Rusreformen bidrar til humanisering

Debattinnlegg i Avisa Nordland 05. november 2019:

Rusreformen bidrar til humanisering av Arild Knutsen og John Melhus, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) belager seg på myten om at narkotikabruk normaliseres, og skadevirkningene bagatelliseres, som følge av den kommende rusreformen. Reformen kommer i 2020 og innebærer at ansvaret for de som blir tatt av politiet for bruk og besittelse av illegale rusmidler, skal overføres fra justis til helse. Dette har selvsagt ingenting med de illegale stoffenes lovlighet å gjøre. Uansett er påstanden om normalisering feil.

Som Pollestad selv påpeker, ligger Norge på et relativt lavt nivå. Det har med kultur å gjøre og ikke med legalitet. Frankrike er blant landene som kriminaliserer hardest, de ligger på et høyt nivå. Når vi ser på bruksmønstre, har statistikkens piler pekt både opp og ned under diskusjonen som har ledet oss til den kommende reformen. Forskerne har dessuten pekt på helt andre faktorer for å se sammenhenger, som bruk av tobakk, alkohol, skoletretthet og andre livsstilstrender.

Det er kun noen ytterst få bakstreverske interesseorganisasjoner på rusfeltet som har funnet på å legge skylden på debatten. Dette har ikke med kunnskap å gjøre, men politisk ideologi.

Ideologien består av ønske om å opprettholde uforholdsmessige tvangsgrep for bruk og besittelse, med politiet i front, fremfor sosial- og helsefaglige tilnærminger. Pollestad bør belage seg på kunnskap og være stolt av at Senterpartiet er blant partiene som legger fordums politikk til side.

I Senterpartiets program står det at samfunnet i for stor grad har sett narkomane som kriminelle, som først og fremst har blitt møtt med straff. Senterpartiet vil jobbe for økt bruk av reaksjoner som (derimot) vil hjelpe mennesker ut av begynnende rusproblemer. Senterpartiet vil flytte oppfølgingen av narkotikabrukere fra straffesystemet og inn i helsevesenet. Og det bør opprettes tverrfaglige nemder etter Portugisisk modell. 

Det er nettopp dette som nå skal skje og det er i tråd med ønskene til FNs narkotikakommisjon og Verdens Helseorganisasjon. Å kriminalisere bruk og besittelse og ta mindre beslag har vist seg å ikke føre til en positiv utvikling.

Uavhengig av den kommende rusreformen, kan vi beroe med at også legalisering fører til positive resultater. Det dreier seg om å overføre markedet fra kriminelle miljøer til streng statlig kontroll. Et år etter at Canada legaliserte cannabis, for å beskytte ungdommen fra markedet og ta kontrollen fra kriminelle hender, har bruken i befolkningen økt fra nesten 15 prosent til litt over 16. Himmelen falt likevel ikke ned.

I de 11 statene i USA som har legalisert cannabis til rekreasjonell bruk, og de 33 statene som har legalisert til medisinsk, har det ikke skjedd noen økning i bruk blant unge, men en svak økning blant godt voksne. Oftest til fordel for bruk av skadeligere og mer vanedannende midler. Dessuten viser forskning at problematisk bruk har gått drastisk ned. Det pekes på at årsaken til dette, skyldes at man ikke kommer i konflikt med foreldre og nærmiljø og at man dermed løser problemene som et team, istedenfor å stå imot hverandre.

Les artikkelen i Avisa Nordland her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.