Fredriksstad Blad 15. april
Folkemøte: På tide å legalisere?
Her kan du se opptak fra gårsdagens folkemøte på Litteraturhuset i Fredrikstad: På tide å legalisere?
Den foreslåtte rusreformen krasjet med et brak i 2021.
Nå har også Tyskland legalisert, og stadig flere i Norge tar til orde for å hoppe bukk over hele reformen og heller legalisere cannabis.
Er samfunnet moden for dette?
Før debatten ble det et lite krasjkurs i forskjellen mellom nedkriminalisering, avkriminalisering og legal regulering.
De som stilte i panelet var:
Ane Breivik, leder i Unge Venstre
Hadle Rasmus Bjuland, leder i KrFU
Mattis Minge fra Senterungdommen og
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
Møtet ble ledet av:
Trond Øyvind Karterud, debattredaktør i Fredriksstad Blad
Banebrytende utvikling hos FNs narkotikakommisjon (CND)
Årets CND (UN Commission on Narcotic Drugs) ble historisk.
Det skjedde banebrytende endringer på høyeste nivå, som kommer til å få vidtrekkende konsekvenser for internasjonal ruspolitikk.
Skadereduksjon. Altså tiltak som forebygger og reduserer skade ved bruk av ulovlige rusmidler, uten at rusmiddelbruken må avsluttes, står nå endelig i sentrum.
I tillegg er FNs narkotikakommisjon endelig befridd fra lenkene av konsensus.
Det som skjer på CND er veldig fjernt for folks hverdag og de ruspolitiske diskusjoner som pågår i hvert enkelt land. Samtidig har det sterk påvirkning på diskusjonene og på livene til millioner av mennesker.
Her er en forklaring på hva som skjedde i år. Og hva det med FNs narkotikakommisjons resolusjoner og viktigheten av konsensus innebærer.
The Vienna Spirit
I nesten 70 år har medlemslandene i FNs narkotikakommisjon møttes årlig i Wien og klart å komme til enighet om resolusjoner, etter dager med forhandlinger. Hver gang har forhandlingene endt opp med å vedta resolusjoner uten avstemning.
Det har i alle disse årene vært ansett som avgjørende viktig at landene kan oppnå konsensus om hvordan de samlet skal kunne takle de enorme og kompliserte utfordringene i verden med ulovlige markeder for rusmidler.
I en felles innsats mot organisert kriminalitet og mot produksjon, distribusjon og bruk av rusmidler, grunnlagt på FNs narkotikakonvensjoner og de resolusjonene som FNs narkotikakommisjon har kommet sammen om.
Å vedta et utkast til resolusjon uten avstemning, er den grunnleggende definisjonen på hva konsensus betyr. Hvis bare ett land ber om avstemning, er konsensus ikke oppnådd.
Å oppnå konsensus har vært ansett som så viktig at hvis noen land har hatt et utkast til en resolusjon, men underveis sett at det ikke vil bli mulig å oppnå konsensus om den, så har de trukket forslaget til resolusjon for å bevare “The Vienna Spirit”.
I FNs narkotikakommisjon kalles holdningen til konsensus for nettopp “The Vienna Spirit”.
Resolusjon: Skriftlig vedtak, beslutning eller uttalelse
Resolusjoner er ikke juridisk bindende, men innebærer en veldig sterk påvirkning på landenes myndigheter om å implementere anbefalingene og prioriteringene som er uttrykt i dem.
Fram til nylig har The Vienna Spirit medført at hvert enkelt land har hatt en slags vetorett. Behovet for konsensus har blitt brukt av visse land til å blokkere progressiv endring i språk og virkemidler. Og dette har medvirket til at den internasjonale narkotikakontrollsystemet har vært svært fastlåst.
Som eksempel kan det nevnes at behovet for å oppnå konsensus medførte at FNs generalforsamling gikk inn for å jobbe for en verden fri for narkotika så sent som i 1998, selv om mange land egentlig for lengst hadde forstått at dette var en meningsløs utopi. Dette illustrerer skyggesiden av The Vienna Spirit, som egentlig har fungert som en ganske så fake spirit.
I år fikk for første gang ikke medlemslandene til å oppnå konsensus.
To av årets fire resolusjoner måtte stemmes over og Russland og Kina stemte imot USAs forslag til en resolusjon om å gjøre noe med overdoseepidemien.
