Vårt Oslo 25. mai 2023: I 30 år gikk Siv på heroin. Nå bistår hun rusavhengige i nyåpnede og brukerstyrte Huset på Torshov, av Arnsten Linstad, journalist.

— Jeg har opplevd det folk som kommer hit går gjennom. Så jeg vet hvor skoen trykker, sier Siv Løland. Hun står utenfor brukerstyrte Huset på Torshov. Her har Oslos rusavhengige i heroinassistert- og LAR-behandling endelig fått et eget værested.

— Her skal alle møtes med respekt og medmenneskelighet. Slik jeg ser det så er det ikke "vi og dere". Det heter "oss" her på Huset, sier Siv Løland.

Den nyansatte miljøarbeideren på Huset i Oskar Braathens gate på Torshov har solid grunnlag og erfaring i møtet med rusavhengige. I 30 år gikk hun selv på heroin i Oslo.

— Respekt og medmenneskelighet

— Her skal alle møtes med respekt og medmenneskelighet. Og vi skal bygge opp Huset sammen. De som bruker Huset skal være med å bestemme, sier Siv.

VårtOslo har dratt henne ut i bakgården. Inne i de nyoppussede lokalene er det fullt av politikere, toppbyråkrater og folk fra ulike organisasjoner.

— Brukerne av Huset skal bestemme like mye som vi ansatte gjør. Og det synes jeg er kjempefint og viktig, sier Siv.

Bak Huset står de tre rusorganisasjonene Alarm, ProLAR-Net og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Inne i lokalene ville alle besøkende på den offisielle åpningen gratulere ansatte og de tre organisasjonene med at Oslo har fått et tilsvarende tilbud som har eksistert en stund i Bergen.

Etablerte Huset på rekordtid

Sammen har de tre organisasjonene på rekordtid klart å få Huset opp å stå.

Huset skal være et brukerstyrt sted primært for rusavhengige som får heroinassistert behandling (HAB) ved Ullevål sykehus, og for folk som får annen legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Et vesentlig poeng for organisasjonene bak Huset var geografisk beliggenhet. De måtte finne lokaler nær kollektivtransport til og fra nettopp Ullevål sykehus. Noen hundre meter opp fra Huset ligger Vogts gate og der krysser 20-bussen hyppig til og fra Ullevål.

— Har ikke mange regler

HAB-brukere må nemlig to ganger daglig møte opp ved sykehuset for å få sine heroindoser.

Eller for å være mer presis - et syntetisk morfinpreparat som gjør at rusavhengige ikke får abstinenser og blir syke. Og som gjør at de kan fungere helt normalt som alle andre.

Med Huset får HAB-pasientene et trygt værested med et sosialt nettverk rundt seg. Som ikke er styrt av profesjonelle behandlere, men altså av brukerne selv.

— Her kan folk være seg selv. Og vi har egentlig ikke særlig mange regler, sier Siv Løvland til VårtOslo.

— Vi skal ikke ha vold på Huset, og vi skal ikke ha rus. Men dette er gyldne regler alle er inneforstått med, sier hun.

— Har en lang ruskarriere bak meg

— Du sier selv at du har hatt en "langvarig ruskarriere", jeg må jo trekke på smilebåndet av begrepsbruken, selv om jeg skjønner alvoret. Men hva innebærer det?

— Jeg ruset meg på heroin i over 30 år. Så selv om jeg ikke har noen formell utdanning, så har jeg lang og solid kompetanse i å bruke rusmidler, sier Siv.

— Jeg har skaffet meg massevis av erfaring fra å ha vært ut og inn av behandlingsinstitusjoner og fengsel.

— I de tiårene skaffet jeg meg verdifull livserfaring som gjør at jeg har kommet så langt som jeg har kommet nå. Og som gjør at jeg som miljøarbeider får være med på å bygge opp Huset, sier Siv Løvland.

— Look to Bergen!

Historien bak den kommunale finansieringen av Huset er spesiell. Og etableringen har skjedd på rekordtid. Her har det ikke vært noe kommunal, byråkratisk somling.

For under ett år siden møtte FHNs Arild Knutsen og Ronny Bjørnestad i proLAR Net bystyrets helse- og sosialpolitikere i Rådhuset.

