Medlemskap

Avisen Bladet 06. januar 2024: Skjerp forebyggingen av overdoser i Stjørdal

Arild Knutsen
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
John Melhus
Foreningen for human narkotikapolitikk, Stjørdal

Avisen Bladet meldte 30. desember at legevakta i Stjørdal har hevet beredskapen for overdoser etter dødsfall i nabokommunen. Steinkjer interkommunale legevakt var en av de første som gikk ut med informasjon om flere rusrelaterte overdoser enn normalt. Siden har St. Olavs hospital analysert en tablett fra Steinkjer, via overdoseteamet i Trondheim, og bekreftet med hundre prosent sikkerhet at den inneholdt metonitazen.

Ifølge Trøndelag politidistrikt har det i etterkant av varselet vært et dødsfall der det er påvist metonitazen i blodet til vedkommende og det pågår etterforskning om et mistenkelig dødsfall fra i sommer, hvor det ble påvist desethyl isotonitazene.

Nitazener er syntetiske morfinstoffer og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Det kom på markedet som en følge av at fentanyl ble oppført på narkotikalisten for få år siden og er en typisk konsekvens av nettopp denne politikken, også kjent som krigen mot narkotika.

Først kommer det et nytt stoff på markedet som er vanskeligere å oppdage på tester og ikke kan luktes frem til av hunder. Så øker antallet overdoser og stoffet blir beslaglagt. Etter en stund blir det oppført på narkotikalisten. Da kommer det andre nye stoffer med enda lavere avdekkingsprofil, men som samtidig innebærer en enda større overdosefare.

Nitazener ble oppført på narkotikalisten i mai 2023 og utgjør en stadig større risiko. De siste årene har det dødd opptil en person pr. år som følge av inntak av nitazen. Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.

Det er veldig bra at Bladet går ut med informasjon om at nitazener er avdekket i regionen. Og det er flott at Stjørdal kommune hever beredskapen for behandling av overdoser, men kommunens innsats for å forebygge slike overdoser må skjerpes betraktelig.

I flere tiår har politiet vært ansett som rette instans for forebygging av rusmiddelbruk og dermed også overdoser. Og det er denne holdningen etterforskningsleder ved Stjørdal politistasjon, Annar Sparby, forfekter når han fremstiller det som avgjørende at politiet kommer i kontakt med de som besitter stoffet, for å kunne ta beslag.

Nyere forskning viser at konsekvensene av en slik praksis virker mot sin hensikt og på den bakgrunn er vi kommet inn i en ruspolitisk brytningstid, der ansvaret for narkotikaproblematikken gradvis overføres fra justis til helse. Dette må vi ta konsekvensene av også når det gjelder forebygging av overdoser.

En amerikansk forskningsrapport fra mars 2023 viser at å anholde og ta beslag fører til økning i overdosedødsfall og andre negative konsekvenser, mens intensjonen har vært det motsatte.

Når vi så vet hva som ikke fungerer, må dette erstattes med tiltak som faktisk virker.

For det første er det viktig å informere om at tabletten som inneholdt metonitazen var rødrosa i farge og avlang. Det sies at den selges som Oxynorm (morfintablett). Slike tabletter, kjøpt illegalt, må man altså være ytterst varsom med nå. Dette er det viktig at kommunen går bredt ut med.

De viktigste rådene vi kan gi til brukere på nåværende tidspunkt er:

Forsøk å unngå å bruke alene:

Prøv en liten flik først:

Husk nalokson:

Ring 113:

Stjørdal kommune bør øke tilgangen på motgiften nalokson betraktelig. Og gjerne involvere både sivilsamfunnet og politiet i det videre forebyggingsarbeidet. Det er avgjørende viktig at helsepersonell og politiet samarbeider sømløst. Felles innsats mellom justis- og helsesektoren, kan fremme en mer human og helhetlig tilnærming til narkotikarelaterte utfordringer og bidra til færre overdosedødsfall i årene som kommer.

Les artikkelen i Bladet her.

Nettavisen/Norsk debatt 22. desember 2023: Unyttig overdosevarsel, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

18. desember gikk Ålesund kommune og politiet ut med en advarsel om stoffer med særlig høy overdoserisiko. Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved vinklingen på, og nytten av, denne advarselen.

