Avisa Oslo 28. januar 2024: Mener Storgata har blitt en gate alle unngår. Nå ønsker de å gjøre den mer som Torggata, av Sevda Barazesh.
Ingen vil leie det tomme lokalet i Storgata 33, som har fått Oslos største rus-scene rett utenfor. Nå vil byggeier ta grep.
Hjørnelokalet i krysset av Bernt Ankers gate og Storgata har stått tomt i nesten tre år.
– Lokalet burde være attraktivt for flere, men potensielle aktører avslår på grunn av miljøet under arkaden.
Det skriver Kjersti Os Mathisen i Arkitektene, på vegne av byggeier Sparebank1, i følgebrevet som er lagt ved rammesøknaden.
De mener et tomt bygg som ikke bidrar til aktivitet i området vil være «svært uheldig», og fjerne all vanlig ferdsel i området.
Nå ønsker Sparebank1 å oppgradere fasaden i Storgata 33. De vil lage næringslokaler, som for eksempel butikk, serveringssted eller frisør.
Naboene i Bernt Ankers gate, like ved Storgata, mener initiativet er en fin utvikling i nabolaget, men legger til at kommunen raskt må identifisere et skjermet, trygt område for personene som i dag oppsøker det åpne rusmiljøet å kunne forflytte seg til.
– Disse menneskene kan ikke bare fjernes. Spørsmålet er hvor de skal få flytte, spør styremedlem Fabrizio Leone i Ebba borettslag.
Fra rundt 2017 flyttet rusmiljøet seg til Storgata, forteller Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Han forstår behovet for å gjøre noe med situasjonen i Storgata, spesielt for de som holder til i bygget.
– Det er veldig klaustrofobisk, trangt og det skaper mye irritasjon. At rusmiljøet oppholder seg der, er ubehagelig for de som daglig jobber der, sier han og legger til:
– Det er et skrikende behov for flere avskjermede områder.
Han forteller at det er en god start at det snart vil åpne en hage på Prinsens mottakssenter, som vil lette litt av trykket på Storgata, men at det ikke vil være nok.
– Rusavhengige trenger også et sted for å møtes, men vi må lage konstruktive områder som ikke går utover andre og føles trygt for alle.
Knutsen mener før planene igangsettes, er det beste å gå i dialog med miljøet for få på plass flere avgrensede områder de kan oppholde seg i. Dette for å ikke skape utfordringer for næringer og andre som ferdes i området.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
Avisa Oslo 29. juni 2022: Falske reklameplakater over hele byen: «Kåt på knulletorsdag og nakne tenåringer? Bli narkotikapoliti du også» av Hanne Siri Midtlyng og Edda Drægni.
Ingen vet hvem som står bak de falske reklameplakatene for Politihøgskolen som henger rundt i Oslo.
«Tenner du på tiss og nakne tenåringer? Bli narkotikapoliti du også!»
Slik lyder den ene av to plakatversjoner som henger rundt på kollektivtransport og rundt i byen, signert med logoen til Norsk Narkotikapolitiforening og Politihøgskolen.
Plakatene er observert på ulike steder i Oslo, samt T-baner, trikker, busser, holdeplasser og stasjoner tirsdag formiddag.
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) skriver i en e-post til AO at plakatene er falske og at de heller ikke har anelse om hvem som står bak.
– Dette er åpenbart en reaksjon på Norsk Narkotikapolitiforenings (NNPF) posisjon som interesseorganisasjon for å bevare en ransakingspraksis som har pågått over lang tid, med integritetskrenkende tiltak som har blitt opplevd som overgrep, mener leder Arild Knutsen i FHN.
Han fortsetter:
– Det har vært en systematisk praksis som har pågått over tid, der politiet har ikke hatt hjemmel til dette når det kun har vært mistanke om bruk eller besittelse til egen bruk. Det er denne ransakingspraksisen som har ført til at Riksadvokaten skrev en presisering til politidistriktene av hva de har hjemmel til og hva de ikke har hjemmel til datert 9. april 2021.
Norsk Narkotikapolitiforening har tirsdag ettermiddag blitt forelagt overstående anklager og kritikk fra FHN, og blitt orientert om plakatene.
– Det kommer ikke som noen overraskelse på oss dersom noen av våre meningsmotstandere er villig til å bruke tid og penger på å få hengt opp slike plakater og vi kommer ikke til å bruke energi på hvem eller hva de som står bak ønsker å få ut av dette, generalsekretær Kristine Olsen Moss.
