Avisen Bladet 06. januar 2024: Skjerp forebyggingen av overdoser i Stjørdal
Arild Knutsen
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
John Melhus
Foreningen for human narkotikapolitikk, Stjørdal
Avisen Bladet meldte 30. desember at legevakta i Stjørdal har hevet beredskapen for overdoser etter dødsfall i nabokommunen. Steinkjer interkommunale legevakt var en av de første som gikk ut med informasjon om flere rusrelaterte overdoser enn normalt. Siden har St. Olavs hospital analysert en tablett fra Steinkjer, via overdoseteamet i Trondheim, og bekreftet med hundre prosent sikkerhet at den inneholdt metonitazen.
Ifølge Trøndelag politidistrikt har det i etterkant av varselet vært et dødsfall der det er påvist metonitazen i blodet til vedkommende og det pågår etterforskning om et mistenkelig dødsfall fra i sommer, hvor det ble påvist desethyl isotonitazene.
Nitazener er syntetiske morfinstoffer og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Det kom på markedet som en følge av at fentanyl ble oppført på narkotikalisten for få år siden og er en typisk konsekvens av nettopp denne politikken, også kjent som krigen mot narkotika.
Først kommer det et nytt stoff på markedet som er vanskeligere å oppdage på tester og ikke kan luktes frem til av hunder. Så øker antallet overdoser og stoffet blir beslaglagt. Etter en stund blir det oppført på narkotikalisten. Da kommer det andre nye stoffer med enda lavere avdekkingsprofil, men som samtidig innebærer en enda større overdosefare.
Nitazener ble oppført på narkotikalisten i mai 2023 og utgjør en stadig større risiko. De siste årene har det dødd opptil en person pr. år som følge av inntak av nitazen. Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.
Det er veldig bra at Bladet går ut med informasjon om at nitazener er avdekket i regionen. Og det er flott at Stjørdal kommune hever beredskapen for behandling av overdoser, men kommunens innsats for å forebygge slike overdoser må skjerpes betraktelig.
I flere tiår har politiet vært ansett som rette instans for forebygging av rusmiddelbruk og dermed også overdoser. Og det er denne holdningen etterforskningsleder ved Stjørdal politistasjon, Annar Sparby, forfekter når han fremstiller det som avgjørende at politiet kommer i kontakt med de som besitter stoffet, for å kunne ta beslag.
Nyere forskning viser at konsekvensene av en slik praksis virker mot sin hensikt og på den bakgrunn er vi kommet inn i en ruspolitisk brytningstid, der ansvaret for narkotikaproblematikken gradvis overføres fra justis til helse. Dette må vi ta konsekvensene av også når det gjelder forebygging av overdoser.
En amerikansk forskningsrapport fra mars 2023 viser at å anholde og ta beslag fører til økning i overdosedødsfall og andre negative konsekvenser, mens intensjonen har vært det motsatte.
Når vi så vet hva som ikke fungerer, må dette erstattes med tiltak som faktisk virker.
For det første er det viktig å informere om at tabletten som inneholdt metonitazen var rødrosa i farge og avlang. Det sies at den selges som Oxynorm (morfintablett). Slike tabletter, kjøpt illegalt, må man altså være ytterst varsom med nå. Dette er det viktig at kommunen går bredt ut med.
De viktigste rådene vi kan gi til brukere på nåværende tidspunkt er:
Forsøk å unngå å bruke alene:
Prøv en liten flik først:
Husk nalokson:
Ring 113:
Stjørdal kommune bør øke tilgangen på motgiften nalokson betraktelig. Og gjerne involvere både sivilsamfunnet og politiet i det videre forebyggingsarbeidet. Det er avgjørende viktig at helsepersonell og politiet samarbeider sømløst. Felles innsats mellom justis- og helsesektoren, kan fremme en mer human og helhetlig tilnærming til narkotikarelaterte utfordringer og bidra til færre overdosedødsfall i årene som kommer.