For all del, vi bør være obs.

Alarmerende situasjon

Den internasjonale situasjonen er alarmerende, og de siste månedene har Tolletaten i Norge gjort rekordbeslag av nitazenholdige stoffer.

Nitazener kommer i mange varianter, de er sterkere enn fentanyl, og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin.

Tolletaten har gjort syv beslag av formentlig nitazener så langt i år, og senest i september ble det registrert et dødsfall som følge av inntak av nitazen.

Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.

Ålesund kommune skriver i et åpent brev at kommunen og politiet er samlet i sin oppfordring til unge og voksne om at fentanyl eller nitazen kan være tilsatt i andre illegale rusmidler.

Videre står det at lokale opplysninger fra de siste to ukene viser spesielt stor frykt for at disse livsfarlige stoffene er tilsatt i cannabisprodukter som hasj, marihuana og olje (til røyking).

Misvisende og lite konkret

Denne informasjonen er så misvisende og lite konkret at det avdekker at kommunen egentlig ikke vet om det nå er kommet nitazener på markedet.

Det er dessuten en myte at hasj eller marihuana blir tilsatt fentanyl eller nitazener. Dersom det hadde skjedd, ville det syntetiske opioidet blitt ødelagt av varmen når det ble røykt i en pipe eller en joint.

Det som derimot er bekymringsfullt, er cannabis-vapes som bestilles illegalt på internett. Disse kan inneholde andre stoffer, inkludert fentanyl eller nitazener og kan føre til overdose.

Skivebom

Det blir skivebom når Ålesund kommune advarer mot hasj og marihuana i denne sammenheng, og i tillegg fremstiller det som problematisk at vaping som sådan er en voksende trend blant ungdom i Ålesund.

Det at ungdom bruker e-sigaretter (med eller uten nikotin) har svært lite å gjøre med at det kan være risikabelt å bestille cannabis-vapes på internett. Dette kan bidra til å skape unødvendig frykt.

Man bør være varsom med overdosevarsler, hvis de skal ha en effekt.

Informasjonen bør være korrekt, varslene bør inneha konkret informasjon, de bør fremstå troverdig og inneholde råd om hvordan overdoser kan forebygges i forbindelse med inntak av rusmidler.

Også upålitelig i Trøndelag

Det er grunn til å mistenke at Ålesund kommune skriver dette basert på at Steinkjer kommune nylig skrev en tilsvarende advarsel, der det hevdes at «politiet har etterretningsinformasjon på at metonitazen har dukket opp på Steinkjer og resten av Innherred i den helt siste tida».

Heller ikke dette fremstår pålitelig.

I så fall burde politiets etterretning kunnet bidra til informasjon om hvordan partiet ser ut.

Er det røde tabletter, cannabis-vapes, nesespray-beholdere eller et parti med pulver?

Da ville man kunnet vite hva eksakt man skal være ekstra varsom med.

Basert på antagelser

Men, som Ålesund kommune skriver i brevet: «Det har til nå ikke vært mulig å teste noen av stoffene som er i omløp og på den måten få helt sikre faktakunnskaper».

Kommunens varsel er basert på antagelser om at illegale rusmidler som sådan kan være blandet ut med fentanyl eller nitazener.

Dette er så abstrakt og innlysende at varselet mister sin virkning.

Det eneste rådet de gir, er at «foreldre bør ta en samtale med sine ungdommer om bruk av alkohol og andre rusmidler nå før juleferien.»

Det er ingen grunn til å tro at dette vil ha noen større effekt etter denne advarselen enn det hadde tidligere.

Nitazener er tidligere oppdaget i nesespray, importerte cannabis-vapes og fabrikkerte tabletter.

Dette er det viktig å informere om.

Forurenset heroin

I november ble det registrert over 40 overdosetilfeller i løpet av 36 timer i Dublin, Irland.

I den forbindelse ble det avdekket et parti med heroin forurenset med nitazener. Det samme kan skje med amfetamin, mdma og kokain, men det har så langt ikke kommet noen indikasjoner på at det er kommet slike partier til Norge nå.

