Medlemskap

Avisa Oslo 10. mars 2024: Et uunnværlig tilbud som berører oss alle av Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk.

I min vei mot bedring spilte Sverre Eika en uerstattelig rolle, skriver Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Sverre Eika hjalp meg da jeg trengte hjelp til å starte min vei mot det livet jeg selv ønsket å leve. Dette gjorde han ved å gi meg en tablett av et slag slik at abstinensene mine stoppet, slik at jeg kom meg på avrusning. Jeg har mange venner som i dag lever takket være Eikaklinikken og som nå har livsglede, livskvalitet, bedre psyke og ikke minst fysisk helse.

Eikaklinikken berører oss alle. De som benytter seg av tjenestene deres er ikke bare pasienter, de er våre nærmeste; våre sønner, døtre, fedre, mødre, fettere og kusiner.

Hovedpoenget mitt er enkelt: Eikaklinikken er et ettertraktet og nødvendig tilbud. Mange av dem som oppsøker klinikken har tidligere blitt avvist av fastleger eller har ikke funnet den rette hjelpen i andre instanser som eksempelvis LAR.

Eikaklinikken representerer et lavterskeltilbud som er unikt i Norge, og med den lange køen av pasienter som søker deres hjelp, er det åpenbart at dette tilbudet er livsnødvendig.

Eikaklinikkens fokus på individuelle behov og medmenneskelighet, og med sin helhetlige og verdige tilnærming til behandling har vist seg å være effektiv og verdifull for mange, akkurat slik Sverre Eika ønsket.

La meg dele historien til min venn Janne Bøhmer Killingstad, en person som Eikaklinikken har hjulpet betydelig. Hun og kjæresten Rolf våkner nå opp friske, kan gjøre det de brenner for, og de føler seg som fullverdige borgere. Deres kjærlighet blomstrer på klinikken, og de kjemper sammen for å sikre at Eikaklinikken består.

Eikaklinikken er ikke en klinikk som uforsvarlig bare skriver ut medisiner og gir et vennlig klapp på skulderen med «Værsågod, kos deg». Selv om det for mange muligens oppfattes sånn.

Eikaklinikken er en skaper av håp, en vei til bedring og et fellesskap som omfavner og støtter. Vi må stå sammen for å sikre at Eikaklinikken fortsetter å berike liv og hjelpe de som trenger det mest.

Vi må bevare Eikaklinikken og dens uvurderlige bidrag til samfunnet vårt. Uansett grunn, så MÅ Eikaklinikken bestå. Mennesker lever på grunn av Eikaklinikken, de lever et bedre liv, et liv de selv ønsker, med frihet. De sparer deg og meg for traumer, samfunnet spares for traumer.

Tusen takk til Sverre Eika for at du hjalp meg da jeg trengte det aller mest. Kanskje det er nettopp derfor jeg sitter her og skriver dette innlegget?

Les innlegget på Avisa Oslo her.

16. februar 2024: Rusavhengige opplever stigma og diskriminering i møte med det offentlige. Det viser rapporten «Du har ikke noe her å gjøre», som NIM - Norges institusjon for menneskerettigheter lanserer i dag.

Rapporten baserer seg på dybdeintervjuer med 17 personer med rusavhengighet, som forteller om hvordan de har opplevd møtet med offentlige tjenester. I tillegg har NIM intervjuet helsepersonell, politiansatte og brukerorganisasjoner som har utfylt bildet.

Undersøkelsen avdekker flere alvorlige forhold. Særlig gjelder det de beskrevne opplevelsene med avvisning fra helsehjelp når tjenestene har blitt kjent med rusavhengigheten. Dette oppfyller i liten grad menneskerettslige krav til forholdsmessighet. Det sa NIMs direktør Adele Matheson Mestad til TV2 i går.

Undersøkelsen viser at flere av informantene opplever seg diskriminert og stigmatisert av helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester. Informantene forteller om støtende kommentarer, dårlig behandling og avvisning fordi de er rusavhengige.

