Oslo, 5. - 7. februar.
Faglig forum for helse- og sosialtjenesten arrangerte kongressen Rus og psykisk helse - 2024, 5. - 7. februar. På hjemmesiden står det at RUS OG PSYKISK HELSE – 2024 er kongressen for alle som arbeider innen ROP-området, -både i kommunehelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten, i DPS’ene, i poliklinikkene, i spesialavdelingene, innen forskning og utdanning og alle som er involvert på brukersiden.
Men kongressen retter seg også mot områdene oppvekst, skole, arbeid og bolig.
ROP-feltet engasjerer mange fagfolk på den ene siden, og forventningsfulle brukere, pårørende og familier på den andre siden.
Årets program var spekket av spennende innledere og interessante temaer. Kongressen hadde over 300 deltakere fra hele landet. Foreningen for human narkotikapolitikk stilte på en plenumssesjon og et parallellseminar.
Plenumssesjonen hadde tittelen: Hva er en god og verdig ruspolitikk?
Hva mangler vi i dagens rusfelt?
– i kommunehelsetjenesten
– i spesialisthelsetjenesten
Hva er en solidarisk og human ruspolitikk?
Innlederne var:
Partileder Erna Solberg (H), stortingsrepresentant Even. A. Røed (Ap), leder Lars Lien, Norsk psykiatrisk forening og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Ordstyrer:
Anne-Lise Kristensen
Parallellseminaret hadde tittelen: Feltarbeid
Rus og psykisk helse i kommunehelsetjenesten, utfordringer, samarbeid og teamutvikling.
Innlederne var Ola Svantorp-Tveiten, Oslo kommune - Velferdsetaten, Erik Ugland, leder for Enhet åpne rusmiljø ved Sentrum politistasjon og Tonje Jevari, daglig leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Aftenposten 13. september 2023: Rusdebatten fortjener bedre, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Fredrikke Sofie Frøshaug Poppe er elev i videregående skole og reagerer på at hver gang skoledebattanter har nevnt ordene joint, cannabis eller rus, så har de fått jubel og applaus fra salen. Også når de sa: «Det skal ikke være et problem å ta seg en joint på fest» (Aftenposten 7. september).
Da blinker det røde varsellamper for Poppe. Hun mener slike ytringer ufarliggjør virkningen av «narkotika». Og at applausen sier noe om den skremmende utviklingen i ungdommers holdninger.
Det er en drøy påstand som legitimerer den type brudd på ytringsfriheten som Unge Venstre ofte utsettes for når de forsøksvis påtvinges å fjerne valgkampmateriell fra skolestands.
Dette minner til forveksling om den pågående «woke»-debatten der (grovt sett) den ene siden oppfattes som en politisk korrekt, fordømmende kanselleringsgjeng og den andre forstås som politisk ukorrekte, som settes i bås med ekstreme stemmer i offentligheten, men samtidig hylles av overraskende mange.
Poppe gir uttrykk for at hun er livredd. For ubevisst å få i seg «narkotika». For at det skal skje henne noe når hun er russ neste vår. Og fordi «narkotikakulturen» er i en uheldig utvikling. Så spør hun: «Er det virkelig verdt det? Vil vi leve i et samfunn der vi ikke føler oss trygge?»
Unge Venstre, Rød Ungdom, Fpu, Grønn Ungdom, Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre er for legalisering av cannabis. Og ifølge en undersøkelse fra Sentio (2022) er et flertall av dem under 30 år for legalisering av cannabis.
Hvordan skal vi få en nyttig og respektfull debatt når de som ønsker regulering fremfor forbud, skal fremstilles som folk med uheldige holdninger og gis skylden for rusutfordringer og for handlinger som å lure rusmidler inn i kroppen på andre?
Det er mindre problematisk å ta seg en joint på fest enn at folk drikker seg fra forstanden. Og de aller fleste som ytrer seg om narkotikapolitikken, har gode intensjoner og ønsker en heldig utvikling i ruskulturen i vårt samfunn.
Les innlegget i Aftenposten her.
Eller en lengre versjon i Nettavisen, Norsk debatt her.
Harstad Tidende 24. august 2023: Manglende tydelighet i politikernes tiltak for rus, psykiatri og bostedsløse i Harstad
Av: Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord
I Harstad kommune står vi overfor en rekke utfordringer knyttet til rus, psykiatri og bostedsløshet. Disse problemene berører ikke bare enkeltpersoner, men familier og samfunnet generelt. Det er derfor avgjørende at politikerne viser en klar og tydelig retning i arbeidet med å løse disse problemene. Dessverre savner Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord (FHN-Nord) denne tydeligheten fra politikernes side i valgkampen.
