iHarstad.no 01. oktober 2023: Advarer mot piller etter dødsfall - følger med i Harstad, av Hanne Gideonsen og Eirik Hågensen.
Politiet frykter farlige piller kan være i omløp.
Et nytt overdosedødsfall i Halden undersøkes av politiet og en person er siktet for salg og oppbevaring av narkotika. Foreningen for human narkotikapolitikk Nord har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger på at disse pillene er i omløp nordpå, men frykten er der.
Det forteller Marino Jonassen i foreningen til iHarstad.
– Vi har også vært i kontakt med SMS-senteret i Tromsø og heller ikke de har fått tilbakemeldinger om at de er i omløp der. Allikevel er det viktig at man er bevisst på disse tablettene hvis de skulle dukke opp, sier han.
Lørdag ble tre menn funnet bevisstløse på en adresse i Halden sentrum. En person ble senere erklært død på stedet.
De to andre skal være utenfor livsfare. Nå er en mann siktet for å ha solgt illegale piller til mennene.
– Husk å ta vare på hverandre. Ikke rus deg alene, ha alltid nalokson tilgjengelig. Nalokson kan du få tak i ved å kontakte enhet for livsmestring, Housing First, Liv&Røre i Harstad eller SMS-senteret i Tromsø, dette er gratis. Ikke nøl med å ringe 113 hvis det er behov for det, sier Jonassen.
– Vi frykter at disse pillene er i omløp og at de kan være farlige, sier politiet til NRK.
Les hele saken på iHarstad.no her.
NRK Dagsrevyen 31. august 2023: Legemiddel på resept utgjør stadig flere av overdosedødsfallene
Det er folk som har blitt avhengige etter f. eks. smerter. Antall dødsfall på grunn av heroin har gått ned og utgjør 20 prosent av dødstallene.
I dag er det Verdens overdosedag. Foreningen for human narkotikapolitikk jobber på flere måter for å forebygge overdoser. Daglig leder Tonje Jevari viser fram foreningens fentanyl-strips, som de deler ut i rusmiljøene, og hvordan man bruker dem.
Å teste om stoffet inneholder fentanyl kan være avgjørende. En ørliten dose fentanyl kan forårsake dødelig overdose.
I fjor døde 321 mennesker av overdose her i landet. Chris fra rusmiljøet er glad han ikke er en del av denne statistikken. Han sier at om det ikke hadde vært for det initiativet at instanser oppsøker miljøene og deler ut motgiften nalokson, så tror han at han mest sannsynlig ikke ville vært i live i dag.
Se innslaget på NRK Dagsrevyen her.
-------
Vår kommentar til en uttalelse i dette innslaget:
Foreningen for human narkotikapolitikk registrerer at avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet, Jakob Linhave hevder at reseptbelagte legemidler nå utgjør 80 prosent av overdosedødsfallene. Det finner vi ikke dekning for at stemmer. Linhave peker mot smertepasienter, som typisk kvinne på 55 år med smerteplager som har blitt satt på smertestillende, som den mest typiske overdosedødsfall-gruppen. Og at forebyggingsarbeidet nå derfor må dreies.
Vi er aktivt med og støtter at det gjøres mer forebyggende innsats med tiltak og opplysningsarbeid overfor de som mottar sterke smertestillende opioider, men vi synes det er problematisk at det fremstilles som at folk flest som får sterke smertestillende med opioider av sin lege utgjør den gruppen det bør fokuseres mest på.
Grunnen til det, er at vi ikke har sett overbevisende tall på at det er smertepasienter som har dødd i så stor utstrekning av overdoser, eller tall på at det dreier seg om sterke smertestillende som faktisk er forskrevet i Norge.
Eller om det dreier seg om tabletter som er smuglet inn og solgt illegalt. Eller om det er fabrikkerte tabletter i det samme markedet.
Grafene til Folkehelseinstituttet viser riktignok at mer enn halvparten av overdosedødsfallene de siste årene er forårsaket av sterke smertestillende medisiner med opioider. Og under halvparten av overdosedødsfallene er forårsaket av heroin.
Samtidig kan vi lese på Helsenorge.no (2021) at fire av fem dødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte.
