Debattinnlegg i VG 23. april 2021: Ruspolitikken går i riktig retning, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Pernille Huseby, generalsekretær i Actis.

I helgen vedtok Arbeiderpartiet en viktig uttalelse om norsk ruspolitikk. Selv om vi som skriver dette ikke er enige om alt i ruspolitikken, kan vi enes om at det sterke engasjementet for en forebyggings- og behandlingsreform på den ene siden og det sterke engasjementet for å møte folk som tas for bruk og besittelse med mer hjelp og mindre straff på den andre, samlet forplikter Arbeiderpartiet slik at det snart vil komme vedtak som vil bety mye både for unge og for rusavhengige.

Det kommer endringer, som igjen vil føre til økte ressurser.

I debatten de siste ukene har det kommet frem historier om at personer som søker hjelp fra helsevesenet har opplevd å bli bøtelagt eller straffeforfulgt for å bruke illegale rusmidler. Slik skal det ikke være, og det er klokt og nødvendig at Arbeiderpartiet ønsker å gjøre noe med det, gjennom å «foreslå et regelverk som sikrer at de som søker helsehjelp eller hjelp ved ulykker ikke straffes for oppbevaring av brukerdoser»

Om det skal fattes kunnskapsbaserte vedtak i ruspolitikken, behøver vi en debatt preget av nyanser og respekt for tvil, undring og bekymring. Ellers taper vi både nyttige ressurser og viktige perspektiver. Derfor har deler av debatten i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte, og etter vedtaket, vært vanskelig å se for oss som ønsker at rusfeltet skal prioriteres og bli respektert.

Formuleringer som «et historisk svik», omtaler av partiets valgte leder som «hjerteløse Jonas», at Arbeiderpartiet nå har «blod på hendene» og andre hint om at Arbeiderpartiet lar rusbrukere dø på grunn av sitt vedtak, har fått lov til å prege debatten.

Det er uverdig, og nører opp under et underliggende hat Arbeiderpartiet altfor ofte møter i internetts mørke kroker.

Hvis noen i ettertid har tenkt på å evaluere sin strategi i rusreformdebatten, bør de kanskje ta med i vurderingen om sånt skaper forståelse og sympati for saken. For litt over ett år siden gikk undertegnede ut sammen i Klassekampen og oppfordret til en saklig debatt om rusreformen. Der skrev vi: «De unødvendig negative reaksjoner på konstruktive innspill kan føre til at ressurser i samfunnsdebatten kvier seg for å uttrykke meningen sin eller komme med sine analyser. Og de kan dermed kvie seg for å gå inn i aktivt arbeid i organisasjonene. Slikt taper samfunnet og ikke minst rusfeltet på.»
Dessverre er det en del som ikke har fulgt vår oppfordring.

Vi forstår at mange er sinte og skuffet. De ulike signalene fra Ap i forkant av landsmøtet, førte til en spenning nærmest til bristepunktet. For mange føltes det som at en årelang kamp og resultatene av denne, rant ut i sanden. Da er det helt naturlig å reagere, men hatske merkelapper på meningsmotstandere og politiske partier er ingen god måte å reagere på. Hvis vi ønsker en debattarena for videre kunnskapstilførsel og utvikling, må vi gi plass til dem som mener noe annet enn oss. Vi trenger både sterke meninger og dialog, slik at vi kan jobbe sammen for en bedre ruspolitikk.

Kampen til nå har ikke vært bortkastet, det er mange som med god grunn kan klappe seg på skulderen og være stolt over at vi har kommet dit vi er. Aldri har ruspolitikk vært så høyt på agendaen. Aldri før har vi fått snakket så mye om forebygging av rusproblemer og hvordan vi kan hjelpe rusavhengige til et mer verdig liv. Det dreier seg om mennesker med ønsker, drømmer og ambisjoner, som fortjener gode liv. 

Dette er vi enige om, og dette er noe vi skal fortsette å løfte i månedene og årene fremover.

Les innlegget i VG her.