Avisa Oslo 28. januar 2024: Mener Storgata har blitt en gate alle unngår. Nå ønsker de å gjøre den mer som Torggata, av Sevda Barazesh.
Ingen vil leie det tomme lokalet i Storgata 33, som har fått Oslos største rus-scene rett utenfor. Nå vil byggeier ta grep.
Hjørnelokalet i krysset av Bernt Ankers gate og Storgata har stått tomt i nesten tre år.
– Lokalet burde være attraktivt for flere, men potensielle aktører avslår på grunn av miljøet under arkaden.
Det skriver Kjersti Os Mathisen i Arkitektene, på vegne av byggeier Sparebank1, i følgebrevet som er lagt ved rammesøknaden.
De mener et tomt bygg som ikke bidrar til aktivitet i området vil være «svært uheldig», og fjerne all vanlig ferdsel i området.
Nå ønsker Sparebank1 å oppgradere fasaden i Storgata 33. De vil lage næringslokaler, som for eksempel butikk, serveringssted eller frisør.
Naboene i Bernt Ankers gate, like ved Storgata, mener initiativet er en fin utvikling i nabolaget, men legger til at kommunen raskt må identifisere et skjermet, trygt område for personene som i dag oppsøker det åpne rusmiljøet å kunne forflytte seg til.
– Disse menneskene kan ikke bare fjernes. Spørsmålet er hvor de skal få flytte, spør styremedlem Fabrizio Leone i Ebba borettslag.
Fra rundt 2017 flyttet rusmiljøet seg til Storgata, forteller Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Han forstår behovet for å gjøre noe med situasjonen i Storgata, spesielt for de som holder til i bygget.
– Det er veldig klaustrofobisk, trangt og det skaper mye irritasjon. At rusmiljøet oppholder seg der, er ubehagelig for de som daglig jobber der, sier han og legger til:
– Det er et skrikende behov for flere avskjermede områder.
Han forteller at det er en god start at det snart vil åpne en hage på Prinsens mottakssenter, som vil lette litt av trykket på Storgata, men at det ikke vil være nok.
– Rusavhengige trenger også et sted for å møtes, men vi må lage konstruktive områder som ikke går utover andre og føles trygt for alle.
Knutsen mener før planene igangsettes, er det beste å gå i dialog med miljøet for få på plass flere avgrensede områder de kan oppholde seg i. Dette for å ikke skape utfordringer for næringer og andre som ferdes i området.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
Vårt Oslo 13. februar 2023: Høyre, Venstre og MDG finner sammen om å lage et værested for rusbrukerne. - Endelig, jubler rusaktivist Arild Knutsen, av Christian Boger og Anders Høilund.
Etter at MDG har snudd i saken, kan det endelig se ut som Oslos tunge rusmiljø får et trygt tilholdssted etter neste valg. — Ingen ønsker at ting fortsetter som i dag, sier lederen i Foreningen for Human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Det begynte på Nisseberget i Slottsparken, og forflyttet seg østover i byen. I utallige år har byens åpne og tunge rusmiljø blitt jaget fra sted til sted.
Det er ikke få ressurser oslopolitiet opp gjennom årene har brukt på å forfølge stoffbrukerne som har samlet seg i sentrum av byen.
De siste årene har det vært et stadig tiltagende ønske om å skaffe de tyngste brukerne et beskyttet værested i sentrum, men når forslaget har blitt fremmet for bystyret, har det blitt stemt ned.
Nå ser det likevel se ut til at et slikt tilbud kan bli en realitet etter at Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har funnet hverandre i saken.
Dermed er det sannsynlig at et slikt tilbud blir opprettet etter høstens valg.
— Nå må det være en slutt på at vi jager disse menneskene rundt i byen vår. Derfor ønsker vi nå å finne et sted hvor rusbrukerne kan få være i fred, sier helsepolitisk talsperson for Høyre i bystyret, Hassan Nawaz, til VårtOslo.
Han tar nå, i felleskap med Marit Kristine Vea i Venstre og Viktor Rakov Gjengaar i MDG, til orde for å innføre et sentralt værested for rusbrukere i sentrum av hovedstaden.
En som er overlykkelig over utspillet fra de tre partiene er leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen. Etter selv å ha tilbragt mange år på gata som stoffbruker, vet han godt hvilke positive konsekvenser et slikt værested vil kunne gi byens tunge rusmiljø.
