Medlemskap

Politiet hemmer den frie narkotikapolitiske debatten

29. april 2020

Minerva 28. april 2020: Politiet den frie narkotikapolitiske debatten, av Annette Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Politidirektør Benedicte Bjørnland har påpekt i NRK 16. desember i fjor at debatt om avkriminalisering eller legalisering av narkotika verken er ulovlig eller farlig, men polititjenestemenn fortsetter å spre frykt for demokratisk debatt.

Sist ute var Seksjonsleder Annie Sandersen ved Grenland politistasjon. Da NRK 14. februar spurte om legaliseringsdebatten har ført til en skummel holdningsendring om at narkotika ikke er farlig, svarte hun: «Vi tror jo at det kan ha sammenheng med legaliseringsdebatten.»

Stasjonssjef i Trondheim Arve Nordtvedt opplever at unges holdninger til narkotika har endret seg. Han sa til Adresseavisen 30. juni i fjor: «Fremtredende personer i det norske samfunnet har uttalt seg om avkriminalisering av narkotika, og at enkelte rusmidler ikke er farlige.» Nordtvedt fortsetter: «Det kan ende opp med mer rusavhengighet.» Uttalelsene er ikke enestående. Flere politi har uttrykt det samme til media og i tilsynelatende nøytrale rapporter ment for å veiledepolitikkutforming.

Det er vanskelig å tolke innspillene som noe annet enn å framstille debattanter som argumenterer for alternative reguleringsmodeller enn forbud eller ønsker at brukere skal møtes med hjelp gjennom avkriminalisering, som utpekte syndebukker for eventuell økt narkotikakriminalitet.

Forklaringsmodellen er snever og misvisende. Holdningsendringer kommer gjennom populærkultur, bevissthet om at noen illegale rusmidler er mindre skadeligeenn lovlig alkohol, forskjellsbehandling, svekket tillit til myndighetene grunnet tidligere tiders skremselspropaganda og at stadig flere stater endrer kurs. De siste har innsett at repressive virkemidler er samfunns- og individmessig kostbare uten å lykkes med å senke tilgjengeligheten.

Påstander fra maktutøvere om at en debatt fører til ufarliggjøring av narkotika og økt bruk, forårsaker at flere vegrer seg for å benytte sin grunnlovsfestete ytringsfrihet eller å delta i demokratisk foreningsliv. På ministerkonferansen i Stavanger i 2018 som avsluttet Norges lederskap i Europarådets narkotikasamarbeid Pompidougruppen, sa helseminister Bent Høie: «I Norge er det en selvfølge at brukerorganisasjoner og andre representanter for sivilt samfunn høres før ny politikk vedtas. De har også en sentral rolle i den narkotikapolitiske debatten. Slik er det ikke i alle land.» Viktigheten av budskapet ble understreket i et «policy paper» som fastslår at: «Sivilsamfunnets engasjement i politikk-planlegging og levering er en forpliktelse i et demokratisk samfunn.»

Brukermedvirkning ble også tatt opp i FNs årlige møte omkring narkotika nylig. Carl-Erik Grimstad (V) fra Helse- og omsorgskomiteen fortalte om hvordan skadereduksjon, overdoseforebygging og rusreform er frukter av samarbeid mellom organisasjoner og myndighetene på et seminar Foreningen for human narkotikapolitikk var medarrangør til.

Men i møte med politiet er etterlevelsen av demokratiske grunnprinsipper om sivilsamfunnets deltakelse i politikkutforming ingen selvfølge. I Politidirektoratets handlingsplan for kriminalitetsbekjempelse fra 2011 står det: «Politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis.» Flere er redd for at oppfatningen innad i politiet om at selve debatten utgjør en del av kriminalitetsbildet, kan føre til praktisk overvåking av legitime og demokratisk nødvendige samfunnsaktører.

Politidirektøren sa til NRK 16. desember at politiet er «viktige premissleverandører når politikk skal utformes». Men politiets debattdeltakelse kan komme i konflikt med maktfordelingsprinsippet når deltakelsen ikke begrenser seg til å tilveiebringe nøytrale rapporter over akkurat kriminalitetsbildet. Fremstillingen av at en lovlig og samfunnsmessig viktig debatt som tilfeldigvis omhandler politiets mandat, på noen måte oppfordrer til økt narkotikakriminalitet, er imidlertid langt fra nøytral. Den er et angrep på ytringsfriheten politiet er satt til å beskytte.

Les artikkelen på Minerva her.

Innlegget ble også publisert på politiforum.no

Tilbake til nyheter
crossmenu