. Da erfarer de unge at de voksne møter dem der de er i livet og da kan de voksne gi viktige skadereduserende og overdoseforebyggende råd, som mindre skadelige inntaksmåter, at man ikke bør bruke alene, at man bør prøve en liten flik av dosen først for å sjekke om den kan være forgiftet med noe farligere enn det gir seg ut for og andre typer forbehold.
Det forekommer variasjoner på narkotikamarkedet og det hender at tabletter, cannabis vapes og andre ting er blandet med fentanyl eller nitazener, som kan være mange ganger sterkere enn heroin. Det vi så langt har sett på statistikken, er at det snarere er unge mennesker som bruker rusmidler som risikerer å bli ofre for dette, mer enn personer med alvorlige rusutfordringer. Det kan trygt sies at skadereduserende og overdoseforebyggende samtaler er enda viktigere overfor unge rusmiddelbrukere enn for eldre voksne med etablert rusavhengighet.
Vi vil også anbefale på det sterkeste å fraråde at barnevernsinstitusjoner bruker urinprøver for å avdekke rusmiddelbruk, ihvertfall på generelt grunnlag. Slik ruskontroll er krenkende og tillitsdrepende og kan ikke sies å være verken forebyggende eller terapeutisk. De som ikke vil eller klarer å avstå fra å bruke rusmidler, men må gå på urinprøver vil trolig velge rusmidler som enten ikke slår ut på prøver eller som går fort ut av kroppen. Dette øker risikoen for utvikling av rusutfordringer som avhengighet, skade og død. Det samme gjelder ved rusbehandling.
Med økt toleranse og mer forholdsmessige og konstruktive reaksjoner på rusmiddelbruk, kreves intensivert innsats og kommunikasjon for å sikre at den enes rusmiddelbruk ikke skal gå utover andre på barneverninstitusjonen. Det innebærer at man setter tydelige grenser mellom det man gjør med seg selv og det man gjør med andre. Dette er viktig å ta med i betraktningene, det er som med overgangen fra straff til hjelp: Det blir ikke på langt nær bra nok om politiet går fra kriminalisering av rusmiddelbrukere, til at de fordufter fra deres omgivelser. Derimot bør de erstatte kriminalisering med å gjenskape rettssikkerheten deres og drive atferdsregulering.
Rusmiddelbrukere har behov for den samme beskyttelsen og de samme grenser og korreksjoner på atferd som alle andre.
Vi verdsetter forslaget om at spesialisert rusbehandling for barn under 18 år flyttes fra barnevernet til helsetjenesten. Våre erfaringer er at rusmiddelproblematikk ikke er et atferdsproblem eller en feil ved individet som må korrigeres, men snarere et uttrykk for smerte og tunge livsbelastninger. Dette er en viktig presisering som vil kunne være med på å bidra til at ungdom kan være mer åpne om rusutfordringene sine, at det kan oppstå gjensidig tillit, at de kan oppleve seg forstått og at reaksjonene på rusmiddelbruk og rusutfordringer blir mer preget av omsorg og undring, heller enn konsekvenstenking.
Det er på det rene at omfattende rusmiddelbruk ikke er bra for en ungdomshjerne under utvikling, verken med legale eller illegale rusmidler. Ifølge Ungdata 2018 har fire av ti gutter i Oslo brukt cannabis mot slutten av videregående. De færreste av disse ungdommene utvikler en ruslidelse. Vår bekymring er at ungdom som prøver ut for eksempel cannabis skal oppleve å bli definert som en med problematisk rusadferd, som en rusavhengig, og ende opp i en rusbehandling som snarere forverrer problemene ved at de påføres et selvbilde som en med rusutfordringer og blir stimlet sammen med andre som også defineres som folk med rusutfordringer og slik verves inn i tyngre miljøer og ruskarrierer. Vi ber derfor om at det tydeliggjøres så klart som mulig hva som er rusmiddelproblematikk og hva som er utprøving slik at ungdom som i utgangspunktet ikke ville utviklet et problem ender opp med å utvikle et likevel.
