Medlemskap

21. september 2022 hadde tidligere helseminister Bent Høie boklansering med inviterte gjester på Gyldendal. Boka heter Uro i koronaens tid, men handler også om mye annet. Et kapittel heter «You had right. I had wrong», som henspeiler til da Bent Høie og Arild Knutsen deltok på FNs narkotikakommisjon. Der fortalte Høie at han hadde snudd om avkriminalisering og takket Arild, før han sa disse ordene på stotrende engelsk.

Hele kapittelet handler om veien mot en mer human narkotikapolitikk og betraktninger om Jonas Gahr Støres og Aps nei til rusreformen. Både Arild Knutsen og Marino Jonassen i FHN deltok på boklanseringen.

NRK 10. oktober 2021: Høie ber leger sørge for medisiner til rusavhengige, av Helle Fjelldalen og Svein Vestrum Olsson.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie ber kommunene sørge for at rusavhengige får bedre oppfølging. – For tamt, mener Synne Bernhardt, som kjemper for rusavhengiges rettigheter.

12. september døde lege Sverre Eika, 55 år gammel.

Han ble kalt «de narkomanes lege», og hjalp hundrevis av pasienter både i og utenfor LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

– Han åpnet felleskatalogen og han ga det medikamentet han mente pasienten trengte, sier advokatfullmektig Synne Bernhardt.

– Regelverket hindrer dem i å gjøre det i dag. Og det var den regelendringen vi hadde håpet skulle komme nå, sier Bernhardt.

Hun får støtte av lederen av Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN).

– Jeg er veldig glad for at de har satt i gang en prosess, men vi trenger regelendringer. Det greier seg ikke med slik LAR er utviklet. Vi må åpne felleskatalogen og gi lik helsehjelp til alle, sier Arild Knutsen

Les hele saken på nrk.no her.

Helseminister Bent Høie sendte søndag 10. oktober et brev til alle kommuner og helseforetak om helsetjenestens ansvar og handlingsrom innenfor gjeldende regelverk, for legers rekvirering av narkotiske legemidler som behandling ved avhengighet til vanedannende legemidler og rusmidler. 

Brevet ble skrevet som oppfølging etter møte med brukerorganisasjoner om overdoser og hasteoppdraget til Helsedirektoratet etter Sverre Eikas bortgang. Høie sier han deler brukerorganisasjonenes bekymring for at både Eikas pasienter og andre pasienter med tilsvarende behov, står i fare for ikke å få den behandlingen og oppfølgingen de har behov for.

Derfor ga Høie Helsedirektoratet et hasteoppdrag om å redegjøre for handlingsrommet innenfor gjeldende regelverk, for legers rekvirering av narkotiske legemidler som f.eks. substitusjonsbehandling ved avhengighet til vanedannende legemidler og rusmidler. I tillegg ba Høie Helsedirektoratet synliggjøre hvilke eventuelle endringer i regelverk som bør utredes nærmere for å sikre tilstrekkelig handlingsrom i helsetjenestene for å yte forsvarlig helsehjelp og motvirke overdoser.  

Helsedirektoratets vurdering er at det ikke er regelverksendringer som primært vil kunne bidra til utvikling av et mer målrettet behandlingstilbud til denne pasientgruppen. De peker på at det allerede eksisterer et handlingsrom innenfor gjeldende regelverk som kan benyttes ved kunnskapsbasert fag- og tjenesteutvikling. 

