Roper varsku om den nye reformen: – Vi må ikke glemme at det finnes unge som bruker rus fordi det er spennende

Stjørdals Blad 02. mars 2021: Roper varsku om den nye reformen: – Vi må ikke glemme at det finnes unge som bruker rus fordi det er spennende, skrevet av Anette Fossmo.

Regjeringens nye rusreform foreslår at besittelse av narkotiske stoffer til eget bruk, ikke lenger skal være straffbart.

Dette er så lenge man holder seg innenfor de gitte grenseverdiene – selv om det fortsatt er forbudt. Straffen erstattes med et tilbud om hjelp, i form at obligatoriske rådgivning og frivillig oppfølging

Burde differensieres

Politikontakt i Stjørdal, Hanne Blekkan, synes generelt at fokuset på å hjelpe fremfor og straffe er positivt. Men det hun savner i den nye reformen er et skille mellom bedre helsehjelp til rusmisbrukere og andre som er i besittelse av narkotiske stoffer.  

– Det er veldig fint å oppdatere seg, tenke nytt og prøve å gjøre ting på en bedre måte. Det er kjempebra at de tunge rusmisbrukerne nå får bedre hjelp og at det skal bli et mindre stigma rundt dette. Men jeg synes det er merkelig at det ikke differensieres, sier hun og legger til:

– Det er ingen som protesterer på at vi skal hjelpe de syke, men den nye reformen går på bekostning av alle.  

Avkriminalisering

Det Blekkan mener når hun sier reformen går på bekostning av alle, er at reformen åpner opp for at alle kan oppbevare narkotika uten å bli straffet.

– Vi må ikke glemme at det finnes unge som bruker rus fordi det er spennende, på samme måte som alkohol, forklarer hun.

– Hvilke signaler sender ordet avkriminalisering ut og hvordan tror du ungdom vil tolke begrepet?

– Helse- og omsorgsminister Bent Høie var ganske bestemt på at ingen unge misforstår dette, men det stemmer jo ikke. Jeg er redd for at det fører til økt bruk og at flere unge tenker at det er greit å prøve. At unge ikke misforstår dette i det hele tatt, det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Blekkan.

Hun forteller at hun tidligere har møtt ungdom som trodde at den nye reformen betydde at Norge var på vei til å gjøre narkotikabruk lovlig.

Allerede gode løsninger

I stedet for straff foreslår den nye rusreformen obligatorisk møte med kommunale enheter. Men oppfølgingen er frivillig. Det betyr i praksis at man kan stoppe å møte etter første avtale.

– Reformen kan risikere at flere blir avhengige og at vi får flere som må inn i hjelpesporet. Den burde vært gjeldene for de som er syke, men ikke for resten. Vi har allerede gode straffemessige løsninger som ikke har store konsekvenser for ungdom, forklarer Blekkan.

Per i dag kan ungdom skrive under på en ruskontrakt med varighet på et halvt års tid. Der blir de fulgt opp av eget team hvor de rette hjelpeinstansene er involvert.

– Løsningen vi har i dag fungerer, det er straffbart, men det ødelegger ikke noe for fremtiden, så lenge de følger tiltakene. Det snakkes for lite om hvordan den nye rusreformen kan påvirke ungdom, sammenlignet med de tunge rusmisbrukerne.

Ikke ute etter å straffe

For å forhindre at den nye reformen går utover ungdommen, burde heller det nåværende tilbudet styrkes, mener Blekkan.

– Svakhetene i dag er at tilbudet er forskjellig over hele landet, men en løsning hadde vært å gjøre det likt landet over. Løsningen vi har i dag er god, men den blir dysset ned som straff. Vi er jo ikke ute etter å straffe noen, vi vil jo folk godt og ønsker å hjelpe, understreker hun.

Hun forteller at flere ungdommer har fortalt at de ble glade for at de ble tatt, for det var først da de forsto alvoret og skjønte selv at de måtte slutte med rus.

Et kjempesteg

– Den nåværende politikken skader mer enn rusen gjør.

Det sier John Melhus fra brukerorganisasjonen Foreningen for Human narkotikapolitikk (FHN). Melhus har jobbet med ruspolitikk i over 10 år og mener rusreformen er et kjempesteg – spesielt for de som sliter mest.