Disse problemstillingene noen av de mest presserende utfordringene i Harstad kommune. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å håndtere og møte disse utfordringene. Det er behov for økt tilgang til behandlingstilbud, bedre oppfølging av rusbrukere og økte bevilgninger til allerede eksisterende tilbud som Varmestua, stedet, føniks og fontenehuset med flere.
I tillegg til rusproblematikken er psykiatrien et område som trenger betydelig oppmerksomhet. Mange personer med psykiske lidelser sliter med å få tilstrekkelig hjelp og oppfølging, døgnenheten står i fare for nedleggelse. FHN-Nord savner en klar strategi fra politikerne om hvordan de ønsker å styrke psykiatrien i Harstad kommune. Det er behov for økte ressurser også der, bedre samarbeid mellom ulike instanser og etablering av flere lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser.
Bostedsløshet er en annen utfordring som krever handling. Ingen skal være nødt til å sove ute, på sofaen hos venner eller hos familie fordi kommunen ikke har boliger tilgjengelig eller leve under uverdige forhold. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å bekjempe bostedsløshet i Harstad kommune. Det er behov for økt tilgang til rimelige boliger, bedre oppfølging av bostedsløse og etablering av et helhetlig system som fanger opp og hjelper de som står uten tak over hodet. Satsing på kommunale tilbud som vi vet og ser fungerer som eksempelvis «Housing First» er også noe å ta med inn i valgkampen. Uten en tydelig politisk vilje til å prioritere dette arbeidet, vil vi fortsette å se mennesker leve under uverdige forhold og situasjoner.
Det er på høy tid at politikerne i Harstad kommune tar tak i disse utfordringene og viser en tydelig retning. Vi oppfordrer politikerne til å utarbeide en helhetlig plan som tar for seg rus, psykiatri og bostedsløshet. Det er behov for konkrete tiltak, økte ressurser og et sterkt politisk engasjement for å løse disse problemene.
Vi oppfordrer også politikerne til å lytte til innbyggernes behov, se utfordringene og ta grep for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn for alle.
Les debattinnlegget i Harstad Tidende her.
P4 24. januar 2023: Nordmenn bruker "hestedop" på fest, av Rosa Røger.
Det har vært en økning i antall beslag av legemiddelet Ketamin i Norge de siste årene.
Tall P4-nyhetene har fått fra Kripos viser at antall beslag og mengden beslag av legemiddelet Ketamin har økt i løpet av de siste tre årene.
I 2022 ble det gjort 169 Ketamin-beslag av Kripos, noe som er en økning fra 37 beslag i 2019. I 2020 ble det gjort 73 beslag, i 2021 113, viser tallene.
Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk tror denne økningen skyldes at flere nordmenn bruker Ketamin til å ruse seg på fest.
- Henger sammen med en ravebølge
- Vi har opplevd at det er en økt entusiasme rundt bruken av rusmiddelet særlig i danse- og ravemiljøer, men også andre alternative rusmidler, sier Knutsen.
Han tror flere har en naiv innstilling til Ketamin, nettopp fordi det er et medikament som kan gis på resept fra legen. I tillegg har det vist god effekt på pasienter med alvorlig depresjon.
- Å bruke rusmiddelet for å ruse seg er ikke lurt. Det er et svært sterkt medikament, og kan i større doser oppleves veldig psykedelisk og hallusinerende. I tillegg er det farlig å blande det med andre rusmidler, sier Knutsen.
Tallene fra Kripos viste at beslagsmengden av stoffet også hadde økt fra 3,7 kilo i 2019, til 29 kilo i fjor, en økning på over 600 prosent.
- Når det beslaglegges en større mengde kan det tyde på at det er et større marked av folk som distribuerer Ketamin ulovlig, sier Knutsen.
Les hele artikkelen på P4.no her.
Nettavisen, Norsk debatt 08. november 2021: «Jeg synes at rus kan være digg, så jeg dømmer ingen» av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
NRK-serien «Rus» makter å treffe en tidsnerve og med en åpenhet, ærlighet og tillit som fra før glimrer med sitt fravær i samtalene om rus.
NRK-serien «Rus» byr på en type informasjon og refleksjon som fra før er svært underkommunisert og etterlengtet. TV-serien makter å treffe en tidsnerve og med en åpenhet, ærlighet og tillit som fra før glimrer med sitt fravær i samtalene om rus.