Fra brukernes perspektiv er det følgende sentrale elementer ved legemiddelbehandlingen ved Sverre Eikas virksomhet ved 24sju som de er opptatt av:

·       "Stabiliserende substitusjonsbehandling ved avhengighet til opioider, benzodiazepiner og sentralstimulerende rusmidler, med umiddelbar oppstart ved behov, etter diagnostisk vurdering

·       Nedtrapping av benzodiazepiner, f.eks. som forberedelse til behandling i TSB

·       Bruk av langtidsvirkende morfintabletter (Dolcontin®) som stabiliserende substitusjonslegemiddel ved opioidavhengighet

·   Bruk av amfetaminholdige legemidler (lisdeksamfetamin, deksamfetamin, racemisk amfetamin) som stabiliserende substitusjonsbehandling ved amfetaminavhengighet

·       Behandling basert på tillit og lite kontroll, men med regelmessig oppfølging av pasientene

·       Arbeid for å hjelpe pasientene inn i det ordinære behandlingssystemet, herunder etablering av kontakt med fastleger og spesialisthelsetjenesten, også for pasienter med bostedsadresse utenfor Oslo

·       Pasientene kunne møte opp direkte ved 24sju for vurdering av behandling, det var ikke nødvendig med henvisning".

Helsedirektoratet skriver i sitt oppdragssvar at beskrivelsen over er uttrekk fra og gjengivelse av informasjon gitt av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk. 

Helsedirektoratet mottok 27. september 2021 følgende oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet:

"Tildelingsbrev nr. 74 Narkotikautløste dødsfall og rekvirering ved avhengighet til vanedannende legemidler og rusmidler.”

Oppdraget hadde tre deler:

1. Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet redegjøre for handlingsrommet innenfor gjeldende regelverk, for legers rekvirering av narkotiske legemidler som substitusjonsbehandling ved avhengighet til vanedannende legemidler og rusmidler. Oppdraget omfatter rekvirering både innenfor og utenfor LAR.

2. Helsedirektoratet bes synliggjøre hvilke eventuelle endringer i regelverk som bør utredes nærmere for å sikre tilstrekkelig handlingsrom i helsetjenestene for å yte forsvarlig helsehjelp og motvirke overdoser.

3. Helsedirektoratet gis i oppdrag å styrke tilbudet om Nalokson nesespray i kommunene, samt vurdere styrking av andre relevante tiltak i overdosestrategien.

Bakgrunnen for oppdraget var at brukerorganisasjoner viser til FHIs tall om en økning i overdosedødsfall i 2020, Helsedirektoratet har etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet kontaktet den brukerorganisasjonen som særlig formidlet behovet for å videreføre sentrale element i lege Sverre Eikas virksomhet ved 24sju.

Det ble på denne bakgrunn avholdt møte med Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), den 28.09.2021. Formålet med møtet var å lytte ut og forstå hvilke elementer som etter Knutsens vurdering var særlig virksomme i Eikas praksis. Opplysninger gitt av Knutsen i samtalen er sentrale for beskrivelsen av tjenestetilbudet ved 24sju.

I forkant av at oppdraget ble gitt var Helsedirektoratet også til stede i møte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og brukerorganisasjoner, hvor temaet var brukerorganisasjonenes bekymring for den nevnte økningen i overdosedødsfall. med årene før.

Etter dødsfallet til lege Sverre Eika ved lavterskeltilbudet 24sju (Kirkens Bymisjon) i Oslo har også brukerorganisasjoner pekt på behovet for å yte bedre og mer målrettet helsehjelp til den gruppen av særlig vanskeligstilte rusmiddelavhengige som Eika behandlet ved 24sju. 

Dette er utdrag av brevet fra Helsedirektoratet, som vi anbefaler at leses i sin helhet:

Helsedirektoratets anbefaling er at dagens LAR-modell for substitusjonsbehandling bør videreutvikles i takt med ny kunnskap og politiske føringer. Det gjelder både ved opioidavhengighet og ved avhengighet til andre typer rusmidler. Elementene i "lavterskel-LAR" bør være del av en slik utvikling.

Dersom et fremtidig kunnskapsgrunnlag tilsier at substitusjonsbehandling også ved avhengighet til andre typer rusmidler enn opioider vil være egnet behandling, er det hensiktsmessig å bygge ut dagens LAR-system for å ta opp i seg en slik fag- og tjenesteutvikling. 