Der forklarte Bjørnstad og Knutsen hvordan et brukerstyrt værested allerede var opprettet og fungerte bra i Bergen.

— Look to Bergen, fleipet Knutsen med helse- sosialpolitikerne før han og Bjørnestad ble alvorlige.

— Når staten betaler for heroinbehandlingen Oslo kommune søkte om og til slutt fikk, bør kommunen klare å bidra på samme måte som Bergen, sa Bjørnestad og Knutsen.

Høyre og Rødt helt sentrale

Flere av bystyrepolitikerne mente Bjørnestad og Knutsen burde søke kommunens velferdsetat om penger.

Men i kulissene jobbet andre politikere. Samtlige partier i bystyret var egentlig positive til det som i dag er blitt Huset.

De ville bevilge penger direkte til organisasjonene bak Huset, uten å gå veien om tungrodd kommunalt byråkrati.

Men pengene måtte på bordet. Helt sentralt sto to politikere på hver sin side - Høyres Hassan Nawaz og Rødts Ylva Holm-Torsteinson.

Sistnevnte tok med krav om finansiering til Huset inn i budsjettforhandlinger med byrådspartiene Ap, SV og MDG.

Da visste Holm-Torsteinson at hun i bystyret hadde Høyres støtte og at Rødt også trolig kunne danne et bystyreflertall med de borgerlige hvis forhandlingene gikk skeis.

Nå endte det med enighet i forhandlingene og et enstemmig vedtak i bystyret. Så samtlige bystyrepartier støtter etableringen av Huset.

— Jeg er helt overveldet

FHN-leder Arild Knutsen, som en av initiativtakerne bak etablering av Huset, påpeker at det ikke bare er brukerne som skal ha nytte av Huset.

— Det er en så stor del også av fagfolk innen rusfeltet som også ønsker Huset velkommen. Så nå er jeg egentlig helt overveldet, sier Arild Knutsen til VårtOslo.

— Dette blir også en møteplass for veldig mange organisasjoner, ulike instanser innen rusfeltet og ikke minst politikere. Så Huset skal bidra til samarbeid på tvers og et bedre tiltaksapparat for rusavhengige, sier FHN-lederen.

— Vil bli positivt overrasket

— Det var mye politikere her på Huset i dag. Og de sa mange hyggelige ord om dere og dette brukerstyrte tilbudet. Opplever du at politikerne på tvers av høyre-venstre-aksen nå er så positivt innstilt at de nesten har forpliktet seg til videre støtte?

— Ja, absolutt! Så tror jeg de blir veldig positivt overrasket når de etterhvert kommer på besøk og ser den daglige driften.

— Da vil de bli overbevist om at Huset kanskje må bli større og ikke minst at HAB-tilbudet må både beholdes og utvides, mener Arild Knutsen.

Les artikkelen på Vårt Oslo her.

Vårt Oslo 17. februar 2023: Karl-Bertil var tyven i dokumentarfilmen Kunstneren og Tyven. Nå er han prosjektleder for rustiltaket Huset i Oslo: — Denne jobben føles helt riktig, av Anders Høilund.

Karl-Bertil Nordlands ansikt ble kjent for filmelskere over hele verden gjennom dokumentarfilmen Kunstneren og Tyven. Nå har den tidligere kunsttyven og heroinisten funnet jobben hvor han føler at han har aller mest å gi, nemlig som prosjektleder for Huset i Oslo. Tilbud er rettet mot mennesker som er under heroinassistert behandling, eller legemiddelassistert rehabilitering.

Karl-Bertil Nordlands (43) jobb er å være prosjektleder for et nytt tilbud til rusbrukere i Oslo. Huset i Oskar Braatens vei på Torshov har sitt forbilde i Bergen.

Tilbudet skal først og fremst være til de som er under heroinassistert behandling (HAB) på Ullevål sykehus, samt de som går på Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

— Det har tatt tid før vi fant noen som vil leie til oss, men nå har vi fått en treårig leieavtale. Vi holder på å sette i stand, og nå har vi kommet til kjøkkenet. Vi er faktisk i rute til å få åpnet som planlagt i april. Samtidig går min kontrakt på dette arbeidet ut, sier Nordland.

Dersom alt går etter planen, kommer kanskje en byråd til Oskar Braatens vei 1 for å klippe en snor i april.