TV2 kaller rapporten en sjokkrapport og i morges var Adele Matheson Mestad, statssekretær Ellen Rønning-Arnesen og FHNs Arild Knutsen i samtale om rapporten på TV2 Nyhetskanalen og senere på lanseringsseminaret hos NIM.

Rapporten kan leses her.

Les mer om rapporten og lanseringsseminaret her:
Rusfeltets hovedorganisasjon.
Fransiskushjelpen.

Oslo, 5. - 7. februar.

Faglig forum for helse- og sosialtjenesten arrangerte kongressen Rus og psykisk helse - 2024, 5. - 7. februar. På hjemmesiden står det at RUS OG PSYKISK HELSE – 2024 er kongressen for alle som arbeider innen ROP-området, -både i kommunehelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten, i DPS’ene, i poliklinikkene, i spesialavdelingene, innen forskning og utdanning og alle som er involvert på brukersiden.
Men kongressen retter seg også mot områdene oppvekst, skole, arbeid og bolig.

ROP-feltet engasjerer mange fagfolk på den ene siden, og forventningsfulle brukere, pårørende og familier på den andre siden.

Årets program var spekket av spennende innledere og interessante temaer. Kongressen hadde over 300 deltakere fra hele landet. Foreningen for human narkotikapolitikk stilte på en plenumssesjon og et parallellseminar.

Plenumssesjonen hadde tittelen: Hva er en god og verdig ruspolitikk?
Hva mangler vi i dagens rusfelt?
– i kommunehelsetjenesten
– i spesialisthelsetjenesten
Hva er en solidarisk og human ruspolitikk?

Innlederne var:
Partileder Erna Solberg  (H), stortingsrepresentant Even. A. Røed (Ap),
leder Lars Lien, Norsk psykiatrisk forening og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Ordstyrer:
Anne-Lise Kristensen

Parallellseminaret hadde tittelen: Feltarbeid
Rus og psykisk helse i kommunehelsetjenesten, utfordringer, samarbeid og teamutvikling.

Innlederne var Ola Svantorp-Tveiten, Oslo kommune - Velferdsetaten, Erik Ugland, leder for Enhet åpne rusmiljø ved Sentrum politistasjon og Tonje Jevari, daglig leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Avisa Oslo 28. januar 2024: Mener Storgata har blitt en gate alle unngår. Nå ønsker de å gjøre den mer som Torggata, av Sevda Barazesh.

Ingen vil leie det tomme lokalet i Storgata 33, som har fått Oslos største rus-scene rett utenfor. Nå vil byggeier ta grep.

Hjørnelokalet i krysset av Bernt Ankers gate og Storgata har stått tomt i nesten tre år.

– Lokalet burde være attraktivt for flere, men potensielle aktører avslår på grunn av miljøet under arkaden.

Det skriver Kjersti Os Mathisen i Arkitektene, på vegne av byggeier Sparebank1, i følgebrevet som er lagt ved rammesøknaden.

De mener et tomt bygg som ikke bidrar til aktivitet i området vil være «svært uheldig», og fjerne all vanlig ferdsel i området.

Nå ønsker Sparebank1 å oppgradere fasaden i Storgata 33. De vil lage næringslokaler, som for eksempel butikk, serveringssted eller frisør.

– Kan ikke bare fjernes

Naboene i Bernt Ankers gate, like ved Storgata, mener initiativet er en fin utvikling i nabolaget, men legger til at kommunen raskt må identifisere et skjermet, trygt område for personene som i dag oppsøker det åpne rusmiljøet å kunne forflytte seg til.

– Disse menneskene kan ikke bare fjernes. Spørsmålet er hvor de skal få flytte, spør styremedlem Fabrizio Leone i Ebba borettslag.

– Skrikende behov

Fra rundt 2017 flyttet rusmiljøet seg til Storgata, forteller Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Han forstår behovet for å gjøre noe med situasjonen i Storgata, spesielt for de som holder til i bygget.