(USAs forslag til resolusjon ble foreslått med støtte av Chile, Tyskland, England, Australia, Belgia, Canada, Colombia, Tsjekkia, Danmark, Ghana, Guatemala, Honduras, New Zealand, Norge, Peru, Polen og Portugal)
Grunnen til det, var at denne resolusjonen inneholdt begrepet “harm reduction”, et begrep USA tidligere ikke har villet godta.
Utkastet til denne resolusjonen skapte først en del protester og førte til både formelle forhandlinger mellom medlemslandene og uformelle forhandlinger mellom noen av dem. Forhandlingene pågikk i over 200 timer. Begrepet skadereduksjon var først nevnt syv steder og ble underveis luket ut av teksten flere steder, men til slutt sto det igjen ett sted i resolusjonen.
Et stort antall land støttet det endelige utkastet. Mens andre land valgte å godta det motvillig for å opprettholde “The Vienna Spirit”.
Russland og Kina stemte altså imot og Kinas representant forklarte at de godtar skadereduksjon på den måten at de har sprøyteutdeling og metadonbehandling, men når andre land strekker det til å “legalisere” rusmiddelbruken ved å opprette tiltak som sprøyterom/brukerrom så har det gått for langt.
Derfor kunne de ikke godta en resolusjon som inneholder dette begrepet.
Her ble Russland ytterligere isolert på den internasjonale arena
Kina og Russland er heller ikke veldig forent i spørsmålet om skadereduksjon, Russlands myndigheter er sterkt imot både sprøyteutdeling og substitusjonsbehandling.
Det sier sitt om urolighetene i verden at landene ikke klarte å enes for første gang på mange tiår. Samtidig har en rekke land for lengst innført skadereduksjonstiltak, noen land har avkriminalisert rusmiddelbruk og noen har innført legal regulering av cannabis og enda flere har det til vurdering.
Mange land tar til orde for en revurdering av den internasjonale kontrollpolitikken og USA ville nok snarere stå sammen med disse landene enn å stå sammen med USA og Kina, selv om de nok helst hadde ønsket å opprettholde The Vienna Spirit.
Uansett utgjør dette en aldri så liten crack i grunnmuren for den internasjonale ruspolitikken. Og det var et sterkt øyeblikk da salen brøt ut i applaus og USA holdt en seierstale etter å ha fått med seg nesten alle land til å stemme for denne resolusjonen.
Det var også ekstra varmende for oss at det er nettopp denne delen av skadereduksjonsfloraen som skulle bli gjenstand for den banebrytende utviklingen på internasjonalt nivå, 19 år etter at Norge etablerte sitt første sprøyterom.
Det er høyst usikkert hva denne bristen i grunnmuren for den internasjonale ruspolitikken vil innebære. Først og fremst åpnet det en sluse for videreutvikling av politikken.
På kort sikt kan det føre til at de kommende års resolusjoner fra CND endelig kan adressere utfordringer som klimapåvirkning, urfolks rettigheter, bruken av dødsstraff og menneskerettigheter generelt.
Det kan ikke tas for gitt, men det var flere banebrytende ting som skjedde i år som kan peke i den retning.
Høynivåmøte
I forkant av årets ordinære CND, holdt FNs narkotikakommisjon sitt første høynivåmøte på fem år, 14. - 15. mars. Det var for å gjennomføre en midtveisgjennomgang av forpliktelsene som ble fastsatt i en Ministererklæring fra 2019.
Her ble det holdt taler av representanter for både stater og regioner, og av ledere for FNs organer.
Som FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Verdens helseorganisasjon, UNAIDS og FNs høykommissær for menneskerettigheter.
Alle FN-landene sender representanter for sine myndigheter hvert år. På høynivåmøter kommer representanter for regjeringene, som statsråder og statssekretærer.
FNs narkotikakommisjon var til ganske nylig en årlig samling der myndighetene fra de forskjellige land møttes for å gjenta dogmene (udokumenterte påstander) i sine “hellige” narkotikakonvensjoner, der all ikke-vitenskapelig og ikke-medisinsk bruk av de hedenske rusmidlene ble ansett som både ulovlige og syndige. De møttes for å skryte av mengden beslag og av hvor mange aktører de hadde tatt ut av markedet, med enten militariserte midler, henrettelser eller fengslinger.
