Rus &Samfunn 30. mars 2023: Tester behandling med amfetamin, av Otto Von Münchow.

Et nytt forskningsprosjekt er satt i gang i Bergen som kan få stor betydning for behandling av pasienter med amfetaminavhengighet. I beste fall kan det føre til at det endelig vil finnes et godt behandlingsalternativ for denne gruppen. Et sted mellom 5000 og 10 000 er amfetaminavhengige i Norge.

— Dette blir en legemiddelstudie der vi skal teste ut amfetamin i agonistbehandling, forteller forsker Kjell Arne Johansson.

– Dette er en kjempeviktig studie, som vi har planlagt siden 2014. Utgangspunktet er at vi synes at behandlingstilbud for pasienter med amfetaminavhengighet har vært for dårlig. I dag har vi egentlig lite vi kan stille opp med for denne pasientgruppen.

— På tide

Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), er som en av tre erfaringskonsulenter med i forskningsprosjektet. Han peker på at dette er noe FHN har kjempet for i mange år.

– Vi er skikkelig glad for at vi har fått gjennomslag for dette og at det er bevilget et stort beløp til å forske på behandling til denne gruppen. I ettertid kommer folk til å se på denne tiden, med de gode resultater vi har med substitusjonsopiater, og spørre hvorfor i all verden man da ikke kunne utvidet det til andre alvorlige avhengigheter.

Knutsen peker på at noe av problemet med amfetaminavhengighet, er at man ofte lander med å ta andre rusmidler for å få sove, for å slippe å bli psykotiske eller for å begynne å spise igjen. Og de klarer ikke å ikke begynne igjen – og det er der substitusjonsbehandlingen kommer inn, konstaterer han.

– Det har omtrent samme avhengighetsgrad som heroin. Vi vet at det er 10 ganger flere som kommer i akutt avrusning med sentralstimulerende enn med opiater, men det er nesten bare dem som går på opiater som fortsetter i behandling, sier Knutsen.

– Jeg vil si at dette er en revolusjonering av rusapparatet. Her må det bare rustes opp, det vil føre til at mange ganger flere vil kunne profitere på behandling.

Et samarbeidsprosjekt

Forskningsprosjektet er en nasjonal multisenterstudie. Det betyr at Avdeling for rusmedisin ved Haukeland sykehus samarbeider med flere sykehus i landet. Samarbeidspartnerne innbefatter sykehus i Kristiansand, Arendal, Finnmark, Stavanger og Vestfold. I tillegg skal St. Olav utvikle nye laboratorieprøver fra hår og urin for å få bedre analyser av amfetamin.

Studien trenger 200 pasienter – og vil kjøre inntil det antallet er nådd. Blant dem blir den ene halvparten gitt intervensjon og den andre placebo. Hvem som havner i hvilken gruppe, skjer ved vilkårlig utvelgelse, der verken pasienter eller behandlere vet hvilken behandling den enkelte får. Hver pasient vil være innrullert i 24 uker.

Det diskuteres fortsatt hvordan amfetaminet skal administreres. For å få hjelp til å finne den beste løsningen er det knyttet tre brukerkonsulenter til studien.

– De er kjempeflinke og gir oss hele tiden råd og tilbakemelding på hvordan vi skal administrere behandlingen.

Arild Knutsen i FHN, og som er en av erfaringskonsulentene, forteller at de gir innspill til forskningsprotokollen, som doseringer og forventede resultater. Han er imidlertid ikke helt fornøyd med at studien bare tar for seg brukere som er med i LAR. Derfor håper han at når behandlingen er på plass, vil den kunne bli utvidet – også med flere medikamenter.

– Men dette blir det viktigste tiltaket vi kan få til overfor mange som er udiagnostisert. Det er så mange flere som injiserer amfetamin, som lever etablerte liv, sammenliknet med injiserende heroinbrukere. Det vil også kunne være svært overdoseforebyggende, sier Knutsen.

Det er så mange flere som injiserer amfetamin, som lever etablerte liv, sammenliknet med injiserende heroinbrukere

– For denne gruppen er det en stor andel som ikke profitterer på LAR. Vi kan nå bli mer treffsikre med hvilken medisin som skal brukes.

Unik studie

Hvilke type amfetamin som velges, vil være avgjørende for hvordan behandlingen gis. Hvis studien lander på deksamfetamin, må den tas to ganger om dagen, som betyr at pasienten må få med seg én dose hjem – og som gi risiko for lekkasje. Lisdeksamfetamin frigjør virkestoffet over lengre tid slik at det virker lenger og langsommere.

Les hele artikkelen på Rus & samfunn her.