— Å komme hit å slappe av er mye bedre enn å måtte slå ihjel tida i byen

Det 140 kvadratmeter store lokalet består av foruten kjøkken, av kontorer, spiserom og stue. Stedet er beregnet å bli et sted hvor rusbrukerne kan få slappe av, slå seg ned, se på TV, spille et spill eller et musikkinstrument, lage mat og rett og slett prate med andre.

— På HAB på Ullevål gis det to injeksjoner om dagen. Det blir en pause imellom. Mange av de som går der bor langt unna Ullevål, og dette huset vil være perfekt å gå til i pausen. Å komme hit å slappe av er mye bedre enn å måtte slå ihjel tida i byen, sier Andrea Mykland Nilsen (25).

Det skramler i døra i Oskar Braatens vei 1. "Sven" er på vei inn.

— Velkommen, du blir den første fra HAB som besøker oss, sier Andrea.

"Sven" finner fram en gitar, siden en mandolin. Begge mangler en streng, og "Sven" beundrer utførelsen av mandolinen framfor å spille på den.

— Instrumentene, spillene og mange av møblene er donert til Huset av frivillige, forklarer Andrea.

— Vi har ikke snakket med så mange naboer enda, men de som bor i andre etasje er veldig positive til å ha oss her. Det skal bli ordentlig. Dette er ikke stedet for å sette en overdose på do. Det er mange personligheter i miljøet, men det er ordentlige folk, sier Nordland.

• Les også: Høyre, Venstre og MDG finner sammen om å lage et værested for rusbrukerne. - Endelig, jubler rusaktivist Arild Knutsen

"Sven", som er en av de som forventes å bruke Huset, er helt klar på at han ikke ønsker å dra med seg Brugata opp på Torshov og inn i Huset. Det forsikrer Karl-Bertil om at ikke kommer til å skje, men sier samtidig i utgangspunktet blir ingen avvist i døra.

Huset har Huset i Bergen som forbilde. Huset i Bergen ligger i Sverres gate i sentrum. Det åpnet i 2022, og har blitt en stor suksess. Huset i Bergen er brukerstyrt, og driftes av bruker- og pårørendeorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

Les hele saken i Vårt Oslo her.

Foreningen for human narkotikapolitikk har skrevet høringssvar til revidert nasjonal faglig retningslinje for behandling ved opioidavhengighet. Høringssvaret ligger ute på Helsedirektoratets nettside her.

Høringsutkastet til Helsedirektoratet og andre høringsinstansers svar kan du se her.

