Medlemskap

Rusreformen – en etterlengtet endring vi trenger

28. februar 2021

Tegning: Odd Klaudiussen.

23. februar 2021: iTromsø mener:

Rusreformen – en etterlengtet endring vi trenger

Det var i sintid Stoltenberg-utvalget, ledet av nå avdøde Thorvald Stoltenberg (Ap), som allerede i 2010 åpnet for å endre praksisen vi til nå har fulgt, med å straffeforfølge all bruk og besittelse av narkotika.

Bakgrunnen da  var internasjonal forskning som konkluderte med at denne praksisen, som mer eller mindre har vært standard verden over siden 60-tallet, ikke hjelper. Snarere heller tvert imot.

Det var forfriskende å høre helseminister Bent Høie (H) snakke om rusreformen og norsk narkotikapolitikk på programmet Dagsnytt 18 sist fredag. I det som mer var en samtale, enn en klassisk debatt, med Arild Knudsen i Foreningen for human narkotikapolitikk, sa Høie rett ut at han har tatt feil i mange år. Og han ga all honnør til nettopp Knudsen og andre som har stått knallhardt på for å få en mer human behandling av rusavhengige i landet.

«Det har betydd alt. Sånne som Arild har stått mye alene i kampen, blant annet mot sånne som meg, som i uendelig mange debatter om norsk ruspolitikk, har vært imot denne reformen. Og til slutt måtte jeg innrømme at han hadde rett og jeg hadde feil».

Dette er sjelden kost fra en statsråd, og det er bra og befriende å registrere at det faktisk er mulig å snu og ta helt motsatt standpunkt i en sak. Høies hovedpoeng var at hans motstand, og ønske om å føre ei streng forbudslinje, helt manglet kunnskapsgrunnlag. Dialog med organisasjoner for brukere og tidligere brukere ble da utslagsgivende for at han snudde.

Det mest positive med at denne reformen har nådd helt opp til øverste hold, og at den nå skal opp i Stortinget, er at den viser et ønske om å se på de rusavhengige som syke mennesker som trenger hjelp, ikke kriminelle som må straffes. Denne humane tankegangen i ruspolitikken er nokså ny, og det er på høy tid at den etablerer seg permanent.

Overdosetallene i Norge er rekordhøye, målt ut fra befolkningstallet. I tiårsperioden 2009–2019 døde det 2.665 mennesker av overdoser i Norge, et snitt på nær 270 i året. Tallene er også deprimerende jevne i alle disse årene, med 234 døde (i 2013) som laveste og 289 (i 2018) som høyeste. Dette er ikke en velferdsstat verdig.

Bak disse tallene ligger det dessuten så mye mer, med ødelagte familier og utslitte pårørende. De sykeste og hardest rammede menneskene må i tillegg til å leve med sykdommen leve i et konstant jag etter daglig rus, i tillegg til en kontinuerlig frykt for politimyndighetene. Det er dette stigmaet, og denne alvorlige helsesituasjonen, rusreformen nå tar sikte på å gjøre noe med.

Det er likevel viktig ikke å se på dette som et ønske om total legalisering av narkotika. Det er heller ikke Høies eller organisasjonenes uttalte mål. Det er fortsatt viktig å jobbe målrettet mot barn og unge, for å unngå rekruttering til rusmiljøet. Her kan heller ikke myndighetene lene seg på den allerede formidable innsatsen som legges ned fra frivillige, samt skole- og helsevesenet. Politiet må også slippe å sette ressursene sine inn på å ta brukere med små doser rus på seg.

Det er mye i norsk ruspolitikk som selv med denne rusreformen vedtatt fortsatt ikke er i mål, og vi er nok et godt stykke unna før vi er der vi vil være. Likevel er dette en reform vi støtter og håper blir vedtatt i Stortinget. Til syvende og sist handler den nemlig om hvordan vi skal behandle noen av de aller mest utsatte blant oss. Og der trenger vi sårt en kursendring.

Les artikkelen i iTromsø her.

Tilbake til nyheter
crossmenu