Les artikkelen i Bladet her.
NRK Oslo og Viken 09. desember 2023: Vil redde liv med overdoseapp, av Stein Ove Korneliussen.
Brukere av narkotiske stoffer kan i fremtiden få advarsler om særlig farlig narkotika rett i lomma.
– Vi er opptatt av at folk skal bruke rusmidler på en mindre skadelig måte. Ønsket er å finne gode måter å varsle overdoser på, sier Else Kristin Utne Berg.
Hun er spesialrådgiver i Korus Bergen.
Kompetansesenteret for rus har fått i oppgave av Helsedirektoratet å utrede muligheten for å lage gode varslingssystemer for farlige narkotiske stoffer.
Berg sier at en app kan være det mest nærliggende å vurdere.
– Vi driver og tester våre ideer mot brukere, organisasjoner og kommuner. En av de tingene vi ser på er muligheten for å utvikle en app. Via en app skal de kunne varsle hverandre dersom det for eksempel er urent stoff i omløp, som kan gi økt overdosefare.
Jakob Linhave er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Han sier at Norge allerede har varslingssystemer, i likhet med mange andre land.
Men varslingssystemene er ikke gode nok.
– Disse er ofte lokale, ikke raske nok og varslene når ikke brukerne før det er for sent, sier Linhave.
Han forteller at Helsedirektoratet har lett internasjonalt etter gode løsninger.
– De har vi ikke funnet. Derfor ser vi nå på muligheten for å utvikle en egen løsning. En app er ett av alternativene.
Arild Knutsen er leder av brukerorganisasjonen Foreningen for human narkotikapolitikk. Han er begeistret over arbeidet som er i gang.
– Det vil være et veldig bra og nytt tiltak i den kommende overdosestrategien.
Han forteller at Dublin opplevde så mange overdoser i november, at myndighetene gikk massivt ut med advarsler.
Nitazener blandet i heroin ble en så livsfarlig mikstur at de registrerte 42 overdoser på 36 timer.
– Det partiet kommer til å havne i Norge også, tror han.
– Derfor er det viktig å ha gode og raske varslingssystemer som når andre enn bare tunge rusmiljøer. Også personer som inntar stoff sporadisk må kunne bruke appen.
Korus Bergen leverte en foreløpig rapport 1. desember. Den endelige rapporten skal være klar 20. januar.
Les hele artikkelen på nrk.no her.
Rus & Samfunn 19. oktober 2023: Legemiddelavhengighet den nye folkesykdommen - er det egentlig sånn? Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
YTRING: Helsedirektoratet arrangerte nylig en konferanse om legemiddelavhengighet med tittelen “Den skjulte folkesykdommen”. Jeg tillater meg å stille spørsmål ved både tittelen på konferansen og begrunnelsen for den. Måten utfordringene blir fremstilt minner om hvordan narkotikaproblemer ble forstått og fremstilt på 1960-tallet. Da var det kun mengden bruk, holdningene til bruken og tilgjengeligheten som ble problematisert, skriver FHN-leder Arild Knutsen.
Bakgrunnen for konferansen begrunnes i at bruken av smertestillende legemidler har økt med om lag 33 prosent de siste ti årene.
Helsedirektoratet har en oppfatning om at terskelen for å gi smertestillende, som Paracet og Ibux, til barn og ungdom blir stadig lavere, og at deres evne og holdning til å tåle smerte er i ferd med å svekkes. Og parallelt med at bruken av smertestillende legemidler øker generelt, viser tall fra dødsårsaksregisteret at såkalt reseptbelagte legemidler med morfinstoffer er den viktigste årsaken til overdosedødsfall.