Det er stadig land som kommer til CND med samme formål, som Russland, Kina, Singapore, Iran og flere, men de siste årene har stadig flere land tatt til orde for å plassere menneskerettigheter og urfolks rettigheter i sentrum for politikken.
Ruspolitiske organisasjoner og brukerorganisasjoner har også begynt å delta og holde side-events og fått gode anledninger til å snakke med folk fra delegasjonene. Dette sies å ha hatt stor påvirkning på de siste års endringer.
Norge har observatørstatus og er for tiden ikke medlem i FNs narkotikakommisjon. Dette innebærer at Norge er til stede med sin delegasjon (som ledes av Torbjørn Brekke i Helse- og omsorgsdepartementet). Norge støtter resolusjoner og uttalelser, holder side events og deltar i både formelle og uformelle forhandlinger. De endelige resultatene av forhandlingene vedtas av landene som til enhver tid er medlemmer av CND.
62 land oppfordret til reform av det internasjonale narkotikakontrollsystemet
Blant høydepunktene på årets høynivåmøte var en uttalelse fra 62 land, ledet av Colombia. (Norge er blant disse landene).
Der oppfordres det til en reform av det internasjonale narkotikakontrollsystemet og det pekes på de katastrofale konsekvensene av krigen mot narkotika og viktigheten av at ruspolitikk er grunnlagt på menneskerettighetene.
I uttalelsen trekkes det fram at narkotikautfordringene ikke bare er vedvarende, men også sterkt ekspanderende og i stadig større grad setter menneskers liv, helse, sikkerhet og rettigheter på spill.
Det siste tiåret har antallet med rusrelaterte utfordringer økt med 45 prosent globalt.
Tilbudet og etterspørselen etter ulovlige rusmidler har nådd rekordhøye nivåer. Samtidig som ulovlig produksjon og menneskehandel bidrar til foruroligende mengder vold, jorden rundt. Uten at man kan stole på at myndighetene vil kunne beskytte folk mot dette.
I noen regioner er det så ille at denne volden og kriminaliteten bidrar til å forlenge konflikter mellom grupperinger.
Samtidig som utbredelsen av ulovlige og uregulerte rusmidler stadig øker, feiler internasjonal politikk i å sikre legal tilgang på regulerte medisiner. Noe som gjør at millioner gjennomgår umenneskelige lidelser, som kunne vært lindret med medisiner.
Derfor ønsker de 62 landene nytenking i det internasjonale narkotikakontrollsystemet. Basert på et konkret kunnskapsgrunnlag, som kan bidra til at landene endelig kan gjøre fremskritt sammen.
De trekker fram menneskerettigheter, avstigmatisering, skadereduksjon og involvering av sivilsamfunnet som viktige hjørnesteiner for å kunne få til fremskritt.
Som Colombias ambassadør Laura Gil sier, så har krigen mot narkotika fått råde i Wien, mens menneskerettighetene har fått råde i Genève. (Der FNs Menneskerettighetsråd er basert).
Debatten om ruspolitikk i Wien og debatten om menneskerettigheter og helse i Genève har lenge vært som to parallelle univers.
Uttalelsen fra de 62 landene kan kanskje bidra til å endre på dette og sette menneskerettighetene i sentrum for den internasjonale ruspolitikken.
Det var også hensikten til FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, som stilte på høynivåmøtet, for første gang personlig på CND.
Han holdt en kraftfull tale der han pekte på at utviklingen går i negativ retning samtidig som innsatsen mot narkotikamarkedene blir stadig mer militarisert og antallet henrettelser for narkotikaforbrytelser øker kraftig.
Volker Türk viste til at den straffende tilnærmingen simpelthen ikke virker og oppfordret landene til å gå sterkere inn for skadereduksjon og avkriminalisering. Og å vurdere ansvarsfull regulering ,fordi konsekvensene av gjeldende politikk er så alvorlige.
Dette er første gang et FN-organ foreslår legal regulering.
Også USAs utenriksminister Antony Blinken deltok personlig. Og det var første gang USA stilte på CND med en utenriksminister. Han kom for å presentere den tidligere nevnte resolusjonen om overdoseepidemien.
Uken etter, 18. - 22. mars, var det ordinære CND. Den 67. sesjonen i FNs narkotikakommisjon
Det var der vi deltok. For syvende gang. Og det var femte året på rad at vi arrangerte et side event der. I år deltok vi sammen med representanter for vår paraplyorganisasjon: Rusfeltets hovedorganisasjon og brukerorganisasjonen proLAR Nett.
