Aftenposten 11. mars 2024: Hvorfor er legalisering av cannabis et ikke-tema i Norge? av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke.
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver om Tysklands legalisering av cannabis og spør hvorfor det er et ikke-tema i Norge. Det er et betimelig spørsmål. Debatten om legal regulering er faktisk blitt hysjet ned de seneste årene, av dels legitime grunner. Det lå nemlig an til gjennomslag for en avkriminalisering, som ikke må forveksles med legalisering. Da handlet det om hjelpeaspektet overfor brukerne og avstigmatisering.
Som Slettholm påpeker, er blod, drap og lidelse innbakt i den illegale økonomien. Kripos publiserte 22. februar en rapport om at Norge står i fare for å bli et transittland for narkotika, med organiserte kriminelle grupperinger som kan forsyne det nordiske og europeiske markedet.
Det er særlig marokkanske, albanske og svenske nettverk som gir grunn til bekymring. De er kjent for omfattende narkotikavirksomhet og voldsoppdrag, de har gode kontakter med kokainkartellene i Sør-Amerika og direkte koblinger til Oslos gjengmiljøer.
I Sverige pågår en gjengkrig om dominans på narkotikamarkedet som omfatter vold, trusler, skytinger og eksplosjoner. Rundt 14.000 personer anses av svensk politi å være aktive i det justisminister Gunnar Strömmer betegner som en systemtruende kriminalitet. Vitner bankes til taushet, sosialarbeidere trues, og politiske partier infiltreres.
I flere europeiske land begynner kriminelle grupperinger å utgjøre en trussel, ikke bare mot enkeltmennesker og lokalsamfunn, men også mot demokratiet.
Belgias justisminister lever i skjul med familien etter å ha blitt truet på livet av kokainbaroner. I Rotterdam skjer ukentlige bombinger midt i vanlige boområder, og flere drap har rystet Amsterdam den siste tiden. De er begått av ungdom fra dårlige kår mot så store summer bare narkobaroner kan lokke med.
Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke. Tyskland følger etter både Malta og Luxemburg, og denne uken ble det kjent at mektige krefter i Tsjekkia ønsker å kopiere Tysklands modell.
I dag lever 600 millioner mennesker i stater med lovlig cannabis og snart ytterligere 100 millioner europeere. Dessuten har kokaintsunamien over Europa ført til planer om legal regulering av ytterligere rusmidler. Blant dem som tar til orde for dette, er Amsterdams ordfører, som får støtte fra deler av Nederlands regjering. Den sveitsiske hovedstaden Bern er alt i ferd med å utvikle en pilot for lovlig kokainsalg.
Og så er det ikke riktig at reformen i Portugal har fått dårlig rykte. Derimot er den feilaktig påført et dårlig rykte. Aftenposten skrev i september 2023 at da Portugal avkriminaliserte narkotika, virket det lenge som en suksess, men så gikk det galt.
Det var helt andre årsaker bak de økte utfordringene i Portugal. En økonomisk krise hadde ført til midlertidig kutt i støtten til skadereduksjonstiltak og behandling. Uansett står Portugals reform stadig som et fyrtårn for Europa, og situasjonen er stadig langt bedre der enn i resten av Europa.
Les artikkelen i Aftenposten her.
Aftenposten 02. februar 2023: Professoral synsing om legalisering av cannabis, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Det er intet som tilsier at legaliseringen har ført til noen økning. Tvert imot.
Professorene Thomas Clausen og Helge Waal ved Senter for rus- og avhengighetsforskning synser i sin argumentasjon mot professor Willy Pedersens kronikk om resultatene i Canada. De peker på en langsom, men jevn økning i bruk siste år og siste måned, men i rapporten fra Canada står det at økningen i bruk fortsetter en trend som begynte før legaliseringen.
Det er vel kjent at det er stater med høyt forbruk i befolkningen som først vurderer legalisering. Der er det tydeligst at forbud (og kriminalisering) ikke har en forebyggende effekt. Det er intet som tilsier at legaliseringen har ført til noen økning. Tvert imot.
Det har ikke vært noen økning i bruk blant unge i Canada, men kunnskapen om skadevirkninger blant de yngste har økt kraftig. Professorene tar feil når de skriver at debutalderen ikke ser ut til å ha endret seg. I rapporten står det ettertrykkelig at den ha
Antallet som bruker cannabis hyppig, har heller ikke økt i Canada siden 2018, men antallet cannabisrelaterte arrestasjoner har sunket med 31.000 tilfeller på to år.
Altså er de som driver med cannabis, blitt påført langt færre problemer, som straff, stigma, utenforskap og den hardheten som den illegale økonomien produserer. Der enormt med penger går inn i et illegalt marked, totalt uten styring. Med høy risiko, klaustrofobiske tilstander og en kynisme som iblant driver folk til de ytterste handlinger.
Cannabisøkonomien er inngangsporten til mye av den alvorlige kriminaliteten som foregår i Norge, noe Willy Pedersen og Sveinung Sandberg har dokumentert i boken «Gatekapital».
De driver ikke akkurat og skyter hverandre på Vinmonopolet. Hardheten eksisterer ikke der. De maser heller ikke om at du skal kjøpe enda mer eller enda sterkere. Heller ikke ved cannabisutsalgene i Canada.