Melhus har også jobbet mot å endre ruspolitikken på internasjonalt plan i FN. I 2019 gikk alle FN-byråene ut og støttet forandring i narkotikapolitikken. I 2020 ble Norges nye rusreform godt mottatt av FNs narkotikakommisjonen CND.  

– Forslaget ble møtt med åpne armer fra flere byråer, blant annet WHO. Zaved Mahmood fra kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter gikk så lang at han sa han håpet resten av verden fulgte etter, sier han.  

Ikke belegg for økt misbruk

Melhus forteller at de er fornøyde med regjeringens forslag til ny rusreform.

– Det er veldig stort, det er noen som kaller det århundrets sosialpolitiske reform. Straff fungerer ikke for de som er avhengig av illegale rusmidler, det er riktig helsehjelp de må ha. De har som oftest andre problemer som ligger i grunn, som psykiske problemer eller traumer og bruker rusmidler for å medisinere seg, forklarer Melhus.

At reformen vil føre til en økt bruk blant befolkningen mener han er lite trolig.  

– Det er den største motstanden til å erstatte straffereaksjonen med hjelp, men rusreformutvalget gikk igjennom rapporter fra land som allerede har avkriminalisert. Der konkluderte de med at det ikke var belegg for at det ville bli økt misbruk.

Han poengterer at avkriminalisering ikke betyr legalisering og at besittelse fortsatt er ulovlig.

Rådgivning bedre konsekvens

Han tror å flytte fokuset fra straff til hjelp vil kunne virke forebyggende, også blant ungdom.

– Viser man forståelse er det enklere for unge å prate fritt med deg og ta innover seg hvilke skader rusmidler har. Men trues de med straff, kommer de hele tiden til å si det de tror du vil høre.

Frykten om straff kan også hindre ungdom i å ta kontakt med hjelpeberedskap i nødsituasjoner.  

– Er det snakk om rus, og kontakter ambulansen blir ofte også politiet kontaktet. I Norge er det forbudt å være påvirket, så hvis noe oppstår, så kan frykten for å bli arrestert forhindre at de kontakter hjelp. Hvis konsekvensen heller er rådgivning, så faller denne frykten bort.

Lov som passer alle

Melhus er ikke enig i at den nye rusreformen burde differensieres.  

– Det kan fort bli et problem å ha en lov for de som er «avhengige» og rekreasjonsbrukere. For hvem skal bestemme hva som er en tung bruker? Vi bør ha en lov som passer for alle, sier han.

Han mener også at det er flere problemstillinger knyttet til ruskontraken.

– For det første så må de urinere i påsyn av voksent helsepersonell opp til tre ganger i uken, noe som både er inngripende og krenkende for ungdom som allerede er sårbare og usikre, forklarer han.

Han peker på at helsedirektoratet mener ruskontrakter bør unngås og at undersøkelser viser at ungdom som ikke har noe problem klarer seg, mens de som har problemer fra før kommer dårlig ut av det.

– De går også over til å prøve andre stoffer som hurtigere forsvinner ut av systemet, eller ikke vises på prøver i det hele tatt

Etterlyser en nyansert debatt

Melhus mener motstanderne av rusreformen får for stor plass, og at saken må belyses fra begge sider.

– Vi må nyansere den offentlige debatten rund rusmidler.I de store byene har dette vært en debatt i mange år, men her i mindre byer har ikke den samtalen vært like tilstedeværende, sier han og legger til:

– Det er mange misforståelser ute og går som gror ut av frykt for noe annerledes. Det vi trenger er en holdningsendring. Vi må gå fra å si «du skal straffes», til å si «la oss prate om det sammen» og finne andre løsninger, avslutter han.

Les hele artikkelen i Stjørdals Blad her.

1 kommentar om “Roper varsku om den nye reformen: – Vi må ikke glemme at det finnes unge som bruker rus fordi det er spennende

  • Følger med et halvt øye, spør derfor, etter politisk kvarter,
    hvor tidligere politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvold, ga et nyansert bilde av fortiden,
    så er Trøndelag neste sted kommende med uttalelser i media angående steget den ny reformen peker for!?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *