Medlemskap

Aftenposten 13. september 2023: Rusdebatten fortjener bedre, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Fredrikke Sofie Frøshaug Poppe er elev i videregående skole og reagerer på at hver gang skoledebattanter har nevnt ordene joint, cannabis eller rus, så har de fått jubel og applaus fra salen. Også når de sa: «Det skal ikke være et problem å ta seg en joint på fest» (Aftenposten 7. september).

Da blinker det røde varsellamper for Poppe. Hun mener slike ytringer ufarliggjør virkningen av «narkotika». Og at applausen sier noe om den skremmende utviklingen i ungdommers holdninger.

Det er en drøy påstand som legitimerer den type brudd på ytringsfriheten som Unge Venstre ofte utsettes for når de forsøksvis påtvinges å fjerne valgkampmateriell fra skolestands.

Dette minner til forveksling om den pågående «woke»-debatten der (grovt sett) den ene siden oppfattes som en politisk korrekt, fordømmende kanselleringsgjeng og den andre forstås som politisk ukorrekte, som settes i bås med ekstreme stemmer i offentligheten, men samtidig hylles av overraskende mange.

Poppe gir uttrykk for at hun er livredd. For ubevisst å få i seg «narkotika». For at det skal skje henne noe når hun er russ neste vår. Og fordi «narkotikakulturen» er i en uheldig utvikling. Så spør hun: «Er det virkelig verdt det? Vil vi leve i et samfunn der vi ikke føler oss trygge?»

Unge Venstre, Rød Ungdom, Fpu, Grønn Ungdom, Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre er for legalisering av cannabis. Og ifølge en undersøkelse fra Sentio (2022) er et flertall av dem under 30 år for legalisering av cannabis.

Hvordan skal vi få en nyttig og respektfull debatt når de som ønsker regulering fremfor forbud, skal fremstilles som folk med uheldige holdninger og gis skylden for rusutfordringer og for handlinger som å lure rusmidler inn i kroppen på andre?

Det er mindre problematisk å ta seg en joint på fest enn at folk drikker seg fra forstanden. Og de aller fleste som ytrer seg om narkotikapolitikken, har gode intensjoner og ønsker en heldig utvikling i ruskulturen i vårt samfunn.

Les innlegget i Aftenposten her.

Eller en lengre versjon i Nettavisen, Norsk debatt her.

NRK Dagsrevyen 31. august 2023: Legemiddel på resept utgjør stadig flere av overdosedødsfallene

Det er folk som har blitt avhengige etter f. eks. smerter. Antall dødsfall på grunn av heroin har gått ned og utgjør 20 prosent av dødstallene.

I dag er det Verdens overdosedag. Foreningen for human narkotikapolitikk jobber på flere måter for å forebygge overdoser. Daglig leder Tonje Jevari viser fram foreningens fentanyl-strips, som de deler ut i rusmiljøene, og hvordan man bruker dem.

Å teste om stoffet inneholder fentanyl kan være avgjørende. En ørliten dose fentanyl kan forårsake dødelig overdose.

I fjor døde 321 mennesker av overdose her i landet. Chris fra rusmiljøet er glad han ikke er en del av denne statistikken. Han sier at om det ikke hadde vært for det initiativet at instanser oppsøker miljøene og deler ut motgiften nalokson, så tror han at han mest sannsynlig ikke ville vært i live i dag.

Se innslaget på NRK Dagsrevyen her.

-------

Vår kommentar til en uttalelse i dette innslaget:

Foreningen for human narkotikapolitikk registrerer at avdelingsdirektør ved Helsedirektoratet, Jakob Linhave hevder at reseptbelagte legemidler nå utgjør 80 prosent av overdosedødsfallene. Det finner vi ikke dekning for at stemmer. Linhave peker mot smertepasienter, som typisk kvinne på 55 år med smerteplager som har blitt satt på smertestillende, som den mest typiske overdosedødsfall-gruppen. Og at forebyggingsarbeidet nå derfor må dreies.

Vi er aktivt med og støtter at det gjøres mer forebyggende innsats med tiltak og opplysningsarbeid overfor de som mottar sterke smertestillende opioider, men vi synes det er problematisk at det fremstilles som at folk flest som får sterke smertestillende med opioider av sin lege utgjør den gruppen det bør fokuseres mest på.

Grunnen til det, er at vi ikke har sett overbevisende tall på at det er smertepasienter som har dødd i så stor utstrekning av overdoser, eller tall på at det dreier seg om sterke smertestillende som faktisk er forskrevet i Norge.