Det er veldig sterkt for oss å være til stede på CND generelt, og det var et privilegium å være til stede på denne banebrytende samlingen.
På CND møter vi kollegaer fra brukerorganisasjoner fra hele verden, som brenner for de samme temaene og som også har blitt kriminalisert og utsatt for ydmykelser fra politiet og hjelpeapparat. Og som må leve med den risikoen det innebærer å måtte kjøpe substanser på det illegale marked.
Blant de oppløftende endringer på årets CND, var den sterke tilstedeværelsen av representanter for urfolk. En viktig involvering som er blitt spesielt relevant som følge av at Bolivia har initiert en kritisk gjennomgang av kokabladets plass blant stoffene på narkotikalisten. Dette er til gjennomgang hos Verdens helseorganisasjons ekspertkomité for narkotikaavhengighet (ECDD) og vil komme til avstemning på CND senere.
Norge arrangerte i år et side-event med tittelen: Empowering global drug prevention through strengthening systems - review of prevention system, der blant andre Helse- og omsorgsdepartementets Torbjørn Brekke, Norges ambassadør til Østerrike, Susan Eckey, og Yvonne Larsen og Aleksander Hvaring fra KORUS Oslo deltok i panelet.
Der snakket de om RePS (Review of Prevention Systems) kan være til nytte for den videre innsatsen for kunnskapsbasert forebygging på nasjonalt og globalt nivå.
(Eventet var støttet av Canada, Finland, Slovenia, Sverige, Verdens helseorganisasjon, UNODC, Pompidou-gruppen og EMCDDA)
På et annet event fikk vi høre fra organisasjonen Unjust i England, en historie om en mørkhudet jente på 15 år, med dreads, som kom på skolen og ble beskyldt for å bruke cannabis. Hun ble dratt ut av klassen og anmeldt til politiet. De kom og strippet henne fullstendig naken, politiet fant ingenting på henne. I England begås 8200 sånne strippeundersøkelser hvert år, 30 prosent av de som utsettes for dette er mørke i huden.
For å sette det i perspektiv: (I en folketelling i 2011 betraktet 87,1 prosent av befolkningen i England seg som hvite, 6,9 prosent som asiatiske, 3,0 prosent som mørkhudede og 2 prosent som blandede)
Noen av de som kommer til CND, kommer fra land med så høye overdosetall at det er vanskelig å fatte. Våre kolleger fra USA, Canada og De britiske øyer sier noe viktig i den sammenheng og det er at det er tilgangen på uregulerte stoffer som heroin, fentanyl og nitazener som skaper overdoseepidemien.
I motsetning til når disse eller andre substanser kommer i kontrollerte og legale rammer. De kan føre til avhengighet da også, de kan komme på avveie og folk kan dø av dem. Men, det er ikke det som fører til verken overdoseepidemien, alle skadene, all kriminaliteten, de ujevnt fordelte menneskerettighetsbruddene eller overfylte fengslene.
Derimot handler det om en etterspørsel som ikke blir dekket av myndigheter, men forsøksvis bekjempet av dem og med dypt tragiske konsekvenser.
Det er mye vi kjenner igjen fra andre land, som at folk fra mindre bemidlede områder har flere ganger høyere risiko for å bli kriminalisert. Internasjonalt er det særlig fattige og minoriteter som rammes hardest. Folk med mørkere hudfarge og urbefolkninger.
Vi fikk høre historier fra Asia om sexarbeidere som når de ble tatt med brukerdoser, ble dratt ned på politistasjonen, slengt på glattcelle og voldtatt, banket og barbert. Og om hvordan de aldri får muligheter for reintegrering i samfunnet på grunn av rullebladet sitt.
Det er hjerteskjærende å høre om alle menneskerettighetskrenkelsene som særlig rammer sårbare og fra før stigmatiserte grupper, som begås i narkokrigens navn.
Narkotikalovgivningene benyttes også av udemokratiske ledere til å undertrykke og rydde opposisjonelle journalister, advokater og politikere av banen.
Fra alle verdenshjørner viser erfaringene at kampen mot produsenter, distributører, selgere og brukere av rusmidler ikke påvirker tilgangen, men forsterker de uheldige konsekvensene.