Helsedirektoratet foreslår at det vurderes å etablere prøveprosjekt om substitusjonsbehandling ved avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende rusmidler, innenfor rammene av LAR.

Stabiliserende substitusjonsbehandling ved avhengighet til opioider, benzodiazepiner og sentralstimulerende rusmidler beskrives fra det refererte brukerperspektivet som de mest virksomme elementene ved Sverre Eikas virksomhet ved 24sju.

Brukererfaringene som formidles er at substitusjonsbehandling for disse avhengighetstilstandene erfares virksom og bidrar til stabilisering av brukernes livssituasjon, redusert risiko for skade av rusmiddelbruk og til bedre livskvalitet. Helsedirektoratet er enig i behovet for å utvikle og forbedre behandlingstilbudene for målgruppen. 

Siden det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for at slik behandling kan tilbys i det ordinære tjenestetilbudet, er Helsedirektoratets vurdering at det bør stimuleres til kunnskapsproduksjon på disse områdene.

Sykdomsbyrden hos personer med avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende rusmidler er høy. Brukerorganisasjoner refererer brukererfaringer om at stabiliserende substitusjonsbehandling ved disse avhengighetstilstandene har positive effekter. Oppsummert forskningsgrunnlag peker på behovet for ytterligere forskning for å få økt kunnskap om effekter ved slik behandling.

I et slik bilde vil etiske vurderinger, slik Helsedirektoratet vurderer det, peke i retning av å bidra til slik kunnskapsproduksjon. Helsedirektoratet foreslår å etablere prøveprosjekt med forskning på substitusjonsbehandling med benzodiazepiner og amfetaminholdige legemidler for en målgruppe av særlig utsatte rusmiddelavhengige i storbyene. Det er storbyene som har flest personer i målgruppen og hvor 12 problemomfanget er størst.

Prøveprosjektene kunne vært utformet etter samme modell som for heroinassistert behandling (HAB), med involvering av brukerorganisasjoner i utformingen og ved gjennomføringen av prosjektene.

LAR-forskriften er i dag avgrenset til å omfatte substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet. Et prøveprosjekt der det åpnes for substitusjonsbehandling ved avhengighet til andre typer rusmidler innenfor rammene av LAR, vil kunne kreve at LAR-forskriftens definisjon og virkeområde utvides til å omfatte også "annen rusmiddelavhengighet".

Dette kan skje med hjemmel i forsøkslov med tilsvarende varighet som et prøveprosjekt. Rekvireringsforskriften § 2-1 tredje ledd behøver antagelig ikke endringer for at prøveprosjektet kan gjennomføres, men dette må vurderes nærmere hvis og når rammene for et slikt prøveprosjekt er lagt.

Dersom det vedtas at de foreslåtte prøveprosjektene bør igangsettes, og man finner at en del av rammen for et slikt prøveprosjekt bør være at pasientene kan få vurdert sitt behov for 13 substitusjonsbehandling uten krav til henvisning, så vil dagens krav til henvisning kunne være et rettslig hinder som må utredes nærmere.

Helsedirektoratets forslag/anbefalinger:

• Det foreslås å vurdere å etablere prøveprosjekt i utvalgte storbyer for substitusjonsbehandling ved avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende rusmidler, i form av randomiserte kliniske studier (RCT), med involvering av brukerorganisasjoner i utforming og gjennomføring av prosjektene.

• Det foreslås at videre utvikling av behandlingstilbud for substitusjonsbehandling skjer innenfor LAR.

• Som del av planlagt evaluering av revidert nasjonal faglig retningslinje om behandling ved opioidavhengighet, kan det vurderes å gjenta kartleggingen av hvordan helseforetakene i samarbeid med kommunene har innrettet seg for å etablere lokale tilbud om "lavterskelLAR".

• HOD kan også allerede nå, på bakgrunn av rapporten fra SERAF og revidert nasjonal faglig retningslinje, vurdere å gjenta oppdraget fra 2013 om etablering av lavterskel-LAR dersom det noen steder vurderes å ikke være etablert et tilfredsstillende tilbud om det.