Programleder Leo Ajkic setter agendaen allerede i åpningsreplikken:
«Jeg synes at rus kan være digg, så jeg dømmer ingen», sier han før han tar en slurk øl og oppsøker fester for å snakke med de det gjelder. Og blant dem brukes det mange flere rusmidler enn alkohol.
Men tenk litt etter nå, hva er det første du ser for deg når du hører samlebegrepene rus, dop eller narkotika?
Vanligvis går tankene til det samme som man typisk ser som illustrasjonsbilder til artikler om bruk av ulovlige rusmidler, om narkotikapolitikk eller om overdoser: Skitne hender over hard asfalt som holder en sprøyte med brun væske i, sladdede folk på avstand med alvorlig knekk i knærne, eller jointer på størrelse med et balltre.
Leo Ajkic og programskaperne gikk ikke ned i det nedtråkkede sporet, isteden blir de mer allmenne brukere av ulovlige rusmidler presentert i denne programserien. Det er ungdom og voksne som bor i etablerte hjem, har godt etablerte nettverk, går på skole eller er i jobb.
Rusbruken kan gå temmelig hardt for seg på fest og være risikabel, men det er nøyaktig på linje med den aksepterte alkoholbruken og også her får de aller færreste problemer. Som Leo Ajkic sier: Det er jo gøy å feste, jeg vil bare finne ut hvordan vi kan feste trygt.
Vi får se at det særlig går i alkohol, kokain og MDMA på festene. Også går det i cannabis dagen derpå. Det er et godt etablert mønster.
Vi får også et nært møte med Jens. En sosial, utadvendt og godt likt person som har bidratt mye i lokalsamfunnet og gjort seg bemerket med oppsiktsvekkende talenter. Vi møter hans foreldre og venner, ser bilder og videoklipp og det er umulig å se uten bli berørt.
Jens fikk rusutfordringer og en dag tok han noe som skulle vise seg å inneholde fentanyl. Han var bare 21 år da han endte som en av de 324 personene som døde av overdose i 2020.
324 overdosedødsfall på et kalenderår. Det er høyeste antall overdoser siden 1990-tallet. De overdoseforebyggende tiltakene i Stortingets nasjonale overdosestrategi retter seg ikke akkurat mot de denne programserien handler om.
Vanligvis reduseres overdoseofre raskt fra de unike individene de var, til tørre tall i statistikken. I programserien Rus mestrer de det motsatte. Her belyses de fine, komplekse og verdifulle individene som ble revet bort så alt for tidlig i livet og som samfunnet nå går glipp av.
Blant de viktige spørsmålene denne serien reiser, er hvor denne gruppen brukere av ulovlige rusmidler kan oppsøke hjelp når det trengs. For det kryr av forebyggingstiltak med krav om total rusfrihet eller behandlings- og ettervernstiltak for de som allerede har fått alvorlige problemer.
Les også: Når irritasjon og falsk sannhet blir «vitenskap»
Få tiltak som retter seg mot de som har en pågående bruk, i hvert fall uten at det er selve bruken som skal problematiseres. Også de kan trenge tilbud og forståelse. Noen å snakke med, om utfordringer i livet, om skadeforebygging, risikoreduksjon og om eventuelle bakenforliggende grunner hvis det oppstår problemer.
I fjerde episode, som sendes mandag 08. november, oppsøker Leo Ajkic de festende ungdommene igjen, han møter voksne som bruker ulovlige rusmidler og tar en prat med André Nilsen i Normal Norge, som er ivrig forkjemper for rusreformen og for legalisering av cannabis.
Her får vi assosiasjoner til årsaken til at rusreformen ikke fikk flertall på Stortinget.
De som stemte den ned ønsket ikke en generell avkriminalisering, men ville opprettholde straffeansvaret for nettopp de menneskene vi får møte i denne serien. Det er disse som fortsatt skal påføres et onde fra samfunnets side, bare politiet får fatt i dem, og som skal støtes ut og stigmatiseres. Det er uforståelig.
Etter mitt syn er det også disse holdningene som er årsaken til at det ikke er utviklet gode tilbud for disse menneskene og til at overdosearbeidet kun peker i andre retninger.
De som bruker alternativer til alkohol, men ikke har fått alvorlige rusproblemer, de skal verken møte forståelse eller sympati.
Selv om vi stadig har et stykke å gå hos politikerne, har debatten om rusreformen ført til store holdningsendringer i befolkningen og nettopp de endringene evner programserien Rus å formidle på en forbilledlig måte.
Det gir håp om at det snart tennes ny gnist i debatten og engasjementet. Det synes jeg både denne TV-serien og personene den handler om fortjener.
Les debattinnlegget i Nettavisen, Norsk debatt her.