– Det er veldig klaustrofobisk, trangt og det skaper mye irritasjon. At rusmiljøet oppholder seg der, er ubehagelig for de som daglig jobber der, sier han og legger til:

– Det er et skrikende behov for flere avskjermede områder.

Han forteller at det er en god start at det snart vil åpne en hage på Prinsens mottakssenter, som vil lette litt av trykket på Storgata, men at det ikke vil være nok.

– Rusavhengige trenger også et sted for å møtes, men vi må lage konstruktive områder som ikke går utover andre og føles trygt for alle.

Knutsen mener før planene igangsettes, er det beste å gå i dialog med miljøet for få på plass flere avgrensede områder de kan oppholde seg i. Dette for å ikke skape utfordringer for næringer og andre som ferdes i området.

Les hele saken i Avisa Oslo her.

Oslopodden 11. januar 2024: Steinkaldt i Oslo: Hvordan overlever de som bor på gata? (Podcast)

Hvordan er det å bo på gata når kulden har inntatt Oslo? Oslopoddens Vegard Velle og Oda Guleng inviterte leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen til en prat om hvordan det er for folk som bor på gata når sibirkulden biter.

Hør innslaget her.

NRK Oslo og Viken 09. desember 2023: Vil redde liv med overdoseapp, av Stein Ove Korneliussen.

Brukere av narkotiske stoffer kan i fremtiden få advarsler om særlig farlig narkotika rett i lomma.

– Vi er opptatt av at folk skal bruke rusmidler på en mindre skadelig måte. Ønsket er å finne gode måter å varsle overdoser på, sier Else Kristin Utne Berg.

Hun er spesialrådgiver i Korus Bergen.

Kompetansesenteret for rus har fått i oppgave av Helsedirektoratet å utrede muligheten for å lage gode varslingssystemer for farlige narkotiske stoffer.

Berg sier at en app kan være det mest nærliggende å vurdere.

– Vi driver og tester våre ideer mot brukere, organisasjoner og kommuner. En av de tingene vi ser på er muligheten for å utvikle en app. Via en app skal de kunne varsle hverandre dersom det for eksempel er urent stoff i omløp, som kan gi økt overdosefare.

Jakob Linhave er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Han sier at Norge allerede har varslingssystemer, i likhet med mange andre land.

Men varslingssystemene er ikke gode nok.

– Disse er ofte lokale, ikke raske nok og varslene når ikke brukerne før det er for sent, sier Linhave.

Han forteller at Helsedirektoratet har lett internasjonalt etter gode løsninger.

– De har vi ikke funnet. Derfor ser vi nå på muligheten for å utvikle en egen løsning. En app er ett av alternativene.

– Veldig bra

Arild Knutsen er leder av brukerorganisasjonen Foreningen for human narkotikapolitikk. Han er begeistret over arbeidet som er i gang.

– Det vil være et veldig bra og nytt tiltak i den kommende overdosestrategien.

Han forteller at Dublin opplevde så mange overdoser i november, at myndighetene gikk massivt ut med advarsler.

Nitazener blandet i heroin ble en så livsfarlig mikstur at de registrerte 42 overdoser på 36 timer.

– Det partiet kommer til å havne i Norge også, tror han.

– Derfor er det viktig å ha gode og raske varslingssystemer som når andre enn bare tunge rusmiljøer. Også personer som inntar stoff sporadisk må kunne bruke appen.

Korus Bergen leverte en foreløpig rapport 1. desember. Den endelige rapporten skal være klar 20. januar.

Les hele artikkelen på nrk.no her.

Film om Huset Oslo

Huset Oslo er et brukerstyrt tiltak for folk med rusutfordringer og som har et ønske om å delta og bidra til Husets innhold og aktiviteter.