Det beskrives en utvikling der unge tar stadig mer smertestillende og mot alle slags vondter. Og at det er i ferd med å dannes holdninger i samfunnet om at man kan ta en pille mot alt, istedenfor å takle det og danne en robusthet mot naturlige vondter i livet. Denne utviklingsbeskrivelsen finner de naturlig å sette i sammenheng med at voksne går til legen for å få smertestillende mot vondter som oppstår med årene. Da står ofte såkalt mildere og sterke opiater på menyen. Opiater er morfinstoffer som i verste fall kan føre til avhengighet eller overdose.
Helsedirektoratets konferanse ble avholdt i den ærverdige Samfunnssalen på Arbeidersamfunnets plass og ble høytidelig åpnet av både helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og helsedirektør Bjørn Guldvog. Så fikk vi tre hovedforedrag. Ett om hva smerte er, på godt og vondt. Ett om at vi tåler mindre smerte enn før og bør tåle mer. Og ett om mengden bruk av smertestillende de siste 20 årene.
Storsatsing fra helsemyndighetene
Dette er en storsatsing for helsemyndighetene. Det eksisterer stor bekymring for at vi kan få en tilsvarende opioidepidemi som i USA. Der har mer enn èn million mennesker dødd av overdoser, de fleste av opioider som Oxycontin, siden år 2000.
I Norge har vi helt andre reguleringsordninger og mekanismer enn i USA. I 2022 døde 321 mennesker av overdose. Dette er 74 flere dødsfall enn i 2021, men ti færre enn i 2020. Selv om innsatsen mot heroinoverdoser har gitt gode resultater, er antallet overdoser stadig stabilt, fordi det samtidig har vært en økning i overdoser som skyldes andre opioider.
Fra 2016 har sterke smertestillende vært den vanligste årsaken til overdosedødsfall i Norge. Nå varsler helsemyndighetene at det kommer tiltak for å forebygge overdoser på andre opioider enn heroin. Både som ledd i videreføringen av den nasjonale overdosestrategien og som del av regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform.
Feil bruk har alvorlige konsekvenser
Det er prisverdig at helsemyndighetene belyser utfordringene med bruken av smertestillende legemidler. Når folk trenger opioider er disse medikamentene en velsignelse. Samtidig har feilbruk svært alvorlige konsekvenser.
Derfor er det viktig at leger pålegges å fortløpende evaluere medisinbruken og at pasienter gis kunnskap om alternativer til smertestillende legemidler for å få økt verdighet i livet. Og kanskje kan myndighetene bruke apotekordningen og fastlegeordningen til å sikre at slike legemidler ikke skrives ut i unødvendig store mengder.
Det er statistiske forskjeller mellom de som døde av heroinoverdoser og de som døde av andre opiater. Sistnevnte gruppe var eldre og oftere kvinner. Og de hadde en høyere forekomst av kroniske smerter og kreftsykdom. De hadde også noe sjeldnere mentale lidelser, eller tidligere kjent avhengighetshistorie, enn i den andre gruppen.
Forskrevet eller salg?
Det er svært viktig å ta med i beregningen at stort mer enn det vet vi ikke om forskjellene. Det er ikke kjent om de andre opioidene har blitt foreskrevet eller om det dreier seg om andre opiater som selges på det illegale markedet på linje med heroin. Disse kan være smuglet til landet og de kan være fabrikkert.
Politiet jobber som kjent særlig opp mot kjente rusmiljøer og mot unge i fattigere byområder for å ta beslag i ulovlige rusmidler. I første halvår 2023 gjorde de 279 beslag av andre opioider enn heroin. Det var flest beslag av Tramadol, etterfulgt av oksykodon og buprenorfin. Det ble også tatt beslag i metadon, fentanyl, morfin, opium og kodein. Det er ikke gjort kjent om de har undersøkt i hvilken grad dette var foreskrevet i Norge, smuglet eller fabrikkert. Det er altså flere typer morfinstoffer i omløp på det illegale markedet. I mer og mindre kjente rusmiljøer og ved handel på internett.