Les debattinnlegget i Aftenposten her.
Klassekampen 29. november 2022: Han vil ha hasjen vekk fra gatene, av Åse Brandvold.
En ung mann ble i helga drept i Norges største omsetningsmarked for cannabis. Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, vil ha salget inn på apotek.
Tolv tente telys på en tom olivenoljeboks. Bak boksen, en kvast med noe som ser ut som khat-blader.
Lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen stopper opp et lite stille minutt i respekt for mannen i slutten av 20-årene som endte livet sitt her på Vaterlands bru på Grønland i Oslo i helga.
– Jeg hadde tenkt å si at ingen tenner lys i en drapssak som denne, men så var det jaggu noen som har gjort det likevel, sier han.
Ifølge politiet er mannen som ble skutt og drept på Grønland i Oslo natt til søndag ikke et tilfeldig offer. De legger til grunn at han var en del av et kriminelt miljø. De tror drapet var et kriminelt oppgjør, der flere var involvert. I skrivende stund er to personer siktet og fengslet for drapet.
Framstillingen i mediene av dette som et internt kriminelt oppgjør på Grønland, bidrar til en dehumanisering, mener Knutsen.
– Et liv har gått tapt, og familie og venner er i sorg. Om det er Birgitte Tengs eller en ung mann som tilhører et kriminelt miljø, at et menneskeliv går tapt, er en like stor tragedie uansett, sier han.
Knutsen er godt kjent på Grønland. Gjennom flere år som leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, og i perioder som dopkjøper, har han fulgt det som er Norges største markedsplass for cannabis gjennom en årrekke. Han mener drapet i helga aktualiserer debatten om avkriminalisering av stoffet. «De driver ikke akkurat og skyter hverandre på Vinmonopolet. Hardheten eksisterer ikke der», skrev han i et innlegg på Facebook søndag. Overfor Klassekampen utdyper han hvordan han mener det har hardnet til.
– Det er flere selgere, og en mer alvorlig stemning. Salget er bedre organisert med flere involvert og folk som holder utkikk. Ikke minst er det en sterkere konkurranse. Presset for å tjene penger er hardere. Du må være raskest i å få kunder. Det er sinte folk i bakgrunnen. De unge gutta som begynner med dette, havner i verdens farligste pyramidespill, sier Knutsen til Klassekampen.
Knutsen tror rusbruk generelt har økt etter pandemien. Han mener markedet er blitt større og aktørene flere. Tida er overmoden for å ta debatten om legalisering, mener han.
– Jeg vil ha salget vekk fra gatene og inn i spesialforretninger som «vinmonopol», apotek eller liknende, sier han.
Han viser blant annet til at den tyske regjeringen har vedtatt forsøk med dette. Ifølge Knutsen begrunner de det blant annet med barns rett til å bli skjermet fra narkotikamarkedet. Noe av det som bekymrer han, er hvor lett det er for barn fra fattige familier å bli involvert i narkotikasalg.
– Å selge hasj oppleves ufarlig. Gutter fra Tøyen har storebrødre som står her nede og selger. Da er løpet lagt, sier han.
Vaterland bru, der drapet fant sted, er ifølge Knutsen et overgangsområde mellom cannabismarkedet og det markedet som domineres av piller og tyngre stoffer som heroin.
– For de unge som starter med å selge hasj, er veien kort over i tyngre kriminalitet og et farligere miljø, sier han.
– På hvilken måte vil det å flytte salget av cannabis vekk fra gata bidra til å bekjempe kriminalitet?
«Det er flere selgere, og en mer alvorlig stemning.»
— ARILD KNUTSEN, LEDER AV FORENINGEN FOR HUMAN NARKOTIKAPOLITIKK
– Det vil bli mindre av den harde voldskriminaliteten. Når det kommer inn i regulerte former, så vil du ikke få den kampen om territorier som vi ser i dag. Det blir mer oversiktlig og håndterbart, sier Knutsen.
Han tror Grønland vil bli et tryggere sted dersom hasjen tas ut av det illegale markedet.
– Det vil innebære mindre inntekter til illegal virksomhet, mindre rekruttering til salg av stoffer generelt og mindre bruk av våpen.
Berit Jagman leder Grønland beboerforening. De har ikke har tatt stilling til om de er for eller mot legalisering av cannabis. Det de derimot er bekymra for, er økt narkotikasalg, også i boligstrøk i området.
– Det selges dop i alle fasonger på Grønland, ikke bare hasj. Andre stoffer og piller er kanskje et større problem, sier hun.
Jagmann mener politiet kunne slått hardere ned på det åpenlyse salget.
– Så lenge myndighetene aksepterer dette uten å reagere, så sier de også at det er ok. Så ser barn og ungdom hvor mye lettjente penger det er i dette.
Også hun kjenner til at ungdom går fra å selge hasj til heroin.
– Det er mye penger i det, og risikoen er lik null, sier hun.
Les artikkelen i Klassekampen her.
VG debatt 28. november 2022: Forbudspolitikkens tragiske konsekvenser, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
De driver ikke akkurat og skyter hverandre på Vinmonopolet. Vi bør kunne prøve med en forsøksordning med legalt lisensiert salg av cannabis.