Eller om det dreier seg om tabletter som er smuglet inn og solgt illegalt. Eller om det er fabrikkerte tabletter i det samme markedet.

Grafene til Folkehelseinstituttet viser riktignok at mer enn halvparten av overdosedødsfallene de siste årene er forårsaket av sterke smertestillende medisiner med opioider. Og under halvparten av overdosedødsfallene er forårsaket av heroin.

Samtidig kan vi lese på Helsenorge.no (2021) at fire av fem dødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte.

I 2022 understreker seniorforsker Linn Gjersing ved FHI at vi ikke vet om de som døde fikk medisinene forskrevet av lege, eller om de skaffet de på en annen måte.

Det er ingen tvil om at man ikke må være rusavhengig eller injiserende bruker for å dø av overdose. Og overdoser forekommer blant smertepasienter. Så både leger og pasienter må bli gjort mer oppmerksomme.

Samtidig, I USA så peker forskerne snarere mot dobbelt stigmatiserte grupper, som mennesker som er mørke i huden, eller mennesker som er del av urbefolkningen eller folk med lav sosial status. Det er blant rusmiddelbrukere i disse gruppene at forekomsten er høyest.

I Skottland peker forskerne på at de som lever i fattige byområder har 16 ganger større risiko for å dø av overdose enn de som bor i mer bemidlede områder.

Slike undersøkelser har vi ikke hørt om fra den norske forskningen.

Vi har stor forståelse for at det er etablert stor frykt for den samme overdoseepidemien som har rammet USA og Canada, vi deler selvsagt denne bekymringen. Samtidig er Norge et veldig annerledes samfunn når det gjelder forskrivningspraksis og vi mener det er riktig å forstå mekanismen bak epidemien på det amerikanske kontinent riktig. Og ikke basert på en typisk ryggmargsrefleks som handler om tilgangen på opioider og medikamentbruk alene.

Det minner om slik man opererte på rusfeltet før vi fikk økt kunnskap og begynte med innføring av skadereduksjon og substitusjonsbehandling. Bakgrunnen for opioidepidemien fremstår langt mer kompleks enn å kun handle om forskrivningspraksis alene.

Og forskerne over there peker altså snarere mot marginaliserte grupper og dobbelt stigma enn de peker generelt mot smertepasienter som mottar sterke smertestillende med opioider.

Vi arrangerte rusdebatt på Kulturhuset i Oslo 26. juni.

Om politiets virkemidler og om avkriminalisering.

Om rusreformen, kontra en varslet forebyggings- og behandlingsreform.

Willy Pedersen, professor i sosiologi, innledet møtet med foredraget: "Begynnelsen på slutten på krigen mot narkotika?

Willy Pedersen ble nylig tildelt Rusfeltets hovedorganisasjons pris for godt ruspolitisk arbeid.

Etter foredraget ble det debatt med:

Even A. Røed, ruspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Arild Hermstad, leder i Miljøpartiet De Grønne
Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson for SV
Ane Breivik, leder i Unge venstre
Hadle Rasmus Bjuland, leder i KrFU
Hans Inge Myrvold, stortingsrepresentant for Senterpartiet
Daniel Lyngseth Fenstad, Høyre

Foredraget og debatten kan ses på YouTube her.


Møtet ble ledet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk

Bak arrangementet sto brukerorganisasjonene:

proLAR Nett
A-larm
Foreningen for human narkotikapolitikk

Psykologisk.no 24. mai 2023: Justisministeren ønsker å gjeninnføre ulovlig praksis, av Otto Stormyr og Arild Knutsen.

«Vi er bekymret for at en rettsliggjøring av begrepet rusavhengighet vil reversere de siste tiårenes utvikling i forståelsen av kompleksiteten bak rusrelaterte utfordringer», skriver Stormyr og Knutsen.

Godt gjemt under de massive medieoppslagene om revidert nasjonalbudsjett, sendte Justisdepartementet ut en pressemelding 11. mai om at det nå er nedsatt et nytt utvalg. Utvalget skal utrede strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål knyttet til den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet.

Tidspunktet var neppe tilfeldig. Upopulære politiske vedtak lanseres gjerne på dager det er minst sannsynlig å få stor presseoppmerksomhet. Premisset for utvalgets oppgaver er i utakt med kunnskapen som foreligger på rusfeltet og ser mer ut som et politisk bestillingsverk enn en utredning av et evidensgrunnlag som utvalget kan legge til grunn for sine anbefalinger.

