Trønderdebatt.no 06. august 2022: Kjølmoens uverdige rusretorikk, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Erik Kursetgjerde, tidl. folkevalgt for Arbeiderpartiet.
Stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen (Ap) reagerer sterkt på responsen frå André Nilsen i Normal Norge i eitt innlegg i Dagbladet og frå oss i Nettavisen etter hans sleivspark mot Abid Raja (V) sitt framlegg om å legalisere cannabis. Kjølmoen har rett i at harde ordelag øydelegg for debatten, men bruker altså eit heilt innlegg på å gå etter sentrale personar i brukarorganisasjonane. Han påstår at det er andre som går etter mannen og ikkje ballen.
Men i Kjølmoens innlegg er der ikkje ein einaste ball å sjå. Ikkje eit einaste argument som gir eit substansielt svar om ruspolitikk. Det er eit sleipt retorisk grep for å sleppe å måtte bruke reelle argument. Det er særleg graverande når ein har stått for beviseleg feilaktige påstandar om historikken kring rusreform. Vi har sett nok av stigmatiserande uttaler og stempling av meiningsmotstandarar i ei rekke lesarinnlegg i Dagbladet, Dagsavisen, Klassekampen og det som er av lokalaviser i landet.
I lesarinnlegga sine framstiller Kjølmoen regjeringa Solbergs rusreform som eit av dei mest ytterleggåande framlegg verda har sett, der «bruk av alle typar narkotika, også heroin og kokain, vart foreslått avkriminalisert, sjølv for barn».
Det er kanskje ein sånn stråmannsargumentasjon som må til for å sabotere ein politisk modell som er basert på omfattande og grundig dokumentasjon. Same modellen som i tillegg blir støtta av alle store brukarorganisasjonar på rusfeltet, Fagrådet – rusfeltets hovudorganisasjon, Riksadvokaten, Helsedirektoratet, FNs høgkommisær for menneskerettar og Verdas Helseorganisasjon. I Klassekampen skuldar Kjølmoen delar av redaksjonen for å vere i ei hasjtåke. Dette er ein ufin måte å stemple meiningsmotstandarar og stigmatisere brukarar av cannabis som mindre intelligente.
Det går faktisk så langt at han skriv at «Klassekampens journalistar skal få drikke så mykje de vil, men fri tilgang på cannabis vil ikkje hjelpe på verken journalistikken i Klassekampen, eller for det norske samfunn elles». Kjølmoen er leiar i Møre og Romsdal Ap, og sitt i Arbeidarpartiet sitt sentralstyre. Vi, og alle landets rusavhengige, burde kunne forvente meir av ein mann med slike tillitsverv.
No er nok frå den kanten. Dette var ikkje det ein trengde frå sentralt hald i Arbeidarpartiet etter den enorme skuffelsen i fjor og politiskandalen som følgde av debatten. Sjølv om vi har teke imot fleire meldingar frå sentrale tillitsvalde i Arbeidarpartiet som meiner Kjølmoens uttaler er håplause, så etterlyser vi leiarskap på rusfeltet. Både frå statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol.
Tolv år etter Stoltenbergutvalets rapport har desse til no etterlatt eit politikkområde i ruin.
Les artikkelen i Trønderdebatt her.
Den ble også publisert på Nettavisen og i Dagsavisen.
Dagsavisen 22. februar 2022: Håper på bedring for Oslos rusbrukere: – Det er ikke jointen som er problemet, av Tom Vestreng.
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) håper på en enklere hverdag for rusbrukere, etter at byrådet og Høyre er blitt enige om en tjuvstart på rusreformen.
– Det er bra Oslo kommune prøver å gjøre noe for rusbrukere etter nederlaget i Stortinget, sier leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen, til Dagsavisen.
Da Stortinget skulle stemme over rusreformen i fjor høst, falt forslaget som ville avkriminalisere rusbruk, slik at rusbruk fortsatt er straffbart og forbudt. Et stort flertall i Oslo bystyre var for reformen, som Stortinget anført av Ap vendte tommelen ned for.