Forslag 15 “Øke kompetansen på rus i alle barnevernsinstitusjoner”:
Vi imøtekommer intensjonene i dette forslaget og ser det som svært viktig at barnevernsinstitusjoner har god og oppdatert kunnskap på rusmidler, rusmiddelbruk, hva som kan være til hjelp for ungdom med rusmiddelutfordringer og ikke minst hvordan vi forebygger at ungdom blir rusmiddelavhengige.
Vi ønsker likevel å påpeke at “kompetanse på rus” er et vidt begrep i denne sammenheng, og håper at dette kan klargjøres ved videre jobbing med eventuell implementering av anbefalingene.
Vi foreslår at “kompetanse på rus” omhandler:
Vi registrerer at det i NOU`en bli brukt begreper som “rus” og “rusmisbruk” og foreslår at det videre arbeidet med anbefalingene vil ta med seg Helsedirektoratets forslag til begrepsbruk på rusfeltet:
Begrepsavklaringen er skrevet for å sikre en mer entydig begrepsbruk i forvaltningen og for å bidra til å hindre stigmatiserende språkbruk.
Begrepet “rusmisbruk” peker på individet som en misbruker og vil etter vårt syn ikke bidra til kunnskapsløftet som vi opplever at er intensjonen bak denne anbefalingen. Ungdom med skadelig bruk av rusmidler eller rusmiddelavhengighet misbruker ikke rusmidler, de bruker dem som et verktøy til å håndtere traumer og livsbelastninger, kanskje i mangel på andre eller bedre verktøy.
Forslag 29: Ny innretning av institusjonstilbudet
Vi støtter dette forslaget. Og da spesielt med tanke på at de nye gruppene/begrepene i større grad peker på behovet disse ungdommene har enn det de har gjort tidligere.
Vi opplever at samfunnet har et negativt og fremmedgjort syn på ungdom som bruker illegale rusmidler, i stedet for at disse ungdommene blir sett på som sårbare individer, som i en del tilfeller er i behov av støtte, omsorg og helsehjelp. Dette har i våre øyne også preget behandlingstilbud og holdninger blant ansatte på barnevernsinstitusjoner.
Vi er litt skeptiske til begrepsbruken “omsorgs- og utviklingsstøtte +” da vi er redd for at dette vil bidra til ytterligere stigmatisering for ungdommene som kommer dit.
Vi støtter til fulle argumentasjonen om at det ikke er kunnskapsgrunnlag for å hevde at oppholdets lengde eller adgang til tvang i seg selv øker sannsynligheten for vellykket behandling, og at å påtvinge et barn som ikke ønsker rusbehandling er faglig problematisk. Dette er viktig å ta med for barnevernet, med tanke på at mange av de som tradisjonelt har søkt seg til behandling, snarere har gjort det grunnet ytre press enn pga indre motivasjon. Det er problematisk og svekker snarere muligheten for vellykket behandling, enn det øker den. Med den nærheten man har til barnet som er i barnevern, kan man jobbe med overføring fra bruk av ulovlige substanser til legale, stabilisering der det er mulig, for slik å sette barnet i bedre stand til å profittere på støttetiltak og bedømme om rusbehandling i TSB kan være heldig.
Avslutningsvis vil vi imøtegå forslaget om utvidet mulighet for tvang. Det kan, som utvalget skriver, være behov for å begrense barns mulighet til å avbryte behandlingen, men det bør være en høy terskel for det og vi synes seks måneder pluss seks måneder blir vel mye. At et barn vil avbryte behandlingen kan vel så gjerne bety at behandlingen ikke er bra for barnet, som at barnet vil avbryte for å gå ut og tilbake til rusutfordringene. På den bakgrunn håper vi departementet vil vurdere om gjeldende grenser bør bestå.
Utover dette støtter vi høringssvaret til vår paraply: Rusfeltets Hovedorganisasjon.
Vennlig hilsen
Otto Stormyr og Arild Knutsen,
Foreningen for human narkotikapolitikk, 21.01.2024
Her er høringssvaret på regjeringen.no
Her er alle høringssvarene.