— Dette kan bety at vi er i ferd med å betrakte rusbrukerne i byen som medmennesker, og ikke et evig problem. I 50 år har disse folkene blitt jaget bort av politiet. Først fra Slottsparken, via Plata, og nå i disse tider til Brugata. Slik det er nå, er det ingen som ønsker at vi skal ha det, verken oslofolk, folk med rusutfordringer eller næringslivet, sier Knutsen.
Han mener et trygt og godt sted hvor rusbrukerne kan få være i fred, vil gjøre en stor forskjell for mange i hovedstaden.
Les hele saken i Vårt Oslo her.
Dagbladet 27. november 2022: Dødsdop i omløp: Frykten brer seg, av Caisa Linea Hagfors og Oda Ording.
Ingen kjenner kilden til det høypotente, livsfarlige rusmiddelet som har ført til flere overdoser. Det er heller ingenting Oslos rusavhengige kan gjøre for å oppdage stoffet.
En lapp hengt opp ved siden av skranken advarer om et «farlig stoff i omløp».
Stoffet heter protonitazen og er et høypotent syntetisk opioid - 300 ganger sterkere enn heroin. Den siste tida er det registrert minst to overdoser med stoffet i Norge. I et av tilfellene døde en 20 år gammel mann.
Bare et par korn kan utgjøre en dødelig dose. Så langt i år har 19 personer i Estland dødd etter å ha tatt en overdose på protonitazen.
- Jeg blir jo bekymret for at folk skal stryke med, sier Torbjørn Jønsberg.
Det er foreløpig ikke registrert overdoser med protonitazen i det tunge rusmiljøet i Oslo, ifølge Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
- Men det er bare et tidsspørsmål før noen blander det ut i dritdårlig heroin og selger det til dem, sier han.
Les hele artikkelen i Dagbladet her. Det er en sterk bildereportasje der også.
Dagbladet 26. november 2022: Overdosemysteriet, av Oda Ording og Caisa Linea Hagfors.
Samtidig som dødsdopet protonitazen for første gang dukker opp i Norge, skjer det en uvanlig økning av overdoser i Oslo. Innenfor en radius på 200 meter tar fire personer overdose i løpet av to timer.
Protonitazen er et syntetisk opioid, som først ble utviklet av legemiddelindustrien i Sveits på slutten av 50-tallet som et alternativ til morfin. Det ble imidlertid aldri tatt i bruk utenfor laboratoriene fordi det viste seg å ha svært alvorlige bivirkninger.
- Konsekvensene er veldig raskt fatale hvis man eksponeres for dette stoffet, forklarer seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Ola Røed Bilgrei.
Selv en mikrodose, så lite som et par korn, kan få dødelige utfall som respirasjons- og hjertestans.
- Det er såpass potent - vi snakker mange ganger relativt til heroin og fentanyl - at å klare å dosere riktig og bruke dette som et rusmiddel med en behagelig effekt er lite sannsynlig, sier Bilgrei.
En uro brer seg i Oslos rusmiljø.
På døra til sprøyterommet er det hengt opp en lapp med en advarsel.
Det er foreløpig ikke registrert noen overdoser på protonitazen i miljøene med tunge brukere, ifølge Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, som har daglig kontakt med hovedstadens rusavhengige.
Han mener derimot flere spor peker mot at stoffet har havnet i miljøer med unge rusbrukere:
- Det er noe nytt at dette kommer i form av nesespray, som i utgangspunktet kan framstå mindre risikofylt enn injisering eller å ta en pille, sier Bilgrei ved FHI.
Dessuten er rusmiddelet lett tilgjengelig på nettet, påpeker både Bilgrei og Knutsen.
- Derfor er det utrolig viktig å få informasjon ut til ungdomsoppsøkende tjenester, for disse brukerne benytter seg ikke av lavterskeltilbudene, sier foreningslederen.
Les hele artikkelen i Dagbladet her.
Avisa Oslo 05. november 2021: Situasjonen i Storgata er ille for alle, av Kristine Sørheim, Stig Kolstad og Ingrid Renate Cogorno.
Politiet ønsker ikke å jage vekk rusbrukerne fra Storgata, likevel ønsker «alle» å spre rusmiljøet.