Det er lite annet å ta seg til på Grønland og ved Brugata i Oslo på natten enn det som har med rusmarkedet der å gjøre. Like etter kl. 04 natt til søndag 27. november ble en ung mann skutt og drept.
Jeg gikk der sammen med politikere i lørdag kveld og reagerte litt på stemningen. Jeg er jo vant til det, men nå minnet det mer om Pusher Street i Christiania i København. Med åpenbar konkurranse om markedet, bare litt verre. For her har de ikke boder på tildelte plasser, så de kappes mer om å være først til å vekke oppmerksomhet.
Vi kunne ikke stå stille i et sekund før folk kom bortom og lagde lyder for å gjøre seg til kjenne, som en som har noe. Plystring, «hei», «yo», «hasj», «speed», «coke». På begge sider av gatene. Ved hvert hjørne av krysset. Langt inn i parken eller videre bortover langs elven. Noen alene, noen i grupper, noen hadde folk som holdt utkikk for dem.
En ung mann drept. Kanskje tenker folk ikke så mye over det. Det er jo der. Det er jo «dem». Men det er en dyp tragedie og særlig for de nærmeste. I går gikk han blant oss med sine håp og drømmer. I dag er han borte for alltid. Offer for et grusomt drap. Igjen står en familie i dyp sorg, som har mistet en sønn, en bror, mange har mistet en venn.
Jeg dro ned dit igjen på søndag, og det så ut som om ingenting var skjedd og kanskje er det slik de fleste forholder seg til det. Det eneste tegnet var disse glasskårene, som jeg gjenkjente fra nyhetssendinger.
På begge sider av gatene, alle hjørner av krysset, der var det full aktivitet. Unge menn som så etter kunder og begynte å rope og plystre etter meg så fort jeg stoppet opp og kikket meg rundt.
Det kommer jo til å skje igjen. Og det er mange aggressive og voldelige oppgjør i disse miljøene, som aldri når overflaten. Jeg har handlet mye hasj i det området selv for ikke mange år siden og havnet i mange kjipe situasjoner.
Folk kommer dit fra alle bydeler, nærliggende kommuner og fra alle lag i samfunnet for å handle. Tilgangen til rusmidler som cannabis er ofte sterkt varierende, imens dette er en plass som man alltid kan vite at man får tak i noe. Det meste. Cannabis utgjør det desidert største markedet.
Kanskje er hasjen der litt dyrere enn hos den vanlige kontakten. Kanskje er den litt dårligere, men ikke nødvendigvis. Uansett er det alltid noe å få tak i der, for den som vil ha.
Enormt med penger inn i et illegalt marked, totalt uten styring. Høy risiko. Hardt. Klaustrofobisk. Farlig.
Vi vet ennå ikke helt hva dette er, men drapet minner om 23-åringen som nylig ble henrettet, skutt i hodet på kloss hold, ved en av hasjbodene i Christiania. Drapet ble omtalt i media som et bandedrap, som igjen førte til en slags dehumanisering av de involverte. Inkludert offeret.
Også der sto en familie igjen i dyp sorg.
Forbudspolitikken er totalt uten evidens og har enormt tragiske konsekvenser. Det er ingenting som er bra med det. Det kan ikke på noen måte sies å være tilgjengelighetsbegrensende. Og om regulert salg skulle medført noe mer bruk, litt flere brukere, så måtte det bli målt opp mot konsekvensene av å ta kontroll på store deler av salget.
De driver ikke akkurat og skyter hverandre på Vinmonopolet. Hardheten eksisterer ikke der. De maser ikke om at du skal kjøpe enda mer eller enda sterkere. De tilbyr ingen å ta med til andre.
Der vet man også hva man får. Det er viktig å kjenne til styrkegraden og man kan få langt mindre helseskadelige varianter ved legal produksjon og distribusjon. Restriksjoner er tilgjengelighetsbegrensende. Skatteinntektene kan gå til forebygging av rus, kriminalitet og utenforskap istedenfor til «survival of the fittest».
I USA er det ingen som ser seg tilbake etter legalisering og går tilbake til totalforbud. Oppslutningen i befolkningen bare øker for hvert år, for hver stat som legaliserer. 15 delstater har legalisert cannabis for alle over 21 år.
Det er det desidert beste virkemiddelet mot mafiaaktig virksomhet.
Her i Norge har vi tradisjon for strenge og fornuftige reguleringer, vi kan bruke de samme virkemidlene som ved røykeloven og endelig tro på en nedgang i bruken.
For gatene og hjørnene på Grønland vil det innebære mindre inntekter til illegal virksomhet, mindre rekruttering til salget, mindre hardhet og konkurranse, mindre bruk av våpen.
Vi bør kunne prøve med en forsøksordning med legalt lisensiert salg av cannabis. Gi det en sjans og avvente resultatene.
Les debattinnlegget i VG her.
Det ble også publisert av Vårt Oslo 27. november: — Det er lite annet å ta seg til på Grønland og ved Brugata på natta enn det som har med rusmarkedet der å gjøre. Klokka 04 i natt ble en ung mann skutt og drept
Trønderdebatt.no 06. august 2022: Kjølmoens uverdige rusretorikk, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Erik Kursetgjerde, tidl. folkevalgt for Arbeiderpartiet.
Stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen (Ap) reagerer sterkt på responsen frå André Nilsen i Normal Norge i eitt innlegg i Dagbladet og frå oss i Nettavisen etter hans sleivspark mot Abid Raja (V) sitt framlegg om å legalisere cannabis. Kjølmoen har rett i at harde ordelag øydelegg for debatten, men bruker altså eit heilt innlegg på å gå etter sentrale personar i brukarorganisasjonane. Han påstår at det er andre som går etter mannen og ikkje ballen.
Men i Kjølmoens innlegg er der ikkje ein einaste ball å sjå. Ikkje eit einaste argument som gir eit substansielt svar om ruspolitikk. Det er eit sleipt retorisk grep for å sleppe å måtte bruke reelle argument. Det er særleg graverande når ein har stått for beviseleg feilaktige påstandar om historikken kring rusreform. Vi har sett nok av stigmatiserande uttaler og stempling av meiningsmotstandarar i ei rekke lesarinnlegg i Dagbladet, Dagsavisen, Klassekampen og det som er av lokalaviser i landet.
I lesarinnlegga sine framstiller Kjølmoen regjeringa Solbergs rusreform som eit av dei mest ytterleggåande framlegg verda har sett, der «bruk av alle typar narkotika, også heroin og kokain, vart foreslått avkriminalisert, sjølv for barn».
Det er kanskje ein sånn stråmannsargumentasjon som må til for å sabotere ein politisk modell som er basert på omfattande og grundig dokumentasjon. Same modellen som i tillegg blir støtta av alle store brukarorganisasjonar på rusfeltet, Fagrådet – rusfeltets hovudorganisasjon, Riksadvokaten, Helsedirektoratet, FNs høgkommisær for menneskerettar og Verdas Helseorganisasjon. I Klassekampen skuldar Kjølmoen delar av redaksjonen for å vere i ei hasjtåke. Dette er ein ufin måte å stemple meiningsmotstandarar og stigmatisere brukarar av cannabis som mindre intelligente.
Det går faktisk så langt at han skriv at «Klassekampens journalistar skal få drikke så mykje de vil, men fri tilgang på cannabis vil ikkje hjelpe på verken journalistikken i Klassekampen, eller for det norske samfunn elles». Kjølmoen er leiar i Møre og Romsdal Ap, og sitt i Arbeidarpartiet sitt sentralstyre. Vi, og alle landets rusavhengige, burde kunne forvente meir av ein mann med slike tillitsverv.
No er nok frå den kanten. Dette var ikkje det ein trengde frå sentralt hald i Arbeidarpartiet etter den enorme skuffelsen i fjor og politiskandalen som følgde av debatten. Sjølv om vi har teke imot fleire meldingar frå sentrale tillitsvalde i Arbeidarpartiet som meiner Kjølmoens uttaler er håplause, så etterlyser vi leiarskap på rusfeltet. Både frå statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol.
Tolv år etter Stoltenbergutvalets rapport har desse til no etterlatt eit politikkområde i ruin.
Les artikkelen i Trønderdebatt her.
Den ble også publisert på Nettavisen og i Dagsavisen.
Trønderdebatt 28. juli 2022: Ja til å beskytte unge fra rusmarkedet, nei til forbud, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen utviser ekstremt dårlig dømmekraft i hans reaksjon på Venstres nestleder Abid Rajas forslag om å legalisere cannabis. Men også ved hans påstander om at regjeringen Solbergs rusreform handlet om å avkriminalisere bruk av alle typer narkotika, selv for barn og ungdom.
En representant for et styringsparti som Arbeiderpartiet bør kunne bedre enn som så. Utspillet gir inntrykk av at Kjølmoen ikke kjenner til at den kriminelle lavalder er 15 år, men det er veldig typisk at de som ikke har gode argumenter i narkotikadebatten, velger å skyve barn og unge foran seg for å prøve å skape panikk.
Det stemmer heller ikke at Høyre la seg flate for Venstres «liberale ruspolitikk» da de satt i regjering og gikk inn for avkriminalisering. Derimot hadde Høyre, med daværende helseminister og nestleder Bent Høie i spissen, endret standpunkt på landsmøtet i 2017. Det var sånn Venstre og Høyre, sammen, fikk tyngden som skulle til for at regjeringen Solberg valgte å gå bort fra straffesporet.
I nåværende stortingsperiode har dessuten Høyre gått i spissen for en historisk bred konstellasjon med Rødt, SV, MDG og Venstre for en omkamp om rusreformen. De var altså ikke bundet av Venstre i regjering, men har et likeverdig engasjement for en mer human og kunnskapsbasert narkotikapolitikk.
Også i Arbeiderpartiet er et betydelig mindretall for avkriminalisering. Særlig i de største byene, som jo kjenner problemstillingen best. Ap har vært med på å utgjøre flertallet bak en rekke innstillinger og vedtak om lokale rusreformer.
Ønsket om avkriminalisering er basert på omfattende dokumentasjon på at straff, tvang og krenkelser likevel ikke forebygger rus, men skaper unødvendige belastninger som kan bidra til utvikling av alvorlige rusproblemer.