I 2022 understreker seniorforsker Linn Gjersing ved FHI at vi ikke vet om de som døde fikk medisinene forskrevet av lege, eller om de skaffet de på en annen måte.
Det er ingen tvil om at man ikke må være rusavhengig eller injiserende bruker for å dø av overdose. Og overdoser forekommer blant smertepasienter. Så både leger og pasienter må bli gjort mer oppmerksomme.
Samtidig, I USA så peker forskerne snarere mot dobbelt stigmatiserte grupper, som mennesker som er mørke i huden, eller mennesker som er del av urbefolkningen eller folk med lav sosial status. Det er blant rusmiddelbrukere i disse gruppene at forekomsten er høyest.
I Skottland peker forskerne på at de som lever i fattige byområder har 16 ganger større risiko for å dø av overdose enn de som bor i mer bemidlede områder.
Slike undersøkelser har vi ikke hørt om fra den norske forskningen.
Vi har stor forståelse for at det er etablert stor frykt for den samme overdoseepidemien som har rammet USA og Canada, vi deler selvsagt denne bekymringen. Samtidig er Norge et veldig annerledes samfunn når det gjelder forskrivningspraksis og vi mener det er riktig å forstå mekanismen bak epidemien på det amerikanske kontinent riktig. Og ikke basert på en typisk ryggmargsrefleks som handler om tilgangen på opioider og medikamentbruk alene.
Det minner om slik man opererte på rusfeltet før vi fikk økt kunnskap og begynte med innføring av skadereduksjon og substitusjonsbehandling. Bakgrunnen for opioidepidemien fremstår langt mer kompleks enn å kun handle om forskrivningspraksis alene.
Og forskerne over there peker altså snarere mot marginaliserte grupper og dobbelt stigma enn de peker generelt mot smertepasienter som mottar sterke smertestillende med opioider.
TV2.no 07. mai 2023: Nytt rusmiddel på narkotikalisten i Norge: – Hundre ganger sterkere enn morfin, av Sebastian Faugstad.
Kripos snakker åpent til TV 2 om beslag og trender av nye livsfarlige opioid.
Denne uken ble en ny gruppe rusmidler oppført på narkotikalisten.
Nitazener – syntetiske opioider med mange varianter – er kommet på banen. Stoffet har alt vært involvert i flere overdosedødsfall i Norge.
Kripos sier til TV 2 at de ser grunn til bekymring:
– Stoffet beskrives som mer enn hundre ganger sterkere enn morfin.
Kripos kan vise til fem beslag av nitazener i Norge så langt. Fire av beslagene ble gjort i fjor, hvorav to av dem var med metonitazen og to med etonitazepyn.
– Stoffene er veldig potente. Det skal veldig små mengder til for å gi rus, overdose og overdosedødsfall, sier Kari Frey Solvik, seksjonsleder i seksjon for narkotikaanalyse i Kripos.
Et av beslagene med etonitazepyn tok livet av en mann i 30-årene fra Sunnmøre. En annen variant av stoffet, protonitazen, tok livet av en mann i 20-årene på Romerike, og en mann i Bergen i fjor.
Det siste beslaget Kripos viser til var med protonitazen. Dette beslaget er fortsatt under etterforskning.
Onsdag denne uken ble nitazener oppført som gruppe på narkotikalisten av Legemiddelverket.
– Vi tror dette vil ha få en god effekt, sier Solvik.
Da designervariantene til fentanyl ble oppført på narkotikalisten, hadde det en merkbar effekt.
– Disse er ikke sett på flere år i Norge. Vi kan jo håpe at det vil ha samme effekt. Man risikerer brått litt mer når det er innført på narkotikalisten.
Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, er ikke like håpefull.
Arild Knutsen tror ikke det at nitazener nå er oppført på narkotikalisten vil gjøre store endringer.
– Nitazener er allerede en forbudskonsekvens: en konsekvens av et annet stoff ble hardere regulert.
Knutsen beskriver det som en evig klappjakt, hvor det kriminelle markedet alltid ligget et steg foran.