• Det foreslås at det vurderes om innkjøp av substitusjonslegemidler til bruk i nedtrapping i regi av lege i TSB, bør dekkes av helseforetakene, i likhet med hva som gjelder ved substitusjonsbehandling i LAR.

• Det foreslås å vurdere om samarbeids- og oppgjørsavtalen mellom Apotekerforeningen og RHFene også bør regulere samarbeid og økonomisk oppgjør når lege i TSB rekvirerer substitusjonslegemidler med formål om nedtrapping utenfor LAR

• Det foreslås å vurdere å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger for utredning og behandling av personer som har utviklet problematisk bruk av opioider som følge av langvarig rekvirering og bruk mot smerter.

• Det foreslås endring i rekvireringsforskriften for å sikre hjemmelsgrunnlag for kortvarig stabiliserende bruk av substitusjonslegemidler i øyeblikkelig hjelp-situasjoner, herunder etter ikke-dødelige opioidoverdoser.

• Det foreslås å utrede endring av rekvireringsforskriften § 2-1 tredje ledd bokstav c) slik at metadon ikke kun kan rekvireres når "kriteriene for legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk er oppfylt", men også når lege i TSB foretar en nedtrapping etter § 2-1 tredje ledd bokstav d) nr. 2 

Helse- og omsorgsdepartementet skriver at de deler Helsedirektoratets vurdering av at praksisendringene som over tid har utviklet seg i LAR, på flere områder vil være i samsvar med foreslåtte anbefalinger i revidert nasjonal faglig retningslinje for behandling av opioidavhengige, som er basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Slik det fremkommer i Helsedirektoratets gjennomgang av regelverket, mener de det ikke primært er regelverksendringer som vil kunne bidra til utvikling av et mer målrettet behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Det er allerede et handlingsrom innenfor gjeldende regelverk som kan benyttes ved kunnskapsbasert fag- og tjenesteutvikling.

Foreningen for human narkotikapolitikk verdsetter prosessen som er igangsatt, at helseministeren belyser handlingsrommet som eksisterer og at han anbefaler at det åpnes for forsøk og utredninger av om regler bør endres. Vi synes likevel ikke at helseministeren går langt nok for å dekke behovet som legen Sverre Eika dekket og frykter for fortsatt høye overdosetall. 

Advokatfullmektig Synne Bernhard, som kjemper for rusavhengiges rettigheter og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk kritiserer innstillingen på Dagsrevyen 10. Oktober 2021 og i denne artikkelen av Helle Fjelldalen og Svein Vestrum Olsson på NRK.no:

Høie ber leger sørge for medisiner til rusavhengige

Helse- og omsorgsminister Bent Høie ber kommunene sørge for at rusavhengige får bedre oppfølging. – For tamt, mener Synne Bernhardt, som kjemper for rusavhengiges rettigheter.

– Han åpnet felleskatalogen og han ga det medikamentet han mente pasienten trengte, sier advokatfullmektig Synne Bernhardt.

Eikas pasienter fikk de medisinene de trengte. Men få leger skriver ut beroligende medisiner til LAR-pasienter som får metadon eller Subutex for ikke å bruke heroin.

– Regelverket hindrer dem i å gjøre det i dag. Og det var den regelendringen vi hadde håpet skulle komme nå, sier Bernhardt.

Hun får støtte av lederen av Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN).

– Jeg er veldig glad for at de har satt i gang en prosess, men vi trenger regelendringer. Det greier seg ikke med slik LAR er utviklet. Vi må åpne felleskatalogen og gi lik helsehjelp til alle, sier Arild Knutsen

Her er brevet til landets kommuner fra helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Rusfeltet.no 20. september: Krisemøte om overdosetallene med en avtroppende helseminister, av Torhild Kielland.

