Politioverbetjent Bård Dyrdal i LEAP sitt innlegg på Stoffbrukerdagen 2019:

"Normalisering" har blitt høstens store FY-ord i rusdebatten. Hvordan havnet vi der?

Når relasjoner normaliseres, så gjenoppbygges de. Da klarer vi å legge bort vonde følelser og tanker om den andre, og er i stand til å forholde oss rasjonelt til mennesker og situasjoner.

Som politimann er det dette rasjonelle, jeg har forsøkt å oppnå ved å delta i rusdebatten.

Det motsatte av normalisering er moralisering, og effektene av moralisering er ikke så mye å trakte etter. Det er stigmatisering, utestengelse, irrasjonalitet og forakt.

Dr. Joao Goulau, som er portugalmodellen sin far, sier følgende om hva som kan være årsaken til at de har lyktes med å få til endringer;

"Den største effekten har vært at vi har fjernet roten til stigmaet for ruslidelser, noe som lar folk tale fritt og søke profesjonell hjelp uten frykt for sanksjoner".

Det er "normalisering".

Etter mange tiår med "moralisering" og "straff" som de viktigste virkemidlene i krigen mot narkotika, vil det ta tid å få til en "normalisering" av situasjonen. De som trenger endringene mest, er naturlig nok de som stritter mest imot. De har investert mest i krigen.

Jeg representerer denne gruppen. Jeg er en politimann på 51 år som har jobbet 30 år i politiet.

For meg fremstår det som åpenbart at mer av samme medisin som man har brukt i 40 år, ikke kan være en god løsning. Politiet har brukt store ressurser på noe som i utgangspunktet er et helseproblem, og det har ikke ført til reduserte problemer.

Vi har bidratt til å definere mennesker som kriminelle, og samfunnsfiender.

De vi har tatt for bruk i ung alder har fått fremtidsmuligheter ødelagt, og de med rusproblemer har fått vanskeligere liv.

Norge er faktisk et av få vestlige land som straffer selve rusbruken. Det vil si at vi straffer folk utelukkende for hva de velger å gjøre med egen kropp. Kroppen deres er straffeobjektet, fordi det kan finnes rusmidler i den.

Dette er galt: For hvordan er det å gå rundt som et vandrende straffeobjekt. Et objekt som vi i politiet i realiteten kan gjøre hva vi vil med, når vi vil. Dere politikere har gitt oss hjemler til dette, og midler til å jobbe på denne måten. Dette må rusreformen rydde opp i.

Hvordan kan man frata menneskeverdet og retten til å bestemme over egen kropp på denne måten? Det er mye som er usunt for oss mennesker, men det er kun de som bruker narkotika som utsettes for noe slikt.

Dette er utstøting. Dette er stigmatisering.

Å nå fram med hjelp til personer som over tid blir behandlet på denne måten er åpenbart vanskeligere enn å nå fram til mennesker som opplever at de møtes med toleranse og respekt.

Politiet har gjennom narkotikalovgivningen fått et universalverktøy som brukes i alle situasjoner. Et universalverktøy som vi ikke vil klare å legge fra oss, dersom dere ikke tar det ut av hendene våre.

Det bør dere gjøre, for verktøyet er en hammer. Den er virkningsfull, men den skader mer enn den hjelper de som trenger oss mest.

Bruk rusreformen til å gjøre noe med situasjonen. Ta hammeren ut av hendene våre. Sørg for at det igjen blir mulig for oss å møte de som trenger oss med åpne hender.

På sikt vil politiet takke dere for dette, og forstå at vi med en god, varm, sterk og tydelig hånd oppnår så mye-mye mer enn det vi noen gang oppnådde med klubben.

La oss i politiet bli en del av løsningen, ikke problemet.

En leder på Grønland politistasjon i Oslo sa for noen år siden noe slikt som dette:

"Vi skal knuse problemene. Vi skal ta alle midler i bruk, og vi skal knekke narkotikamiljøet en gang for alle. For å få det til skal vi sørge for at folk dømmes til strenge straffer, vi skal frata dem førerkortet og vi skal koble inn barnevernet slik at de mister omsorgen for barna sine".

Slik gikk det ikke; Jeg mener, vi klarte selvfølgelig ikke å knekke noe narkotikamiljø.

Hvor mange mennesker som ble "knust" i prosessen, aner jeg ikke.

Denne politilederen ble kåret til årets Oslo-borger. Jeg tror ikke det hadde skjedd i dag. Jeg håper i alle fall ikke det

Allerede den gangen sa politimesteren noe slikt som "jeg ville vel ikke formulert meg på akkurat den måten".

Hadde en politisjef uttalt seg slik i dag, så hadde nok reaksjonene blitt kraftigere.

Vi er altså i ferd med å oppnå noe, og det er opp til dere politikere å bidra til at vi klarer å gå veien videre.

Hjelp oss med å gjøre det. Gi oss en tydelig rusreform.

Takk.

Se videopptak av innlegget her.

Foreningen for human narkotikapolitikk arrangerer Stoffbrukerdagen hvert år i november, på Stortinget. Brukere og brukerorganisasjoner inviteres med. I år var SVs stortingsgruppe vertskap og Rusreformutvalget spesielt invitert.

Tema for i år: Rusreformen kommer!