Sak av BT.no
Innspill til høringsutkast fra Ruspolitisk råd
Byrådet vil åpne sprøyterommet for de fleste
De fleste begrensningene på bruken av sprøyterommet må bort, mener byrådet. Det skal bidra til å få folk vekk fra Strax-tunnelen.
Regjeringen sendte før sommeren ut et forslag på høring om endring av sprøyteromsloven. Dagens lov gjør at det kun er lov å bruke heroin på sprøyterommene i Oslo og Bergen, og at det bare er lov å ta stoffet ved bruk av sprøyte.
– Dette handler både om å redusere antall overdoser, og om verdighet for rusavhengige, sa avdelingslederen for sprøyterommet på Strax-huset, Grete Nilsen, da helseminister Bent Høie i mai slapp nyheten om lovendringen i Bergen.
– Gjør at vi kan snakke med dem
I forslaget som er sendt ut på høring er det fortsatt satt en rekke begrensninger i bruken av rommet. Disse vil byrådet i Bergen ha fjernet flest mulig av.
– Vi må ikke lage regler som gjør at vi mister muligheten til å hjelpe folk som trenger det. Får vi de fleste med langvarige rusproblemer til å bruke sprøyterommet, kommer vi også i en posisjon som gjør at vi kan snakke med dem. Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis bruker så mange andre lavterskeltilbud, sier byråd Erlend Horn.
– Rom for lokale tilpasninger
Byrådet skriver i sin høringsuttalelse at det etter deres mening ikke vil være hensiktsmessig å definere hvilke rusmidler som skal være lov å bruke i rommet. Eller måten de brukes på.
– I tillegg vil vi at det skal være rom for lokale tilpasninger. Sprøyteloven må sette noen overordnede regler, men vi må kunne gjøre endringer i tråd med nye rustrender uten at vi må endre loven på nytt, sier Horn.
Regjeringen sendte før sommeren ut et forslag på høring om endring av sprøyteromsloven. Dagens lov gjør at det kun er lov å bruke heroin på sprøyterommene i Oslo og Bergen, og at det bare er lov å ta stoffet ved bruk av sprøyte.
– Dette handler både om å redusere antall overdoser, og om verdighet for rusavhengige, sa avdelingslederen for sprøyterommet på Strax-huset, Grete Nilsen, da helseminister Bent Høie i mai slapp nyheten om lovendringen i Bergen.
– Gjør at vi kan snakke med dem
I forslaget som er sendt ut på høring er det fortsatt satt en rekke begrensninger i bruken av rommet. Disse vil byrådet i Bergen ha fjernet flest mulig av.
– Vi må ikke lage regler som gjør at vi mister muligheten til å hjelpe folk som trenger det. Får vi de fleste med langvarige rusproblemer til å bruke sprøyterommet, kommer vi også i en posisjon som gjør at vi kan snakke med dem. Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis bruker så mange andre lavterskeltilbud, sier byråd Erlend Horn.
– Rom for lokale tilpasninger
Byrådet skriver i sin høringsuttalelse at det etter deres mening ikke vil være hensiktsmessig å definere hvilke rusmidler som skal være lov å bruke i rommet. Eller måten de brukes på.
– I tillegg vil vi at det skal være rom for lokale tilpasninger. Sprøyteloven må sette noen overordnede regler, men vi må kunne gjøre endringer i tråd med nye rustrender uten at vi må endre loven på nytt, sier Horn.
Undergraving
Etter planen skal de to eksisterende sprøyterommene i henholdsvis Oslo og Bergen utvides med et inhaleringsrom, der det skal kunne røykes for eksempel heroin. Men i lovforslaget heter det at det her bare skal drives opplæring i forbindelse med overgang til mer skånsom bruk av rusmidler.
– Hvis disse begrensningene blir stående, vil vi risikere at brukere går tilbake til sprøyter når de blir vurdert som ferdig «opplært», for fortsatt å kunne få bruke lokalene. Det igjen kan undergrave det viktigste målet med sprøyterommene – å redusere antall overdoser, mener byråden.
Helsedirektoratet har i lengre tid kjørt kampanjer for å få heroinavhengige til å røyke stoffet i stedet for å injisere. Dette fordi sprøyter medfører større risiko for overdoser, samt infeksjoner og andre alvorlige sykdommer og skader.
Vekk fra russcenene
Byrådet håper også at fjerningen av flest mulig begrensninger skal bidra til å få folk vekk fra Strax-tunnelen og andre åpne russcener i byen.