Vi har ikke like omfattende dokumentasjon på konsekvensene av lovliggjøring av rusmidler, men Kjølmoen anser forbudet mot cannabis som vellykket fordi «kun» en av fem ungdommer skal ha prøvd cannabis. Ifølge tall fra 2019 har 23 prosent av befolkningen oppgitt å ha brukt cannabis noen gang. Dette viser derimot at forbudet mot cannabis ikke fungerer som restriksjon.
23 prosent av befolkningen er virkelig ikke å anse som kriminelle.
Hver fjerde person har altså kjøpt cannabis fra det illegale markedet. Det betyr at pengene gikk til kriminelle nettverk, at kvaliteten var høyst usikker og at produktet i verste fall var utsatt for kontaminasjon.
Gjennom legal produksjon og distribusjon kan derimot myndighetene skille brukerne fra det illegale markedet og regulere styrkegraden på cannabis. Da særlig balansen mellom de to hovedsubstansene i cannabis, THC og CBD. THC er det som gjør cannabis til et rusmiddel. Denne substansen stimulerer reseptorer i hjernen som kan trigge til angst, og i verste fall schizofreni for de som er disponert for det. CBD blokkerer nøyaktig de samme reseptorene.
På det illegale markedet er mest mulig potent cannabis, med høy THC og lav CBD, det som gir mest profitt til minst risiko. Med andre ord har illegal cannabis en langt høyere risikoprofil for både psykisk uhelse og avhengighet enn det legal cannabis vil ha. For da er det de folkevalgte som tar kontrollen over produksjonen og salget.
Alternativet til forbud er politisk styrt regulering og Norge har lange tradisjoner for en restriktiv ruspolitikk. Legalisering vil innebære en styrt begrensning av antall utsalgssteder, åpningstider, mengdebegrensninger og ikke minst aldersgrenser.
Da Canada legaliserte cannabis i 2018 var en av hovedgrunnene å beskytte barn og unge fra markedet, noe forbudet har vist seg å ikke gjøre. Og at pengene fra salget skulle gå til forebygging av rusproblemer og utenforskap. Dette er også blant hovedgrunnene til at Tyskland legaliserer cannabis fra 2023.
Tysklands beslutning hviler på en studie fra Düsseldorf om at legalisering av cannabis vil føre til skatteinntekter og besparelser på justisapparatet, på samlet sett 4,7 milliarder. Altså rundt 48 milliarder kroner per år.
Narkotikapolitikken handler i stor grad om hvordan vi som samfunn ivaretar mennesker i sårbare situasjoner. Og om å redusere risiko for en betydelig andel av befolkningen. Diskursen vekker lett følelser. Derfor krever det litt ekstra av oss som deltar i den. Og derfor bør en unngå spinnville påstander, forsøk på å skape panikk og påføring av urimelige merkelapper.
Les artikkelen i Trønderdebatt her.
Innlegget ble også publisert i Dagsavisen, Romerikes Blad, Altaposten, Sunnmørsposten og Sunnhordland.
Nettavisen/Norsk debatt 19. juli 2022: Utdaterte haldningar og kommentarfeltretorikk frå Arbeidarpartiet, av Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk og Erik Kursetgjerde, tidligere folkevalgt for Arbeiderpartiet.
Å spele på frykt og desinformasjon på eit politisk saksfelt som har så stor påverknad på folk sine liv er ikkje Arbeidarpartiet verdig.
De seinaste dagane har Arbeidarpartiets stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen i ei rekke medie framstilt både rusreforma, som handla om avkriminalisering av mindre mengder ulovlege rusmiddel, og nestleder i Venstre Abid Rajas framlegg om legalisering av cannabis, så grunnleggjande feil at vi ser oss nødt til å svare.
Å spele på frykt og desinformasjon på eit politisk saksfelt som har så stor påverknad på folk sine liv er ikkje Arbeidarpartiet verdig.
Kjølmoen hevdar mellom anna at Venstre nedkjempa det verdikonservative Høgre, i regjering, for å få gjennomslag for ei liberalistisk rusreform. Det stemmer ikkje.
Høgre, med dåverande helseminister og nestleiar Bent Høie i spissen, skifta alt meining på landsmøtet i 2017, og dermed utgjorde dei to partia nok tyngde i regjeringa Solberg til å gå inn for å avslutte straffesporet.
I noverande stortingsperiode har dessutan Høgre gått i spissen for ein historisk bred allianse med Raudt, SV, MDG og Venstre for ein omkamp av rusreforma. Dei var altså ikkje bunden av Venstre i regjering, men har eit likeverdig engasjement for ein meir human narkotikapolitikk basert på erfaringar og forsking.
Også i Arbeidarpartiet er det eit betydeleg mindretal som ynskjer avkriminalisering. Dette gjeld særleg i dei største byane, som jo kjenner problemstillinga best. Arbeidarpartiet har vore med på å utgjere fleirtalet bak ei rekke innstillingar og vedtak om lokale rusreformar.