Høringssvar fra Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Vi foreslår å endre navnet på dette behandlingstilbudet. Vi synes det ikke bør kalles
legemiddelassistert rehabilitering, men substitusjonsbehandling. Eller medisinsk behandling
ved alvorlig avhengighet. Det at personer har alvorlige rusproblemer og trenger
substitusjonsbehandling, betyr implisitt at de har behov for og krav på det som kalles
rehabilitering. Substitusjonsbehandling er først og fremst en livreddende og helsefremmende
medisinsk behandling.
Stabiliseringen som den legale tilgangen på avhengighetsmedisin gir, og muligheten til å
slippe å oppsøke illegale markeder og bli kriminalisert, er de viktigste suksessfaktorene ved
substitusjonsbehandling slik vi ser det. Det var kanskje ikke intensjonen i utgangspunktet,
men når det står i navnet på tilbudet at det er medisinassistert rehabilitering så bidrar det,
etter vår oppfatning, til at det forventes av pasienten en viss type motivasjon og en viss
avstandstaking fra rusmiddelbruk som ikke nødvendigvis samsvarer med pasientens ønsker
og behov. Det fører til en moralisme som er grunnlagt i en forståelse om at å være i
rehabilitering for rusrelaterte problemer betyr at man skal være rusfri og underlagt andres
tillitsvekkende og nedverdigende kontroll. Med det perspektivet til grunn, er det visse ting
som forventes og kreves av ruspasienten for at vedkommende skal kunne få motta
“rehabiliteringstilbud”, som vi ikke ser at er i samsvar med viktigheten av eller forsvarligheten
ved substitusjonstilbudet og hvordan det bør utformes.
Som eksempel har vi gjennom mange år sett at pasienter i LAR som har fått lave doser med
milde benzodiazepiner, på den bakgrunn har fått hyppigere henteordninger og
urinprøvetakninger som premiss for å motta medisinen. Altså når tilbud om både
opioidsubstitusjon og benzodiazepiner samtidig har vært det som har gitt størst grad av
velvære og best effekt mot fortsatt illegal bruk av rusmidler, altså mest forsvarlig, så har det
likevel blitt innført urimelige kontrolltiltak som i lengden har blitt opplevd som vingeklipping av
pasientene. Som krenkende frihetsberøvelse i forvaring.
Også en del LAR-pasienter som bruker cannabis, har blitt utsatt for intensivert
kontrollvirksomhet selv om cannabis ikke gjør denne medisineringen mindre forsvarlig.
Rusmestring er så mangt.
Den generelle kontrollvirksomheten med overvåkede urinprøver uten spesifikt grunnlag er vi
sterkt imot. Dersom det skal kreves urinprøver bør det foreligge en særskilt risiko for
helseskader eller dødsfall ved videre substitusjonsbehandling eller en spesifikk årsak knyttet
til samarbeidsproblemer med pasient, til grunn for å kreve slike uterapeutiske og
tillitsdrepende kroppsvæskeprøver. Pasienter har opplevd å få halvert dose metadon grunnet
manglende urinprøver, denne praksisen anser vi for å være uforsvarlig. Sånt forsterker
risikoen for helseskade og dødsfall.
Behandling ved opioidavhengighet
Pasienter med opioidavhengighet bør vurderes for legemiddelmiddelassistert rehabilitering
(LAR). LAR bør tilbys når det etter en helhetlig vurdering er den behandlingsmetoden som gir
best nytte for pasienten
Sterk anbefaling
1.
Dette er en veldig god og omfattende anbefaling. Når det gjelder ansvaret for kartlegging av
varighet og omfang av opioidavhengighet for vurdering for substitusjonsbehandling, mener vi
dette ansvaret like gjerne kan innehas av en fastlege som av en lege i tverrfaglig spesialisert
behandling (TSB). TSB har uansett ansvar for å sende fastlege informasjon om løpende og
tidligere behandlingsopphold eller tidligere forsøk med legemiddelassistert rehabilitering. Alt
skal stå i pasientens journal. Og diagnosekriteriene er tilgjengelig for fastlegene. Dette er
ikke ment til forringelse for TSB, men som et forsvarlig supplement. Vi mener også at
substitusjonsbehandling med buprenorfin ikke nødvendigvis må være via TSB, men en
behandling man bør kunne få hos fastlegen.
Nå som det er vedtatt på Stortinget at det skal opprettes forsøk med og forskning på
substitusjonsbehandling også for andre alvorlige avhengigheter, tenker vi det er lurt å
vurdere om det perspektivet bør med i denne retningslinjen før den ferdigstilles. Kanskje bør
det endres fra retningslinje for opioidavhengighet til retningslinje for substitusjonsbehandling
ved alvorlige avhengigheter og således gis en åpning for en eventuell felles retningslinje.
Når det gjelder det med andre alvorlige avhengigheter, synes vi at kriteriene for
diagnostisering av opioidavhengighet er for svake. Vi ønsker ikke på noen måte at det skal
bli vanskeligere for opiatavhengige å få stilt diagnosen, men våre erfaringer er at et
mindretall av de som anses som vanskeligstilte injiserende stoffbrukere egentlig er
avhengige av opioider. Majoriteten, mener vi, har andre avhengigheter som spiller sterkere
inn, altså en sterkere trang til å bruke enten sentralstimulerende eller benzodiazepiner. At de
har ihvertfall en av de to sistnevnte kategoriene som hovedstoff.
Men sentralstimulerende er veldig vanskelig å få tak i uten å måtte oppsøke det illegale
markedet og risikere å bli kriminalisert. Typisk for å få det legalt er at man må være
dokumentert rusfri i tre måneder og så helst være på institusjon i noen måneder med
dokumentert rusfrihet til, imens man utredes for en eventuell adhd.
Også benzodiazepiner er vanskelig å få tak i legalt for mennesker med rusavhengighet, for
det skal i beste fall trappes ned på med en gang.
De færreste med en alvorlig avhengighet, eller injiserende og vanskeligstilte stoffbrukere,
bruker kun opioider, eller kun sentralstimulerende eller kun benzodiazepiner. De fleste er hva
man kaller kombinasjonsbrukere.
Folk som er avhengige av sentralstimulerende tar ofte benzodiazepiner eller opioider for å
komme ned igjen, særlig bruken av opioider kan i slike tilfeller føre til overdose.
I denne populasjonen er det mange som er i kontakt med lavterskelapparat, leger, TSB,
kriminalomsorgen mm, som alle forsøker å “hjelpe” dem ut av bruken av illegale substanser.
Én av de alvorlige avhengighetene kan substitueres og da får man pasientrettigheter, rett til
rehabilitering og apparatet får gjenvunnet tro på dem. Dette bidrar til at folk med alvorlig
avhengighet, vanskeligstilte stoffbrukere som egentlig har sentralstimulerende eller
benzodiazepiner som hovedstoff lett kan tilbys, og takke ja til, opioidsubstitusjon.
Da må tre diagnosekriterier ha inntruffet i løpet av det foregående året.

1. Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen. (Det kan godt en som er
   avhengig av sentralstimulerende eller benzodiazepiner, og ikke får tak i dette legalt,
   ha hatt i løpet av et år)
2. Problemer med å kontrollere substansinntaket. (Det kan godt en som er avhengig av
   sentralstimulerende eller benzodiazepiner, og ikke får tak i dette legalt, ha hatt i løpet
   av et år)
3. Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett
   eller flere psykoaktive stoffer. Mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller
   til å komme seg etter bruken. (Det kan godt en som er avhengig av
   sentralstimulerende eller benzodiazepiner, og ikke får tak i dette legalt, ha hatt i løpet
   av et år)
   Vi mener dette er grunnlaget for at en del med alvorlig rusavhengighet, men som egentlig, og
   ihvertfall først og fremst, har en alvorlig avhengighet til sentralstimulerende eller
   benzodiazepiner, havner i opioidsubstitusjon. Kriteriene er ikke dekkende for å konkludere
   om det faktisk er opioidene som er hovedstoffet, den substanskategorien vedkommende
   egentlig har en alvorlig avhengighet til. Dette medfører at noen blir påført en alvorlig
   avhengighet som de ikke hadde i utgangspunktet og det kan gi dårligere resultater fordi det
   egentlig er feil medisin for å dempe craving og hindre bruk av ulovlige rusmidler.
   Buprenorfin og metadon anbefales som
   substitusjonslegemiddel i legemiddelassistert
   rehabilitering (LAR). Ved utilstrekkelig effekt eller
   alvorlige bivirkninger bør langtidsvirkende morfin
   eller levometadon vurderes
   Sterk anbefaling
   Det er fint å se at det endelig kommer endringer i retningslinjene om valg av legemiddel ved
   opioidsubstitusjon. Vi er imidlertid usikre på om denne anbefalingen i tilstrekkelig grad
   likestiller metadon og buprenorfin som førstevalg etter pasientens ønske, med bakgrunn i
   den praksisen som har rådet i mange år: Den kulturen som er etablert med buprenorfin som
   førstevalg. Vi synes det bør komme tydeligere frem at metadon er et like egnet medikament
   som buprenorfin. Og at langtidsvirkende morfin er det. Det er så visst forskjell på
   medisinene, som fullagonist og partiell agonist med alt det innebærer, men alle bør anses
   som like egnede etter pasientens ønske og det synes vi bør komme tydeligere frem.
   Vi er i utgangspunktet enig i at metadon og buprenorfin kan være de best egnede
   substitusjonspreparatene for majoriteten av de som trenger substitusjonsbehandling ved
   opioidavhengighet. Likevel er det ikke nødvendigvis riktig for den enkelte pasient at de to
   legemidlene anbefales ved oppstart på generelt grunnlag og at langtidsvirkende morfin og
   levometadon skal vurderes først etter å ha prøvd metadon og buprenorfin. Det fører til
   generalisering fremfor individuell tilnærming. For noen, og en betydelig andel, kan oppstart
   med langtvirkende morfin, inkludert Dolcontin, eller levometadon for så å eventuelt
   konvertere til metadon eller buprenorfin senere, være avgjørende viktig for å oppnå et godt
   behandlingsresultat.
   Når det gjelder avsnittet om vurderinger i valg av legemiddelform, med punkter om når
   sublingvaltabletter kan være fordelaktig og når depotinjeksjon kan være fordelaktig, så
   savner vi et punkt om når metadontabletter kan være fordelaktig. Som når flytende metadon
   fører til kvalme eller oppkast.
   Når det gjelder avsnittet om risiko for feilbruk av substitusjonslegemiddelet, så er vi uenig i
   vurderingen av at metadon mixtur med høyt væskevolum/lav konsentrasjon reduserer risiko
   for injeksjon. Våre erfaringer er at det snarere øker helserisikoen ved injeksjon.
   Opptrapping på buprenorfin eller metadon i
   legemiddelassistert rehabilitering (LAR) kan gjøres
   poliklinisk eller i døgnenhet. Poliklinisk
   opptrapping på metadon forutsetter etablering og
   etterlevelse av særlige rutiner for å redusere
   risikoen for overdose
   Svak anbefaling
   Vi konstanterer at dette er en svak anbefaling der ordene kan og foreslår skal brukes og ikke