Utvalget består av pensjonert lagmann Hans Petter Jahre, lagmann Tone Vang og professor Ørnulf Øyen ved Universitetet i Bergen. De skal blant annet vurdere å innføre en rettslig avgrensning av begrepet rusavhengig, hvilken (mindre) mengde narkotika som kan anses for å være til egen bruk og hvilke tvangsmidler politiet kan bruke i mindre saker.

Straff forebygger ikke

I desember 2019 lanserte Rusreformutvalget sin NOU 2019: 26 «Rusreform – fra straff til hjelp». Rapporten var på 416 sider og inneholdt en grundig oppsummering av kunnskapen som er å finne på dette området. Utvalget anbefalte på den bakgrunn en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. Dette fordi kriminalisering virker mot sin hensikt og står i veien for å komme tidlig nok i posisjon til å tilby hjelp til de som trenger det. Straffetrusselen kan heller ikke sies å redusere mengden bruk av rusmidler i nevneverdig grad.

Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organer, Verdens Helseorganisasjon, Helsedirektoratet, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Riksadvokaten, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, Rusfeltets hovedorganisasjon, samtlige brukerorganisasjoner, Barneombudet og flere.

For, som Psykologforeningen skrev i forbindelse med forrige høringsrunde:

«Forskningen viser at straff og sanksjonering er kontraproduktivt og fører til stigma og utenforskap, særlig for unge. Sjansen for problematisk bruk eller avhengighet øker og den ønskede avskrekkende effekten uteblir. Det legger også et dårlig grunnlag for rehabilitering og bedring.»

LES OGSÅ: Psykologforeningen med bønn til Arbeiderpartiet: – Avslutt 50 år med ineffektiv og belastende ruspolitikk

Regjeringen Støre har ikke i nevneverdig grad tatt innover seg at bevisbyrden for hva som virker heretter må ligge hos de som ønsker å opprettholde bruken av samfunnets hardeste virkemidler mot rusmiddelbrukere. Det er vel kjent at Regjeringen Støre ikke ønsker en avkriminalisering.

Vil fortsette med ulovlige virkemidler

Uavhengig av politisk standpunkt, er mandatet til Jahre-utvalget rystende lesning når det kommer til politiarbeid.

Det står at regjeringen er opptatt av å sikre at politiet «fortsatt» skal ha egnede virkemidler for å avdekke og motvirke bruk og tilhørende befatning med narkotika blant unge. I en bisetning legger de til viktigheten av at politiet har virkemidler til å avdekke innførsel og salg av større mengder narkotika, men så kommer det mest oppsiktsvekkende:

«Utvalget skal utrede om det i forholdsmessighetsvurderingen i større grad kan legges vekt på at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem, og at beslag og tilintetgjøring av narkotika er viktig for å hindre spredning av stoffer med skadepotensial og til å motvirke bruk og etterspørsel.»

Det er åpenbart at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ønsker gjeninnføring av de integritetskrenkende virkemidler som politiet har praktisert ulovlig i mange tiår. Vi snakker stripping, undersøkelser av kroppens hulrom, gjennomgang av mobil, ransakelse av bopel, og tvunget rustesting.

Dette er virkemidler som Riksadvokaten presiserte at ikke er forholdsmessige og som derfor ble avsluttet. Og som etter en gjennomgang førte til at både en statssekretær i Justisdepartementet, Politidirektoratet og flere stortingsrepresentanter har sagt unnskyld. En som hele tiden har avvist alle forespørsler om å si unnskyld, er nettopp justisministeren.

Utvalgets mandat hviler på et feilaktig premiss om at kriminalisering faktisk virker rusforebyggende, med en symptomfiksert og overdreven tro på at politiet bør prioritere å avdekke og avverge bruk. At en slik politikontroll faktisk skremmer folk fra å bruke rusmidler, så det har en allmennpreventiv effekt.

Det kan virke som om justisdepartementet og politi- og påtalemyndigheten henger igjen i en utdatert forståelse av hva det er som øker risikoen for helseskade og avhengighet.

Forståelsen av rusproblematikk begrenses

De fleste rusbehandlere og pasienter er mer opptatt av de bakenforliggende årsakene til rusutfordringene enn de er av å demonisere substansene og peke på avhengighetspotensial.