Huset Oslo er basert på brukerstyring, medborgerskap og empowerment.Prosjektet driftes av tre brukerorganisasjoner på rusfeltet:

A-larm, proLAR Nett og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Adresse: Oskar Braathens gate 1, på Torshov.Film: Morten Willoch Wærø/Kubrix

Se filmen her.

Klassekampen 03. november 2023: Stemmen fra gata. av Marie Staberg.

Jeg vil gjerne opplyse folk. Informere folk. Gi dem litt informasjon om hvordan ting har vært og egentlig er, så vi kanskje ikke blir sett på som så annerledes og skumle, sier Janne Bøhmer Killingstad.

Hun er iført en hettejakke med logoen til Foreningen for human narkotikapolitikk klistret på hjertesida. Killingstad er klar til å ta fatt på «Skammens sti». Ruta hun skal gå, er en narkotikapolitisk vandring foreningen har tilbudt i noen år.

– Jeg mener informasjon og fakta gir mer trygghet og minsker stigmatisering og utenforskap. Det mener jeg bestemt. Jo mer man vet om noe, jo tryggere føler man seg, sier hun. Killingstad er med på prosjektet Gatestemmer gjennom Foreningen for human narkotikapolitikk. Der skal personer fra gatemiljøet i Oslo bruke egne erfaringer til å gi interesserte et skråblikk på hovedstaden. Målet er å minske fordommer og øke forståelsen på tvers av samfunnslag.

Hun ønsker å hjelpe. Det har hun alltid likt. Og grunnen til det, er at hun vil at folk skal slippe å kjenne på den samme stigmatiseringen og utenforskapet hun har følt på selv. Jobben gir dessuten noe tilbake. – Det å bli sett på som et menneske, og at de guidede turene kan bidra til å føle på mestringsfølelse. At man får følelsen av å bety noe for samfunnet likevel. Ha noe å gå til. Janne Bøhmer Killingstad balanserer kaffekoppen nederst på notatblokka.

Med en penn og sigarett i høyre hånd noterer hun fra det dagens guide, styreleder i foreningen Arild Knutsen, forteller. Snart skal hun lede denne ruta selv. – Jeg håper noen har lyst til å høre på, sier hun.

Følte seg annerledes

Det bodde ikke så mange på Åros i Asker kommune da Killingstad vokste opp der. Et lite tettsted, alle kjente alle. På godt og vondt, forteller hun. – Jeg følte meg litt annerledes da. Jeg var kanskje litt i opposisjon, selv om jeg ikke var det. Mora mi døde da jeg var elleve år, og jeg hadde en ganske streng oppvekst.

– Hvorfor følte du deg annerledes?

– Jeg røyka hasj i ny og ned. Jeg gikk i speideren og skolemusikken, og det gikk jo fyken etter hvert. Nei, jeg ble litt mobba på skolen. Jeg følte ikke at jeg sklei helt inn der. Du skal ikke være så mye mer annerledes enn andre på slike tettsteder før du blir sett på med litt sånn argusøyne.

Etter å ha prøvd hasj, begynte Killingstad med amfetamin i starten av 20-årene. Hun hadde akkurat gitt fra seg omsorgen for ungen sin til barnets far, og ting var vanskelig. Hun kjente på et velbehag i rusen. En pause. Døgnet fikk plutselig flere timer, og hun ble mer selvsikker. Men så begynte ting å snu.

– Etter hvert som tida går, mister man selvtilliten man hadde, og enda mer. Det var absolutt ikke bra. 29 år gammel begynte hun å bruke heroin. Er med på endringen Ved statuen av kong Carl Johan på Slottsplassen skribler Killingstad ned et par ord fra guiden Arild Knutsen.

Kanskje kan hun plukke opp noe og  bruke det i sin egen vandring. De spaserer ned til området ved Jernbanetorget som lenge har blitt kalt Plata. Plassen som ligger mellom noen busstopp og trær, var Oslos store samlingssted for rusmiddelbrukere fram til 2011. Knutsen stopper opp og uttrykker et håp for framtida.