GATERUSEN I OSLO
Torsdag beskrev Avisa Oslo det belastede området mellom Gunerius og Kiwi-butikken i Storgata.
Det ble både observert og dokumentert åpenlyse kjøp- og salgssituasjoner på det konfliktfylte stedet midt i Oslo sentrum.
Flere reagerer på situasjonen som beskrives som utrygg og slitsom for både rusbrukere og nærmiljøet.
Arild Knutsen (51) har fulgt forflytningen av Oslos åpne rusmiljø fra Plata, gjennom sentrum, og opp til dagens oppholdssted i Storgata.
– Jeg forstår at folk reagerer på det som foregår her. Nå for tiden er det et høyt antall mennesker der, og mye konflikt. Situasjonen i Storgata er ille for alle, sier Knutsen.
– Etter pandemien har det kommet en del nye grupper inn i det «åpne rusmiljøet». Det er snakk om nye brukergrupper - flere unge voksne. Det har blitt et mye mer splitta miljø, med mer konflikter. Det har alltid vært et litt kaotisk miljø, men ikke sånn som nå, forteller Knutsen.
nutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, og deltar aktivt i sentrumssamarbeidet som siden 2011 har arbeidet overfor det åpne rusmiljøet. Han kjenner godt til området.
Den siste tiden har flere av de han beskriver som «den faste gjengen» på stedet fortalt at de føler seg utrygge i Storgata. De tør ikke å oppsøke stedet til visse tider, og de opplever stedet som skummelt, ifølge Knutsen.
Resonnementene hans bekreftes i stor grad i en rapport fra 2020, utført av Uteseksjonen på bestilling fra Velferdsetaten.
Her beskrives en økende grad av yngre brukere, samt at mange opplever miljøet som utrygt, spesielt på sein kveld og natt. Voldshendelser er utbredt, og mange velger å bevæpne seg for sin egen sikkerhet.
I tillegg føler flere seg jaget rundt, mener Knutsen.
Politiet har så langt i 2021 gjennomført 1.959 bortvisninger fra de åpne rusmiljøene i Storgata, Urtegata, Kristparken og Mariboes gate. I en samtale med Avisa Oslo understreker Lasse Saastad, politioverbetjent i Enhet sentrum, at bortvisningene handler om «uønsket atferd» som rop og skrik, drikking og åpenlys salg og bruk av narkotika.
– Vi jager ikke rusmiljøet rundt, noe kanskje enkelte har et inntrykk av at vi gjør, sier Saastad.
Knutsen deler ikke helt den oppfatningen:
– Jeg tror nok ledelsen i politiet mener at man ikke jager rusbrukerne fra Storgata, men mange i miljøet føler at de har stramma grepet i det siste. Mange føler seg plaget og jaga av politiet, sier Knutsen.
– På en formiddag står det gjerne en gruppe på rundt femti mennesker utenfor Kiwi. Så kommer det en politibil, og plutselig er alle borte. Jeg skjønner jo at det er fint for de som jobber på butikkene, og de som går forbi, men disse folkene går jo ikke til et bedre sted.
– Rusbrukerne kan ikke fjernes med et viskelær, og det som skjer nå er at de bare jages mellom ulike faste gater og hjørner, legger han til.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
Avisa Oslo 24. september 2021: Etter halvannet år er rusmiljøets «egne» vektere borte fra gata: – Utrolig trist, skrevet av Jørn Normann Pedersen.
Det åpne rusmiljøets «trivselsvektere» har ikke bare forhindret bråk, men også reddet liv. Janne Killengren (52) er trist over at de nå er borte, men kommunen regner med at tilbudet er på plass igjen snart.
I mars i fjor etablerte Velferdsetaten i Oslo kommune en egen vekterordning rettet mot det rusbelastede området i Storgata og Brugata i sentrum.
Ordningen var i utgangspunktet midlertidig, men ble siden forlenget. Halvannet år senere er tilbudet avsluttet, i alle fall midlertidig.
– Vi har merket stor forskjell, sier Janne Killengren (52).
– Det tok kanskje litt tid før folk skjønte at det ikke var vanlige vektere, men det deres tilstedeværelse har definitivt hjulpet, fortsetter hun.
Killengren kjenner miljøet godt. Hun har selv vært en del av det i en årrekke. I dag er hun også aktiv i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Hun er skuffet over at trivselsvekterne nå er borte fra gatebildet i sentrum.
– De har hatt en utrolig dempende effekt på kranglingen og aggresjonen som av og til er i miljøet. Det er mange her som bruker rusmiljøer som kan gjøre deg litt småaggressiv. Når du har vært våken i fire døgn, blir du gjerne litt psykotisk.
Som Avisa Oslo tidligere har omtalt, ble fjoråret et dystert rekordår med 324 narkotikarelaterte dødsfall – det meste siden 2001.
Det kunne vært flere, hadde det ikke vært for vekterordningen i sentrum, tror Killengren.
– De har reddet liv. De har forhindret bråk og leven, og gitt oss en ekstra trygghet som ikke var der før. Det er forferdelig trist av vi har mistet dem, sier hun.
Kathrine Paulsen, spesialkonsulent ved Avdeling for forebygging og sentrumsarbeid i Velferdsetaten i kommunen, forteller at de har avsluttet tilbudet for å ta en fot i bakken.
Velferdsetaten er nå i gang med arbeidet med en ny anskaffelse av trivselsvektere, men med noen endringer.
– Mandatet kommer til å være tydeligere på å ha samtaler med personer som ferdes i området om hva som er OK atferd, sier Paulsen.
I arbeidet med anskaffelsen har kommunen innhentet innspill fra Foreningen for human narkotikapolitikk for å sikre at brukerperspektivet ivaretas, forteller hun.
Les hele artikkelen i Avisa Oslo her.
Aftenposten debatt 23. juli 2021: Oslo-byrådet svikter rusavhengige, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Dagens tilnærming til rusavhengige i Oslo bidrar til at hovedstaden har store åpne russcener.
De to siste årene har det pågått en utredning av muligheten for å opprette et avgrenset uteområde som værested for rusmiljøet i Oslo. Flere byer i Europa har opprettet slike væresteder. Både nede på kontinentet, i Aarhus i Danmark og i Bergen.
Og disse værestedene fungerer etter hensikten. De demper konfliktnivået rusavhengige imellom og mellom rusavhengige og innbyggere for øvrig. De demper utfordringene for næringsliv, kommunale tjenester og fri ferdsel. De gir opplevelse av økt trygghet i byen og bidrar til større verdighet i livene til mange av de aller mest utsatte.
Når de ikke lenger behandles som uønskede så raskt de møter hverandre, og forstås som personer som innretter seg etter hvordan vi best kan leve sammen, da får politiet mindre press på å bortvise dem og kriminalisere dem. Stoffbrukerne vil få en opplevelse av rettssikkerhet, og det vil bedre deres mentale helsetilstander betraktelig.
I dag er rusmiljøet spredt over et stort område i byen, med noen større ansamlinger. Dette gjør miljøet uoversiktlig. Mange gjemmer seg bort når de skal injisere og har dermed økt risiko for dødelig overdose. Det er mye sprøyteavfall i sentrum, og det er flere kvartaler i byen der man med stor sannsynlighet vil tilbys kjøp av ulovlige stoffer bare ved å passere.
Alle disse utfordringene ville takles bedre med et værested for rusmiljøet. Et slikt værested ville dessuten representert en endelig stans på 50 års jaging av rusmiljøet. Fra Slottsparken til Egertorget, så til Skippergata og videre til «Plata», og til sist bort til Brugata.
Hele denne ferden representerer en uverdig side av Oslos historie. Kriminologiens nestor Nils Christie døpte den i sin tid «Skammens sti». Oslo har fått et rykte som byen med stort hjerte, men kald skulder.
Utredningen har vært på høring, og det har kommet inn mange høringsuttalelser. Brukerorganisasjonene, som i utgangspunktet har svært forskjellige meninger, støtter forslaget.
Stor var derfor skuffelsen denne uken da byrådet i Oslo bestemte seg for å avvise forslaget. Og det med en oppsiktsvekkende begrunnelse om at et værested vil bryte narkotikalovgivningen og fungere som å stue rusavhengige sammen.
Det er dagens tilnærming som er uverdig. Den bidrar til at hovedstaden har store åpne russcener som minner om en typisk europeisk storby på 1980-tallet.