   bør og må, likevel så står det at “unntaksvis” opptrapping på langtvirkende morfin med 12
   timers virkning bør skje under opphold i døgnenhet. Vi er ikke enig i denne anbefalingen,
   men foreslår at opptrapping på langtidsvirkende morfin også kan gjennomføres poliklinisk.
   Det er fint når pasienter tilbys døgnopphold i forbindelse med opptrapping på legemidler for
   bistand til å redusere/avslutte bruk av rusmidler, men uheldig om det kreves for at pasienten
   skal få starte opp med medisinbehandlingen.
   Hvis det skulle være slik at det må tas særskilte hensyn overfor noen ved opptrapping av et
   bestemt medikament, hvorfor anbefales det ikke da at man kan/bør utdele medisinen ved
   hjemkjøring istedenfor nødvendigvis ved institusjonalisering?
   Under praktisk står det: Hos pasienter som er avhengige av benzodiazepiner og i
   behov av opptrapping under opphold i døgnenhet, men som ikke ønsker avrusning
   fra slik bruk, vurderes behandling med en stabiliserende dose benzodiazepin
   (oxazepam, diazepam) under oppholdet.
   Her foreslås å legge til nitrazepam som et egnet benzodiazepin. Og en åpning for vurdering
   om stabiliserende dose bør fortsette etter oppholdet.
   Tabellen for gradvis opptrapping av metadon har en forutsetning om opphold i bruk
   av heroin eller korttidsvirkende morfin i minst 6 timer, morfin depot med 12 timers
   virkningstid i minst 12 timer, og metadon i minst 24 timer. Vi forstår at det gjelder for
   buprenorfin, men må dette være en forutsetning for metadon? Det står ikke som en
   forutsetning for opptrapping av langtidsvirkende morfin.
   Opptrappingen er også alt for lang. Det er alt for vanskelig for mange å trappes opp så sakte,
   det fører til abstinensreaksjoner og alt for langt opphold på klinikk for å trappes opp. Dette
   bør kunne gjøres mye raskere under forsvarlige forhold. Vi anser det som langt mer
   forsvarlig å trappe opp langt raskere enn dette.
   Vedlikeholdsdose av substitusjonslegemiddel i
   legemiddelassistert rehabilitering (LAR) bør
   innstilles individuelt, og justeres ved behov
   Sterk anbefaling
   Det står at vedlikeholdsdosen skal innstilles slik at pasienten er uten abstinenser og
   craving/sug etter opioider, mellom dosene. Det bør stå: Har minst mulig craving/sug etter
   opioider.
   Det står også at vedlikeholdsdosen skal innstilles slik at pasienten er uten sedasjon, eufori.
   Også her bør det stå: Har minst mulig sedasjon/eufori.
   Eller kanskje bør det bare stå: For å oppnå mest mulig velvære og så nært som mulig
   optimalt funksjonsnivå.
   Utfordringene med opplevelser av at Buvidal ikke virker helt fram til neste dosering, bør
   beskrives nøye og det bør foreslås forskjellige løsninger på utfordringene.
   Det står at det ved vedvarende abstinenser eller craving/sug til tross for høy dose
   buprenorfin bør vurderes skifte til metadon. Her bør det står at det bør vurderes skifte til
   metadon eller langtidsvirkende morfin.
   Det bør også stå et avsnitt om liknende ved metadon, at det ikke kun dreier seg om å
   forhøye dosen, men vurderes skifte til langtidsvirkende morfin.
   Vi savner veldig at langtidsvirkende morfin, som kan være det beste legemiddelet for en
   betydelig andel pasienter tas med i anbefalingene. Vi har ingen tro på verken økt
   brukermedvirkning eller mindre regionale forskjeller når anbefalingene kretser så veldig over
   buprenorfin og metadon som systemets foretrukne legemidler.
   Skifte av substitusjonslegemiddel i LAR bør gjøres
   under opphold i døgnenhet, med gradvis overgang i
   dose av substitusjonslegemidlene, for å redusere
   risiko for overdosering og abstinenser
   Sterk anbefaling
   Ingen innvendinger, utover tilsvarende for opptrapping.
   Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
   som etter vurdering sammen med lege ønsker å
   trappe ned sitt substitusjonslegemiddel, bør tilbys
   gradvis og langvarig nedtrapping, med tilpasset
   psykososial oppfølging og rask doseøkning ved
   behov
