Vårt Oslo 26. januar 2023: Frykter for heroinbehandling og kutt i tilbud til rusavhengige ved Ullevål sykehus: - Det begynner å ligne en katastrofe, av Arnsten Linstad.
— Om kuttet gjennomføres er det hjerteskjærende. Hovedstadens aller vanskeligst stilte blir stående uten helsetilbud, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen, om de planlagte OUS-kuttene. Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige.
Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige. — Stor pågang ved heroinklinikken Ett av behandlingstilbudene er den relativt nyoppstartede heroinassisterte behandlingen (HAB), som allerede iløpet av første driftsår er betegnet som en suksess. HAB-klinikken gir tilbud til tungt heroinavhengige som ikke tidligere har lyktes gjennom annen behandling.
Nylig besøkte Arild Knutsen og Guri Melby behandlingstilbudet. — Vi var på heroinklinikken fordi de har overraskende stor pågang av nye pasienter. Heroinklinikken åpnet i fjor vår, og nå er det snart 50 pasienter der. Da har de ikke kapasitet til å ta imot flere, forteller Arild Knutsen til VårtOslo.
Heroinbehandlingen er ett av flere tilbud innen psykiatri og avhengighet han og Venstre-leder Guri Melby ber om at skjermes fra de planlagte kuttene ved OUS. — Har tatt det opp med Kjerkol mange ganger — Heroinassistert behandling er et særskilt tiltak for de som ikke nyttiggjør seg annen behandling. Den enorme pågangen der er en sterk illustrasjon på hvor uheldig det er å kutte i rus- og psykisk helsetilbudet nå, sier Arild Knutsen.
Via Venstre og Guri Melby ønsker FHN-lederen at regjeringspartiene på Stortinget får helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) med på å skjerme tungt rusavhengige fra de planlagte OUS-kuttene. — Venstre har tatt opp kuttene både innen psykiske helse og rusavhengighet med helseministeren mange ganger. Svarene er de samme hver gang, Ingvild Kjerkol sier at dette feltet skal styrkes, særlig tilbudet til barn og unge, sier Melby. — Men i Helse Sør-øst er det det motsatte som skjer.
Foretaket har avviklet fritt behandlingsvalg uten å sørge for å inngå nye like gode avtaler med for eksempel Modum Bad, sier hun. — Heroinassistert behandling må styrkes — Nå er det altså foreslått store og smertefulle nedskjæringer ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, sier Venstre-lederen. å heroinklinikken ved Ullevål sykehus er det med 50 behandlingsplasser allerede fullt.
Ifølge Arild Knutsen står flere titalls andre heroinavhengige i Oslo klare til å motta tilbud om heroinassistert behandling. Det betyr at det er behov for flere plasser og ikke kutt, mener FHN-lederen. — Det er jo opprinnelig satt et politisk mål om 200 pasienter i heroinassistert behandling under prøvetiden på fem år. Derfor er det nå åpenbart at kapasiteten bør styrkes, sier han. Frykter også kutt i kommunalt tilbud På toppen av kuttene ved OUS og Ullevål frykter FHN og Knutsen også kutt i kommunale behandlingstilbud for rusavhengige i Oslo.
— Ja, i tillegg til alt dette, planlegger nå velferdsetaten i Oslo kommune å gå inn for en kraftig reduksjon og forringelse av Oslo Kommunale Ruspoliklinikk. De har i gjennomsnitt 120 pasienter som får tilbud hos dem, sier FHN-lederen. — Dette er folk som er i heroinassistert behandling, legemiddelassistert rehabilitering, folk som kommer tilbake fra døgnbehandling, folk som får hjelp før de trenger døgnbehandling med videre, sier han. — Når man ser dette sammen med det planlagte kuttet i OUS, så begynner det å ligne katastrofe, mener Arild Knutsen.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
Trønderdebatt 28. juli 2022: Ja til å beskytte unge fra rusmarkedet, nei til forbud, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen utviser ekstremt dårlig dømmekraft i hans reaksjon på Venstres nestleder Abid Rajas forslag om å legalisere cannabis. Men også ved hans påstander om at regjeringen Solbergs rusreform handlet om å avkriminalisere bruk av alle typer narkotika, selv for barn og ungdom.
En representant for et styringsparti som Arbeiderpartiet bør kunne bedre enn som så. Utspillet gir inntrykk av at Kjølmoen ikke kjenner til at den kriminelle lavalder er 15 år, men det er veldig typisk at de som ikke har gode argumenter i narkotikadebatten, velger å skyve barn og unge foran seg for å prøve å skape panikk.
Det stemmer heller ikke at Høyre la seg flate for Venstres «liberale ruspolitikk» da de satt i regjering og gikk inn for avkriminalisering. Derimot hadde Høyre, med daværende helseminister og nestleder Bent Høie i spissen, endret standpunkt på landsmøtet i 2017. Det var sånn Venstre og Høyre, sammen, fikk tyngden som skulle til for at regjeringen Solberg valgte å gå bort fra straffesporet.
I nåværende stortingsperiode har dessuten Høyre gått i spissen for en historisk bred konstellasjon med Rødt, SV, MDG og Venstre for en omkamp om rusreformen. De var altså ikke bundet av Venstre i regjering, men har et likeverdig engasjement for en mer human og kunnskapsbasert narkotikapolitikk.
Også i Arbeiderpartiet er et betydelig mindretall for avkriminalisering. Særlig i de største byene, som jo kjenner problemstillingen best. Ap har vært med på å utgjøre flertallet bak en rekke innstillinger og vedtak om lokale rusreformer.
Ønsket om avkriminalisering er basert på omfattende dokumentasjon på at straff, tvang og krenkelser likevel ikke forebygger rus, men skaper unødvendige belastninger som kan bidra til utvikling av alvorlige rusproblemer.
Vi har ikke like omfattende dokumentasjon på konsekvensene av lovliggjøring av rusmidler, men Kjølmoen anser forbudet mot cannabis som vellykket fordi «kun» en av fem ungdommer skal ha prøvd cannabis. Ifølge tall fra 2019 har 23 prosent av befolkningen oppgitt å ha brukt cannabis noen gang. Dette viser derimot at forbudet mot cannabis ikke fungerer som restriksjon.
23 prosent av befolkningen er virkelig ikke å anse som kriminelle.
Hver fjerde person har altså kjøpt cannabis fra det illegale markedet. Det betyr at pengene gikk til kriminelle nettverk, at kvaliteten var høyst usikker og at produktet i verste fall var utsatt for kontaminasjon.
Gjennom legal produksjon og distribusjon kan derimot myndighetene skille brukerne fra det illegale markedet og regulere styrkegraden på cannabis. Da særlig balansen mellom de to hovedsubstansene i cannabis, THC og CBD. THC er det som gjør cannabis til et rusmiddel. Denne substansen stimulerer reseptorer i hjernen som kan trigge til angst, og i verste fall schizofreni for de som er disponert for det. CBD blokkerer nøyaktig de samme reseptorene.
På det illegale markedet er mest mulig potent cannabis, med høy THC og lav CBD, det som gir mest profitt til minst risiko. Med andre ord har illegal cannabis en langt høyere risikoprofil for både psykisk uhelse og avhengighet enn det legal cannabis vil ha. For da er det de folkevalgte som tar kontrollen over produksjonen og salget.
Alternativet til forbud er politisk styrt regulering og Norge har lange tradisjoner for en restriktiv ruspolitikk. Legalisering vil innebære en styrt begrensning av antall utsalgssteder, åpningstider, mengdebegrensninger og ikke minst aldersgrenser.
Da Canada legaliserte cannabis i 2018 var en av hovedgrunnene å beskytte barn og unge fra markedet, noe forbudet har vist seg å ikke gjøre. Og at pengene fra salget skulle gå til forebygging av rusproblemer og utenforskap. Dette er også blant hovedgrunnene til at Tyskland legaliserer cannabis fra 2023.
Tysklands beslutning hviler på en studie fra Düsseldorf om at legalisering av cannabis vil føre til skatteinntekter og besparelser på justisapparatet, på samlet sett 4,7 milliarder. Altså rundt 48 milliarder kroner per år.
Narkotikapolitikken handler i stor grad om hvordan vi som samfunn ivaretar mennesker i sårbare situasjoner. Og om å redusere risiko for en betydelig andel av befolkningen. Diskursen vekker lett følelser. Derfor krever det litt ekstra av oss som deltar i den. Og derfor bør en unngå spinnville påstander, forsøk på å skape panikk og påføring av urimelige merkelapper.
Les artikkelen i Trønderdebatt her.
Innlegget ble også publisert i Dagsavisen, Romerikes Blad, Altaposten, Sunnmørsposten og Sunnhordland.
VG 02. januar 2022: Slår alarm om «nedstengingstilstander» i rusmiljøet: − En prekær situasjon, skrevet av Caisa Linea Hagfors.
Økt psykisk uhelse, høyere konfliktnivå, flere med våpen og farlige stoffer. Med tendensene Arild Knutsen har sett i det åpne rusmiljøet under pandemien, bekymrer både han og Guri Melby (V) seg for resultatene etter nok en nedstenging.
– Det er spesiell situasjon. For oss finnes det ikke noe «ring-og-bring»-muligheter. Vanlige folk kan overleve med å være hjemme når det blir nedstenging. Jeg må gå ut for å skaffe det jeg trenger, sier Martin (45).
Han er en del av det åpne rusmiljøet som VG møter i Storgata i Oslo sentrum en hutrende kald fredag like før jul.