Samtidig er det gledelig å se at stadig flere land og byer går inn for en grunnleggende kursendring. Norge er i en ruspolitisk brytningstid, men det er vitterlig også mange andre land. Vi hørte det under forhandlingene og på møtene og vi synes vi traff nerven i diskusjonen godt med vårt event: Exploring legal regulation as a tool to promote Human Rights, health and security in Europe.
Nåværende politikk medfører at myndigheter ikke har kontroll på markedet for rusmidler, de har ingen sjans til å innføre restriksjoner og alle pengene går til kriminelle grupperinger.
Utviklingen på markedet gjør at organiserte kriminelle nettverk utgjør en så stor fare for enkeltpersoner, lokalsamfunn, velferdssystem og demokratiet at stadig flere ser at en gjennomgående kursendring må til.
Les også:
Ann Fordham og Jamie Bridge, IDPC:
Harm reduction takes centre stage as UN drug policy breaks free from the shackles of consensus
Péter Sárosi, Drugreporter:
Breaking the taboo - Discussing Drug Regulation at the UN
Jamie Bridge, IDPC:
CND67: A meeting full of milestones
Drugreporter 04. april 2024: Breaking the Taboo – Discussing Drug Regulation at the UN, by Péter Sárosi.
In this short film, produced at the 67th UN Commission on Narcotic Drugs (CND) in Vienna, we give you an overview of the latest developments of drug policy reform across the globe.
The CND is always a great opportunity to catch up with drug policy and harm reduction activists from all parts of the world. We used this opportunity to interview participants about the latest developments, such as decriminalisation and, in case of Oregon, re-criminalisation, challenges of legal regulation of drugs in Europe and in Thailand, the impact of the ban of new psychoactive substances, the right of indigenous people to grow Coca, access to controlled medicines and many other issues.
The current international drug control system is “anachronistic and indolent” – said Gustavo Petro, the president of Colombia, in a speech addressing the CND this year.
He is not alone in this assessment. 62 countries supported a statement, initiated by Colombia, that calls for a review and reassessment of the international drug control system and recognises “the importance of harm reduction approaches, grounded in justice and human rights.”
The narrative is changing. For too many years, the CND was about “solving the world drug problem” – that is, to punish people who sell and use drugs, in the name of the dream of a drug-free world. But more and more countries challenge the notion of the “world drug problem”.
“There is no ‘world drug problem’,” said President Petro in his speech, “but a development problem. A question of existence. The denialism spirit that prevails now when the multilateral drug system is sinking, is forcing the countries to respond, in a kind of flexible interpretation of conventions.”
This “flexible interpretation” allows several countries to experiment with the alternatives of the punitive approach: decriminalisation and legal regulation models and innovative harm reduction programs.
This “flexible interpretation” allows several countries to experiment with the alternatives of the punitive approach: decriminalisation and legal regulation models and innovative harm reduction programs.
Reporter: Peter Sarosi
Filming and editing: Istvan Gabor Takacs
The experts interviewed in this film are:
Marie Nougier, International Drug Policy Consortium, IDPC
Niamh Eastwood, Release, UK
Theshia Naidoo, Drug Policy Alliance, USA
Arild Knutsen, The Association for Humane Drug Policy, Norway
Tom Blickman, Transnational Instute, TNI, Netherlands
Kitty Chokwan Chopaka, Thailand.
Cesar Aguilar Alcedo, Bolivia.
Daan van der Gouwe, Trimbos-instituut, Netherlands.
Shayla Schlossenberg, Release, UK.
Katherine Irene Pettus, PhD, International Association for Hospice & Palliative Care
Charity Monareng, Students for Sensible Drug Policy
The article and short video here.
Video from our event:
Exploring legal regulation as a tool to promote human rights and secure health and security in Europe. Organised at the United Nations Commission on Narcotic Drugs, March 2024.
Discussions around the legal regulation of drugs have recently emerged with more force than ever across Europe. With the risk of new synthetic drugs entering the European markets and the growing influence and violence of organised crime, the need to explore new policy options that can address these risks is evident and urgent.
This side event aimed to discuss new drug policies that address the emerging drug policy challenges in Europe, and the importance of facilitating a broader public conversation on these matters.