– Når vi sier vi ikke vil ha bruk av narkotika i det offentlige rom, vil det ønsket ha en helt annen legitimitet når vi kan peke på et tryggere sted for rusinntaket, sier Horn.
Aldersgrensen på 18 år, og at brukerrommet ikke skal brukes til såkalt rekreasjonsbruk, men bare for folk med langvarige rusbruk, er byrådet enig i.
Høringen til den nye sprøyteromsloven er den første store saken til kommunens nye Ruspolitiske råd. Høringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid med medlemmene i utvalget, som består av brukere og pårørende.
Etter planen skal den nye loven tre i kraft 1. juli neste år.
Se video av debatten fra NRK Dagsnytt atten 15.08.2018 i slutten av saken.
En debatt om heroinassistert behandling direkte fra Arendalsuka med Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Bent Høie (Helseminister, Høyre), Olaug Bollestad (Nestleder, KrF) og Thomas Clausen (Seraf).
En debatt om at regjeringen vil gå inn for et prøveprosjekt der inntil 400 kan få tilbud om forskrevet heroin. Helsedirektoratet skal foreslå hvem som skal få det og hvordan.
Allerede i januar signaliserte helseminister Bent Høie (H) at han ville se på muligheten for å innføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Torsdag kveld skriver Aftenposten at prøveprosjekt kan starte i 2020 eller 2021.
Det er Helsedirektoratet som skal foreslå hvilke som skal få tilbudet og hvordan utlevering av heroin skal foregå. Direktoratet skal også kartlegge de økonomiske konsekvensene, skriver avisen.
– Vi vil hjelpe de rusavhengige som ellers er vanskelig å nå, de som ikke er en del av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og som er vanskelige å behandle, sier Høie.
I første omgang mener Høie det er viktig å behandle de tunge rusavhengige. Hvor lenge et eventuelt prøveprosjekt skal vare, har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.
Helsedirektoratet er også bedt om å utarbeide en plan for dem som blir inkludert i forsøket, og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette.
Oslo og Bergen har allerede søkt om å få delta i forsøket, skriver Aftenposten. Mens få spørsmål har et klart svar før Helsedirektoratet er ferdige med sin evaluering, vet regjeringen i det minste hvor medikamentene skal skaffes.
– Andre land kjøper heroin direkte fra legemiddelindustrien, vi skal ikke ut på gaten og kjøpe, sier Høie.
KrF-nestleder Olaug Bollestad er alt annet enn fornøyd med regjeringens forslag og mener det vil være trist dersom rusavhengige mennesker møtes med mer rus i behandlingen av rusavhengighet.
– Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet, sier hun til Aftenposten.
Høyre vedtok allerede på sitt landsmøte i mars i fjor at de ønsker å forsøke heroinassistert behandling for å redusere antall overdosedødsfall blant tunge rusmisbrukere.
FHN leder Arild Knutsen hyller helseminister Bent Høie i denne debatten sendt direkte fra Arendalsuka.
Er det riktig å ikke tilby behandling eller er det riktig å tilby alternativ medisinsk behandling på tross av egen skapte verdier og holdninger hvis det kan gi bedre livskvaliteten for mennesket?
Hva er dine meninger rundt dette?
Seraf arrangerte et seminar om forebygging av overdoser, under Arendalsuka som FHN også deltok på.
Alle fortjener et godt liv, alle burde ha rett til behandling, men i Norge har en bare rett til vurdering om behandling.
I fjor deltok tusenvis av mennesker i 205 byer i 93 land for å kreve bedre narkotikapolitikk forankret i folkehelse og menneskerettighetene.
Vi er på god vei til å slå fjorårets rekord, så bli med å vis din støtte på FNs internasjonale dag mot rusmisbruk og narkotikasmugling.
For ditt bidrag vil ikke bare være med på å sette en ny rekord, men det vil også være med på å gi et håp for de familiene som lider grunnet rusavhengighet.
Hvordan du kan bidra:
Husk at uansett hvor du befinner deg så kan du bidra ved å tagge bildene med: #supportdontpunish og #fhn_ngo
Vi i Foreningen for human narkotikapolitikk Hordaland og proLARNETT håper du tar deg tid til å støtte denne internasjonale markeringen, og besøk gjerne Support Don't Punish nettsiden for mer informasjon eller for å se de tusenvis av bildene som allerede er blitt publisert.
PS: 26. Juni er en årlig markering, men du kan også vise din støtte alle andre dager året rundt 24/7.
Foreningen for human narkotikapolitikk i samarbeid med proLARNETT vil avholde en markering på Verdens narkotika dag (26 juni) i Oslo ved Stortinget.