Vårt Oslo 16. januar 2024: Overnattingstilbud i sentrum stenges rett før det er varslet sprengkulde: - Det er for drøyt, av Lasse Føllingstad.
Oslo kommune har besluttet å lukke dørene på Frelsesarmeens overnattingstilbud i sentrum. I følge helseetaten er det ikke behov for drift. - Ytterst uheldig timing, sier FHN-leder Arild Knutsen.
Senest 6. januar kunne VårtOslo fortelle om 12 personer som benyttet seg av tilbudet, Vinternatt. Tilbudet er finansiert av Oslo kommune.
Tirsdag morgen ble feltsengene i lokalene til Frelsesarmeens nærmiljø, Templet, demontert og satt på lager.
De som trenger et sted å overnatte rådes nå til å bruke Kirkens Bymisjon eller Røde Kors sine akuttilbud.
– Timingen er ytterst uheldig. Det er for drøyt av helseetaten å stenge tilbudet midt i en kuldeperiode.
– Det har ikke blitt gitt tilstrekkelig med informasjon ut til flesteparten av brukerne, sier leder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
FHN-lederen er bekymret for at trengende skal møte lukkede dører og ikke vite hvor de skal henvende seg.
Tilsvarende tilbud fra Kirkens Bymisjon og Røde Kors ligger på henholdsvis St. Hanshaugen og Majorstua.
– Hver gang det har vært under minus 10 grader, har det vært åpent. Nå som det er ventet ned mot minus 20 grader beslutter kommunen seg for å stenge, sier Arild Knutsen og rister på hodet.
– Det er skummelt. Mange er inn og ut av behandling eller andre typer botilbud og mange av disse sliter med rus og psykiske problemer. De går dit de er vant med å få hjelp og en seng å sove i, sier FHN-lederen.
– Selv om de som har benyttet seg av tilbudet på Templet de siste dagene har fått beskjed, så er det langt fra tilstrekkelig, mener Knutsen.
Han er kritisk til Helseetatens håndtering av tilbudet, som ligger midt i sentrum. Han mener kommunen burde brukt lenger tid på å informere miljøet før de innstilte driften.
– Konsekvensen er at man er prisgitt at ideelle organisasjoner skal gå den ekstra mila, sier han.
Les hele saken i Vårt Oslo her.
Rogalands avis 14. januar 2024: Hus styrt av folk med rusproblemer kan komme i Stavanger, av Stein Roger Fossmo.
Stavanger kommune vurderer å opprette et brukerstyrt hus for personer som sliter med rus, og kommunedirektøren har inngått en intensjonsavtale med brukerorganisasjonene.
Utvalg for helse og velferd skal tirsdag ta stilling til en intensjonsavtale kommunedirektøren har inngått med organisasjonene A-larm (bruker- og pårørendeorganisasjon), Foreningen for human narkotikapolitikk (medlems- og brukerorganisasjon på rusfeltet) og ProLar-Nett (forbund for folk i legemiddelassistert rehabilitering, LAR). Avtalen handler om et brukerstyrt hus i Stavanger, et sted å være og med bruker-til-bruker-tjenester etter prinsippene til «Huset Bergen» og «Huset Oslo».
– «Huset Oslo» og «Huset Bergen» er begge blitt en enorm suksess, og jeg regner med at et slikt tilbud også kan bli etablert raskt i Stavanger, sier styreleder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk til RA.
Han brenner sterkt for at også Stavanger skal få et tilbud etter modell fra landets to største byer.
– «Huset Bergen» er et AS og «Huset Oslo» er en stiftelse som eies av og er styrt av brukerne på alle nivåer. Det er mer konstruktivt, attraktivt og effektivt enn når folk med rusmiddelutfordringer har pasient- og klientrollen og står som gjester med luen i hånden og skal si «tusen takk» for hjelp de mottar, sier Knutsen.
Han understreker viktigheten av at det er A-Larm , Pro-LAR og Foreningen for human narkotikapolitikk som skal stå for et slik tilbud også i Stavanger.