Den største andelen av de som har avhengighetsutfordringer, utgjør ikke en del av de kjente rusmiljøer. De benytter seg ikke av lavterskeltjenester, og kan sjelden være åpne om avhengighetsutfordringer overfor helsevesenet. De bruker sjeldnere sprøyter og foretrekker snarere piller enn pulver.
Det er den store majoriteten avhengige, de som stadig har alt å miste på å stå fram. Som risikerer å miste førerkort, jobb, sosialt nettverk og som kan få store familiære utfordringer. I denne gruppen er det oftere kvinner og folk med minoritetsbakgrunn og generelt mindre omfattende psykisk helseproblemer.
Den aller største utfordringen når det gjelder avhengighet, er at det for svært mange er uhyre vanskelig å komme til det punkt at man definerer seg selv som avhengig av medisiner. Dette gjelder både de som får medisiner fra lege og de som skaffer seg det på andre måter. De betegner gjerne funksjonen av bruken som lindring og vil neppe se seg forstått av et helsevesen som derimot kaller det for “rus”.
Er ikke "en sånn"
De kan ikke identifisere seg som “en sånn”. Slik media i mange tiår har fremstilt avhengige, med betegnelsene “narkomane” og “rusmisbrukere”: Med knekk i knærne og skitne hender som holder sprøyter med heroin, med sovepose under armen, rufsete hår og boblejakker fra 70-tallet.
Denne andre gruppen avhengige ble ikke nevnt på Helsedirektoratets konferanse. Derimot fikk vi servert èn smertepasients historie, som handler om en ressurssterk kvinne som har fått vanedannende legemidler og ble sterkt avhengig. Hun beskrev det som et sjokk å bli lagt inn til nedtrapping, for der var det bare “sånne narkomane”. Så hun gråt i mange dager bare av å bli plassert sammen med dem, kunne hun fortelle.
Med denne konferansen konstruerte helsemyndighetene en blindsone mellom tungt rusavhengige som benytter seg av lavterskeltjenester og vanlige etablerte mennesker som oppnår iatrogent avhengighetssyndrom.
Slik unngås utfordringene med å adressere stigma og med at helsevesenet ikke når fram til en større andel av de med alvorlige avhengighetstilstander i sitt “rus”behandlingssystem. Dermed står vi igjen med noe så enkelt som at det er bruken og tilgjengeligheten som er problemet og som må reduseres.
Helsedirektoratet har hatt fokus på dette med forskrivning i flere år. Med to lange prosesser for å endre nasjonal veileder for bruk av opioider ved behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, ved å gjennomgå blåreseptordningen fordi opioider ofte ikke egner seg til langtidsbruk mot smerter og på en rekke andre områder. Signalet om at helsemyndighetene ønsker endringer i forskrivningspraksis, har nådd de aller fleste leger.
Helsedirektoratet påpeker gjerne at de som allerede får opioider fra legen skal behandles med god omsorg. Samtidig er det grunn til å spørre seg om deres fokus på problemstillingen kan ha utilsiktede konsekvenser.
Forskrivning kommer til å øke
Forskrivning av smertestillende medikamenter bør forventes å øke. Fordi befolkningen øker og vi er i begynnelsen av en eldrebølge. Stadig flere trenger kirurgi og stadig flere overlever kreftbehandling.
Til tross for denne utviklingen, har forskrivningen av opioider faktisk gått ned de siste årene. Og dette ble fremstilt som en overraskende god nyhet på konferansen. Jeg synes ikke det bør tolkes som noe positivt.
Unnlater å gi god smertebehandling
Alternativet til opiater, uavhengig av årsaken til at man trenger det, er oftest et sant helvete. Petter C. Borchgrevink er overlege/avdelingssjef ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital. Han uttalte til Dagens Medisin i januar at noen leger nå er så redde for opioidene at de unnlater å gi god smertebehandling ved sterke smerter, for eksempel etter operasjoner og ved smerter på grunn av aktiv kreftsykdom. Da kan man bare forestille seg hvordan de samme leger agerer dersom noen av deres pasienter vedgår å ha oppnådd en avhengighet.
