Avisa Oslo 09. mars 2022: Åpnet heroinassistert behandling i Oslo: – Fryktelig frustrerende at vi ikke står her for ti år siden, skrevet av Henrik Giæver.
Tirsdag gikk startskuddet for et femårig prøveprosjekt med å behandle heroinavhengige med heroin som medisin.
– Det har vært en lang vei hit, og det er fortsatt et utprøvende tilbud, men det er veldig fint å være her i dag, sier helseminister Ingvild Kjerkol til AO.
Tirsdag ettermiddag klippet hun og Arild Knutsen, mangeårig aktivist og leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), båndet til Ullevål sykehus' splitter nye senter for heroinassistert behandling.
Selv om den offisielle åpningen fant sted i dag, har om lag 30 pasienter deltatt i behandlingen i om lag to måneder. Disse kommer til det nye bygget på Ullevål sykehus-tomta to ganger daglig, for å få administrert nøye oppmålte doser medisinsk heroin i trygge omgivelser.
Prosjektet er et prøveprosjekt som skal vare i fem år, og legge grunnlag for en rapport med anbefalinger til politikk på hvordan behandle tungt rusavhengige som ikke får tilstrekkelig med hjelp andre steder.
– Det er veldig fint å være her i dag og se hvordan dette har blitt løst logistisk og bygningsmessig, og å se hvordan det gnistrer i øynene på de ansatte, og se de fornøyde brukerne, sier helseministeren.
Det var en tydelig rørt Arild Knutsen, som altså leder FHN og har vært blant de tydeligste stemmene i debatten om fornyet ruspolitikk de siste årene, som også var til stede under åpningen.
– Dette er en av de tingene jeg har drømt om i hele min yrkesmessige karriere, at vi skal få til en heroinklinikk i Norge. Det er et veldig, veldig stort øyeblikk, sier han til Avisa Oslo, før han la til at gleden kommer med et forbehold.
– Så er det vemodig. Jeg tenker tilbake på de mange som har kjempet denne kampen, men som ikke er med oss lenger, som Thorvald og Nini Stoltenberg og veldig mange andre.
Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg ledet i 2009 Stoltenbergutvalget, som skulle gi forslag til hvordan narkotikaavhengige kunne få bedre hjelp. Hans datter Nini Stoltenberg slet lenge med rusavhengighet. De to døde i henholdsvis 2018 og 2014.
– Dette har ført til store debatter over lang tid og enorme politiske prosesser. Endelig kommer vi i mål. Dette er en milepæl i kampen mot nulltoleranse-linja. Når heroin blir lovlig medisin må man jo spørre seg hva det var som var problemet, sier Knutsen.
– Er det frustrerende at det har tatt så lang tid å få på plass et slikt prosjekt?
– De politikerne som er her i dag har vært med å kjempe denne kampen, og den kampen har vært veldig, veldig vanskelig. Men det er fryktelig frustrerende at vi ikke står her for ti år siden, sier Knutsen.
Han understreker samtidig at det foreløpig er snakk om et femårig prøveprosjekt, og at kampen for hans del sånn sett ikke er over.
– Samtidig som må vi nå gleder oss over dette, for det var ikke åpenbart at vi skulle få innført i det hele tatt, er ikke det politiske landskapet helt sånn at vi kan være sikre på at det består heller.
Han håper samtidig at erfaringene fra prosjektet vil bidra til en holdningsendring, som igjen vil føre til en fornyet ruspolitikk.
– Jeg både håper og tror dette vil bli en døråpner for utvikling på ruspolitikken. Den største virkningen av heroinassistert behandling er påvirkningen på holdninger og endringer i samfunnet. Dette er jo en viktig del av rusreformen. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å gå fra straff til hjelp, og dette kan være en ekstra boost for å bringe oss i den retning.
Les hele artikkelen på Avisa Oslo her.
Nettavisen, Norsk debatt 28. februar 2022: Når tilgang på injiserbar heroin er løsningen, hva var da problemet? Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Den hyggelige utviklingen i rusbehandlingen stiller også krav om en ny og hyggeligere språkdrakt.
Forsøksprosjektet med heroinassistert behandling er endelig i gang, snart tolv år etter at Stoltenbergutvalget, med Thorvald Stoltenberg i spissen, anbefalte en prøveordning.
Heroinassistert behandling er et godt tilbud til noen av de som ikke har hatt nytte av annen behandling, men samtidig vekker tilbudet et viktig spørsmål for oss andre: Når tilgang på legal injiserbar heroin er løsningen, hva var da problemet?
Heroinvirkningen har en terapeutisk effekt for de som allerede er avhengige. De får en lindring som de ikke kan få av metadon eller buprenorfin. Og dermed blir legal tilgang både velgjørende og skadereduserende.