Ønsket om avkriminalisering er basert på omfattande dokumentasjon på at straff, tvang og krenkingar likevel ikkje førebyggar rus, men skapar unødvendige belastningar som kan bidra til utvikling av alvorlege rusproblem. Det er ikkje så lenge sidan at alle politiske parti var i mot avkriminalisering.
Stortinget har tidlegare gått inn for å få eit narkotikafritt samfunn med streng straffepolitikk. Alt anna blei ansett som rusliberalt og skadeleg for samfunnet.
Men no er bevisbyrda snudd.
Det er dei som ynskjer å oppretthalde straff som framover bør framlegge dokumentasjon på at det fungerer å behandle rusmiddelbrukarar som kriminelle. Straff er eit tilsikta onde frå staten mot sine innbyggjarar. Difor må den vere godt begrunna, og effekten må kunne bevisast.
Arbeidarpartiet må vere sitt ansvar bevisst.
Ein valde å ikkje gå inn i forhandlingar om rusreforma for å gjere dei endringane ein ønska. Når ein no ikkje har ein heilskapeleg plan for korleis ein skal utforme framtidas ruspolitikk, så bør ein ikkje forkle det ved å kritisere andre.
Åtak er ikkje det beste forsvar.
Vidare, når det gjeld legaliseringsforslaget frå Abid Raja, tek Kjølmoen grunnleggjande feil når han framstiller det som eit rusliberalistisk forslag om å få cannabis i butikksal saman med brød og ost.
Tyskland skal legalisere i 2023 for å innføre strenge restriksjonar og for å beskytte barn og unge fra markedet. Det er på langt nær fleirtal for legalisering av cannabis i Norge, men politiske forslag bør møtast med respekt og fornuftige argument, framfor moralsk fordømming og spinnville beskuldingar.
Det var likevel uheldig av Raja å seie at han hadde tatt seg ein joint om det hadde vore lovleg, fordi dét gir eit inntrykk av at forbodet hindrar folk i å bruke cannabis.
Då ville ikkje 23 prosent av den voksne befolkning oppgitt å ha brukt cannabis ein eller fleire gongar (2019).
Kjølmoen hevdar forslaget om rusreform er eit av de mest ytterleggåande forslaga verda har sett i ruspolitikken. Med tanke på dei tusener av henrettingar av stoffbrukarar på Filippinene de siste åra utan lov og dom, bruken av tortur og livsstidsstraffar i ei rekke land og massefengslingane i Russland og USA for ikkje-valdelege handlingar, framstår denne påstanden som heilt absurd.
Under sist landsmøte til Arbeidarpartiet vart fleire av dei same mytene som Kjølmoen no forfektar fremma som eit mogleg resultat av rusreforma. Det er stikk i strid med kunnskapen som ligg føre og særleg skuffande når det kjem frå eit statsberande parti.
Tida er overmoden for ein enno større gjennomgang av erfaringar og utvikling av modellar som kan erstatte dagens praksis. Skadereduksjon, framfor ein urealistisk og ufornuftig nullvisjon for narkotikabruk er vegen å gå for å vere i tråd med menneskerettighetene.
Framfor å synse i riksmedia, med utdaterte haldningar og kommentarfeltretorikk, bør Kjølmoen og Arbeidarpartiet gå inn for ei ny utgreing for å få ei klargjering av konsekvensane av dagens politikk. Den førre vart tydelegvis ikkje lest.
Les artikkelen på Nettavisen/ Norsk debatt her.
Oslodebatten.no 13. juli 2022: Det er på høy tid å utrede konsekvensene av legalisering, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Abid Rajas åpenhet kan bidra til avstigmatisering av ulovlige rusmidler.
Abid Raja mener det ikke er nok med den foreslåtte rusreformen, som handler om avkriminalisering. Nå vil han sparke i gang en sivilisert og saklig debatt om legalisering av cannabis. Og han er ærlig om at han selv har tatt noen drag av en joint, og inhalert.
Selv om 23 prosent av befolkningen mellom 16 og 64 år har oppgitt å ha prøvd cannabis noen gang (2019), kan Rajas åpenhet bidra til avstigmatisering av brukere av ulovlige rusmidler.
Likevel er det nok mange som stusser over utspillet.
Det er et klart flertall på Stortinget for å opprettholde forbudet. Legalisering misforstås av de fleste partiene som det lengste man kan gå i rusliberal retning. Det antas at legalisering vil føre til en bagatellisering av bruken og til en sterk økning i både bruk og relaterte problemer.
Da er det viktig å huske, at det samme trodde et overveldende flertall om avkriminalisering for bare få år siden.
Nå har vi omfattende dokumentasjon på at straff ikke forebygger rus, men skaper uheldige belastninger for brukere av ulovlige rusmidler. Bruk av ulovlige rusmidler sammen med belastninger i livet, kan føre til det vi kaller rusproblemer. Og straff står beviselig i veien for at folk kommer tidlig i posisjon til å ta imot hjelp.
Det at kriminalisering av rusmiddelbruk verken forebygger rus eller rusproblemer, kom svært overraskende på de fleste.
Tidligere helseminister Bent Høie tok en for laget da han erklærte sin endring i standpunkt med å fortelle, hos FNs narkotikakommisjon, at han har kjempet mot avkriminalisering i 20 år, så har han satt seg inn i dokumentasjonen og erklærte til sine tidligere motdebattanter at: «You had right, I had wrong».