Les hele artikkelen i Avisa Oslo her.
Avisa Oslo, Oslodebatten 15. mai 2022: Psykiatri og rus er bestevenner, og jeg er fienden, av Janne Bøhmer Killingstad, tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Man kan få til ting selv om man ruser seg, går på medisiner, har psykiske problemer, traumer og mer. Det er alltid håp - håp om bedre dager.
Jeg er ekspert i å være min verste fiende. Det tror jeg det er mange som er, kanskje uten å være klar over det selv.
Jeg går på substitusjonsmidler og har vært rusavhengig i mange år, men har endelig fått hjelp.
Men hodet mitt har ikke det. Hjernen drar sin vei noen ganger, og da kan det jeg er mest redd for i hele verden skje: Jeg ramler ned i det svarte hullet, som nesten har tatt livet av meg flere ganger
I det svarte hullet er det bare meg og mine demoner. Der blir jeg sittende fast, mellom alt som er vondt, i skylappene jeg får når jeg kun klarer å fokusere på meg selv. For jeg blir egoistisk, og tenker ikke over ringvirkningene av at jeg har det leit. For det er vondt for dem som er glad i meg å se meg sånn, og jeg vet det går ut over dem, fordi jeg ikke helt er meg selv.
Mannen min lever også med min sykdom, noe som til tider er veldig vanskelig. Følelser jeg trodde jeg hadde kontroll over, kommer plutselig lett til overflaten igjen, hjertet begynner å rase i vei, svetten pipler frem i håndflatene, og det brenner i magen. Så kommer kvalmen.
Og så skal jeg bare ta en telefon til Skatteetaten eller noe, liksom. Jeg kjenner at jeg har lyst til å ta den telefonen i morgen istedenfor. Men det kan jeg ikke, jeg må prøve.
Jeg bøyer meg og titter på hylla under stuebordet, og der ligger den: Esken med de små, blå pillene med antipsykotika – «gærningpillene», som jeg kaller dem. Knekker ut en og stirrer på den der den ligger i den lett skjelvende hånda mi. Skal jeg, eller ikke?
Jeg legger pilla tilbake i boksen. Bestemmer meg for å ta den telefonen, bli ferdig med det. Så plukker jeg opp mobilen og ringer. Svareren i andre enden sier «Det er tre kvarters ventetid, vennligst vent.» Og jeg tenker: «Takk og lov, litt utsettelse.»
Utsettelser er jeg også ekspert på: «Mañana, mañana, i morgen, i morgen.» Til slutt blir ting utsatt så lenge at jeg ender opp med å gjøre ingenting.
Jeg føler meg litt som i låta til Onkel P, «Styggen på ryggen». Det er den Janne alle kjenner, og Styggen er den andre Janne, den som sier meg i øret: «Du er ikke bra nok, Janne, du duger ikke, du er en taper, og ingen liker deg.» Akkurat som i låta.
Les hele artikkelen på Oslodebatten her.
Avisa Oslo, Oslodebatten 07. mai 2022: KrF er kjent for å ha lav toleranse, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Debattinnlegget til KrFs Karoline Grosås Nordby og Hadle Rasmus Bjuland er så full av feil og motsetninger at det er fristende å avfeie det hele.
Men, når KrF beskylder meningsmotstandere i ruspolitikken for å ha fordommer og bruker hersketeknikker må de få svar. Hvorfor KrF mener at deres meningsmotstandere har fordommer og bruker hersketeknikker står ikke noe sted i innlegget.
KrF er kjent for å ha lav toleranse og liten respekt for de som har andre ruspolitiske meninger enn dem selv. De fremstiller et bredt flertall i Oslo bystyre som noen som lar barn og unge være prøvekaniner for narkotika.
Samtidig fremstiller de rusreformen som et frislipp som vil være et gigantisk svik mot alle barn og unge som nærmer seg slike miljøer.
Når de baserer seg på slike holdninger og vet så lite om hva rusreform handler om, er det lett å forstå hvorfor KrF står igjen som de eneste i Oslo bystyre som ønsker å opprettholde en politikk der enhver bruker av illegale rusmidler skal trekkes under én kam og utsettes for straff og sanksjoner.
Det er godt kjent at politiet har gått utover sine fullmakter og utsatt mistenkte brukere for grove integritetskrenkelser, som trygt kan karakteriseres som overgrep og krenkelser av deres privatliv.
Reaksjonene på disse menneskerettsbruddene har vært sterke. Politiet har beklaget, statssekretær i Justisdepartementet Erik Sandsmark Idsøe (Sp) har beklaget, og flere på Stortinget forventer nå at justisministeren endelig skal si unnskyld.
Imens er KrF opptatt av at oppfølgingen av de som anholdes og får rusmidler beslaglagt, skal preges av straff, kontroll og sanksjoner.
Rusreform handler om å erstatte bøter og straffealternativer med forpliktelse til oppmøte på enheter der ungdommen endelig møtes i samme øyehøyde og situasjonen deres kartlegges. Ved sårbarheter og utfordringer, skal de få tilbud om velferdstjenester som kan bedre deres livssituasjon. Det dreier seg altså ikke om noe frislipp.
KrF hevder at FHI har slått fast at det ikke er tilstrekkelig begrunnet vitenskapelig at straff ikke forebygger rusmiddelbruk. Da overser de dokumentasjonen på at straff fører til mer kriminalitet, stigma og utenforskap og danner barrierer mot at folk kommer i posisjon til å ta imot hjelp ved behov.
Rusreformen er i tråd med FNs anbefalinger og støttet av både Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Dersom bruken skulle gå opp, som følge av å avvikle strafferegimet, vil ikke det spille i nærheten av samme rolle som de heldige resultatene av at rusmiddelbrukere endelig skal bli behandlet som hele mennesker.
Les debattinnlegget i Avisa Oslo her.
Avisa Oslo 06. april 2022: Urtehagen på Grønland: – Dette er ikke et trygt område barn og unge burde vokse opp i, av Ingrid Renate Cogorno.
Det er sterke meninger om området rundt Urtehagen på Grønland. Onsdag kveld holder beboerforeningen et åpent møte, i håp om å få rusmiljøet unna bydelens barn og unge. «Dette løser ingenting», sier leder for rusbrukertilbudet Fyrlyset i Urtegata.
OsloDebatten har de siste dagene rettet oppmerksomheten mot området rundt Urtegata på Grønland, som ligger rundt hjørnet fra barneskolen, og enda nærmere flere barnehager.
Etter at det ble kjent at beboerforeningen for Grønland og Nedre Tøyen onsdag kveld arrangerer et åpent møte om rusfrie byrom, tok Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk til orde med innlegget «De vil bare ha oss vekk fra Grønland. Vekk fra akkurat der de bor».
Som et motsvar skrev Berit Jagmann, leder for Grønland og Nedre Tøyen Beboerforening, et innlegg om utfordringene ved at rusavhengige har okkupert barnas park.
Arild Knutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, og en talsmann for det åpne rusmiljøet i Oslo.
Han er ikke invitert til å tale på kveldens møte, men tenker likevel å dra som tilskuer.
– Jeg synes det er uverdig at beboerforeningen arrangerer et åpent møte, mens de som kjenner brukergruppen ikke slipper til i debatten.
Han synes det er trist at folk er redde, men mener at beboerforeningen «bidrar til å forsterke frykten og problemene».
– Vi er alle sammen enige i problemet, men de bommer i årsaksforklaring og løsning i hvorfor det er sånn. Problemene som oppstår med sprøyteavfall, vold og utagerende atferd rammer brorparten av Fyrlysets tjenester like mye som det rammer alle andre, men det kommer ikke fram i diskusjonen.
– Å fremstille rusavhengige på denne måten er uverdig, da folk bare blir mer redd for dem, og det øker også konfliktnivået, forteller han til Avisa Oslo.
Han mener at politiet i større grad må være tilstedeværende i gatene på Grønland, slik de er utenfor Storgata/Brugata store deler av døgnet.
– I 2011 ble de jaget fra Plata, til Skippergata. Da fikk lavterskeltilbudet skylda. Så flyttet de seg igjen, og det viste at det var ikke lavterskeltilbudet som skapte problemet, det var politiaksjoner som gjorde det.
Han har ikke tilknytning til verken Frelsesarmeen eller Fyrlyset, men reagerer sterkt på at de nå får skylden for det åpne rusmiljøet.
– Det er et politiansvar at alle føler seg trygge. Alle er veldig opptatt av situasjon i Urtegata, og det kommer fram at barn er redde, men likevel står politiet konstant i Storgata, og i liten grad i Urtegata. Politiets metoder og prioriteringer er mye mer avgjørende for denne situasjonen enn det et lavterskeltilbud er.