I behandlingsapparatet fokuseres det i stadig økende grad på vanskelige omstendigheter i livet, på ADHD og på traumer. Med en anerkjennelse av at det er en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser, traumeopplevelser og det som kalles rusmiddelavhengighet.

Denne sammenhengen er betydelig i rusmiddelbehandling. De dette gjelder har følgelig dårligere effekt av rusbehandling og derfor bør de snarere gis tilbud om andre typer hjelp og oppfølging som tar tak i årsaken heller enn symptomet.

Vi er bekymret for at en rettsliggjøring av begrepet rusavhengighet vil reversere de siste tiårenes utvikling i forståelsen av kompleksiteten bak rusrelaterte utfordringer. I tillegg er vi bekymret for at direktivet om å gjeninnføre tvangsmidler og med endrede forholdsmessighetsvurderinger fører til retraumatisering for noen, og fungerer både belastende og stigmatiserende for de som ikke i utgangspunktet var belastet, noe som i seg selv vil øke sannsynligheten for ytterligere rusbruk hos begge grupper.

Rusmiddelbruken øker ikke

Et nær samlet Sp-landsmøte gikk i mars inn for en resolusjon som sa at politiet må sikres hjemmel i lov for å kunne avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika. Resolusjonen var basert på villedende anekdoter om kokain i dokøer og andre fordomsfulle utspill fra kjente influensere, som ble gjengitt på landsmøtet.

Utviklingen, slik den fremkommer gjennom offentlige kartleggingsinstanser derimot, viser at selv om antall narkotikasaker har gått kraftig ned de siste årene, så har ikke mengden rusmiddelbruk gått opp. Bruken av cannabis og amfetamin er på det jevne. Bruken av MDMA/Ecstasy har gått ned og bruken av kokain har gått opp.

Faktisk er det sånn at: «Når man ser på bruken av rusmidler blant ungdom generelt, så har det bedret seg» (sitat: Anne Line Bretteville-Jensen, FHI, på NRK Helgemorgen 21. januar 2023).

I tillegg har mengden narkotikabeslag gått kraftig opp. Det siste året har mengden økt til nær det dobbelte av gjennomsnittet for de siste ti år, en sterk indikasjon på at politiet bør fortsette å prioritere alvorlige narkotikasaker, innførsel og salg snarere enn å gjenoppta den den skadelige brukerjakten.

Anbefalinger til justisministeren

Det er vanskelig å forstå hvordan helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og Arbeiderpartiet kan vedkjenne seg mandatet til Jahre-utvalget. Kjerkol har gitt klart uttrykk for at forebyggings- og behandlingsreformen skal ha en tydelig helseprofil, med en tverrsektoriell tilnærming og utvikling av sosialfaglig forebyggende innsats.

I mai, under Arbeiderpartiets landsmøte, gikk partiet inn for å styrke det oppfølgende arbeidet i kommunene og sikre at alle virkemidler brukt i arbeidet mot rus skal være i tråd med menneskerettighetene, være forholdsmessige og i tråd med påtalemyndighetenes gjeldende vurderinger.

Med bakgrunn i Rusreformutvalgets grundige kunnskapsoppsummeringRiksadvokatens presiseringertre dommer fra Høyesterett og Rolleforståelsesutvalgets anbefalinger er det oppsiktsvekkende at justisdepartementet med justisminister Mehl i spissen har en så innbitt tro på politiets avskrekkende arbeid, at de nå nedsetter et utvalg som skal se på mulighetene for å utvide politiets mulighet for bruk av tvangsmidler i møte med mennesker som bruker illegale rusmidler.

Vi anbefaler justisministeren å heller følge denne særskilte anbefalingen fra Rolleforståelsesutvalget: «Politiet må basere informasjon og virksomhet på det som til enhver tid anses som vitenskapelig kunnskap, og det må forskes mer på politiets forebyggende virksomhet.»

Otto Stormyr er styremedlem i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han er utdannet vernepleier og grunnlegger av Familiesamtaler.no.

Arild Knutsen er styreleder i Foreningen for human narkotikapolitkk (FHN). Han har hatt en rekke verv i blant annet Human-Etisk Forbund og utga i 2016 boken «Fra forbud til fornuft – kampen for en ny narkotikapolitikk».

Les artikkelen på psykologisk.no her.

NRK Ytring 20. april 2023: Det er ikke mer tvang vi trenger nå

Av

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Otto Stormyr, styremedlem i FHN og grunnlegger av familiesamtaler.no

Vi må våge å revurdere noen etablerte sannheter om ungdom og rus

Et rungende rop om hjelp fra en anonym og fortvilet mor har blitt lest av mange hundre tusen på NRK Ytring de siste dagene. Hun forteller om et barn med eskalerende rusutfordringer, som ikke vil ta imot hjelp, og hun spør om barn skal ha rett til å ruse seg til døde.

Og hva i alle dager skal vi gjøre når fortvilelsen blir altomfattende og barnet glir inn i en uoversiktlig og tilsynelatende lukket sfære, med stor fare for at det verst tenkelige kan komme til å skje?

Vi som skriver her, har egne erfaringer med omfattende rusutfordringer, både gjennom ungdommen og deler av voksenlivet. Vi har begge vært til behandling i flere år. Vi kjenner igjen fortvilelsen og ønsket om en rask løsning på en fortvilende situasjon.

Straff, kontroll, tvang og sanksjoner har til nå vært grunnfjellet i samfunnets reaksjoner på bruk av illegale rusmidler. I beste mening selvsagt. I senere tid har det å møte rusmiddelbrukere med anerkjennelse, respekt og et ønske om avstigmatisering begynt å vinne terreng.

Vi er i en ruspolitisk brytningstid. Politiet får ikke lenger bedrive sin uhjemlede praksis med tvangsmidler for å stanse rusmiddelbruken. Det er oppstått usikkerhet om politiets avdekkende innsats i det hele tatt er hensiktsmessig, eller om sosialarbeidere bør overta den oppsøkende innsatsen.

Rusavhengige, forstått som voksne med langvarige og komplekse tilstander, er de facto avkriminalisert av Høyesterett.

Tvungen oppfølging ved påtaleunnlatelse, som ruskontrakter, er i ferd med å avvikles fordi det anses som en uforholdsmessig reaksjon på rusmiddelbruk.

En fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter viser at de med rusproblemer ikke gis god nok helsehjelp, og at det heller ikke finnes noe system som beskytter dem mot diskriminering.

Blant deres hovedanbefalinger er at regjeringen må sikre at barn som bruker rusmidler har et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter.

En undersøkelse fra Riksrevisjonen viser at barn med samtidige psykiske lidelser og rusutfordringer ofte står uten et reelt behandlingstilbud, fordi det både i kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten mangler kompetanse og ressurser.

I dreiningen fra straff og sanksjoner til mer rehabiliteringsrettede reaksjonsformer, har det oppstått et kraftig spenn i tenkningen rundt bruken av tvang. Det er vanskelige dilemmaer som oppstår i dette terrenget.

Det har lenge vært ansett som et premiss at man må gjøre noe inngripende. Hvis ikke vil de unge med rusutfordringer gå til grunne. I virkeligheten er det langt mer nyansert.

Det er naturlig at de unndrar seg kontakt med både foreldre og hjelpeapparat.

Vi har enda tragedien i Spydeberg friskt i minne. To tvillingsøstre ble funnet døde, og en tredje 16-åring havnet på sykehus etter inntak av narkotisk stoff. De var alle under tiltak gjennom barnevernet, på en behandlingsinstitusjon med sterk rusfaglig kompetanse.

Det å bli plassert på institusjon med tverrfaglig spesialisert behandling, er ingen garanti for at det går bra. Det er heller ingen garantier for at tvangstiltak fører til tverrfaglig spesialisert behandling. Det kan også føre til tiltak uten rusfaglig kompetanse.

Dessuten kan rusutfordringene eskalere etter endt opphold. Overdosefaren er særlig høy i tiden etter behandling.

Vi foreslår å revurdere noen etablerte sannheter rundt ungdom med rusutfordringer. Særlig den om at man ikke kan komme i posisjon til å hjelpe uten bruk av tvang eller andre inngripende virkemidler.

Vi må våge å spørre oss selv om dette kan handle om hvordan vi stiller oss i møte med rusbrukende ungdom.

Er det vi som står i veien for å komme i heldig posisjon overfor dem? Kan det være oss rundt som har det største og viktigste endringspotensialet?

Til nå har det vært vanskelig for ungdom å være åpne om bruk av illegale rusmidler. Utvisning fra skoler, tvungne urinprøver på legekontoret, ubehagelige møter med politiet, sosial utstøtelse og fortvilte og skuffede foreldre, er blant konsekvensene man risikerer.