Mange tungt rusavhengige får ofte korte fengselsstraffer. Dette er gjerne for ikke å ha fulgt beskjed om å dra vekk eller for bruk og besittelse av det de er avhengig av. Dette fører til overdoser og økt kriminalitet i samfunnet.
Under koronapandemien har Oslo kommune skuffet stort ved å stenge eller sterkt begrense sitt lavterskelapparat. Under denne perioden har overdosenivået skutt i været. I Norge har det ikke vært så høyt på 20 år.
Vi har aldri tidligere hatt et så stort behov for en endring i måten vi takler disse utfordringene på. Derfor representerer byrådets vedtak nok en stor skuffelse.
Les debattinnlegget i Aftenposten her.
Avisa Oslo 21. juli 2021: Byrådet sier nei til værested for rusavhengige: – De gjør ikke noe som helst, av Helene Halvorsen Rossholt og Kristine Sørheim.
– Det er veldig trist at byrådet sier nei til et tiltak som vil redde liv, mener Arild Knutsen i foreningen for human narkotikapolitikk.
Tirsdag sa byrådet nei til å etablere et skjermet værested for rusavhengige i Oslo. Bystyret ba i 2019 om en utredning av et slikt område, etter modell fra «Nåleparken» i Århus. Nå har utredningen vært på høring, og i sin endelige innstilling til bystyret sier byrådet nei.
Det får Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk til å fortvile:
– Det er veldig trist at byrådet sier nei. Et skjerma værested kan redde liv.
Fjoråret ble et dystert rekordår med 324 narkotikautløste dødsfall. Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge som det vi så i pandemiåret. Samtidig har det rusreformen vært oppe til debatt, og i Norge er det bred enighet om at dagens ruspolitikk ikke fungerer. Knutsen og Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) har lenge ment at det må etableres et skjermet værested som alternativ til det åpne rusmiljøet som har utviklet seg i Brugata og Storgata siden Plata ble ryddet på 2000-tallet.
– I femti år har Oslo kommune jaget rusavhengige rundt i byen. Kommunen har forsøkt å stue brukere vekk, og spredt dem rundt i byen. Resultatet er en mindre trygg by – både for brukere og andre innbyggere. Nå har man en mulighet til å gjøre noe med dette, sier Knutsen.
Knutsen har selv vært i Århus, og mener «Nåleparken» viser at et skjermet værested gagner alle. Ifølge ham, har parken vært et velfungerende område i 20 år. Også i Bergen er det nylig etablert et lignende tiltak.
– Det er flaut og trist at Oslo henger så langt etter. Og jeg syns det er merkelig at byråden hevder at dette vil tilrettelegge for salg. For det første, tror jeg det vil heve terskelen for rusavhengige: I stedet for at man får narkotika kastet etter seg når man går gjennom Brugata, så vil man i stedet måtte oppsøke et sted selv. For det andre, lurer jeg på om hun da mener at kollegaene hennes i Bergen da bryter loven? spør Knutsen retorisk.
Knutsen og Foreningen for en Human Narkotikapolitikk tror et slikt sted kan virke forebyggende, fordi det vil heve barrieren for dem som står på terskelen.
Han reagerer også på at flere medier omtaler forslaget som «et fristed», og mener dette gir assosiasjoner til et lovløst område. Knutsen understreker at dette ikke er hensikten med forslaget.
– Et værested er et bedre begrep. Det vi ønsker er et avgrensa område, hvor det både er mer verdig, og mer helsemessig forsvarlig for brukere å oppholde seg. Man kan ha levegger, og være mer skjermet. Da vil ikke brukerne være til sjenanse for næringsdrivende og andre folk i byen, og man slipper å bli sett stygt på. I dag sitter mange rusavhengige i en offentlig gapestokk på gata. Et værested kan dempe konfliktnivået mellom rusmiljøet og byens øvrige innbyggere, sier Knutsen.
Han mener også at et felles knutepunkt vil være bedre for de pårørende. I dag forsvinner mange rusavhengige fra institusjoner eller hjemmene sine. Knutsen sier at han har snakka med altfor mange fortvilte foreldre og nære, som leter desperat etter sine nære.
Knutsen har selv foreslått at Elgsletta som et slikt værested. Elgsletta er et lite grøntområde langs Akerselva, med kort vei til både legevakta og lavterskel hjelpetilbud.