De viktigste rådene vi kan gi på nåværende tidspunkt er:

Dersom flere skal bruke rusmiddelet, bør man innta det etter tur, heller enn samtidig. Sånn at noen er i stand til å redde andre.

Ta gjerne en liten prøve av dosen for å sjekke styrken, før du inntar den mengden du først hadde tenkt.

Nalokson er en motgift som reverserer virkningen av opioider raskt. Ta kontakt med kommunen om hvor du kan få det utdelt gratis.

Ring heller en gang for mye enn en gang for lite. Bli hos personen til ambulansen kommer. Myndighetene bør gå ut med et klart signal om at det er trygt å ringe etter ambulanse. Ingen skal måtte kvie seg for å ringe etter nødhjelp. Vurder å utføre førstehjelp. Nitazener kan føre til særlig plutselige og livstruende overdoser.

Overdose-app

I første kvartal i 2024 kommer en videreføring av Nasjonal overdosestrategi på høring. Av forslagene som utredes er bedre varslingssystemer, blant annet med en overdoseapp der brukerne involveres. Basert på en erkjennelse av at dagens varslingssystemer ikke er gode nok.

For at dette skal lykkes, må kommuner og politiet slutte seg til skadereduksjonslinjen ved å legge vekt på individets velvære.

Denne tilnærmingen oppmuntrer til et skifte fra pågripelser og konfiskering av brukerdoser til å støtte personer som bruker rusmidler.

Les artikkelen i Nettavisen her.

Rusfeltet.no 28. september 2023: Nøkkelkort – veileder til tjenestetilbud i de store byene, av Torhild Kielland.

Foreningen for human narkotikapolitikk har med midler fra Stiftelsen DAM laget nøkkelkort for å tette kunnskapshull om fragmenterte hjelpetjenester. Nøkkelkortene er nå lagt inn i vår kunnskapsbase.

Vi har besøkt Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og fått innblikk i deres viktige arbeid med Nøkkelkort som skal veilede folk på gata til ulike hjelpetjenester.

Det var under pandemien i 2020 at FHN oppdaget at mange av dem som oppholder seg på gata i storbyene våre, lurte på mange av de samme tingene. Det er derfor nøkkelpersoner fra rusmiljøene som har gitt innspill til tekstene på nøkkelkortene.

Primært hjelper de 30 nøkkelkortene folk på gata, men sekundært har FHN fått tilbakemeldinger om at mange ansatte i hjelpetjenestene også har hatt nytte av informasjonen. Dette siste bekrefter kanskje brukernes erfaringer med fragmenterte tjenester, men kan også være et uttrykk for høy grad av turnover i stillinger.  

For å utsmykke kortene benytter FHN lokale personer fra de miljøene der Nøkkelkortene skal fungere. Dette har vært en stor suksess. Alle involverte ressurspersoner er honorert for sitt arbeid. 

Kortene for Oslo ble ferdige i sommer, og kortene for Bergen og Trondheim er også straks ferdige, forteller prosjektleder Andrea M. Nilsen. Noen detaljer gjenstår, men de forventer å kunne lansere dem i løpet av noen få måneder.

Nilsen forteller at de allerede ser overføringsverdi av informasjon mellom byene, knyttet til gode løsninger på ulike problemstillinger. Tilbakemeldinger forteller dem at kortene også er viktige for politikere og tiltaksapparat for å få en god oversikt over hjelpetilbud i egen by. De er også til inspirasjon for beslutningstagere knyttet til gode løsninger på komplekse problemer, forteller hun. 

Kortene ligger ute på Rusfeltets hovedorganisasjons kunnskapsbase under kategorien "For rusbrukere, deres venner og familie", med en egen underkategori "Nøkkelkort – veileder til tjenestetilbudet i de store byene".

Kortene kan fritt benyttes og printes ut for egen regning.

Les hele artikkelen på rusfeltet.no her.

Dagsavisen 29. juli 2023: Høyre med rusoppgjør mot byrådet, av Tom Vestreng.

Oslo Høyre og Foreningen Human Narkotikapolitikk mener ruspolitikken i Oslo står til stryk, og går sammen om en ny rusplan for hovedstaden.