– At et narkotisk stoff blir skrevet på en liste, på et kontor, blir altfor abstrakt for brukergruppen å ta stilling til, sier han og legger til:
– Risikoen for å bli tatt er uansett liten.
Les hele saken på TV2.no her.
Nettavisen/Norsk debatt 17. januar 2023: Tragedien i Spydeberg: Man skal kunne ringe nødtelefonen uten å være redd for konsekvensene, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Hvis folk kvier seg for å ta kontakt med nødetatene ved overdosesituasjoner fordi man risikerer å bli straffeforfulgt, frykter jeg at mange liv kan gå tapt.
Tragedien i Spydeberg der to tvillingsøstre på 16 år mistet livet, har rystet mange. Nå er vi mange som spør oss hvordan dette kunne skje og om det kunne vært unngått.
Det er kommet lite informasjon om hendelsen ut i offentligheten, likevel er det allerede noen som spekulerer i årsaksforhold.
Det vi vet om tvillingsøstrene som trolig døde av overdose, er at de var under barnevernets daglige omsorg. Ifølge en kilde med nært kjennskap til jentenes omgangskrets, har de den siste tiden blitt flyttet mellom ulike institusjoner i barnevernet og de skal ha vært meldt savnet fra en slik institusjon da tragedien skjedde.
På en av de siste postene på TikTok fra den ene søsteren, fortalte hun at hun gikk ut av et 2022 med «masse rusmisbruk», at hun har blitt dopet ned flere ganger og at hun har havna på rusbehandling. Der skal hun ha blitt fratatt mobiltelefonen sin i en måned, fordi hun tidligere har forsøkt å stikke av.
Det er forståelig om tragedien utløser debatt om dilemmaene ved tvangsmiddelbruk i barnevernet. Det som derimot ikke er forståelig er når tragedien forklares med påstander om lettere tilgang og større aksept for rusmidler.
Økningen i bruk er liten og som forventet, særlig etter pandemien. Det dreier seg i hovedsak om cannabis og de fleste har kun prøvd én eller noen få ganger.
Dette er svært lite relevant informasjon i forbindelse med dødsfallene til de to tvillingsøstrene som var under barnevernets omsorg -som hadde omfattende livsutfordringer og gjentatte rømninger bak seg.
Verre blir det når SLT-koordinator i Indre Østfold, Vegard Halvorsen, benytter samme anledning til å problematisere at bruk av narkotiske stoffer ikke like ofte fører til at unge blir utstøtt fra vennekretsen. Han forteller at han har fått «rapporter» fra politiet om at aksepten har økt som følge av rusreform-debatten.
Men at unge ikke lenger blir utstøtt fra vennekretsen som følge av rusmiddelbruk, og at det jobbes for avstigmatisering av rusmiddelbrukere – det er ikke en del av utfordringsbildet. Verken generelt, eller i denne anledning. Snarere tvert imot.
Med tanke på den siste ukes medieoppslag, vil jeg oppfordre Halvorsen til å kvalitetssjekke «rapportene» han får fra politiet, om vinklingen og holdningene kan komme fra medlemmer av Norsk Narkotikapolitiforening.
Organisasjonen som i årevis har misbrukt politimyndighet til å legge lokk på andres meninger, som i flere tiår har fått overskygge et svært komplekst problemområde med demonisering av rusmidler og stigmatisering av rusmiddelbrukere, og som nå har fått en knusende utredningsrapport mot seg.
Det som derimot er en utfordring, det er at politiet stadig nekter å fortelle hva slags stoff jentene trolig døde av.
Også forsvarerne til de siktede i saken kritiserer politiet for dette. Denne gangen fikk ingen anledning til å ta forbehold, i tilfelle dødsfallene skyldtes et parti særlig sterkt stoff, eksempelvis med fentanyl eller protonitazen. Dette står i veien for forebygging av overdoser og er i strid med Stortingets nasjonale overdosestrategi.
Dessuten har politiet i denne saken etterlatt et inntrykk om at man bør kvie seg for å ringe nødnummeret ved overdosesituasjoner.
De ville først ikke gå ut med hvem som hadde ringt nødnummeret fra leiligheten som tvillingsøstrene befant seg i, men etter få dager bekreftet de at det var han første som ble siktet i saken.