Moderator:
MARIE NOUGIER | Head of Research and Communications, International Drug Policy Consortium (IDPC)
Speakers:
ANN FORDHAM | Director International Drug Policy Consortium (IDPC)
PIETER WALINGA | Program manager, City of Amsterdam
JINDŘICH VOBOŘIL | National Drug Policy Coordinator, Czech Republic
JOHAN WICKLEN | Journalist, Author, Sweden
ARILD KNUTSEN | Director, Norwegian Association for Humane Drug Policy (FHN)
ZAVED MAHMOOD | Human Rights Officer, UN Office of the High Commissioner for Human Rights
Organised at the United Nations Commission on Narcotic Drugs in 2024 by the Norwegian Association for Humane Drug Policy (FHN)
Co-organisers:
Germany,
The Czech Republic,
UN Office of the High Commissioner for Human Rights( OHCHR)
International Drug Policy Consortium (IDPC),
International Network of People who Use Drugs (INPUD),
Amnesty International
Event manager:
John Melhus, International Advisor, The Norwegian Association for Humane Drug Policy
Drugreporter: March, 29: Exploring legal regulations in Europe
Watch the video from the event here.
--
Video Manager
Jogriporter Alapítvány
Rights Reporter Foundation
H-1032 Budapest
San Marco utca 70
+36-20-4638062
drogriporter.hu
takacsistvangabor@rightsreporter.net
Her er en film om hvordan man kan bruke bikarbonat til å gjøre kokain om til crack, som et skadereduserende alternativ til salmiakk.
For å røyke kokain må kokainet blandes med noe sterkt basisk og varmes opp. Det er mange som bruker salmiakk, som kan være svært skadelig for lunger og øyne.
Salmiakk kan også skade noen for livet hvis det brukes som våpen.
Bikarbonat er et sikkert alternativ til salmiakk og har ingen av disse negative egenskapene.
Foreningen for human narkotikapolitikk deler ut poser med bikarbonat, også sammen med piper for røyking av kokain.
Å røyke kokain gir mindre risiko for overdose enn ved injeksjon.
Å røyke på pipe er et mindre skadelig alternativ til sølvpapir.
Vi deler også ut nøkkelkort med veiledning om hvordan kokain gjøres om til crack med bikarbonat. Nøkkelkortene kan du lese om her: Nøkkelkort – veileder til tjenestetilbud i de store byene - Rusfeltets hovedorganisasjon
Se filmen her.
Daily Beast 23. march 2024: Cops Demand the Right for Cops to Do Psychedelic Drugs, by Mattha Busby.
A group of police officers is calling on the United Nations to help lead a narcotic revolution that would see cops do MDMA to help fight PTSD.
For decades in the U.S., police officers have served as the frontline troops in a militarized war on drugs in which millions were jailed for non-violent offenses. But a small cadre of serving and former police officers, in the U.S. and across the world, are finding that when used responsibly and therapeutically, some of the drugs can ease distress and make them happier.
It’s no wonder so many cops are seeking their own solutions:
“Police officers who were exposed to trauma in the war on drugs, now report that the effort did not limit access to drugs, but increased violence. Now they are fighting for psychedelics in the treatment of trauma and other psychological challenges,” Arild Knutsen, the head of Norway’s Association for Humane Drug Policies, who attended the panel, posted on X.
Read the whole article at Daily Beast here.
Rusfeltets hovedorganisasjon 22. mars 2024: Førstereis til FNs narkotikakommisjon i Wien av Jan Gunnar Skoftedalen.
For aller første gang deltok Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) på The Commission on Narcotic Drugs (CND) i FN.
Rusfeltets hovedorganisasjon fikk i 2023 såkalt ECOSOC status i FN. Det betyr at RHO kan delta som representant for sivilt samfunn i FN møter.
Folk fra alle verdens land deltar på CND og det foregår tunge forhandlinger om resolusjoner, i diplomatiske tonelag. Denne uka var leder Jan Gunnar Skoftedalen i Wien sammen med representanter fra Foreningen for human narkotikapolitikk og Prolar Nett- nasjonalt forbund for folk i LAR.
Andre norske organisasjoner som var til stede var RIO - en landsdekkende brukerorganisasjon og Tryggere ungdom. Samt at Actis og Preventio var en del av den norske delegasjonen, ledet av Torbjørn Brekke fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Skoftedalen deltok på flere side-events som omhandlet alt fra vold mot kvinner til opioidkrisen i Nord-Amerika.