I tillegg blir ungdommen ofte møtt som om det er dem noe feil med. Enda rus snarere kan være en naturlig reaksjon på vonde livsutfordringer. Når det ungdommen ser som sin løsning, er vårt største problem, kan vi kanskje ikke forvente å oppnå en konstruktiv dialog.

Det er naturlig at de unndrar seg kontakt med både foreldre og hjelpeapparat, når de gruer seg for alle represaliene vi prøver å beskytte dem med. Å komme i posisjon til å hjelpe ungdom med rusutfordringer er krevende, men likevel er det fullt mulig.

Samtidig kan det være særlig vanskelig for de som står ungdommen nærmest, og som gripes av frykt og maktesløshet. Det er her det offentlige bør se sitt ansvar og steppe inn med kompetente fagfolk som kan danne konstruktive relasjoner.

Det er lite kjent hva regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform kommer til å innebære, men helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ga en pekepinn på NRK Ytring da hun påpekte at: «Det er mange utfordringer med tvangsbruk, blant annet at det kan øke risikoen for rettighetsbrudd og identitetskrenkelser som kan skape mistillit til de tjenestene som er der for å hjelpe.»

Det vil kreve kraftig styrking avbåde kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten, for å danne et oppdatert hjelpetiltak som de unge faktisk kan dra nytte av og ha tillit til. Ungdommen fortjener at vi møter dem i øyehøyde og er nysgjerrige og lærevillige.

Legger vi bort pekefingermentaliteten, er det sannsynlig at ungdommen vil åpne opp og slippe oss inn.

Les artikkelen på NRK Ytring her.

Bergens Tidende 15. februar 2023: Politiet har sluttet å sende narkotatt ungdom til forebyggende tiltak, av Simen Sundfjord Otterlei.

– Det blir for strengt.

Steinar Skaug åpner døren til Utekontaktens lokaler, mellom Grieghallen og Bystasjonen.

Inn hit har nesten 400 deltakere i «Tidlig ute»-programmet kommet siden oppstarten i 2009. Personer mellom 15 og 25 år som har blitt tatt av politiet i mindre alvorlige narkotikasaker.

– Her får de hjelp av en med helse- og sosialfaglig utdanning til å gjøre positive endringer i hverdagen. Mange har ikke hatt kontakt med hjelpetjenester tidligere, og vi har gjerne kunnet avdekke hjelpebehov på flere områder, som psykisk helse, utenforskap og skole, i tillegg til rus, sier Skaug.

Målet er å forebygge fremtidig narkotikabruk og kriminalitet.

Men den siste tiden har Tidlig ute-lederen fått langt mindre å gjøre.

Det kan han delvis laste politiadvokat Linn Søfteland for.

– Jeg har sluttet å sende folk til Tidlig ute, sier Søfteland.

Få nye saker

Hun jobber med å finne passende reaksjoner mot bergensere under 18 år som tas av politiet.

Før, når man fisket opp et cannabisgram eller to fra en ungdomslomme, endte buksens eier ofte opp hos Skaug og kollegaene i Strømgaten.

Politiadvokat Søfteland sier det er få nye straffesaker på dem som har deltatt i Tidlig ute, og at det indikerer at de «i alle fall ikke har et veldig problematisk forhold til rus».

– Vanskelig

Så hvorfor sender hun ikke lenger ungdommer dit?

– Akkurat nå er det litt vanskelig å jobbe med disse sakene, medgir juristen.

Måten mindre alvorlige narkotikasaker etterforskes og straffes på, er i endring. Først kom Riksadvokatens kritikk av politiets metoder, så slo Høyesterett fast at rusavhengige ikke skal straffes for bruk og besittelse av små mengder. Er det tvil om rusavhengigheten, skal den komme vedkommende til gode. Ifølge Riksadvokaten synes Høyesterett dessuten å signalisere lavere straffenivå også for ikke-avhengige.

Dette har bidratt til at politiet graver i færre lommer på Torgallmenningen, og at reaksjonen blir mildere når de finner noe.

– Vi har ikke like god mulighet til å avdekke hjelpebehov i den ene samtalen der, som vi har i Tidlig ute, sier Skaug, som imidlertid oppgir at deltakere frivillig har kommet flere ganger.

Han mener flere obligatoriske møter burde vurderes. Det støttes av Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

– Jeg er motstander av tvang. Men når man først bruker hundre millioner på kommunale rådgivende enheter for russaker, synes jeg ikke det er inhumant å forplikte til noen flere oppmøter. Da kan man oppnå en relasjon, kartlegge situasjonen og gi god info om mulige tiltak.