Det kan godt være spesielle omstendigheter som gjør at det er riktig å sikte vedkommende, men det bør komme med et signal om at man på generelt grunnlag skal kunne ringe nødtelefonen uten å være redd for konsekvensene.
Jeg frykter mange liv kan gå tapt hvis folk kvier seg for å ta kontakt med nødetatene ved overdosesituasjoner, fordi man risikerer å bli straffeforfulgt.
Dette er i strid med den såkalte «barmhjertig samaritan»-loven som ble vedtatt på Stortinget 3. juni 2021, som går ut på at man skal kunne tilkalle hjelp i nødssituasjoner uten å risikere å bli straffeforfulgt.
Les artikkelen på Nettavisen/Norsk debatt her.
Dagbladet 26. november 2022: Overdosemysteriet, av Oda Ording og Caisa Linea Hagfors.
Samtidig som dødsdopet protonitazen for første gang dukker opp i Norge, skjer det en uvanlig økning av overdoser i Oslo. Innenfor en radius på 200 meter tar fire personer overdose i løpet av to timer.
Protonitazen er et syntetisk opioid, som først ble utviklet av legemiddelindustrien i Sveits på slutten av 50-tallet som et alternativ til morfin. Det ble imidlertid aldri tatt i bruk utenfor laboratoriene fordi det viste seg å ha svært alvorlige bivirkninger.
- Konsekvensene er veldig raskt fatale hvis man eksponeres for dette stoffet, forklarer seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Ola Røed Bilgrei.
Selv en mikrodose, så lite som et par korn, kan få dødelige utfall som respirasjons- og hjertestans.
- Det er såpass potent - vi snakker mange ganger relativt til heroin og fentanyl - at å klare å dosere riktig og bruke dette som et rusmiddel med en behagelig effekt er lite sannsynlig, sier Bilgrei.
En uro brer seg i Oslos rusmiljø.
På døra til sprøyterommet er det hengt opp en lapp med en advarsel.
Det er foreløpig ikke registrert noen overdoser på protonitazen i miljøene med tunge brukere, ifølge Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, som har daglig kontakt med hovedstadens rusavhengige.
Han mener derimot flere spor peker mot at stoffet har havnet i miljøer med unge rusbrukere:
- Det er noe nytt at dette kommer i form av nesespray, som i utgangspunktet kan framstå mindre risikofylt enn injisering eller å ta en pille, sier Bilgrei ved FHI.
Dessuten er rusmiddelet lett tilgjengelig på nettet, påpeker både Bilgrei og Knutsen.
- Derfor er det utrolig viktig å få informasjon ut til ungdomsoppsøkende tjenester, for disse brukerne benytter seg ikke av lavterskeltilbudene, sier foreningslederen.
Les hele artikkelen i Dagbladet her.
NRK Stor-Oslo 23. november 2022: 20-åring døde etter inntak av nytt, livsfarlig rusmiddel, av Sebastian Faugstad.
Stoffet som er sterkere enn fentanyl er nå kommet til Norge. Første dødsfall er registrert på Nedre Romerike.
Onsdag morgen meldte Øst politidistrikt at en 20-åring fra Nedre Romerike er død etter inntak av protonitazen.
Dette kom frem i obduksjonen av vedkommende.
– Om vi har uflaks så sitter noen med et parti av dette stoffet og selger det videre, og det er bekymringsverdig, forteller Vegar Brustad, førstebetjent ved Lillestrøm politistasjon.
20-åringen døde i midten av oktober.
Protonitazen kan være mange ganger sterkere enn det beryktede opioidet fentanyl, som er mellom 75–100 ganger sterkere enn heroin.
Dette er det så langt første registrerte dødsfallet knyttet til stoffet i Norge.
– Inntak av kun små mengder kan føre til overdosering, sier seniorforsker Ola Røed Bilgrei ved Folkehelseinstituttet.
Ifølge FHI har Estland registrert 19 dødsfall knyttet til stoffet så langt i år. Stoffet ble oppdaget i Sverige i oktober, og er nå altså kommet til Norge.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, mener det er grunn til å slå alarm.