Situasjonen er alvorlig. I 2020 døde 324 mennesker av overdose. Actis og Fagrådet skrev et brev til helseministeren før sommeren og ba departementet iverksette gransking, som førte til at departementet inviterte ni sentrale aktører på rusfeltet til krisemøte. 

Gullkort og angrekort

– For å bekjempe overdosedødsfall, innfører vi nå et «angrekort» for alle som har tatt en overdose og overlevd. Hvis de ikke sier ja til hjelp umiddelbart, kan de angre seg og komme tilbake til en åpen dør, sa helseminister Bent Høie (H) til NRK for knappe to uker siden. 

På krisemøtet ble helseministeren også oppfordret til å tenke gullkort knyttet til pårørende som er i en svært krevende situasjon ved fatale og ikke-fatale overdoser. Skoftedalen siterte blant annet Michael Lindholm i Ivareta som ofte understreker at sorgen til venner og familie etter en overdose blir usynliggjort av skam og stigma.

Pasientene i de vanskeligste situasjonene står uten behandlingstilbud

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har hjulpet mange. Systemet oppfattes likevel av mange som så rigid at de velger å ikke søke behandling gjennom denne ordningen. Medikamentvalget er snevert og henteordningene er ofte rigide, sa Ronny Bjørnestad fra proLAR Nett under møtet. 

Han og Arild Knutsen fra FHN framhevet fordelene som pandemien hadde medført knyttet til mer liberale henteordninger for folk i LAR, og åpningen for substitusjon for annen avhengighet enn til opioider. Dette kan hjelpe mange. Arild Knutsen var i tillegg tydelig på at det er helt nødvendig med flere tiltak som "gjør pasientene spiselige for LAR". Han fremhevet arbeidet til nylig avdøde lege Sverre Eika som har reddet livet til mange hundre mennesker.

Vi trenger særskilte tiltak ettersom behovet er større nå enn på lenge. Vi trenger å etablere Eika-sentre.
Arild Knutsen

Arild Knutsen fikk støtte av lege og advokatfullmektig Synne Bernhardt. Hun har fått mange henvendelser fra fortvilte pasienter både i og utenfor LAR etter Eikas bortgang. - Vi trenger et krisesenter etter Eikas bortgang. Det handler om å stabilisere og holde folk i live, sa hun. Nå er mange redde og frykter for å miste viktige medisiner og igjen stå alene i en situasjon der de mangler tillit i systemene.

Les hele saken på rusfeltet.no her.

NRK Troms og Finnmark 31. august: Høie gir «angrekort» til overdosepasienter: – Livreddende, sier rusaktivist, skrevet av Sofie Dege Dimmen og Knut Anders Finnset.

Bent Høie åpner døra for folk som har overlevd overdoser og innfører angrefrist på 48 timer. – Det er på tide at folk blir tilbudt umiddelbar behandling, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

– For å bekjempe overdosedødsfall, innfører vi nå et «angrekort» for alle som har tatt en overdose og overlevd. Hvis de ikke sier ja til hjelp umiddelbart, kan de angre seg og komme tilbake til en åpen dør, sier helseminister Bent Høie (H).

Han lanserte nyheten da han besøkte gatemagasinet Virkelig i Tromsø i anledning Verdens overdosedag som markeres 31. august hvert år.

Tiltaket lanseres «relativt raskt» over hele landet, og innføres etter innspill fra fagpersoner.

– Dette vil redde liv, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.

I fjor ble det registrert 324 overdosedødsfall i Norge, viser tall fra FHIs dødsårsaksregister.
Det er høyeste antall overdosedødsfall på 20 år.

– Et gullkort for rusmisbrukere

Norge ligger på Europatoppen i antall overdosedødsfall, og er en av de vanligste årsakene til at unge mennesker dør i Norge. Mange av dem har vært i kontakt med helseapparatet tidligere, og takker nei til videre oppfølging etter at den mest akutte fasen er over.

Arild Knutsen sier at flere i rusfeltet lenge har kjempet for noe som ligner på angrekortet.