Les hele saken i Bergens Tidende her.

Aftenposten 11. august 2022: Kunnskapsløst om rusreformen, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

I et innlegg i Aftenposten 5. august kritiserer stortingsrepresentantene Even A. Røed (Ap) og Maria Aasen-Svensrud (Ap) avisens lederartikkel der det etterlyses politisk lederskap. Nylig endret Høyesterett og Riksadvokaten politiets reaksjoner overfor brukere av illegale rusmidler.

Innleggsforfatterne byr på påfallende lite annet enn den sedvanlige varslingen om regjeringens kommende forebyggings- og behandlingsreform. Hva er det med forebyggingen som kan reformeres nå?

Solberg-regjeringens rusreform handlet om å gå bort fra straff og uforholdsmessig bruk av tvang. Reformen var basert på en omfattende norsk offentlig utredning. Heretter skulle unge møtes med respekt og forståelse. Arbeiderpartiet stemte ned reformen.

Selv om innsatsen er styrket med 100 millioner kroner, er det lite som peker mot noen reform av forebyggingen fra regjeringens side. Unge skal forpliktes til å møte opp til nye kommunale rådgivningsenheter som et alternativ til straff. Disse enhetene har retningslinjer om å ta tvungne urinprøver og tilbakeføring til straffeapparatet ved positive utslag.

De vil fungere som straffeapparatets forlengede arm og som arnesteder for en ruskontraktpraksis. Selv helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vedgår at dette hverken er kunnskapsbasert eller rusforebyggende. Og hva er det med rusbehandlingen som gjør at vi trenger en reform? Det eneste som er varslet fra regjeringshold, er styrking av kommunesektoren, et nytt navn på samhandlingen og at fritt behandlingsvalg skal avvikles.

Det er heller ikke riktig at Høyesterett har klargjort at det går an å skape et lovmessig skille mellom brukere av illegale stoffer og rusavhengige. Prinsippet om likhet for loven er stadig gjeldende. Høyesterett har kun endret straffeutmålingspraksisen.

Les innlegget i Aftenposten her.

iHarstad.no 01. juli 2022: – Vi må anerkjenne at ungdom ruser seg. Det hjelper ikke å lukke øynene, av Vera Helene Ridderseth.

Tilbakemeldingene etter at Marino hadde snakket med ungdommene om rus og rusmidler overrasket han.

Som tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk Nord (FHN) har Marino Jonassen i flere år holdt foredrag om rus og rusforebygging for institusjoner i Nord-Norge. Nå ønsker han å nå ut til enda flere.

Et av foredragene til Marino ble fulgt opp med et foreldremøte i regi av skolen et par dager etterpå. 

– Jeg var nok litt forutinntatt, og forventet at det skulle bli kritikk fra foreldrene. Men vi fikk utelukkende positive tilbakemeldinger, forteller Marino engasjert.

For mange faller det naturlig å snakke med ungdommene om alkohol. Jonassen savner at man tar den samme praten om andre rusmidler, og legger til at han har forståelse for at det oppleves som skremmende for mange.

– Vi må likevel anerkjenne at ungdom ruser seg. Det hjelper ikke å lukke øynene for det. Hvis jeg kan få én ungdom til å ta bedre valg på bakgrunn av den kunnskapen jeg har delt med dem, er målet nådd.

Til daglig kan du møte Marino Jonassen på Helsehuset. Der jobber han som assistent, med et mål om å ta fagbrev som helsefagarbeider. I fritiden derimot, reiser han rundt i hele Nord-Norge og holder foredrag for ulike institusjoner om rus. 

Som tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk Nord (FHN) har Marino allerede flere års erfaring som formidler. Blant institusjonene som har fått besøk av Marino finner vi Røde Kors, rus-og psykiatritjenester i ulike kommuner, og flere ungdomsskoler. 

Vekk fra skremselspropaganda

En opplevelse som Jonassen husker godt skjedde på en ungdomsskole i Finnmark som ønsket et foredrag for ungdom om rusmidler, men uten det de omtalte som “skremselspropaganda”. 

Da ble løsningen et innspill fra en brukerorganisasjon. FHN ble kontaktet, og Marino, som har en forhistorie med rus og avhengighet, reiste opp og delte sin historie med ungdommene. 