Politioverbetjent for patruljeseksjonen enhet sentrum, Lasse Saastad, kommer med følgende uttalelse:
– Vi er klare over utfordringene i Urtegata, og vi forsøker hele tiden å prioritere tilstedeværelse der hvor vi mener det er mest hensiktsmessig. Vi har tilstedeværelse i Urtegata, og dette er noe vi prioriterer høyt, sier han til Avisa Oslo.
Geir Gustavsen, daglig leder for Frelsesarmeens Fyrlyset sier at «det er svært beklagelig at mange barn, unge og andre opplever nærmiljøet som skremmende».
– Frelsesarmeen deler bekymringen for barn- og unges oppvekstsvilkår i bydelen. Vi mener det er mange aktører som må på banen for å bedre forholdene, som politi, kommunen/bydel, øvrige naboer og næringsdrivende i tillegg til Frelsesarmeen.
Han forteller at Fyrlyset har tatt initiativ og startet et samarbeid gjennom nabolagsgruppa.
– I mange år har vi vært i dialog med kommunen om å finne alternative lokaliteter for vårt tilbud. Foreløpig har det ikke vært noe realiserbart sted hvor tilbudet har vært ønsket.
– Vi er villige til å flytte, men det må være til sentrumsnære og egnede lokaler.
Heller ikke Gustavsen er invitert til å tale på kveldens møte.
Arild Knutsen mener det er synd at arrangørene «bare slipper til stemmer som for dem er de rette meningene».
– Jeg har stor respekt for alle aktører, og jeg håper folk kan bli mer innrettet til å lytte på ulike perspektiver. Derfor skal jeg møte opp, og lytte til dem.
Les hele artikkelen i Avisa Oslo her.
Avisa Oslo 05. november 2021: Situasjonen i Storgata er ille for alle, av Kristine Sørheim, Stig Kolstad og Ingrid Renate Cogorno.
Politiet ønsker ikke å jage vekk rusbrukerne fra Storgata, likevel ønsker «alle» å spre rusmiljøet.
GATERUSEN I OSLO
Torsdag beskrev Avisa Oslo det belastede området mellom Gunerius og Kiwi-butikken i Storgata.
Det ble både observert og dokumentert åpenlyse kjøp- og salgssituasjoner på det konfliktfylte stedet midt i Oslo sentrum.
Flere reagerer på situasjonen som beskrives som utrygg og slitsom for både rusbrukere og nærmiljøet.
Arild Knutsen (51) har fulgt forflytningen av Oslos åpne rusmiljø fra Plata, gjennom sentrum, og opp til dagens oppholdssted i Storgata.
– Jeg forstår at folk reagerer på det som foregår her. Nå for tiden er det et høyt antall mennesker der, og mye konflikt. Situasjonen i Storgata er ille for alle, sier Knutsen.
– Etter pandemien har det kommet en del nye grupper inn i det «åpne rusmiljøet». Det er snakk om nye brukergrupper - flere unge voksne. Det har blitt et mye mer splitta miljø, med mer konflikter. Det har alltid vært et litt kaotisk miljø, men ikke sånn som nå, forteller Knutsen.
nutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, og deltar aktivt i sentrumssamarbeidet som siden 2011 har arbeidet overfor det åpne rusmiljøet. Han kjenner godt til området.
Den siste tiden har flere av de han beskriver som «den faste gjengen» på stedet fortalt at de føler seg utrygge i Storgata. De tør ikke å oppsøke stedet til visse tider, og de opplever stedet som skummelt, ifølge Knutsen.
Resonnementene hans bekreftes i stor grad i en rapport fra 2020, utført av Uteseksjonen på bestilling fra Velferdsetaten.
Her beskrives en økende grad av yngre brukere, samt at mange opplever miljøet som utrygt, spesielt på sein kveld og natt. Voldshendelser er utbredt, og mange velger å bevæpne seg for sin egen sikkerhet.
I tillegg føler flere seg jaget rundt, mener Knutsen.
Politiet har så langt i 2021 gjennomført 1.959 bortvisninger fra de åpne rusmiljøene i Storgata, Urtegata, Kristparken og Mariboes gate. I en samtale med Avisa Oslo understreker Lasse Saastad, politioverbetjent i Enhet sentrum, at bortvisningene handler om «uønsket atferd» som rop og skrik, drikking og åpenlys salg og bruk av narkotika.
– Vi jager ikke rusmiljøet rundt, noe kanskje enkelte har et inntrykk av at vi gjør, sier Saastad.
Knutsen deler ikke helt den oppfatningen:
– Jeg tror nok ledelsen i politiet mener at man ikke jager rusbrukerne fra Storgata, men mange i miljøet føler at de har stramma grepet i det siste. Mange føler seg plaget og jaga av politiet, sier Knutsen.