– Det er et stort behov for å tenke annerledes om fremtidens ruspolitikk. Pilene i Oslo peker i feil retning og byrådet fremstår handlingslammet. Vi kan ikke godta at rusavhengige plasseres i boliger uten oppfølging, at åpne rusmiljøer ikke begrenses gjennom skjermede væresteder, eller at unge ikke får den helsehjelpen de bør få, sier Høyres Hassan Nawaz til Dagsavisen.

Bekymret

Han er bekymret for en ruspolitikk som han mener bærer galt av sted.

– Det er en økning i antall overdosedødsfall i Oslo. Mange sliter med å komme i kontakt med brukergrupper som er vanskelige å nå, samt styrke deres tillit til hjelpeapparatet, farlige stoffer bidrar til overdoser, det er flere åpne rusmiljøer, og byrådet fikk ikke grønt lys for en lokal rusreform som dermed havarerte, sier Hassan Nawaz.

– Desentraliseringsstrategien har gått for langt. Tilbud om bolig fra Oslo kommune gjelder kun på papiret. Når boligene ikke er tilpasset hver enkelt, ender mange opp med å likevel bo på gaten, fordi de ikke klarer å leve i den kommunale boligen de har fått utdelt, men også fordi hjelpeapparatet i bydelene ikke er bygget opp tilstrekkelig.

Byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester er forelagt kritikken fra Hassan Nawaz og Arild Knutsen. De vil komme med sine kommentarer i egen sak senere.

Sammen med Foreningen Human Narkotikapolitikk har Høyre kommet med en rekke tiltak for å få kontroll på rusmiljøene i Oslo.

– Byrådets ruspolitikk har ikke gitt ønskelige resultater. De neste årene er vi i langt større grad nødt til å tenke annerledes, kunnskapsbasert og forebyggende for å sikre verdighet overfor rusavhengige, færre åpne russcener, trygge boforhold, og at alle får den nødvendige helsehjelpen de har krav på, sier Navaz, som er Oslo Høyres helse- og sosialpolitiske talsperson.

Prisverdig

Leder Arild Knutsen i Foreningen Human Narkotikapolitikk er glad for at Høyre nå utfordrer byrådet med en annerledes og ifølge ham, bedre ruspolitikk. Særlig er han glad for at Høyre vil se på desentraliseringsstrategien, og at de ser at hjelpeapparatet i bydelen ikke fungerer som de skal.

– Dette er Høyres utspill, men vi har hatt mange samtaler og møter om dette, sier han.

– Høyre kan komme til byrådsmakt etter høstens valg, og da er det fint å vite hva som er deres politikk innen rus. Uansett hvem som styrer, så vil det være store utfordringer, sier Knutsen.

Knudsen er bekymret over at hjelpetilbudene til de rusavhengige er blitt dårligere som følge av desentraliseringsstrategien.

– Det er en glipp fra byrådets side at hjelpetilbudene blir dårligere for de som er i sentrum. Nå er det bydelene der de bor, som skal ta seg av de rus-avhengige. Noe vi har sett ikke fungerer. Tilbudene på bydelsnivå varierer veldig, og det er langt i fra sikkert at bydelen har det rette tilbudet til den det gjelder. Godt mulig vedkommende ville fått et mer tilpasset lavterskeltilbud i en annen bydel, men har feil adresse, sier Arild Knutsen til Dagsavisen.

Han er også bekymret for de som kommer til Oslos rusmiljø utenbys fra.

– Nå som tilbudene i sentrum blir redusert, hva da med de prosentene av rusmiljøet som kommer utenfra og trenger hjelp, spør Knutsen.

Les hele saken på Dagsavisen her.

ROP.no 16. februar 2023: Skulle hatt rom til flere, skrevet av Marte Goplen.

I 2,5 år har Prindsen mottakssenter i Oslo tilbudt et rom for inhalasjon av rusmidler til sine brukere. De skulle gjerne ha doblet kapasiteten.

Fra sprøyterom til brukerrom

I 2005 åpnet sprøyterommet ved Prindsen mottakssenter. Et skadereduserende tiltak for brukere med skadelig heroininjiserende praksis. Hit kom brukere for å innta rusmiddelet sitt i trygge og hygieniske omgivelser, under tilsyn av helsepersonell.

1. januar 2019 ble Loven om sprøyterom erstattet av Brukerromsloven. Denne loven tilrettela for utvidelsen av tilbudet. Fra å være et sted for injiserende brukere, kunne Brukerrommet ved Prindsen tilby fasiliteter for brukere som ønsket å innta andre type narkotiske rusmidler, og på andre måter, enn via injeksjon.

Prindsen mottakssenter endret driften av Brukerrommet i april 2019, men det var først midt i koronaåret 2020 at mottakssenteret fikk åpnet inhalasjonrommet sitt.

Les også: Røyking: god overdoseforebygging

Trangt om plassen

Siden august 2020 har stadig flere brukere benyttet seg av tilbudet, og de ansatte ved Brukerrommet kjenner nå daglig på plassmangelen.

I tillegg til inhalasjonrommet, består arealet til Brukerrommet av et inngangsparti med skranke, et venterom med toalett, et rom for injisering, med tilhørende observasjonsrom, og et mellomrom hvor brukerne kan sitte en stund etter at de har inntatt rusmidlene sine.

Det er rent og ryddig, men ingen komfort i form av sofaer eller gode stoler. Lokalene er tilpasset for effektiv gjennomstrømning. Med så mange som 190 brukere innom i løpet av en dag, er de avhengig av en god flyt.

På døra inn til inhalasjonrommet henger en lapp med teksten: Maks 45 minutter.

- Det er rett og slett for å sikre oss at så mange som mulig får anledning til å benytte seg av rommet. Her kan det ofte sitte mange i kø. Dersom det tar lang tid før det blir ledig plass inne på inhalasjonrommet, øker sjansen for at man velger å injisere i stedet, forteller Christina Livgard, fagkonsulent ved Brukerrommet.

Det er nettopp det de ønsker unngå ved å tilby brukerne mulighet for å inhalere rusmiddelet.

Ønsker økt kunnskap om Switch

Siden 2014 har helsemyndighetene, gjennom Switch-kampanjen, jobbet for at brukere skal velge mindre skadelige inntaksmåter. Røyking reduserer overdosefaren betydelig, sikrer en mer gradvis ruseffekt og minsker faren for andre alvorlige helseskader, slik som hepatittsmitte og betente sår. 

- Switch er det viktigste overdoseforebyggende tiltaket vi har, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Han mener Switch-kampanjen har blitt stemoderlig behandlet sammenlignet med satsingen på Nalokson.

Arild Knutsen ikledd svart hettejakke. Hvit bakgrunn.
Arild Knutsen, leder for FHN, mener det
bør satses mer på Switch-kampanjen.
(Foto: Dzudera Glesne)

- Så og si alle på fagfeltet er kjent med Nalokson og vet hvordan det skal benyttes. Samtidig er det mange fagfolk som ikke vet hvilken fordeler det er å få brukerne til å gå fra å injisere til å røyke heroin. Det ligger mange røykefolier rundt om i kommunene og støver ned, sier Knutsen.

Han er tydelig på at brukerne selv er den viktigste kanalen for informasjonsspredning.

- Brukere har større tillit og gjennomslagskraft hos hverandre. De er den viktigste kanalen for å få andre brukere til å endre bruksmønster. Det har ikke like stor effekt om en fagperson forteller deg at du vil få mer igjen for pengene dersom du røyker heroinet ditt. Spesielt ikke når det tar lenger tid å oppnå ruseffekten ved røyking, sier Knutsen.

Samtidig er han svært opptatt av at det må bli flere brukerrom rundt om i landet.

- Vi i FHN mener at brukerrom burde bli et statlig ansvar. Per nå er det opp til den enkelte kommune å finne midler og ressurser. Det fører til at du får den beste ruspolitikken i de største byene, mens mange mellomstore byer blir stående uten et tilbud til sine brukere.

Les også: Bedre forebygging og rask og effektiv hjelp

Vanskelig å etablere brukerrom

Teamleder for Brukerrommet, Hanne Langaas, forteller at de får mange henvendelser fra andre kommuner og tiltak, som ønsker å høre om tilbudet ved Prindsen mottakssenter.

