Rusfeltet fortjener mer konstruktiv debatt

Debattinnlegg i Klassekampen 27 . januar 2020: Rusfeltet fortjener mer konstruktiv debatt av Pernille Huseby, generalsekretær i Actis og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

En stor og viktig rusreform står på trappene. For å ende opp med en best mulig modell, er det viktig at alle synspunkter og stemmer kommer frem. Vi trenger at akademikere, politikere, organisasjoner, aviskommentatorer og andre aktører deltar med sin kunnskap. Da må det være attraktivt og givende å delta.

Tonen i debatten har endret seg i forbindelse med rusreformen. Når det går mot betydelige endringer på et felt, kommer flere aktører til. Med hver sine oppfatninger om hvordan modellen bør se ut, for å sette sitt preg på endringene. Når endringene begynner å ta form og ikke alle kjenner seg igjen i helheten, kommer påstander om at reformen likevel ikke kommer og noen går heller etter mannen enn ballen. 

Rusreformen kommer til å bli vedtatt, med bred tilslutning på rusfeltet. Å gi inntrykk av annet er svært uheldig, særlig for de som sliter med rusproblematikk og dermed er berørt.

Når politikere eller aktører på rusfeltet problematiserer deler av innstillingen til Rusreformutvalget, blir de ofte møtt som om de er motstandere av reformen som sådan. Istedenfor å bli forstått i det bredere bildet som tvert imot viser at de faktisk er med på paradigmeskiftet.

De unødvendig negative reaksjoner på konstruktive innspill kan føre til at ressurser i samfunnsdebatten kvier seg for å uttrykke meningen sin eller komme med sine analyser. Og de kan dermed kvie seg for å gå inn i aktivt arbeid i organisasjonene. Slikt taper samfunnet og ikke minst rusfeltet på. Vi kan trekke stigen opp etter oss og etterlate et rusfelt med tynn tilførsel og lite bevegelse.

Meningsbryting danner tilføring av kunnskap og bringer feltet videre. Da må det også være mulig å delta, uten at vi mistror hverandres intensjoner. Det gjensidige målet er et bedre helsetilbud og bedre liv for alle som berøres av rusproblematikk. Ingen ønsker å gjøre livet for dem som sliter, vanskeligere. Og ingen ønsker at flere unge skal slite med avhengighet. Hvordan vi skal komme dit, kan med hell diskuteres.

Det er lov å være uenig og det er bra. Uenighet er sunt. Men dersom vi overfokuserer på det vi er uenige om, risikerer vi å tilsløre det faktum at det er enighet om det meste på rusfeltet. Dermed svekkes mulighetene for samarbeid rundt det som det er konsensus om.  

Mye er fortsatt ugjort – utfordringene er store. Bosituasjonen til personer med alvorlige og sammensatte problemer må styrkes. Vi trenger et bedre og mer sammenhengende behandlingsforløp, der kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider bedre. Kapasiteten for avrusing må opp og vi bør snakke om hvordan vi sikrer at veien inn til behandling blir bedre. Fengselshelsetjenesten må få mer ressurser og dessuten bør finanseringen og differensieringen av brukerutstyr styrkes. Skal vi løse disse problemene, må vi samarbeide og i større grad verdsette hverandres engasjement.

Les innlegget i Klassekampen her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.