- Ikke alt var like relevant, men samtidig var det spennende å se hvilke diskusjoner landene er opptatt av, sier Skoftedalen.
Foreningen for human narkotikapolitikk arrangerte, som eneste norske organisasjon, et sideevent om regulering, som svar på hvordan en kan sikre menneskerettigheter, helse og sikkerhet i Europa. FHN hadde fått med seg et solid panel. Deriblant den svenske prisvinnende journalisten og forfatteren Johan Wicklen, som har skrevet boka "Vi ger oss aldrig" om den svenske krigen mot narkotika. Videre Peter Walinga fra Amsterdam som har laget et manifest; dealing with drugs. Med i panelet var også FHNs leder, Arild Knutsen, som ikke sparte på kruttet da han omtalte de negative konskevensene av dagens forbudslinje.
Norge arrangerte også et event som omhandlet Review of Prevention Systems (RePS), en metodikk som indentifiserer om forebyggende innsatser er kunnskapsbasert, kunnskapsinformert, evaluert eller mangler kunnskapsgrunnlag. Det var Alexander Hvaring og Yvonne Larsen fra Korus Oslo som presenterte de norske resultatene og erfaringene fra piloteringen i Norge.
Les artikkelen på rusfeltet.no her.
United nations Commission on Narcotic Drugs, Sixty-seventh session, March 18 - 22, 2024, Vienna Austria
Tuesday 19 march
09:10 - 10.00 @ Room MOE05
Exploring responsible legal regulation to promote Human Rights, health and security in Europe
With the risk of new synthetic drugs entering the European markets and the growing influence and violence of organized crime, the need to explore new policy options that can adress these risks is evident and urgent. This side event will aim to discuss new drug policies that adress the emerging drug policy challenges in Europe, and the importance of facilitating a broader public conversation on these matters.
Introductory remark by:
Ann Fordham (IDPC)
Pieter Walinga, City of Amsterdam (NL)
Jindric Voboril, National drug policy coordinator (CZ)
Johan Wicklen, reporter and author (SE)
Arild Knutsen, director and drug user activist
Moderator:
Marie Nougier, head of research and communications (IDPC)
Organized by:
The Norwegian Association for Humane Drug Policy
With the support of:
Czechia
Germany
Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights (OHCHR)
Amnesty International
International Drug Policy Consortium (IDPC)
International network of People who Use Drugs (INPUD)
Event organization by:
John Melhus, The Norwegian Association for Humane Drug Policy
Here is the full program of this years CND
Facebook-event:
Exploring responsible legal regulation to promote Human Rights, health and security in Europe
Aftenposten 11. mars 2024: Hvorfor er legalisering av cannabis et ikke-tema i Norge? av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke.
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver om Tysklands legalisering av cannabis og spør hvorfor det er et ikke-tema i Norge. Det er et betimelig spørsmål. Debatten om legal regulering er faktisk blitt hysjet ned de seneste årene, av dels legitime grunner. Det lå nemlig an til gjennomslag for en avkriminalisering, som ikke må forveksles med legalisering. Da handlet det om hjelpeaspektet overfor brukerne og avstigmatisering.
Som Slettholm påpeker, er blod, drap og lidelse innbakt i den illegale økonomien. Kripos publiserte 22. februar en rapport om at Norge står i fare for å bli et transittland for narkotika, med organiserte kriminelle grupperinger som kan forsyne det nordiske og europeiske markedet.
Det er særlig marokkanske, albanske og svenske nettverk som gir grunn til bekymring. De er kjent for omfattende narkotikavirksomhet og voldsoppdrag, de har gode kontakter med kokainkartellene i Sør-Amerika og direkte koblinger til Oslos gjengmiljøer.
I Sverige pågår en gjengkrig om dominans på narkotikamarkedet som omfatter vold, trusler, skytinger og eksplosjoner. Rundt 14.000 personer anses av svensk politi å være aktive i det justisminister Gunnar Strömmer betegner som en systemtruende kriminalitet. Vitner bankes til taushet, sosialarbeidere trues, og politiske partier infiltreres.
I flere europeiske land begynner kriminelle grupperinger å utgjøre en trussel, ikke bare mot enkeltmennesker og lokalsamfunn, men også mot demokratiet.