At selve praktiseringen av forbudet ikke virker, illustrerer at det er på høy tid å utrede konsekvensene av forbudet. Det fortjener utspillet til Abid Raja, det fortjener ungdommen vår, og det fortjener vårt samfunn.
Alternativet til forbud er politisk styrt regulering. Og Norge har lange tradisjoner for en restriktiv ruspolitikk. Det betyr at forslaget om legalisering ikke handler om en avslappet holdning til bruk av cannabis, men at myndighetene tar kontroll over markedet.
På den måten vil store deler av pengestrømmen tas vekk fra mafia og ende i statskassa, det vil gi økte midler til forebygging av rusproblemer og utenforskap.
Det er nettopp slik de gjør det i Canada, og den samme planen har Tyskland, som skal legalisere cannabis, strengt regulert, fra 2023.
Hensikten er å beskytte barn og unge fra markedet, noe forbudspolitikken for lengst har vist seg å ikke gjøre. Tysklands regjering baserer sin plan om legalisering på en utredning som viser at det vil føre til skatteinntekter og besparelser i justisapparatet på, samlet sett, 4,7 milliarder euro. Altså rundt 48 milliarder kroner pr. år.
Ethvert parti med respekt for seg selv, bør gå inn for en utredning for å få en klargjøring av konsekvensene av dagens politikk, heller enn å basere sin politikk på utdaterte holdninger.
Les artikkelen på oslodebatten.no her.
Nettavisen - Norsk debatt 06. desember 2021: Vi trenger en offentlig utredning om legalisering av cannabis, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Signalene fra Tyskland og Düsseldorf indikerer at en norsk offentlig utredning bør belyse de mulige konsekvenser av legalisering av cannabis.
Den narkotikapolitiske utviklingen går så raskt at den politiske diskursen ofte blir hengende litt etter.
Etter år med nøling blant politikerne og forsiktige tilslutninger til oppmykninger, som å endre fra sprøyterom til brukerrom og å starte forsøk med heroinassistert behandling, ble forslaget om rusreform endelig akseptert blant politikerne.
Da hadde det gått mer enn 15 år siden Portugal avkriminaliserte narkotika. Og nå snodde flere politikere seg raskt og godtok å erstatte trussel om straff med forpliktet hjelp.
Denne avkriminaliseringen forutsatte at narkotika stadig skulle være forbudt, politiet skulle slå ned på all bruk og det skulle legges lokk på diskusjonen om noen stoffer bør gjøres lovlig.
Nulltoleransen og totalforbudet måtte opprettholdes for enhver pris. Ellers kan det fremstå som bagatellisering av rusmiddelbrukens skadepotensiale, ble det antatt.
Forutsetningen for å debattere lovliggjøring av cannabis er sånn sett ikke god nå som debatten tvinger seg fram, som følge av den nye regjeringsplattformen i Tyskland.
Sosialdemokratene, De liberale og Miljøpartiet har dannet en koalisjon. Den kalles trafikklyskoalisjonen fordi de tre partiene har fargene rød, gul og grønn. Det varsles at de skal gi grønt lys for cannabis, men det er misvisende for hva legalisering egentlig innebærer.
Drosjegrønt er mer dekkende. For det skal fortsatt lyse både gult og rødt. Gult, for at kun lisensierte forhandlere skal få selge det. Rødt for all annen produksjon, distribusjon, bruk og salg. Ikke minst for salg til ungdom.
Det er sterke signaler og de belyser en av de viktigste begrunnelsene den tyske koalisjonen har for å legalisere: Å beskytte barn og unge fra narkotikamarkedet. Noe forbudspolitikken for lengst har vist seg å ikke gjøre.
Legalisering av cannabis innebærer at et fra før utbredt rusmiddel blir underlagt statlig kontroll. Det vil føre til en betydelig svekkelse av den sorte økonomien. Forbudet mot cannabis er inngangsporten til veldig mye annen kriminalitet.
I følge en fersk studie fra Düsseldorf vil legalisering av cannabis i Tyskland føre til besparelser i justisapparatet og skatteinntekter på samlet sett 4,7 milliarder euro, altså rundt 48 milliarder kroner per år.
Den tyske trafikklyskoalisjonen skal satse på økt utdanning om rusmiddelbruk med særlig fokus på barn, unge og gravide. Og de skal skjerpe regelverket om markedsføring og sponsing av alkohol og nikotin. Dette skal også gjelde for cannabis.
Etter fire år skal de evaluere konsekvensene av denne politikken.
Det er på høy tid at norske politikere åpner øynene for hva legalisering av cannabis egentlig innebærer. For få år siden trodde de fleste at kriminalisering og straff var rusforebyggende. Nå har vi gjennom en norsk offentlig utredning fått grundig dokumentasjon på at så ikke er tilfelle.
Signalene fra Tyskland og Düsseldorf indikerer at en norsk offentlig utredning bør belyse de mulige konsekvenser av legalisering av cannabis. Da kan vi få et moderne og virkelighetsorientert grunnlag for diskusjonen.