– Jeg liker veldig godt denne tanken. Jeg vil sammenligne det med hotellene som har gullkort; du skal ønskes velkommen tilbake etter en overdose, sier Knutsen.

– Det skal i alle fall ikke være opp til systemet at man ikke kommer inn igjen.

Helseministeren forteller at personer som har overlevd en overdose vil få med seg et nummer eller kontaktinfo til et sted hvor de kan få videre oppfølging. Den vil tilpasse pasientens behov, og hindre at de mister oversikten i et omfattende og byråkratisk system.

Kjemper videre for reform

Høie sier han er «ekstremt skuffa» over at regjeringen ikke fikk flertall for rusreformen i vår, men nekter å gi opp håpet.

– Det kommer til å snu. Realiteten er at vi har lagt dokumentasjon på bordet som viser at straff ikke funker, sier Høie.

Les hele artikkelen på NRK Troms og Finnmark her.

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) har besluttet å gi Brukervennprisen 2021 til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Arild Knutsen, Michelle Alexandra Muren og Janne Bøhmer Killingstad overrakk prisen utenfor Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni i forbindelse med FHNs 15-årsjubileum og de kommende dagers markering av Verdens narkotikadag.

Bent Høie holdt en flott takketale og berømmet oss for det fine samarbeidsklimaet. - Det er ikke noe vi kan ta for gitt, sa han og la til at alt vi har fått til og alt vi skal få til er avhengig av nettopp det. Seansen kommer ut på en liten film ved en senere anledning.

Hvert femte år deler vi ut Brukervennprisen til noen som har utmerket seg særlig i narkotikapolitikken eller i rusomsorgen.

I 2011 ble Thorvald Stoltenberg tildelt prisen.

I 2016 ble prisen tildelt Sverre Eika i Kirkens Bymisjon og Eva Karin Løvaas i Stiftelsen Bergensklinikkene. I 2021 er det et enstemmig styre og en samlet organisasjon som ønsker å takke Bent Høie og hedre han for sitt arbeid på rusfeltet med denne prisen. Bent Høie har i større grad enn noen andre bidratt til å endre folks holdninger til brukere av illegale rusmidler og spilt en avgjørende rolle for norsk og internasjonal narkotikapolitikk.

Han har vist for hele Norges befolkning og langt utenfor landets grenser at det går an å avslutte straffesporet under de gjeldende politiske forhold. Og han har bidratt til å utvikle et godt eksempel på hvordan trusselen om straff kan erstattes med tilbud om hjelp. Bent Høie har løftet fram brukerrepresentantene som ingen andre før han og bidratt til at vi har fått oppleve noen av våre mest gripende og uforglemmelige øyeblikk.

Det er mange å ta av, men disse tre hendelsene vil vi særlig trekke frem:

I 2018 holdt Høie, som leder av presidentskapet for Pompidou-gruppen, Europarådets narkotikapolitiske organ ministerkonferanse i Stavanger med representanter fra 39 land. Der ble det signert en Stavanger-erklæring hvor "combat drugs"-retorikken ble tatt ut og menneskerettighetene ble innført som en kjerneverdi. Og Høie sikret at både vi og Fagrådet - rusfeltets hovedorganisasjon fikk være med på programmet, for å illustrere viktigheten av å involvere det sivile samfunn.

I 2020 reiste vi til FN-bygningen i Wien og skulle delta som observatører hos FNs narkotikakommisjon. Der var representanter fra alle verdens land og dit kom Bent Høie og presenterte Norges rusreform sammen med Rusreformutvalgets leder Runar Torgersen og han oppnådde sterk aksept for forslaget om avkriminalisering fra representanter for Verdens helseorganisasjon, FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs narkotikakontrollbyrå med flere. Det var da vi i den anledning ville takke fra salen at Høie kvitterte med de etterhvert så berømte ordene: "You had right, I had wrong". I etterkant var det flere delegater og andre som gråt i salen, i glede over å se at det går an å avslutte straffepolitikken under de gjeldende rammer og de ble rørt over hans aksept for brukerrepresentantene.