– Dette er de organisasjonene som har mest erfaring, kunnskap om og tettest kontakt med brukerne, og med gode og riktige holdninger og verdier om menneskerettigheter og inkludering. Det handler om å se brukerne som verdifulle ressurser snarere enn personer som er uønsket, sier styrelederen.
Han legger vekt på at brukerstyrte hus gir mindre byråkrati og raskere innføring av tiltak og aktiviteter av folk som har et sterkt eierskap til stedet og driften. Det kan fungere både som aktivitetshus, et miljø for å dele erfaringer, tilhørighet, arbeid for mestring og være en sosial arena.
– Brukere kan gå aktivt inn i driften, bli tillitsvalgte og kanskje på sikt få jobb der. Husene blir fylt av aktiviteter og tilbud som brukerne selv vil ha, sier Knutsen.
I et brukerstyrt hus vil de som sliter eller har slitt med rus ikke møtt med det offentliges krav til registrering og rusfrihet, og Knutsen påpeker viktigheten av at de som bruker tjenestene i et slikt hus ikke registreres med navn.
– Mange brukere, spesielt utenfor de tunge rusmiljøene, lar være å oppsøke de etablerte institusjonene, fordi det kan ha så store konsekvenser hvis utfordringene med rus blir kjent for andre. Dette gjelder særlig kvinner, der avsløring av rusmiddelproblemer får enda større konsekvenser enn for menn, sier Knutsen.
Den personlige tryggheten under aktiv rus er et annet moment når asfalt og private boliger erstattes med et åpent og oversiktlig samlingssted.
– Et slikt hus vil bli en type hjem å gå til. Det vil være tryggere, spesielt for kvinner, sier Knutsen.
Les hele saken i Rogalands avis her.
Avisen Bladet 06. januar 2024: Skjerp forebyggingen av overdoser i Stjørdal
Arild Knutsen
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
John Melhus
Foreningen for human narkotikapolitikk, Stjørdal
Avisen Bladet meldte 30. desember at legevakta i Stjørdal har hevet beredskapen for overdoser etter dødsfall i nabokommunen. Steinkjer interkommunale legevakt var en av de første som gikk ut med informasjon om flere rusrelaterte overdoser enn normalt. Siden har St. Olavs hospital analysert en tablett fra Steinkjer, via overdoseteamet i Trondheim, og bekreftet med hundre prosent sikkerhet at den inneholdt metonitazen.
Ifølge Trøndelag politidistrikt har det i etterkant av varselet vært et dødsfall der det er påvist metonitazen i blodet til vedkommende og det pågår etterforskning om et mistenkelig dødsfall fra i sommer, hvor det ble påvist desethyl isotonitazene.
Nitazener er syntetiske morfinstoffer og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Det kom på markedet som en følge av at fentanyl ble oppført på narkotikalisten for få år siden og er en typisk konsekvens av nettopp denne politikken, også kjent som krigen mot narkotika.
Først kommer det et nytt stoff på markedet som er vanskeligere å oppdage på tester og ikke kan luktes frem til av hunder. Så øker antallet overdoser og stoffet blir beslaglagt. Etter en stund blir det oppført på narkotikalisten. Da kommer det andre nye stoffer med enda lavere avdekkingsprofil, men som samtidig innebærer en enda større overdosefare.
Nitazener ble oppført på narkotikalisten i mai 2023 og utgjør en stadig større risiko. De siste årene har det dødd opptil en person pr. år som følge av inntak av nitazen. Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.
Det er veldig bra at Bladet går ut med informasjon om at nitazener er avdekket i regionen. Og det er flott at Stjørdal kommune hever beredskapen for behandling av overdoser, men kommunens innsats for å forebygge slike overdoser må skjerpes betraktelig.
I flere tiår har politiet vært ansett som rette instans for forebygging av rusmiddelbruk og dermed også overdoser. Og det er denne holdningen etterforskningsleder ved Stjørdal politistasjon, Annar Sparby, forfekter når han fremstiller det som avgjørende at politiet kommer i kontakt med de som besitter stoffet, for å kunne ta beslag.