Erfaringene deres er imidlertid at det er svært få andre aktører klarer å etablere tilsvarende tilbud. Per i dag eksisterer det kun to brukerrom i Norge, ett i Oslo og ett i Bergen.

Les hele artikkelen på rop.no her.

iHarstad.no 12. desember 2021: Marino hedret med pris: – Det kan redde mange liv, skrevet av Simen Loholt.

– Jeg synes det er veldig hyggelig å få denne prisen, men jeg synes det er enda mer hyggelig at Harstad kommune får prisen sammen med meg, sier Marino Jonassen.

Harstad kommune og Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk nord har blitt tildelt årets Ninjapris. Naloksonninja er noe man blir etter å ha tatt Korus Oslo sitt utleveringskurs. Etter kurset kan du dele ut nalokson på en trygg måte.

Ifølge Store medisinske leksikon er nalokson er en substans som kjemisk ligner morfin, men har motsatt virkning ved å blokkere morfinets og andre opioidagonisters binding til og virkning via opioidreseptorer. Nalokson brukes derfor som motgift ved livstruende opioidforgiftninger.

I begrunnelsen til Naloksonprosjektet står det at Marino egenhendig tok initiativ for å komme i kontakt med kommunen og i gang med prosjektet i 2020. Deretter tok han med seg engasjementet til kommuneoverlege og kommunen og dermed fikk prosjektet opp å gå i Harstad.

– I tillegg til nalokson i Harstad har Marino bidratt med innlegg på Naloksonprosjektets naloksonlunsj og prater skadereduksjon og naloksonens sak i medier og på sosiale medier.

Hyggelig å motta prisen

– Jeg synes det er veldig hyggelig å få denne prisen, men jeg synes det er enda mer hyggelig at Harstad kommune får prisen sammen med meg. Kommunen har blitt lagt merke til for den jobben de har gjort med å informer om at stoffet finnes og at alle kan få det utlevert på kafeen Liv og Røre.

Jonassen håper at andre kommuner ser til Harstad og den jobben de gjør, og følger deres eksempel.

– Utdeling av nalokson er en del av den nasjonale overdosestrategien, og kan redde mange liv. Det er viktig at alle Norges kommuner kommer i gang med arbeidet med å tilby rusavhengige dette stoffet.

Vil sikre rusavhengiges rettigheter

Prisen forsterker Jonassen ønske om å fortsette kampen for å sikre rusavhengiges rettigheter.

– I kampen mot overdoser er nalokson det viktigste hjelpemiddelet vi har, så jeg kommer til å fortsette jobben med å levere ut stoffet. I tillegg skal jeg til kommunen i nærområdet å fortelle om viktigheten med utlevering av brukerutstyr.

Les hele saken på iHarstad.no her.

Aftenposten debatt 23. juli 2021: Oslo-byrådet svikter rusavhengige, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Dagens tilnærming til rusavhengige i Oslo bidrar til at hovedstaden har store åpne russcener.

De to siste årene har det pågått en utredning av muligheten for å opprette et avgrenset uteområde som værested for rusmiljøet i Oslo. Flere byer i Europa har opprettet slike væresteder. Både nede på kontinentet, i Aarhus i Danmark og i Bergen.

Og disse værestedene fungerer etter hensikten. De demper konfliktnivået rusavhengige imellom og mellom rusavhengige og innbyggere for øvrig. De demper utfordringene for næringsliv, kommunale tjenester og fri ferdsel. De gir opplevelse av økt trygghet i byen og bidrar til større verdighet i livene til mange av de aller mest utsatte.

Når de ikke lenger behandles som uønskede så raskt de møter hverandre, og forstås som personer som innretter seg etter hvordan vi best kan leve sammen, da får politiet mindre press på å bortvise dem og kriminalisere dem. Stoffbrukerne vil få en opplevelse av rettssikkerhet, og det vil bedre deres mentale helsetilstander betraktelig.

«Skammens sti»

I dag er rusmiljøet spredt over et stort område i byen, med noen større ansamlinger. Dette gjør miljøet uoversiktlig. Mange gjemmer seg bort når de skal injisere og har dermed økt risiko for dødelig overdose. Det er mye sprøyteavfall i sentrum, og det er flere kvartaler i byen der man med stor sannsynlighet vil tilbys kjøp av ulovlige stoffer bare ved å passere.