Det viktigste er likevel at et værested kan redde liv, mener Knutsen:
– I dag må rusavhengige gjemme seg, de blir spredt over hele byen og ender ofte opp på uverdige steder hvor ingen finner dem hvis det går galt. Overdosedødsfallene har steget det siste året, og et værested på Elgsletta kan redde liv.
Nå håper Knutsen at opposisjonen og Rødt vil overstyre vedtaket fra byrådet og etablere et værested for de rusavhengige i byen.
Og Knutsen er ikke alene om å mene dette. I Storgata, står mange som kjenner situasjonen Arild Knutsen beskriver på kroppen. En av dem er André (57). Han har selv slutta å ta heroin, og går nå på metadon, etter mange år i Oslos rusmiljø.
– De er flinke til å vise folk hvor de ikke skal være, men ikke hvor vi kan være, sier André.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
Dagsavisen 20. juli 2021: Skuffet over Oslo-byrådet: – Oslo har en lang historie med jaging og plaging av rusavhengige, av Øyvind Aukrust.
Byrådet i Oslo sier nei til å etablere et utendørs værested for rusavhengige i sentrum. Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk mener værestedet er sårt tiltrengt.
I 2019 ba bystyret i Oslo om en utredning av et utendørs værested for rusavhengige, hvor tungt rusavhengige skal kunne oppholde seg sammen uten frykt for å bli jaget av politiet.
Nå har utredningen vært på høring, og det har kommet inn en rekke høringsuttalelser. Brukerorganisasjonene har uttrykt støtte til en slik løsning, mens flere bydeler og andre organisasjoner er imot.
I saksframlegget til bystyret skriver byrådet at et værested hvor politiet ser gjennom fingrene med bruk og omsetning vil være forbudt, og at det også vil gi et dårlig tilbud for rusavhengige.
Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk mener derimot et værested for rusavhengige er sårt tiltrengt, og er skuffet over byrådets vurdering.
– Oslo har et av de største åpne rusmiljøene i Europa, og en lang historie med jaging og plaging av rusavhengige. Et værested hadde gitt en følelse av rettssikkerhet og trygghet, og det hadde dempet konflikten mellom rusmiljøene og øvrige innbyggere, sier han.
Knutsen ser heller ikke noen juridiske problemer med forslaget om et værested.
– Det skal ikke være noe sprøyterom eller et lovtomt rom. Narkotika er fortsatt forbudt, men vi vet at politiet kommer til å behandle miljøet mye bedre når tilstedeværelsen ikke kommer til å gå ut over skoler og barnehager. For politiet har man sett at det i praksis har gått fra kriminalisering til atferdsregulering, selv om narkotika er ulovlig. Sånn er det jo i Oslo også. De ser gjennom fingrene med mye, men de får mye press på seg fra næringslivet og andre.
At rusreformen ikke gikk igjennom mener Knutsen at han gjør behovet for et værested større.
Dagsavisen har bedt byrådet om kommentarer til saken, men de har ikke hatt anledning til å kommentere.
I saksframlegget viser byrådet til at bruk og omsetning av narkotika fortsatt er ulovlig. Derfor mener de også at kommunen vil bryte med straffelovens bestemmelser og narkotikaovertredelser og medvirkning til straffbare handlinger, hvis de etablerer et værested hvor politiet ikke slår ned på bruk og besittelse av ulovlige rusmidler.
Les hele saken i Dagsavisen her.
NRK 20. juli 2021: Nei til fristed for rusmisbrukere.
Byrådet ønsker ikke et skjermet værested for rusmisbrukere som et alternativ til det åpne rusmiljøet som de siste årene har vært i Brugata og Storgata i Oslo.
Bystyret ba i 2019 om en utredning av et slikt fristed etter modell fra Nåleparken i Århus, der myndighetene ser mellom fingrene på kjøp, salg og bruk av narkotika. Nå har utredningen vært på høring, og i sin endelige innstilling til bystyret sier byrådet nei.
– Oslo skal ikke være en by der de som velger å
leve sine liv på en annerledes måte enn det majoriteten gjør, skal gjemmes bort eller henvises til egne områder, skriver sosialbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).
Hun mener dessuten at et slikt sted vil være et brudd på narkotikalovgivningen. Ideen kommer opprinnelig fra Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), som ønsker et sted der rusmisbrukere ikke blir ansett for å være til sjenanse.
Les saken på NRK.no her.