   Sterk anbefaling
   En etterlengtet anbefaling. Vi verdsetter punktet om at det er viktig å kartlegge om pasienten
   er utsatt for utilbørlig press fra andre og da heller tilby pasienten hjelp til å håndtere og
   redusere slikt press. Vi er kritiske til at pasienten må dekke kostnadene til innkjøp av
   legemidler som brukes ved nedtrapping. De bør være innskrevet som pasient til de er fri for
   medisiner og man ser at det vil vedvare. Da vil det heller ikke være noe som står i veien for
   at pasienten selv får velge hvilket medikament vedkommende vil trappes ned på. I utkastet
   står det at nedtrappingen bør skje fortrinnsvis med buprenorfin med gradvis dosereaksjon.
   Her mangler brukermedvirkningen og buprenorfin blir igjen systemets foretrukne medikament
   over hodet på pasienten.
   Kartlegging av bruk av rusmidler og vanedannende
   legemidler i legemiddelassistert rehabilitering bør
   gjøres ved dialog og observasjon av pasienten.
   Urinprøver bør vurderes som tillegg, ved økning i
   ta-med-hjem doser og ved behandling med
   benzodiazepiner
   Sterk anbefaling
   Vi støtter at kartlegging av rusmidler og vanedannende legemidler ved
   substitusjonsbehandling først og fremst bør gjøres ved dialog og observasjon av
   pasienten. Og at krav om urinprøver bør vurderes ved noen tilfeller.
   Vi er ikke enig i at samtidig behandling med benzodiazepiner eller
   sentralstimulerende nødvendigvis gjør at man må vurdere overvåkede urinprøver.
   Men ved begrunnet bekymring selvsagt.
   Vi er heller ikke enig i at det ved økning i ta-med-hjem-doser bør vurderes krav om
   overvåkede urinprøver, uten begrunnet bekymring.
   Individuell utleveringsordning for
   substitusjonslegemiddel i legemiddelassistert
   rehabilitering (LAR) bør besluttes etter vurdering av
   pasientens rusmestring, behov i rehabilitering og
   risiko for at legemiddelet blir tilgjengelig for
   tredjepart
   Sterk anbefaling
   Det står at det bør hensyntas at risiko for overdose kan være høyere ved bruk av
   metadon som substitusjonslegemiddel, enn ved bruk av buprenorfin. Her er
   langtidsvirkende morfin utelatt. Det bør inn.
   Vi er ikke enig i at man bør ta medisin under oppsyn 1 - 3 dager pr. uke fordi man
   samtidig får behandling med benzodiazepiner, uten skadelig eller
   avhengighetspreget bruk av rusmidler.
   I all hovedsak synes vi henteordningene er for strenge og kommer til å forbli for
   strenge med disse anbefalingene.
   Ved avhengighet til benzodiazepiner hos pasienter i
   legemiddelassistert rehabilitering (LAR) anbefales
   psykososial behandling og nedtrapping av
   benzodiazepiner
   Sterk anbefaling
   Vi støtter intensjonen om å tilby psykososial behandling og nedtrapping av
   benzodiazepiner, men ikke at man nødvendigvis må prøve nedtrapping gjentatte
   ganger før vedlikeholdsbehandling kan vurderes. Det er fint med mål om
   nedtrapping, men holdningen om at det nødvendigvis må prøves har ført til at mange
   LAR-pasienter har blitt nektet hjelp og derfor fått forsterket sin avhengighet og
   kontakt med det illegale markedet fordi de må skaffe medisinene selv og da får de
   oftest tak i sterkere varianter.
   Det er mye lettere å få motivasjon til å trappe seg ned på benzodiazepiner når man
   får bestemme selv om, når og på hvilken måte med forskrevne legemidler. Det er
   heller ikke alle som bør trappes helt ned.
   Målet i retningslinjeutkastet er å redusere risiko forbundet med bruk av illegale
   benzodiazepiner, vi mener kravet om forsøk med nedtrapping snarere øker denne
   risikoen.
   Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
   bør gis helhetlig og koordinert rehabilitering
   gjennom hele forløpet og med høy grad av
   brukermedvirkning
   Sterk anbefaling
   Vi synes det bør stå i overskriften at pasienter i substitusjonsbehandling bør tilbys
   helhetlig og koordinert rehabilitering gjennom forløpet, med høy grad av
   brukermedvirkning. Ellers verdsetter vi at spørsmålet “Hva er viktig for deg?” skal
   stilles regelmessig.