Jeg tillater meg å stille spørsmål ved både tittelen på konferansen og begrunnelsen for den. Bruken av smertestillende har riktignok gått opp de siste årene, men det dreier seg i hovedsak om Paracet og Arcoxia (som lindrer symptomer på artrose, revmatoid artritt og bekhterevs sykdom). Og forbruket er størst i alderen over 70 år.
Det at unge, særlig jenter, bruker mer smertestillende og oftere blir lagt inn med forgiftninger av reseptfrie smertestillende, er snarere et symptom på at stadig flere unge (kvinner) har vansker i livet enn det er et symptom på uheldige holdninger til medisinbruk som må til livs.
Måten utfordringene blir fremstilt av helsemyndighetene, minner om hvordan narkotikaproblemer ble forstått og fremstilt på 1960-tallet. Da var det kun mengden bruk, holdningene til bruken og tilgjengeligheten som ble problematisert. Før man etter mange tiår åpnet øynene for at det er de bakenforliggende problemene man bør til livs og i tillegg innså at medisinene bør gjøres mer tilgjengelig til medisinsk bruk for veldig mange av disse. Som substitusjonsbehandling.
Ifølge Apotekforeningen har forskrivningen av opioider gått ned med 18 prosent siden 2014. Dette er en sterk indikasjon på at de generelle holdningene til bruk av smertestillende ikke har noe å gjøre med antallet som går til lege for opiater og at mange lider unødvendig.
Verre med alle i verden som ikke har tilgang på opiater
Hvis bruk av opiater på noen måte skal kunne fremstilles som noe så utbredt som en “skjult folkesykdom”, bør man snarere gjøre det ved å vise solidaritet med de 85 prosent av verdens befolkning som ikke har tilgang til opiater. Det dreier seg i hovedsak om de delene av verden der man trenger det mest og er en konsekvens av den globale krigen mot narkotika.
Forresten var det ikke en eneste som nevnte alkohol på hele konferansen, som om ikke det bør problematiseres og advares mot i forbindelse med bruk av sterke smertestillende. Alkoholen utgjør også en blindsone ved at den er så sosialt akseptert at de fremste fagfolk og helsemyndigheter overser at det er stoffet som potenserer effekten av smertestillende mest og lettest kan bidra til ulykker og overdoser.
Les artikkelen på Rus & Samfunn her.
NRK Oslo og Viken 17. november: Flere overdoser på kort tid i Oslo – ryktes om mye fentanyl i omløp, av Sebastian Faugstad.
Arild Knutsen frykter en bølge av overdoser: – Om dattera di går rundt i Storgata nå, da har du det ekstra ubehagelig.
Torsdag forrige uke meldte Oslo universitetssykehus (OUS) om fem overdoser i Oslo på få timer.
Alle overdosene skal ha skjedd på Tøyen.
Nå ryktes det at heroin og amfetamin, også kjent som «speed», som er utblandet med det sterke opioidet fentanyl, er i omløp.
Dette kan være livstruende i feil dosering.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, mener det er grunn til å slå alarm.
– Vi må vite hvilken brukergruppe det er, hvilket miljø det er og hvilket type stoff det er, sier han.
– Oslo kommune bør sette krisestab. De bør gjøre noe ekstraordinært i slike usikre situasjoner, mener Knutsen.
Han er bekymret for en bølge av overdoser i tiden fremover, om dette ikke tas på alvor.
– Om dattera di går rundt i Storgata nå, da har du det ekstra ubehagelig etter en slik melding, sier han om beskjeden fra OUS.
Knutsen har hørt ryktene om fentanyl i omløp i rusmiljøet i Oslo. De samme ryktene har også politiet fått, ifølge ham.
Eikaklinikken, oppkalt etter Sverre Eika, også kjent som «de narkomanes lege», jobber tett på rusavhengige i Oslo.