Belgias justisminister lever i skjul med familien etter å ha blitt truet på livet av kokainbaroner. I Rotterdam skjer ukentlige bombinger midt i vanlige boområder, og flere drap har rystet Amsterdam den siste tiden. De er begått av ungdom fra dårlige kår mot så store summer bare narkobaroner kan lokke med.
Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke. Tyskland følger etter både Malta og Luxemburg, og denne uken ble det kjent at mektige krefter i Tsjekkia ønsker å kopiere Tysklands modell.
I dag lever 600 millioner mennesker i stater med lovlig cannabis og snart ytterligere 100 millioner europeere. Dessuten har kokaintsunamien over Europa ført til planer om legal regulering av ytterligere rusmidler. Blant dem som tar til orde for dette, er Amsterdams ordfører, som får støtte fra deler av Nederlands regjering. Den sveitsiske hovedstaden Bern er alt i ferd med å utvikle en pilot for lovlig kokainsalg.
Og så er det ikke riktig at reformen i Portugal har fått dårlig rykte. Derimot er den feilaktig påført et dårlig rykte. Aftenposten skrev i september 2023 at da Portugal avkriminaliserte narkotika, virket det lenge som en suksess, men så gikk det galt.
Det var helt andre årsaker bak de økte utfordringene i Portugal. En økonomisk krise hadde ført til midlertidig kutt i støtten til skadereduksjonstiltak og behandling. Uansett står Portugals reform stadig som et fyrtårn for Europa, og situasjonen er stadig langt bedre der enn i resten av Europa.
Les artikkelen i Aftenposten her.
Avisa Oslo 10. mars 2024: Et uunnværlig tilbud som berører oss alle av Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk.
I min vei mot bedring spilte Sverre Eika en uerstattelig rolle, skriver Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Sverre Eika hjalp meg da jeg trengte hjelp til å starte min vei mot det livet jeg selv ønsket å leve. Dette gjorde han ved å gi meg en tablett av et slag slik at abstinensene mine stoppet, slik at jeg kom meg på avrusning. Jeg har mange venner som i dag lever takket være Eikaklinikken og som nå har livsglede, livskvalitet, bedre psyke og ikke minst fysisk helse.
Eikaklinikken berører oss alle. De som benytter seg av tjenestene deres er ikke bare pasienter, de er våre nærmeste; våre sønner, døtre, fedre, mødre, fettere og kusiner.
Hovedpoenget mitt er enkelt: Eikaklinikken er et ettertraktet og nødvendig tilbud. Mange av dem som oppsøker klinikken har tidligere blitt avvist av fastleger eller har ikke funnet den rette hjelpen i andre instanser som eksempelvis LAR.
Eikaklinikken representerer et lavterskeltilbud som er unikt i Norge, og med den lange køen av pasienter som søker deres hjelp, er det åpenbart at dette tilbudet er livsnødvendig.
Eikaklinikkens fokus på individuelle behov og medmenneskelighet, og med sin helhetlige og verdige tilnærming til behandling har vist seg å være effektiv og verdifull for mange, akkurat slik Sverre Eika ønsket.
La meg dele historien til min venn Janne Bøhmer Killingstad, en person som Eikaklinikken har hjulpet betydelig. Hun og kjæresten Rolf våkner nå opp friske, kan gjøre det de brenner for, og de føler seg som fullverdige borgere. Deres kjærlighet blomstrer på klinikken, og de kjemper sammen for å sikre at Eikaklinikken består.
Eikaklinikken er ikke en klinikk som uforsvarlig bare skriver ut medisiner og gir et vennlig klapp på skulderen med «Værsågod, kos deg». Selv om det for mange muligens oppfattes sånn.
Eikaklinikken er en skaper av håp, en vei til bedring og et fellesskap som omfavner og støtter. Vi må stå sammen for å sikre at Eikaklinikken fortsetter å berike liv og hjelpe de som trenger det mest.
Vi må bevare Eikaklinikken og dens uvurderlige bidrag til samfunnet vårt. Uansett grunn, så MÅ Eikaklinikken bestå. Mennesker lever på grunn av Eikaklinikken, de lever et bedre liv, et liv de selv ønsker, med frihet. De sparer deg og meg for traumer, samfunnet spares for traumer.
Tusen takk til Sverre Eika for at du hjalp meg da jeg trengte det aller mest. Kanskje det er nettopp derfor jeg sitter her og skriver dette innlegget?
Les innlegget på Avisa Oslo her.