Regjeringen vil gi opptil 400 rusavhengige i Norge tilbud om heroinbehandling

Se video av debatten fra NRK Dagsnytt atten 15.08.2018 i slutten av saken.

En debatt om heroinassistert behandling direkte fra Arendalsuka med Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Bent Høie (Helseminister, Høyre), Olaug Bollestad (Nestleder, KrF) og Thomas Clausen (Seraf).

En debatt om at regjeringen vil gå inn for et prøveprosjekt der inntil 400 kan få tilbud om forskrevet heroin. Helsedirektoratet skal foreslå hvem som skal få det og hvordan.

Allerede i januar signaliserte helseminister Bent Høie (H) at han ville se på muligheten for å innføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Torsdag kveld skriver Aftenposten at prøveprosjekt kan starte i 2020 eller 2021.

Det er Helsedirektoratet som skal foreslå hvilke som skal få tilbudet og hvordan utlevering av heroin skal foregå. Direktoratet skal også kartlegge de økonomiske konsekvensene, skriver avisen.

– Vi vil hjelpe de rusavhengige som ellers er vanskelig å nå, de som ikke er en del av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og som er vanskelige å behandle, sier Høie.

Oslo og trolig Bergen

I første omgang mener Høie det er viktig å behandle de tunge rusavhengige. Hvor lenge et eventuelt prøveprosjekt skal vare, har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.

Helsedirektoratet er også bedt om å utarbeide en plan for dem som blir inkludert i forsøket, og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette.

Oslo og Bergen har allerede søkt om å få delta i forsøket, skriver Aftenposten. Mens få spørsmål har et klart svar før Helsedirektoratet er ferdige med sin evaluering, vet regjeringen i det minste hvor medikamentene skal skaffes.

– Andre land kjøper heroin direkte fra legemiddelindustrien, vi skal ikke ut på gaten og kjøpe, sier Høie.

KrF reagerer

KrF-nestleder Olaug Bollestad er alt annet enn fornøyd med regjeringens forslag og mener det vil være trist dersom rusavhengige mennesker møtes med mer rus i behandlingen av rusavhengighet.

– Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet, sier hun til Aftenposten.

Høyre vedtok allerede på sitt landsmøte i mars i fjor at de ønsker å forsøke heroinassistert behandling for å redusere antall overdosedødsfall blant tunge rusmisbrukere.

Human narkotikapolitikk

FHN leder Arild Knutsen hyller helseminister Bent Høie i denne debatten sendt direkte fra Arendalsuka.

Er det riktig å ikke tilby behandling eller er det riktig å tilby alternativ medisinsk behandling på tross av egen skapte verdier og holdninger hvis det kan gi bedre livskvaliteten for mennesket?

Hva er dine meninger rundt dette?

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=oR_FiqV3GJY[/embedyt]

Seraf arrangerte et seminar om forebygging av overdoser, under Arendalsuka som FHN også deltok på.