Alle disse utfordringene ville takles bedre med et værested for rusmiljøet. Et slikt værested ville dessuten representert en endelig stans på 50 års jaging av rusmiljøet. Fra Slottsparken til Egertorget, så til Skippergata og videre til «Plata», og til sist bort til Brugata.

Hele denne ferden representerer en uverdig side av Oslos historie. Kriminologiens nestor Nils Christie døpte den i sin tid «Skammens sti». Oslo har fått et rykte som byen med stort hjerte, men kald skulder.

Skuffende nei

Utredningen har vært på høring, og det har kommet inn mange høringsuttalelser. Brukerorganisasjonene, som i utgangspunktet har svært forskjellige meninger, støtter forslaget.

Stor var derfor skuffelsen denne uken da byrådet i Oslo bestemte seg for å avvise forslaget. Og det med en oppsiktsvekkende begrunnelse om at et værested vil bryte narkotikalovgivningen og fungere som å stue rusavhengige sammen.

Det er dagens tilnærming som er uverdig. Den bidrar til at hovedstaden har store åpne russcener som minner om en typisk europeisk storby på 1980-tallet.

Mange tungt rusavhengige får ofte korte fengselsstraffer. Dette er gjerne for ikke å ha fulgt beskjed om å dra vekk eller for bruk og besittelse av det de er avhengig av. Dette fører til overdoser og økt kriminalitet i samfunnet.

Under koronapandemien har Oslo kommune skuffet stort ved å stenge eller sterkt begrense sitt lavterskelapparat. Under denne perioden har overdosenivået skutt i været. I Norge har det ikke vært så høyt på 20 år.

Vi har aldri tidligere hatt et så stort behov for en endring i måten vi takler disse utfordringene på. Derfor representerer byrådets vedtak nok en stor skuffelse.

Les debattinnlegget i Aftenposten her.

Ferieportrettet i Stjørdals-Nytt 18. juli 2021: John Melhus – Skadereduksjon burde være det mest sentrale

John Melhus, ruspolitisk rådgiver og nestleder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk Midt-Norge, mener dagens politikk fører til en større belastning for rusbrukere enn rusmidlene selv.

For to uker siden stemte Stortinget nei til rusreformen, som opprinnelig hadde fokus på å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder rusmidler.

– Dagens politikk med kriminalisering som hovedverktøy bidrar ikke bare til utenforskap og stigma, men også skam, skyld og selvstigmatisering. Ofte er det en større belastning for både fysisk og psykisk helse enn rusmidlene selv, sier 56-åringen fra Stjørdal.

Avkriminalisering

Når regjeringen originalt kom med grunnmuren for rusreformen, anerkjente de at bruken av rusmidler tilhørte helsesektoren. Melhus mener den nåværende kriminaliseringen står i rusmisbrukeres vei for å oppsøke helsehjelp.

– Skadereduksjon burde være det mest sentrale når det gjelder bruk av rusmidler. Ved å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler for egen bruk reduseres terskelen for å spørre etter hjelp hvis man føler man har behov for det. Straff eller trussel av straff står ofte i veien for å snakke om rusmidler eller å søke hjelp, sier Melhus.

– For de som sliter mest er det viktig de ikke blir kriminalisert. Veldig ofte har de som har utfordringer med rusmidler andre, bakenforliggende utfordringer og for disse blir stigmatiseringen som følge av kriminalisering en dobbel straff, legger han til.

Høyeste antall overdoser på 20 år

I 2020 ble det registrert det høyeste antallet dødsfall grunnet overdoser i Norge på 20 år. Pandemien og restriksjonene satte sitt preg på året, men seniorforsker Linn Gjessing ved Folkehelseinstituttets avdeling for rusmidler og tobakk peker på sterkere heroin som en annen medvirkende årsak.

– Mangel av noen rusmidler ledet nok til bruk av andre sterkere rusmidler, og styrken av rusmidlene økte i løpet av perioden. Det er viktig å få innført flere substitusjonsmedisiner for de som er avhengige, og samtidig kan det å innføre muligheten til å analysere rusmidlene være til hjelp, sier Melhus.