I den delvis nedstengte hovedstaden er det lite som minner om en travel førjulstid. Men i Storgata, som de siste årene har blitt kjent for sin åpne russcene, er det fortsatt flere som samles.
Og uansett hvor godt man prøver, byr alt som kalles «smittevern» på praktiske utfordringer, forteller Martin.
– En selger jeg kjenner pleide å ha heroinen i munnen. Da pandemien kom, tok han det i en boks av smittevernhensyn. Det gjorde at han ble tatt to ganger, sier 45-åringen.
– Til slutt gikk han tilbake til å ha heroinen i munnen, selv om det er en smittefare.
VG er med Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) på sin faste runde for å dele ut brukerutstyr. Det er i den forbindelse vi møter på Martin og flere andre i samme situasjon.
FHN deler ut alt fra kanyler, kokekar, røykefolie, askorbinsyre og motgift. Utstyret er for å unngå alle typer smitte mellom brukere – og andre farlige situasjoner, som overdoseringer.
Leder i foreningen, Arild Knutsen, er bekymret for flere av de vi møter på og hvordan det er å være i det åpne rusmiljøet under nok en nedstenging. Men bekymringen handler egentlig ikke mest om smittevern.
– Det har aldri vært så mange i de åpne rusmiljøene som det er nå. Det er en prekær situasjon, sier han til VG og fortsetter:
– Vi ser at det er økt psykisk uhelse, økt konfliktnivå, flere som har våpen og generelt høyere rusnivå. Det skaper mer vold og farlige situasjoner.
Les hele saken i VG her.
Avisa Oslo 07. desember 2021: Varsler omkamp om rusreformen i Stortinget, av Nicole Myhrer.
Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV går sammen i en utradisjonell allianse for å kreve omkamp om rusreformen. Men de må få med seg Ap, Sp eller Frp for å få forslaget igjennom.
– I dag foreslår vi at rusreformen skal fremmes på nytt. Vi er fem partier fra ulike sider av det politiske spektrumet, som sier klart fra om at rusreformen er for viktig til å legges i skuffen, sier Venstres leder og medforslagsstiller Guri Melby.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stanset den borgerlige regjeringens forslag til rusreform tidligere i år.
Rusreformen, der målet er å avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika og sørge for at narkotikabruk først og fremst møtes med helsehjelp, var regjeringens største sosialpolitiske satsing i den siste stortingsperioden.
Nå håper Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV at den brede alliansen skal gi nytt håp for reformen.
Helsepolitisk talsperson og medforslagsstiller, Kristoffer Robin Haug fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge ligger på toppen av statistikken for overdosedødsfall.
– I fjor var tallene de høyeste på 20 år. 324 mennesker mistet livet på denne måten i fjor. Hver og en av disse er et bevis på at dagens ruspolitikk ikke fungerer. Det er på tide å redde liv og gi mennesker verdigheten tilbake, og det gjør vi med en rusreform, sier Haug.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), mener bredden bak forslaget viser noe viktig, og at det haster med å få innført en rusreform.
– Vi trenger en kunnskapsbasert og human narkotikapolitikk for å få en løsning på de største utfordringene. Straff forebygger ikke rus, men støter folk inn i et skadelig utenforskap. Dette er grundig dokumentert.
– Avkriminalisering støttes av alle de store brukerorganisasjonene og anbefales av Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter, avslutter han.
Les hele artikkelen i Avisa Oslo her.
Jarlsberg avis 14. august: Venstre: – På høy tid med en rusreform i Norge, skrevet av Lars Ivar Hordnes.
– Helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere er under enhver kritikk, sier stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V). Han får støtte fra brukere og deres representanter.
– Vår behandling av rusavhengige har vært en skandale i 70 år! Vi i Venstre føler en moralsk forpliktelse for å gjøre noe for denne gruppa. Ingen gruppe er mer utsatte, hevder Grimstad.
Han har tall å støtte påstanden sin med.
– I fjor var det 324 overdosedødsfall her til lands. Det var en betydelig økning fra året før, da tallet var 285, argumenterer stortings-representanten, som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité.
Med seg til møtet onsdag hadde Grimstad invitert eks-heroinist Arild Knutsen.
Han er med i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Knutsen støttet Grimstad.
– Ap og Sp gjør forskjell på brukergrupper. De mener at kun "tunge" brukere skal slippe straff, fortalte Knutsen.
– Det er i praksis helt umulig å gjøre et skille mellom ulike brukergrupper i utformingen av et tilbud, innskyter Grimstad.
– En slik holdning innebærer dessuten et grunnlovsbrudd. Det skal være likhet for loven i dette landet, istemmer Knutsen.
– En slik tilnærming er da også blitt unisont fordømt, uttaler Grimstad.
Les hele saken i Jarlsberg avis her.