Mange er engstelige nå, sier klinikklederen Hilde Irene Meyer:
– Vi har fått flere bekymringsmeldinger på fentanylblandinger.
De har fått høre at blandingen er svært profesjonelt lagde tabletter som ofte er sterkere og har en mer langvarig effekt.
Hassan Nawaz, helse- og sosialpolitisk talsperson i Oslo Høyre, mener det er grunn til bekymring.
Også han vil be kommunen gjøre noe, i førstkommende helse- og sosial utvalgsmøte.
– Situasjonen fremstår uoversiktlig, og når denne meldingen kommer fra OUS spør jeg meg selv hvordan kommunen har kartlagt situasjonen, sier Nawaz.
Høyre-politikeren ønsker at kommunen får en større oversikt over situasjonen.
– Vi må følge situasjonen døgnkontinuerlig: Fange opp det farlige stoffet som er i omløp, og eliminere problemet deretter.
Nawaz er også kjent med økt hyppighet av fentanyl på gatene i Oslo.
– Det er sjelden man ser dette i Norge. Når det først er snakk om utblanding med fentanyl, er det stor grunn til å sette inn ekstra ressurser.
Han mener dette viser hvor sterkt behovet for en lokal rusreform er i Oslo.
Kripos på sin side, forteller at rykter som disse er vanlig i perioder med hyppigere overdoser.
– Hittil har vi imidlertid ikke avdekket innblanding av fentanyl i pulverstoffer som heroin eller amfetamin, sier Kari Solvik, leder for seksjonen for narkotikaanalyse i Kripos.
I første halvår av 2022 har Kripos gjort åtte enkeltbeslag av fentanyl, hovedsakelig i plasterform. I 2021 var det 12 beslag totalt, også der i hovedsak plaster.
Oslo universitetssykehus (OUS) har ikke fått inn rapporter om flere overdoser enn vanlig i Oslo, etter torsdagens overdoser.
Les hele artikkelen på NRK her.
NB. Samme dag som denne artikkelen kom ut, skrev Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet om at et nytt syntetisk opioid som heter protonitazen er påvist i Oslo og Bergen. Dette skal være tre ganger sterkere enn fentanyl, som igjen kan være 30 til 100 ganger sterkere enn morfin og heroin. Ved tilfellet i Bergen dreide det seg om inntak via (det som ihvertfall fremsto som) en Otrivin nesespray-flaske. Senere på kvelden la OUS denne advarselen om et nytt stoff i omløp der det står:
Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin melder at et syntetisk opioid kalt protonitazen er påvist i Norge. Det har ikke vært påvist i Norge tidligere.
CBRNE-senteret er varslet om hendelser, og ønsker at mennesker i Norge er oppmerksomme på dette farlige stoffet:
Protonitazen er et syntetisk opioid som ikke er i klinisk bruk, men som selges illegalt.
Det er svært potent, noe som betyr at en liten dose kan gi livstruende effekter som respirasjonsstans og hjertestans.
Kilde: Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin
iHarstad.no 12. desember 2021: Marino hedret med pris: – Det kan redde mange liv, skrevet av Simen Loholt.
– Jeg synes det er veldig hyggelig å få denne prisen, men jeg synes det er enda mer hyggelig at Harstad kommune får prisen sammen med meg, sier Marino Jonassen.
Harstad kommune og Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk nord har blitt tildelt årets Ninjapris. Naloksonninja er noe man blir etter å ha tatt Korus Oslo sitt utleveringskurs. Etter kurset kan du dele ut nalokson på en trygg måte.
Ifølge Store medisinske leksikon er nalokson er en substans som kjemisk ligner morfin, men har motsatt virkning ved å blokkere morfinets og andre opioidagonisters binding til og virkning via opioidreseptorer. Nalokson brukes derfor som motgift ved livstruende opioidforgiftninger.