– Jeg er så glad for at jeg har overlevd til å leve til den tida her. Om jeg hadde dødd for fire–fem år siden av mine rusutfordringer, hadde jeg gått glipp av å se en endring i vårt samfunn, som vi ikke engang turte å tro på, sier han.

– Men du er jo med på endringen, Arild, sier Killingstad. – Ja ja. Vi er med på endringen, Janne, svarer han.

På Plata

Janne Bøhmer Killingstad har de siste årene vært en tydelig stemme i den norske rusdebatten. Hun stiller for eksempel selvsikker opp blant annet i «Dagsrevyen» for å snakke om rusreformen. Da Høyre-regjeringen la fram sitt forslag til rusreform i 2021, var det helseministeren som gratulerte Killingstad før nyhetssendingen hos NRK. Men den gikk ikke gjennom, og kampen fortsetter. Killingstad kjemper for en rusreform som gir hjelp, og ikke straff.

– Man har håp om en vettug rusreform en gang, men det tar sin tid. Dessuten kunne hele apparatet rundt hatt godt av mer hjelp, synes hun.

– Jeg kunne tenke meg at brukerforeningene fikk mer tilskudd til å drive bedriften eller foreningen sin. Og at det ble flere tilbud til brukerne, selvfølgelig. Bygge opp institusjoner og flere avrusningsplasser i stedet for å bygge dem ned. Nå har Killingstad jobbet hos Foreningen for human narkotikapolitikk i seks år. Hun pakker og deler ut utstyr til brukere på gata, og på den internasjonale overdosedagen 31. august grillet hun pølser til brukere.

Innimellom selger hun gatemagasinet Erlik Oslo. Men nå er hun altså klar til å tråkke opp nye stier. – Jeg har min historie å fortelle. Og den starter på Plata. På Skammens sti skal Killingstad fortelle om blikkene. Stigmatisering og utenforskap. Om gangene hun ble jaget bort av butikkansatte, politi og vektere. Men også om et varmere samfunn og troa på at morgendagen blir bedre. En god stund skjermet kjæresten, som i dag er ektemannen, henne fra å havne på Plata. Men etter noen år begynte hun å vanke der likevel.

– Jeg trivdes godt på Plata. Hvis man kan kalle det å trives når man er i et slikt miljø. Men det ordna seg alltid til slutt.

Til slutt var det alltid noen som forbarma seg over deg. Ga deg litt hjelp. Noen streker her og noen streker der. Hvis du hjalp til med å pushe, selge, så kunne du tjene deg en dose. Når det begynte å bli seint om kveldene, trakk de opp til ei av trappene like ved. Den hadde nemlig varme i seg, forteller Killingstad.

– De som ikke hadde noe sted å bo, sov der. Iallfall noen av dem. Det var ikke så stor trapp. Softis og Cuba. På Plata lå også den kjærkomne kiosken, Totobua. Der var Killingstad fast kunde. Hun kjøpte softis og Cuba. Sølvpapiret som omfavnet den deilige sjokoladen, var nemlig perfekt å bruke når man skulle røyke heroin.

Hun forteller om samholdet de ulike menneskene fant i hverandre på gata. Da kjente hun ikke på det å være utenfor, i hvert fall ikke hele tida. – Det var mange som kom og så på oss. Det er det i dag også. Folk kommer og titter. De lurer og er nysgjerrige.

Og kanskje litt skremt også, sier Killingstad.

– Hva gjør det med deg?

– Du føler deg enda mer annerledes enn du gjør fra før av da. Du føler på utenforskap hele tida. Du er ikke som andre. Du er liksom nederst på samfunnets rangstige, om du kan kalle det det.

Keith Richards lever

I løpet av det siste året har Janne Bøhmer Killingstad tatt mer og mer avstand fra gatelivet. Hun går på medisiner som hjelper henne med å holde seg unna rusmidlene. – Jeg er ikke så mye nede i gata lenger, sier hun.