Motstand

Under avstemningen 1. juli sa Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet nei til rusreformen. Melhus ble overrasket over hvor motstanden kom fra.

– Det var overraskende at Arbeiderpartiet valgte å gå mot en politikk som reduserer stigma og redder liv, og skuffende at hovedmotstanden kom fra Trøndelag med fylkesordføreren i spissen. Argumentene de kom med viste en mangel av kunnskap, mener Melhus.

Han er sikker på at en reform av ruspolitikk omsider vil komme, og at rusmidler vil vedvare uavhengig av ressursene som settes inn for å stoppe det.

– Uansett hvor hardt vi kjemper mot narkotika vil det bestå. Derfor er det viktig vi finner måter å omgå dette som reduserer helseskader, sier Melhus.

Ferieportrettet

Hvis du kunne reist hvor som helst, hva er drømmeferien?

– Til Kenya hvor jeg vokste opp.

Storby, naturopplevelse eller strandferie?

– Gjerne en kombinasjon, liker kombinasjonen av spenning, avslapping og natur.

Hva er ditt beste ferieminne?

– Med kona i Tunisia etter 20 år uten ferie.

Hvor trives du best og hvorfor?

– På hytta i Overhalla hvor jeg alltid kan komme til meg selv igjen.

Hva provoserer deg?

– Når mennesker snakker stygt om sine medmennesker.

Hva engasjerer deg?

– Ruspolitikk, ruspolitikk og ruspolitikk, fordi det berører så godt som alle på en eller annen måte.

Fortell en fun-fact om deg selv?

– Jeg var den som skrev facebook-beskjeden for å starte et opprop og medvirket i å skrive oppropet. I ettertid viste det seg å være en av grunnene til at Helseministeren skiftet mening om avkriminalisering.

Hva fascinerer deg?

– Mennesker som reflektert kan forklare noe vanskelig på en kort og konsis måte.

Hva savner du nå?

– Flere venner i nærheten.

Hvis du fikk et ønske oppfylt, hva ville det vært?

– En reise til Afrika sammen med min kone og sønn for å vise dem hvor jeg bodde da jeg var ung.

Les ferieportrettet av john Melhus i Stjørdals-Nytt her.

Klar tale 16. juni 2021: Frykter ny sommer med mange overdoser, av NTB og Cathrine Kahrs.

I fjor sommer døde rekordmange av overdose. Hjelpearbeidere og organisasjoner frykter det samme skal skje i år.

I fjor døde 324 personer av overdose. Det viste tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som kom i forrige uke. Det er 49 mer enn året før. Og det høyeste tallet på døde på 20 år.

I fjor sommer døde mer enn én person hver eneste dag av overdose. Og hjelpeorganisasjonene frykter det samme vil skje i år. Det skriver avisa Klassekampen.

Pandemien og de strenge reglene har trolig gått ekstra hardt ut over de som er avhengige av sterke stoffer. Det har nemlig vært ekstra mange dødsfall i Oslo, Viken og Vestland. I alle fylkene har mye i samfunnet vært stengt som følge av korona.

– Det trengs solide tiltak. Så vi på sikt kan unngå en sommer som i fjor. Tilbudet bør styrkes slik at det er mulig å hjelpe flere. Ikke bare her i Oslo. Politikere i Viken og hele landet må ta ansvar for å gi sine brukere et livreddende tilbud, sier Heidi Hansen. Hun er erfarings-konsulent ved Prindsen Mottakssenter i Oslo.

Arild Knutsen er leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk. Han har en oppfordring til politikerne:

– Vi må sette inn ekstra innsats nå. For dette kan fort bli de verste månedene, sier han.

Rina Mariann Hansen er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo. Hun sier at hun ser alvorlig på situasjonen. Kommunen vil ha tiltak som forebygger overdoser utover sommeren. De vil samarbeide om det med organisasjonene som driver hjelpetilbudene. Det skriver hun i en e-post til avisa.

Les artikkelen i Klar tale her.

Les hele saken i Klassekampen her. Frykter for ny dødssommer, skrevet av Jo Skårderud.

crossmenu