Han fortalte om valgene han tok og hvilke konsekvenser de fikk for hans liv. Samtidig snakket han også om de ulike rusmidlene som finnes, om virkningene av dem og hva man må passe spesielt på ved inntak av de ulike stoffene. 

– Det går fint an å snakke om rusmidler uten å proklamere at narkotika er bra. Alle vet at det ikke er bra. Det handler om å gi kunnskap for å forebygge avhengighet og overdoser, forklarer Marino. 

Småbyproblemer

I små samfunn hvor alle kjenner alle, som det er mange av i Nord-Norge, møter man ofte på andre problemstillinger enn i de store byene, erfarer Jonassen. På grunn av frykt for ryktespredning og påfølgende økonomiske og sosiale konsekvenser, er terskelen ofte høyere for å oppsøke kommunen for å få hjelp. 

Da blir en viktig del av jobben til Jonassen å hjelpe kommunene til å finne alternative løsninger. Det kan for eksempel være å endre lokasjon for utleveringssentralen, eller jobbe med kunnskapsformidling fra kommunen til bruker. 

– Mange er redd for å miste retten til stønad fra NAV hvis de tar kontakt med den kommunale psykiatritjenesten. Det er en unødvendig bekymring.    

Nyttig kompetanse 

Avhengighet ikke noe som er forbeholdt de unge. En studie fra Folkehelseinstituttet viser en økning i personer som faller inn under kategorien “vedvarende bruk” av opioder fra 50.000 til 60.000 fra 2011 til 2019. De fleste av disse er over 70 år.  

Så selv om det ikke er rus og avhengighet Marino jobber med i det daglige på Helsehuset er det ikke tvil om at hans spesialkompetanse på feltet også kommer godt med i jobben der.

– Jeg blir med andre ord ikke foredragsholder på heltid med det første - det er fortsatt mulig å treffe på meg i gangene på Helsehuset.

Les artikkelen på iHarstad.no her.

Rusfeltet.no 20. september: Krisemøte om overdosetallene med en avtroppende helseminister, av Torhild Kielland.

Situasjonen er alvorlig. I 2020 døde 324 mennesker av overdose. Actis og Fagrådet skrev et brev til helseministeren før sommeren og ba departementet iverksette gransking, som førte til at departementet inviterte ni sentrale aktører på rusfeltet til krisemøte. 

Gullkort og angrekort

– For å bekjempe overdosedødsfall, innfører vi nå et «angrekort» for alle som har tatt en overdose og overlevd. Hvis de ikke sier ja til hjelp umiddelbart, kan de angre seg og komme tilbake til en åpen dør, sa helseminister Bent Høie (H) til NRK for knappe to uker siden. 

På krisemøtet ble helseministeren også oppfordret til å tenke gullkort knyttet til pårørende som er i en svært krevende situasjon ved fatale og ikke-fatale overdoser. Skoftedalen siterte blant annet Michael Lindholm i Ivareta som ofte understreker at sorgen til venner og familie etter en overdose blir usynliggjort av skam og stigma.

Pasientene i de vanskeligste situasjonene står uten behandlingstilbud

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har hjulpet mange. Systemet oppfattes likevel av mange som så rigid at de velger å ikke søke behandling gjennom denne ordningen. Medikamentvalget er snevert og henteordningene er ofte rigide, sa Ronny Bjørnestad fra proLAR Nett under møtet. 

Han og Arild Knutsen fra FHN framhevet fordelene som pandemien hadde medført knyttet til mer liberale henteordninger for folk i LAR, og åpningen for substitusjon for annen avhengighet enn til opioider. Dette kan hjelpe mange. Arild Knutsen var i tillegg tydelig på at det er helt nødvendig med flere tiltak som "gjør pasientene spiselige for LAR". Han fremhevet arbeidet til nylig avdøde lege Sverre Eika som har reddet livet til mange hundre mennesker.

Vi trenger særskilte tiltak ettersom behovet er større nå enn på lenge. Vi trenger å etablere Eika-sentre.
Arild Knutsen

Arild Knutsen fikk støtte av lege og advokatfullmektig Synne Bernhardt. Hun har fått mange henvendelser fra fortvilte pasienter både i og utenfor LAR etter Eikas bortgang. - Vi trenger et krisesenter etter Eikas bortgang. Det handler om å stabilisere og holde folk i live, sa hun. Nå er mange redde og frykter for å miste viktige medisiner og igjen stå alene i en situasjon der de mangler tillit i systemene.

Les hele saken på rusfeltet.no her.

crossmenu