– Protonitazen er fra før avdekket ved to tilfeller. Et i Bergen og et i Oslo. Ved det ene tilfellet ble det påvist i en nesespray-flaske. Det kan også forekomme i tunge rusmiljøer.
– Nå er det viktig at oppsøkende tjenester og andre som jobber opp mot yngre, sprer informasjon om dette nye stoffet og den skyhøye overdosefaren som den utgjør, sier Knutsen til NRK.
– I andre land er protonitazen kjent for å bli blandet ut i ketamin og andre opiater. I pulverform er det så konsentrert at det skal få korn til før dødelig dose. Det er veldig vanskelig å blande ut i en nesespray med lav nok dosering til at man overlever.
Les hele saken på nrk.no her.
Vårt Oslo 10. november 2022: Foreningen for human narkotikapolitikk er bekymret over byens økning av overdoser. — En krise, sier styrelederen, skrevet av Petter terning.
Oslo universitetssykehus opplyste om å ha registrert uvanlig mange overdoser i Oslo den siste tiden. Styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, sier det er ekstra viktig med nok informasjon, slik at man vet hvilke brukergrupper det er snakk om.
Torsdag registrerte Oslo Universitetssykehus fem overdoser på noen få timer.
— Vi har sett en uvanlig økning i overdoser i Oslo på kort tid. Vi oppfordrer brukere til å være forsiktige og ta vare på hverandre, skriver OUS på Twitter torsdag kveld.
Styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, sier han er rystet over nyheten, men er ikke overrasket.
— Dette er en krise. Vi følger med på det, og vet at det kan komme bølger med overdoser, forteller han.
Knutsen sier det er ekstra viktig at hjelpeapparat og de som jobber med rusbehandling, får den informasjonen som er nødvendig, slik at de vet hvilke brukergrupper det er snakk om at opplever overdoser.
— Det går mest i pulverheroin og tabletter i de åpne rusmiljøene, som de som eksempelvis henger i Storgata. Så er det et mye større miljø man ikke ser noe til. Vi ser også at flere dør av overdose fra medikamenter enn pulverheroin. Hvis vi hadde hatt mer info hadde det vært lettere å vite hvilke grupper vi skal rette oss mot, forteller Knutsen. PLUSSKortere enn en Twitter-melding: Søknaden som ga retten til å dominere Youngstorget i sju uker og vise Qatar-VM i partytelt
— Derfor hadde det vært fint med en indikasjon på hvem og hvor disse overdosene skjer, slik at vi vet hvilke grupper vi skal rette oss mot.
Videre forteller Knutsen at å se ekstra til hverandre, og heller røyke enn å injisere, også er tiltak man som rusarbeider kan oppfordre til.
— Man må oppfordre brukere til å være forsiktige og se ekstra til hverandre. Hjelpeapparatene må også være mer fleksible. Det er også viktig at alle som jobber i rusomsorg er bevisste på dette og kan informere videre om det.
— Dette er veldig bekymringsverdig. Er det ekstra mange dødsfall på andre områder, for eksempel i trafikken, hadde vi spyttet inn ressurser og tiltak. Det håper jeg vi gjør her også, sier Knutsen.
I 2020 var det en overdosetopp med 324 overdoser, som er det høyeste på 20 år, ifølge Folkehelseinstituttet.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
KoRUS Oslos, Ruspodden 15. september: I etterkant av Verdens overdosedag inviterte KoRUS Oslos, Ruspodden til samtale om overdoser - hva vet vi egentlig?
Om forebygging av overdoser, oppfølging av etterlatte, stigma og mye mer. Med Tonje Jevari i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Stian Biong, Universitet i Sør-Øst Norge, Lillian Bruland, End-prosjektet, Espen Freng, Helsedirektoratet og Silje Finstad, overdosekoordinator i Oslo kommune. Samtalen ledes av Anna-Sabina Soggiu.
Og den kan du høre her (Spotify)
Rusfeltet.no 20. september: Krisemøte om overdosetallene med en avtroppende helseminister, av Torhild Kielland.