– Vi er bare mennesker, vi òg, som har tråkket litt feil her noen ganger i

livet. Kanskje var det ikke riktige valg, men man må aldri gi opp håpet. Det er folk som har blitt nyktre når de har blitt 77. Jeg så på tv i går, skjønner du, sier Killingstad og bryter ut i latter. Det var en dokumentar om gitaristen i Rolling Stones, Keith Richards. Han har slitt mye med rusavhengighet i løpet av karrieren, men i dag er han rusfri.

– Det er håp så lenge det er liv.

Les artikkelen i Klassekampen her.

Rusfeltet.no 28. september 2023: Nøkkelkort – veileder til tjenestetilbud i de store byene, av Torhild Kielland.

Foreningen for human narkotikapolitikk har med midler fra Stiftelsen DAM laget nøkkelkort for å tette kunnskapshull om fragmenterte hjelpetjenester. Nøkkelkortene er nå lagt inn i vår kunnskapsbase.

Vi har besøkt Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og fått innblikk i deres viktige arbeid med Nøkkelkort som skal veilede folk på gata til ulike hjelpetjenester.

Det var under pandemien i 2020 at FHN oppdaget at mange av dem som oppholder seg på gata i storbyene våre, lurte på mange av de samme tingene. Det er derfor nøkkelpersoner fra rusmiljøene som har gitt innspill til tekstene på nøkkelkortene.

Primært hjelper de 30 nøkkelkortene folk på gata, men sekundært har FHN fått tilbakemeldinger om at mange ansatte i hjelpetjenestene også har hatt nytte av informasjonen. Dette siste bekrefter kanskje brukernes erfaringer med fragmenterte tjenester, men kan også være et uttrykk for høy grad av turnover i stillinger.  

For å utsmykke kortene benytter FHN lokale personer fra de miljøene der Nøkkelkortene skal fungere. Dette har vært en stor suksess. Alle involverte ressurspersoner er honorert for sitt arbeid. 

Kortene for Oslo ble ferdige i sommer, og kortene for Bergen og Trondheim er også straks ferdige, forteller prosjektleder Andrea M. Nilsen. Noen detaljer gjenstår, men de forventer å kunne lansere dem i løpet av noen få måneder.

Nilsen forteller at de allerede ser overføringsverdi av informasjon mellom byene, knyttet til gode løsninger på ulike problemstillinger. Tilbakemeldinger forteller dem at kortene også er viktige for politikere og tiltaksapparat for å få en god oversikt over hjelpetilbud i egen by. De er også til inspirasjon for beslutningstagere knyttet til gode løsninger på komplekse problemer, forteller hun. 

Kortene ligger ute på Rusfeltets hovedorganisasjons kunnskapsbase under kategorien "For rusbrukere, deres venner og familie", med en egen underkategori "Nøkkelkort – veileder til tjenestetilbudet i de store byene".

Kortene kan fritt benyttes og printes ut for egen regning.

Les hele artikkelen på rusfeltet.no her.

Michelle Muren i ny video for Velferdsetaten, som inviterer til Fyll dagene.

“Det at jeg har arbeid i Fyll dagene Oslo og Erlik Kaffe gjør at jeg holder meg rusfri” Ordene kommer fra Michelle, som forteller hvordan jobben gir mestringsfølelse og en god grunn til å stå opp om morgenen. Mandag 25. september fylles Oslo Rådhus av over 70 utstillere, med mange muligheter til å finne aktører som kan tilby jobb, utdanning, fellesskap, veiledning, trening og andre aktiviteter. Velkommen! Se Facebook-arrangement her: https://www.facebook.com/events/206133949071474

Se videoen her.

Kom gjerne og møt oss på Foreningen for human narkotikapolitikks stand på Fyll dagene-arrangementet. Med informasjonsmateriell om nøkkelkort-prosjektet, Byvandringsprosjektet, godteri og mini-quiz med nyttige premier.

crossmenu