– På en formiddag står det gjerne en gruppe på rundt femti mennesker utenfor Kiwi. Så kommer det en politibil, og plutselig er alle borte. Jeg skjønner jo at det er fint for de som jobber på butikkene, og de som går forbi, men disse folkene går jo ikke til et bedre sted.
– Rusbrukerne kan ikke fjernes med et viskelær, og det som skjer nå er at de bare jages mellom ulike faste gater og hjørner, legger han til.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
Avisa Oslo 27. september 2021: Jørn (54) har vært heroinfri i seks år: – Sverre Eika reddet livet mitt, av Nicole Myhrer.
Da Sverre Eika brått døde den 12. september, etterlot han seg et rusmiljø i sorg. Avisa Oslo har møtt to av dem som sier Eika endret livene deres. – Han stelte sårene våre, sier Michelle Muren (33). I dag klokka 12.00 begraves Eika fra Oslo domkirke.
Michelle Muren (33) har vært rusmisbruker siden hun var 13 år, og er aktiv i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Også hun ble kjent med Eika da han begynte å jobbe som lege på 24sju.
– Jeg var med på åpningen og ble ganske aktiv i ruspolitikken. Sverre var en person som jeg lærte å kjenne ganske godt, og han fikk etter hvert en ganske stor plass i mitt liv.
For henne var Sverre Eika en trygghet, forteller hun.
– Han var ikke bare god for medisin. Han var en støttespiller, og en som tok seg tid til å prate og lytte. Han stelte sårene våre. Han var en av dem som våget å stå foran politikere og si sin mening.
– Man vet at man ikke kommer til å bli likt om du har kontroversielle meninger om medisiner og rusmisbrukere. Men han tok den kampen for oss alle.
Avisa Oslo møter 33-åringen utenfor Oslo S. Vi spasere bortover til Storgata og Akerselva. Hun vil vise hvor hun pleide å sette sprøyter flere ganger i uka.
– Under der satt jeg skudd, sier hun og peker mot Hausmannsbrua.
33-åringen forteller at det var en ødelagt barndom som førte henne inn i rusens fengsel.
– Det starta med selvskading og spiseforstyrrelser som niåring, og så brukte jeg hasj da jeg var 13, og før jeg var 15, så var jeg på heroin og sprøyter.
Ved første øyekast er det lite som avslører hvor hardt hun har herja med kroppen sin de siste 20 årene. Muren har vært nykter siden 2019. Det er mye takket være Sverre Eika for, forteller hun.
– Han er en av dem som trodde på meg når ingen andre hadde troen. Jeg har vært innlagt på Blåkors Slemdal siden 2019, en ganske ny institusjon. Det er på grunn av Sverre. Jeg var skikkelig på kjøret. Folk venta på at jeg kom til å dø. Jeg hadde ingen tro på at jeg kom til å lykkes.
Eika tipset henne om Blåkors Slemdal. Han mente Muren ville passe inn der.
– Jeg har aldri kommet så langt som jeg er nå. Jeg er helt rusfri, og har en fantastisk mulighet til å fortsette med å være rusfri i mitt liv, sier hun.
I tillegg til å ha vært rusavhengig, har Muren også en kronisk smertediagnose. Det gjør at hun har behov for medisiner i form av såkalte B-preparater.
– Fordi jeg har en historie med rus, så vil ikke alle leger skriver ut medisiner fordi de stempler deg som narkoman og tror du kommer til å misbruke medisinene du får. Sverre var en av de få om så mennesket bak rusmisbruket, og forsto at også vi var som andre pasienter med behov for medisin.
– Men kan det ikke være at noen misbruker det? Sverre Eika var også kontroversiell og mange mente at han strakk strikken for langt.
– Jeg mener at han ikke gjorde det. Jeg mener han gjorde det de fleste andre ikke turte å gjøre. Han har egentlig bare gjort det de andre burde gjøre. Han har lyttet til oss, og sett oss. Han har behandlet oss slik som man behandler andre mennesker. Han har sett på hva som kan hjelpe for at vi skal komme ut av det aktive misbruket, argumenterer hun.
33-åringen er engasjert og snakker i velformulerte setninger.
Hun mener det må være noen som tøyer grensene for at ruspolitikken skal utvikle seg.
