Arild Knutsen og Annette Svae i Foreningen for human narkotikapolitikk etterlyser retningslinjer for lavterskel medisinering av rusavhengige.

Debattinnlegg i Nettavisen 03. april 2020: Rusavhengige må få lovlige medisiner nå, av Arild Knutsen og Annette Svae i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Retningslinjer for lavterskel utdeling av medikamenter til ulike grupper avhengige brukere er innført i Canada. Her i Norge skyver myndighetene forbud foran seg, mens de stabler på plass regelverk for tvangsbruk.

Helsemyndighetene anerkjenner behovet for tiltak for å begrense sammenklynging av rusavhengige på illegale utendørs markeder. Mange er multisyke og med svekket immunforsvar. Når COVID-19 starter med å spre seg i miljøet forventes rask smittespredning, alvorlige sykdomsforløp, et stort antall innleggelser og dødsfall.

I en veileder påpeker Helsedirektoratet at det i utgangspunktet ikke er hjemmel for tvangsbruk knyttet til sosial distansering hos rusmiddelavhengige som motsetter seg smitteverntiltak, inkludert det å unnlate å følge alminnelige hygieneråd. Brukerne skal møtes med informasjon, tilrettelegging og miljøarbeid. Men ved særlig høy risiko for smittespredning inntrer nødretten og det åpnes for bruk av tvangsmidler.

Vi mener at å igangsette tvangstiltak overfor avhengighetslidende brukere er en fallitterklæring når myndighetene ikke har gjort sitt ytterste for å forhindre at disse fortsetter å måtte oppsøke lite hygieniske omsetnings-situasjoner. Dette for å unngå abstinenser som svekker immunforsvaret ytterligere. Myndighetene har heller ikke utredet hvordan å ivareta vedlikeholdsmedisinering overfor andre enn opiatavhengige ved eventuell tvangsinternering i planlagte karanteneboliger.

For å forminske utendørs omsetning, har det så langt blitt åpnet for hurtig innskrivning av opiatavhengige i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i storbyene. Det er urealistisk å tro at det alene vil redusere illegal etterspørsel nevneverdig. En del opiatavhengige vegrer seg for å hurtig innskrivning i LAR som i hovedsak tilbyr buprenorfin. Buprenorfin er i praksis en høyterskelmedisin. Overgang fra opioider medfører abstinenssymptomer og buprenorfin virker ikke angstdempende slik andre opiater gjør det. LAR har dessuten et dårlig rykte grunnet rigide kontrolltiltak andre pasientgrupper ikke opplever, men mange får rausere henteordninger under pandemien uten at det finnes retningslinjer for dette.

Den største utfordringen er imidlertid at brukerne kan være avhengige av cannabis, amfetamin eller benzodiazepiner, enten alene, eller sammen med opiatavhengighet. Det utgjør i dag et problem at brukerorganisasjoners forslag om substitusjonsbehandling for annet enn opiatavhengighet, ikke har blitt tatt politisk på alvor. Egnet regelverk som kunne vært til hjelp under pandemien, er derfor ikke på plass.

Byråd Omar Samy Gamal (SV) sier nå til =Oslo at Oslo byråd: “vurderer å rette en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet om substitusjon av andre avhengighetstilstander enn opiater. Spørsmålet berører en rekke forhold av juridisk, etisk og faglig karakter”. Mens kommunaldirektør Tommy Johansen i Bergen kommune sier til BT at: “kommunen ikke har noen løsning for den gruppen rusavhengige som ikke går på opioider. Vi kan jo ikke dele ut for eksempel amfetamin, det vil være å bryte alle lover.” Carl-Erik Grimstad sier til TV2 at: “Det er ingenting i veien med å gi folk en raus mengde medisiner. Folk skal vite at de får medikamentene de trenger, og at de får nok til at de slipper å kjøpe stoff på gata.”

I Canada reagerte de føderale myndighetene raskt med å innføre unntaksbestemmelser fra forbudslovgivningen og Britisk Columbia distrikt har utarbeidet retningslinjer for et trygt tilbud av rusmidler og medikamenter til ulike typer alvorlige avhengighetstilstander. Ved påvist avhengighetssyndrom er det mulig å få foreskrevet hjemkjøring av substitusjon for opiater, amfetaminer, benzodiazepiner, cannabis, alkohol og tobakk via virtuelle resepter, men uten krav til behandling. Forordningen er ment som vedlikehold; ikke rus. Den skal avhjelpe abstinenssymptomer, stabilisere livene, tillate at brukerne gjenoppbygger dårlige helsetilstander og forhindre utendørs ansamlinger.

Tvangsregler kan være nødvendig overfor noen få enkeltindivider som motsetter seg allmenne smitteverntiltak, men myndighetene bidrar selv til at avhengige brukere av nødvendighet - og ikke uvilje, kan komme til å bryte karantener og ansamles på uhygieniske utendørs markeder. Det haster med å følge Canadas eksempel i en tid der det er tverrpolitisk enighet om at avhengige brukere skal møtes med hjelp og ikke straff.

Les artikkelen i Nettavisen her.