Arild Knutsen håper og tror at den nye praksisen vil gjøre det lettere for brukerne. Men han er særlig opptatt av at praksisen med såkalte ruskontrakter opphører.
– Vi håper at dette er slutten på ruskontrakter, sier Arild Knutsen, som selv er tidligere rusbruker, og har kjent utfordringene på kroppen ved det å bruke rusmidler.
– En ungdom som i dag blir tatt for bruk av rus, blir nå tvunget til å inngå ruskontrakter. Der må de møte jevnlig til samtaler med en kommunalt ansatt, og avlevere urinprøver tre ganger i uken i ett år. Ruskontraktene er verre enn straff, sier han.
Ved den nye praksisen vil de som blir tatt i bruk og besittelse av rusmidler bli henvist til rådgivning, og få påtaleunnlatelse som straffereaksjon. En påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten anser en person som skyldig til straff, men likevel unnlater å fremme straffesak.
– En ruskontrakt har ingen hensikt. Nå vil man få muligheten til å møte ungdommen i samme øyehøyde, sier Knutsen.
– De blir pålagt å møte til rådgivning, men i stedet for å bli møtt med tvang, blir den enkeltes situasjon kartlagt, og man går i allianse med den som blir tatt. Det er ikke jointen som er problemet som gjør at man skal tvinges og kontrolleres og krenkes i ett år. I stedet kan man hjelpe til med de tilbakeforliggende problemene, sier han.
Knutsen frykter at tvang og straff, som han mener er svært krenkende, ikke virker forebyggende. Men heller fører til at de går over på narkotiske stoffer som går raskere ut av kroppen enn hasj.
– En hasj-joint kan avsløres på en urinprøve opp til en måned etter bruk. Syntetiske rusmidler for eksempel, er raskt uten av kroppen, og synes ikke på urinprøver. Straff og tvang forverrer problemene. Løsningen er en indikativ forebygging, hvor man kan bistå når rusen begynner å bli et problem, sier Knutsen.
– Dette er en historisk milepæl i ruspolitikken som føres i hovedstaden. Dessuten er det en viktig sak hvor Høyre har fått med byrådet – og viser vei i norsk ruspolitikk, sier Nawaz fra Oslo Høyre.
Les hele artikkelen i Dagsavisen her.
Dagsavisen 27. juli 2021: Oslo sier nei til utendørs værested for rusavhengige: Slik er erfaringene fra Bergen, skrevet av Øyvind Aukrust.
Bergen har så langt hatt god erfaring med å etablere et eget sted der rusavhengige kan samles, ifølge byrådet. I Oslo sier politikerne nei til et lignende værested.
Byrådet i Oslo sa nylig nei til å etablere et utendørs værested for rusavhengige, som Dagsavisen omtalte sist uke.
De mente at et slikt sted først og fremst ville fungere som en arena for bruk, kjøp og salg av ulovlige rusmidler. Dessuten mener de det ville gitt et dårlig tilbud til rusavhengige, og de frykter problemer for andre som bor eller oppholder seg i området rundt.
Velferdsetaten I Oslo har utredet forslaget om værested, som nylig var ute på høring. Brukerorganisasjonene som uttalte seg var positive, mens flere bydeler og andre organisasjoner gikk imot.
Bergen har imidlertid etablert et liknende tilbud som det Oslo kommune nå sier nei til. Dagsavisen har nå snakket med flere i Bergen om hva slags erfaringer de har gjort seg siden etableringen.
Da værestedet ble tatt i bruk, var det imidlertid ikke alle som var fornøyde. Klassekampen skrev at noen brukere blant annet var frustrert over hvordan uteområdet var utformet. Ifølge kommunen er noen av forholdene rettet.
Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, er imidlertid positiv.
– Bergen går nå foran. Jeg syns det er et fantastisk sted som senker konfliktnivået med omgivelsene og gir opplevelse av respekt og rettssikkerhet, sa han i en artikkel hos Arkiteknytt.
Knutsen erkjente at stedet har forbedringspotensial, men mente man også må ta hensyn til en politisk ledelse som ikke vil gjøre plassen for stor og attraktiv.
Les hele saken i Dagsavisen her.