I begrunnelsen til Naloksonprosjektet står det at Marino egenhendig tok initiativ for å komme i kontakt med kommunen og i gang med prosjektet i 2020. Deretter tok han med seg engasjementet til kommuneoverlege og kommunen og dermed fikk prosjektet opp å gå i Harstad.
– I tillegg til nalokson i Harstad har Marino bidratt med innlegg på Naloksonprosjektets naloksonlunsj og prater skadereduksjon og naloksonens sak i medier og på sosiale medier.
– Jeg synes det er veldig hyggelig å få denne prisen, men jeg synes det er enda mer hyggelig at Harstad kommune får prisen sammen med meg. Kommunen har blitt lagt merke til for den jobben de har gjort med å informer om at stoffet finnes og at alle kan få det utlevert på kafeen Liv og Røre.
Jonassen håper at andre kommuner ser til Harstad og den jobben de gjør, og følger deres eksempel.
– Utdeling av nalokson er en del av den nasjonale overdosestrategien, og kan redde mange liv. Det er viktig at alle Norges kommuner kommer i gang med arbeidet med å tilby rusavhengige dette stoffet.
Prisen forsterker Jonassen ønske om å fortsette kampen for å sikre rusavhengiges rettigheter.
– I kampen mot overdoser er nalokson det viktigste hjelpemiddelet vi har, så jeg kommer til å fortsette jobben med å levere ut stoffet. I tillegg skal jeg til kommunen i nærområdet å fortelle om viktigheten med utlevering av brukerutstyr.
Les hele saken på iHarstad.no her.
NRK Troms og Finnmark 31. august: Høie gir «angrekort» til overdosepasienter: – Livreddende, sier rusaktivist, skrevet av Sofie Dege Dimmen og Knut Anders Finnset.
Bent Høie åpner døra for folk som har overlevd overdoser og innfører angrefrist på 48 timer. – Det er på tide at folk blir tilbudt umiddelbar behandling, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.
– For å bekjempe overdosedødsfall, innfører vi nå et «angrekort» for alle som har tatt en overdose og overlevd. Hvis de ikke sier ja til hjelp umiddelbart, kan de angre seg og komme tilbake til en åpen dør, sier helseminister Bent Høie (H).
Han lanserte nyheten da han besøkte gatemagasinet Virkelig i Tromsø i anledning Verdens overdosedag som markeres 31. august hvert år.
Tiltaket lanseres «relativt raskt» over hele landet, og innføres etter innspill fra fagpersoner.
– Dette vil redde liv, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
I fjor ble det registrert 324 overdosedødsfall i Norge, viser tall fra FHIs dødsårsaksregister.
Det er høyeste antall overdosedødsfall på 20 år.
Norge ligger på Europatoppen i antall overdosedødsfall, og er en av de vanligste årsakene til at unge mennesker dør i Norge. Mange av dem har vært i kontakt med helseapparatet tidligere, og takker nei til videre oppfølging etter at den mest akutte fasen er over.
Arild Knutsen sier at flere i rusfeltet lenge har kjempet for noe som ligner på angrekortet.
– Jeg liker veldig godt denne tanken. Jeg vil sammenligne det med hotellene som har gullkort; du skal ønskes velkommen tilbake etter en overdose, sier Knutsen.
– Det skal i alle fall ikke være opp til systemet at man ikke kommer inn igjen.
Helseministeren forteller at personer som har overlevd en overdose vil få med seg et nummer eller kontaktinfo til et sted hvor de kan få videre oppfølging. Den vil tilpasse pasientens behov, og hindre at de mister oversikten i et omfattende og byråkratisk system.
Høie sier han er «ekstremt skuffa» over at regjeringen ikke fikk flertall for rusreformen i vår, men nekter å gi opp håpet.
– Det kommer til å snu. Realiteten er at vi har lagt dokumentasjon på bordet som viser at straff ikke funker, sier Høie.
Les hele artikkelen på NRK Troms og Finnmark her.