Hvis de politiske partier snarere vil fortsette sitt virke basert på forutintatte holdninger, vil det være det samme som å bagatellisere cannabispolitikkens skadepotensiale.
Les artikkelen på Nettavisen her.
Harstad Tidende 27. august 2021: Stusselig utspill om rusreformen, av Arild Knutsen og john Melhus, Foreningen for human narkotikapolitikk.
Kampen for å fremstå som den som vil yte mest ressurser til politiet er en kjent gjenganger blant valgkamputspill. Senterpartiet har dessverre ikke utmerket seg der, likevel velger partileder Trygve Slagsvold Vedum å raljere over regjeringens politireform i Harstad Tidende 23. August.
Utspillet fremstår dessverre noe desperat siden Vedum i samme åndedrag angriper regjeringens rusreform og hevder den har ført til en sniklegalisering gjennom debatten. I følge Vedum har debatten om avkriminalisering ført til at ungdom tror at narkotika ikke er så farlig, at det er fritt fram og han fremstiller det som årsak til at flere unge nå bruker narkotiske stoffer som amfetamin.
Dette er et smålig forsøk på å villede leserne av Harstad Tidende. Vedum har verken dekning for å påstå at det har skjedd en økning i bruken blant unge eller for å beskylde tilhengere av rusreformen for slike eventuelle misforståelser. Påstanden om at ungdom tror det er blitt fritt fram å bruke narkotika og at det ikke er så farlig, er en gjenkjennelig påstand fra den omstridte organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening, påstanden står seg enda dårligere nå etter at det ble kjent at rusreformen ble nedstemt på Stortinget.
Regjeringen Solberg var hele tiden klare på at rusreformen var streng og konservativ. Den hadde ikke noe som helst med såkalt rusliberalisme eller legalisering å gjøre. Regjeringen la til grunn for reformen at narkotika fortsatt skal være forbudt. Alt salg skulle straffes like hardt som før og politiet skulle stadig avverge og avdekke bruk. Mistenkte rusmiddelbrukere skulle anholdes og visiteres og stoffene skulle beslaglegges og destrueres. Så skulle man forpliktes, mot et sivilrettslig gebyr på 2400 kroner, til å møte opp hos en kommunal enhet og advares mot farene. Istedenfor å sendes inn i rettsapparatet for å straffes.
Det handlet om å ikke straffeforfølge for mindre mengder narkotika til egen bruk, men regjeringen var krystallklare på at man fortsatt kunne straffes for selv en liten dose dersom det var sannsynlig at den var for videresalg. Man skjønner at det ligger partipolitikk og ikke fornuft til grunn for en påstand om at noe sånt kan fremstilles som legalisering og en slags frislipp som påvirker ungdom til å tro at narkotika ikke er så farlig lenger. Det er ikke verdig av Senterpartiet å prøve å forlede lesere av Harstad Tidende til å tro at dette er tilfelle heller.
For dersom ungdom som følge av debatten om rusreformen har trodd at det skulle bli en slags frihet til å bruke narkotika og at det ikke lenger er så farlig og bruken blant ungdom derfor har gått opp, så er det Senterpartiet man skal takke for det.
15. februar gikk Trygve Slagsvold Vedum ut i VG sammen med sin nye makker, Oslo Arbeiderpartis tidligere veteran Jan Bøhler, mot rusreformen med en retorikk som avslørte at de ikke hadde satt seg inn i hva reformen egentlig handlet om.
- Vi har mer enn nok rusbruk i
Norge, vi trenger ikke slippe til
enda flere rusmidler.
- Vi er selvfølgelig for at man
kan omsette nikotin og alkohol,
det er nok problemer med det.
- Det å slippe til enda flere rusmidler gjør bare ting verre, sa
Vedum og Bøhler.
Det var retorikken til Senterpartiet, mer enn noe annet, som var egnet til å misforstå.
Det er i utgangspunktet et gode når det kappes mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk om hvem som er mest for å styrke politiet, men når det kommer slike utspill om utfordringene blant unge skal man vokte seg.
Vedum forsøker her å fremstille seg som en som kan skape et bedre samfunn for ungdommen enn den sittende regjering klarer, men det faller på sin egen urimelighet.
Vedums utspill mot legalisering er dessuten totalt misforstått, men hans forsøk på å beskytte ungdom gir samtidig artige assosiasjoner til et ferskt nederlandsk oppslag om et “skrekkelig narkotisk stoff fra Skandinavia som heter snus”. For det er jo slik at snus ikke er lovlig å selge i Nederland eller andre EU-land, med unntak av Sverige. Så der går det nå folk rundt og selger snus og tilbyr det til ungdom på gatenivå. Sånn slipper vi heldigvis å ha det med snus her
tillands, siden snus selges i kiosker, bensinstasjoner og i dagligvarehandelen med klare aldersrestriksjoner.
Hvordan tror du Vedum skulle løst denne utfordringen om han hadde vært politiker i Nederland? Tror du han ville utradert den illegale handelen på gateplan med å tillate salg av snus i butikkene som i Norge? Nei, han ville utsatt ungdommen som kjøper snus for straffeforfølging og den politikken har vi omfattende dokumentasjon på at ikke virker, men gjør situasjonen vondt verre for de det gjelder.
Forresten, godt valg