– Noen må være banebrytende. Han var en av dem. Og uten ham, så hadde vi ikke kommet så langt som vi er i dag, avslutter hun.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
Avisa Oslo 21. juli 2021: Byrådet sier nei til værested for rusavhengige: – De gjør ikke noe som helst, av Helene Halvorsen Rossholt og Kristine Sørheim.
– Det er veldig trist at byrådet sier nei til et tiltak som vil redde liv, mener Arild Knutsen i foreningen for human narkotikapolitikk.
Tirsdag sa byrådet nei til å etablere et skjermet værested for rusavhengige i Oslo. Bystyret ba i 2019 om en utredning av et slikt område, etter modell fra «Nåleparken» i Århus. Nå har utredningen vært på høring, og i sin endelige innstilling til bystyret sier byrådet nei.
Det får Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk til å fortvile:
– Det er veldig trist at byrådet sier nei. Et skjerma værested kan redde liv.
Fjoråret ble et dystert rekordår med 324 narkotikautløste dødsfall. Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge som det vi så i pandemiåret. Samtidig har det rusreformen vært oppe til debatt, og i Norge er det bred enighet om at dagens ruspolitikk ikke fungerer. Knutsen og Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) har lenge ment at det må etableres et skjermet værested som alternativ til det åpne rusmiljøet som har utviklet seg i Brugata og Storgata siden Plata ble ryddet på 2000-tallet.
– I femti år har Oslo kommune jaget rusavhengige rundt i byen. Kommunen har forsøkt å stue brukere vekk, og spredt dem rundt i byen. Resultatet er en mindre trygg by – både for brukere og andre innbyggere. Nå har man en mulighet til å gjøre noe med dette, sier Knutsen.
Knutsen har selv vært i Århus, og mener «Nåleparken» viser at et skjermet værested gagner alle. Ifølge ham, har parken vært et velfungerende område i 20 år. Også i Bergen er det nylig etablert et lignende tiltak.
– Det er flaut og trist at Oslo henger så langt etter. Og jeg syns det er merkelig at byråden hevder at dette vil tilrettelegge for salg. For det første, tror jeg det vil heve terskelen for rusavhengige: I stedet for at man får narkotika kastet etter seg når man går gjennom Brugata, så vil man i stedet måtte oppsøke et sted selv. For det andre, lurer jeg på om hun da mener at kollegaene hennes i Bergen da bryter loven? spør Knutsen retorisk.
Knutsen og Foreningen for en Human Narkotikapolitikk tror et slikt sted kan virke forebyggende, fordi det vil heve barrieren for dem som står på terskelen.
Han reagerer også på at flere medier omtaler forslaget som «et fristed», og mener dette gir assosiasjoner til et lovløst område. Knutsen understreker at dette ikke er hensikten med forslaget.
– Et værested er et bedre begrep. Det vi ønsker er et avgrensa område, hvor det både er mer verdig, og mer helsemessig forsvarlig for brukere å oppholde seg. Man kan ha levegger, og være mer skjermet. Da vil ikke brukerne være til sjenanse for næringsdrivende og andre folk i byen, og man slipper å bli sett stygt på. I dag sitter mange rusavhengige i en offentlig gapestokk på gata. Et værested kan dempe konfliktnivået mellom rusmiljøet og byens øvrige innbyggere, sier Knutsen.
Han mener også at et felles knutepunkt vil være bedre for de pårørende. I dag forsvinner mange rusavhengige fra institusjoner eller hjemmene sine. Knutsen sier at han har snakka med altfor mange fortvilte foreldre og nære, som leter desperat etter sine nære.
Knutsen har selv foreslått at Elgsletta som et slikt værested. Elgsletta er et lite grøntområde langs Akerselva, med kort vei til både legevakta og lavterskel hjelpetilbud.
Det viktigste er likevel at et værested kan redde liv, mener Knutsen:
– I dag må rusavhengige gjemme seg, de blir spredt over hele byen og ender ofte opp på uverdige steder hvor ingen finner dem hvis det går galt. Overdosedødsfallene har steget det siste året, og et værested på Elgsletta kan redde liv.
Nå håper Knutsen at opposisjonen og Rødt vil overstyre vedtaket fra byrådet og etablere et værested for de rusavhengige i byen.
Og Knutsen er ikke alene om å mene dette. I Storgata, står mange som kjenner situasjonen Arild Knutsen beskriver på kroppen. En av dem er André (57). Han har selv slutta å ta heroin, og går nå på metadon, etter mange år i Oslos rusmiljø.
– De er flinke til å vise folk hvor de ikke skal være, men ikke hvor vi kan være, sier André.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