Da Bent Høie 19. februar i år presenterte regjeringens rusreform sammen med kunnskapsminister Guri Melby, sikret han samtidig at brukerrepresentantene ble stilt i sentrum for oppmerksomheten og og den videre diskusjonen. Vi hedrer Bent Høie for hans innsats for å skape en mer human narkotikapolitikk. Brukervennprisen er et innrammet linotrykk av Stavanger kommunes kumlokk. Symbolikken taler for seg selv. Kumlokkene finner man ute i gatene døgnet rundt. Få enser dem, men de som ser dem ser ned på dem. De anses som skitne og blir tråkket på hver eneste dag. Men når de plasseres i gode rammer og løftes opp til øyehøyde, så ser man dem som de vakre, nyttige og verdifulle kunstverkene de egentlig er. Det er en god illustrasjon på Bent Høies betydning for rusfeltet og de menneskelige konsekvensene av hans arbeid.

Regjeringen vil gi opptil 400 rusavhengige i Norge tilbud om heroinbehandling

Se video av debatten fra NRK Dagsnytt atten 15.08.2018 i slutten av saken.

En debatt om heroinassistert behandling direkte fra Arendalsuka med Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Bent Høie (Helseminister, Høyre), Olaug Bollestad (Nestleder, KrF) og Thomas Clausen (Seraf).

En debatt om at regjeringen vil gå inn for et prøveprosjekt der inntil 400 kan få tilbud om forskrevet heroin. Helsedirektoratet skal foreslå hvem som skal få det og hvordan.

Allerede i januar signaliserte helseminister Bent Høie (H) at han ville se på muligheten for å innføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Torsdag kveld skriver Aftenposten at prøveprosjekt kan starte i 2020 eller 2021.

Det er Helsedirektoratet som skal foreslå hvilke som skal få tilbudet og hvordan utlevering av heroin skal foregå. Direktoratet skal også kartlegge de økonomiske konsekvensene, skriver avisen.

– Vi vil hjelpe de rusavhengige som ellers er vanskelig å nå, de som ikke er en del av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og som er vanskelige å behandle, sier Høie.

Oslo og trolig Bergen

I første omgang mener Høie det er viktig å behandle de tunge rusavhengige. Hvor lenge et eventuelt prøveprosjekt skal vare, har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.

Helsedirektoratet er også bedt om å utarbeide en plan for dem som blir inkludert i forsøket, og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette.

Oslo og Bergen har allerede søkt om å få delta i forsøket, skriver Aftenposten. Mens få spørsmål har et klart svar før Helsedirektoratet er ferdige med sin evaluering, vet regjeringen i det minste hvor medikamentene skal skaffes.

– Andre land kjøper heroin direkte fra legemiddelindustrien, vi skal ikke ut på gaten og kjøpe, sier Høie.

KrF reagerer

KrF-nestleder Olaug Bollestad er alt annet enn fornøyd med regjeringens forslag og mener det vil være trist dersom rusavhengige mennesker møtes med mer rus i behandlingen av rusavhengighet.

– Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet, sier hun til Aftenposten.

Høyre vedtok allerede på sitt landsmøte i mars i fjor at de ønsker å forsøke heroinassistert behandling for å redusere antall overdosedødsfall blant tunge rusmisbrukere.

Human narkotikapolitikk

FHN leder Arild Knutsen hyller helseminister Bent Høie i denne debatten sendt direkte fra Arendalsuka.

Er det riktig å ikke tilby behandling eller er det riktig å tilby alternativ medisinsk behandling på tross av egen skapte verdier og holdninger hvis det kan gi bedre livskvaliteten for mennesket?

Hva er dine meninger rundt dette?

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=oR_FiqV3GJY[/embedyt]

Seraf arrangerte et seminar om forebygging av overdoser, under Arendalsuka som FHN også deltok på.

crossmenu