Situasjonen er alvorlig. I 2020 døde 324 mennesker av overdose. Actis og Fagrådet skrev et brev til helseministeren før sommeren og ba departementet iverksette gransking, som førte til at departementet inviterte ni sentrale aktører på rusfeltet til krisemøte.
– For å bekjempe overdosedødsfall, innfører vi nå et «angrekort» for alle som har tatt en overdose og overlevd. Hvis de ikke sier ja til hjelp umiddelbart, kan de angre seg og komme tilbake til en åpen dør, sa helseminister Bent Høie (H) til NRK for knappe to uker siden.
På krisemøtet ble helseministeren også oppfordret til å tenke gullkort knyttet til pårørende som er i en svært krevende situasjon ved fatale og ikke-fatale overdoser. Skoftedalen siterte blant annet Michael Lindholm i Ivareta som ofte understreker at sorgen til venner og familie etter en overdose blir usynliggjort av skam og stigma.
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har hjulpet mange. Systemet oppfattes likevel av mange som så rigid at de velger å ikke søke behandling gjennom denne ordningen. Medikamentvalget er snevert og henteordningene er ofte rigide, sa Ronny Bjørnestad fra proLAR Nett under møtet.
Han og Arild Knutsen fra FHN framhevet fordelene som pandemien hadde medført knyttet til mer liberale henteordninger for folk i LAR, og åpningen for substitusjon for annen avhengighet enn til opioider. Dette kan hjelpe mange. Arild Knutsen var i tillegg tydelig på at det er helt nødvendig med flere tiltak som "gjør pasientene spiselige for LAR". Han fremhevet arbeidet til nylig avdøde lege Sverre Eika som har reddet livet til mange hundre mennesker.
Vi trenger særskilte tiltak ettersom behovet er større nå enn på lenge. Vi trenger å etablere Eika-sentre.
Arild Knutsen
Arild Knutsen fikk støtte av lege og advokatfullmektig Synne Bernhardt. Hun har fått mange henvendelser fra fortvilte pasienter både i og utenfor LAR etter Eikas bortgang. - Vi trenger et krisesenter etter Eikas bortgang. Det handler om å stabilisere og holde folk i live, sa hun. Nå er mange redde og frykter for å miste viktige medisiner og igjen stå alene i en situasjon der de mangler tillit i systemene.
Les hele saken på rusfeltet.no her.
Klar tale 16. juni 2021: Frykter ny sommer med mange overdoser, av NTB og Cathrine Kahrs.
I fjor sommer døde rekordmange av overdose. Hjelpearbeidere og organisasjoner frykter det samme skal skje i år.
I fjor døde 324 personer av overdose. Det viste tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) som kom i forrige uke. Det er 49 mer enn året før. Og det høyeste tallet på døde på 20 år.
I fjor sommer døde mer enn én person hver eneste dag av overdose. Og hjelpeorganisasjonene frykter det samme vil skje i år. Det skriver avisa Klassekampen.
Pandemien og de strenge reglene har trolig gått ekstra hardt ut over de som er avhengige av sterke stoffer. Det har nemlig vært ekstra mange dødsfall i Oslo, Viken og Vestland. I alle fylkene har mye i samfunnet vært stengt som følge av korona.
– Det trengs solide tiltak. Så vi på sikt kan unngå en sommer som i fjor. Tilbudet bør styrkes slik at det er mulig å hjelpe flere. Ikke bare her i Oslo. Politikere i Viken og hele landet må ta ansvar for å gi sine brukere et livreddende tilbud, sier Heidi Hansen. Hun er erfarings-konsulent ved Prindsen Mottakssenter i Oslo.
Arild Knutsen er leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk. Han har en oppfordring til politikerne:
– Vi må sette inn ekstra innsats nå. For dette kan fort bli de verste månedene, sier han.
Rina Mariann Hansen er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo. Hun sier at hun ser alvorlig på situasjonen. Kommunen vil ha tiltak som forebygger overdoser utover sommeren. De vil samarbeide om det med organisasjonene som driver hjelpetilbudene. Det skriver hun i en e-post til avisa.
Les artikkelen i Klar tale her.
Les hele saken i Klassekampen her. Frykter for ny dødssommer, skrevet av Jo Skårderud.