Nyere forskning viser at konsekvensene av en slik praksis virker mot sin hensikt og på den bakgrunn er vi kommet inn i en ruspolitisk brytningstid, der ansvaret for narkotikaproblematikken gradvis overføres fra justis til helse. Dette må vi ta konsekvensene av også når det gjelder forebygging av overdoser.
En amerikansk forskningsrapport fra mars 2023 viser at å anholde og ta beslag fører til økning i overdosedødsfall og andre negative konsekvenser, mens intensjonen har vært det motsatte.
Når vi så vet hva som ikke fungerer, må dette erstattes med tiltak som faktisk virker.
For det første er det viktig å informere om at tabletten som inneholdt metonitazen var rødrosa i farge og avlang. Det sies at den selges som Oxynorm (morfintablett). Slike tabletter, kjøpt illegalt, må man altså være ytterst varsom med nå. Dette er det viktig at kommunen går bredt ut med.
De viktigste rådene vi kan gi til brukere på nåværende tidspunkt er:
Forsøk å unngå å bruke alene:
Prøv en liten flik først:
Husk nalokson:
Ring 113:
Stjørdal kommune bør øke tilgangen på motgiften nalokson betraktelig. Og gjerne involvere både sivilsamfunnet og politiet i det videre forebyggingsarbeidet. Det er avgjørende viktig at helsepersonell og politiet samarbeider sømløst. Felles innsats mellom justis- og helsesektoren, kan fremme en mer human og helhetlig tilnærming til narkotikarelaterte utfordringer og bidra til færre overdosedødsfall i årene som kommer.
Les artikkelen i Bladet her.
NRK Oslo og Viken 09. desember 2023: Vil redde liv med overdoseapp, av Stein Ove Korneliussen.
Brukere av narkotiske stoffer kan i fremtiden få advarsler om særlig farlig narkotika rett i lomma.
– Vi er opptatt av at folk skal bruke rusmidler på en mindre skadelig måte. Ønsket er å finne gode måter å varsle overdoser på, sier Else Kristin Utne Berg.
Hun er spesialrådgiver i Korus Bergen.
Kompetansesenteret for rus har fått i oppgave av Helsedirektoratet å utrede muligheten for å lage gode varslingssystemer for farlige narkotiske stoffer.
Berg sier at en app kan være det mest nærliggende å vurdere.
– Vi driver og tester våre ideer mot brukere, organisasjoner og kommuner. En av de tingene vi ser på er muligheten for å utvikle en app. Via en app skal de kunne varsle hverandre dersom det for eksempel er urent stoff i omløp, som kan gi økt overdosefare.
Jakob Linhave er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Han sier at Norge allerede har varslingssystemer, i likhet med mange andre land.
Men varslingssystemene er ikke gode nok.
– Disse er ofte lokale, ikke raske nok og varslene når ikke brukerne før det er for sent, sier Linhave.
Han forteller at Helsedirektoratet har lett internasjonalt etter gode løsninger.
– De har vi ikke funnet. Derfor ser vi nå på muligheten for å utvikle en egen løsning. En app er ett av alternativene.
Arild Knutsen er leder av brukerorganisasjonen Foreningen for human narkotikapolitikk. Han er begeistret over arbeidet som er i gang.
– Det vil være et veldig bra og nytt tiltak i den kommende overdosestrategien.
Han forteller at Dublin opplevde så mange overdoser i november, at myndighetene gikk massivt ut med advarsler.
Nitazener blandet i heroin ble en så livsfarlig mikstur at de registrerte 42 overdoser på 36 timer.
– Det partiet kommer til å havne i Norge også, tror han.
– Derfor er det viktig å ha gode og raske varslingssystemer som når andre enn bare tunge rusmiljøer. Også personer som inntar stoff sporadisk må kunne bruke appen.
Korus Bergen leverte en foreløpig rapport 1. desember. Den endelige rapporten skal være klar 20. januar.
Les hele artikkelen på nrk.no her.