Behandlingstilbudet representerer et nødvendig skritt fra nullvisjonstenkningen, men vil forhåpentlig også føre til nye begreper om både menneskene det gjelder og om behandlingsformen. For i de første artiklene om at heroinklinikken på Ullevål nå har kommet i gang, skrives det at de tyngste og sykeste rusmisbrukerne skal få gratis heroin.
Dette illustrerer at den hyggelige utviklingen i rusbehandlingen også stiller krav om en ny og hyggeligere språkdrakt. Slik omtale egner seg for stigmatisering av brukergruppen.
Betegnelsen misbruker er stigmatiserende som sådan og ikke en gang når det kommer til heroinets søskenbarn metadon, er det noen som finner grunn til å nevne at den er gratis.
De tyngste kan gjerne erstattes med de hardest rammede. Som vil peke mot det faktum at de er ofre for krigen mot narkotika. Ikke kun når det kommer til forbud og kriminalisering, men også den hittil manglende viljen til å gi tilgang til det de trenger for å fungere.
Når det kommer til begrepet sykest, så er det ikke slik at de som profiterer godt på heroinbehandling er sykere enn andre, men at annen behandling ikke har gjort dem friske.
Det man kan si har vært sykeliggjørende, er å ha måttet bruke illegal heroin som er blandet ut med alskens møkk og som man ikke kjente styrkegraden på. Det var sykeliggjørende når avhengigheten bant dem til et kriminelt marked og et kriminelt miljø. Og det var sykeliggjørende at de samtidig ble kriminalisert og stigmatisert.
Men når en person med heroinavhengighet derimot får medisinen lovlig, så forsvinner alt dette og da gjør heroinet dem friske.
I 2010 var det en utbredt holdning om at innføring av heroinassistert behandling ville innebære å gi opp. I realiteten var det behandlingsapparatet som ga opp, om ikke metadon eller psykososiale samtaler var godt nok. Nå gir de ikke opp lenger, men går endelig videre.
Les innlegget på Norsk debatt her.
Se video av debatten fra NRK Dagsnytt atten 15.08.2018 i slutten av saken.
En debatt om heroinassistert behandling direkte fra Arendalsuka med Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Bent Høie (Helseminister, Høyre), Olaug Bollestad (Nestleder, KrF) og Thomas Clausen (Seraf).
En debatt om at regjeringen vil gå inn for et prøveprosjekt der inntil 400 kan få tilbud om forskrevet heroin. Helsedirektoratet skal foreslå hvem som skal få det og hvordan.
Allerede i januar signaliserte helseminister Bent Høie (H) at han ville se på muligheten for å innføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Torsdag kveld skriver Aftenposten at prøveprosjekt kan starte i 2020 eller 2021.
Det er Helsedirektoratet som skal foreslå hvilke som skal få tilbudet og hvordan utlevering av heroin skal foregå. Direktoratet skal også kartlegge de økonomiske konsekvensene, skriver avisen.
– Vi vil hjelpe de rusavhengige som ellers er vanskelig å nå, de som ikke er en del av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og som er vanskelige å behandle, sier Høie.
I første omgang mener Høie det er viktig å behandle de tunge rusavhengige. Hvor lenge et eventuelt prøveprosjekt skal vare, har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.
Helsedirektoratet er også bedt om å utarbeide en plan for dem som blir inkludert i forsøket, og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette.
Oslo og Bergen har allerede søkt om å få delta i forsøket, skriver Aftenposten. Mens få spørsmål har et klart svar før Helsedirektoratet er ferdige med sin evaluering, vet regjeringen i det minste hvor medikamentene skal skaffes.
– Andre land kjøper heroin direkte fra legemiddelindustrien, vi skal ikke ut på gaten og kjøpe, sier Høie.
KrF-nestleder Olaug Bollestad er alt annet enn fornøyd med regjeringens forslag og mener det vil være trist dersom rusavhengige mennesker møtes med mer rus i behandlingen av rusavhengighet.
– Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet, sier hun til Aftenposten.
Høyre vedtok allerede på sitt landsmøte i mars i fjor at de ønsker å forsøke heroinassistert behandling for å redusere antall overdosedødsfall blant tunge rusmisbrukere.
FHN leder Arild Knutsen hyller helseminister Bent Høie i denne debatten sendt direkte fra Arendalsuka.
Er det riktig å ikke tilby behandling eller er det riktig å tilby alternativ medisinsk behandling på tross av egen skapte verdier og holdninger hvis det kan gi bedre livskvaliteten for mennesket?
Hva er dine meninger rundt dette?
Seraf arrangerte et seminar om forebygging av overdoser, under Arendalsuka som FHN også deltok på.
