LESERBREV: Av Thomas Kjøsnes og Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk:

Det gjorde godt å lese Astrid Nøklebye Heibergs leserinnlegg om behovet for den kommende avkriminaliseringreformen. Nøkleby Heiberg er landets eldste stortingsrepresentant og ettersom vedtaket om rusreform er av ny dato, viser hennes argumentasjon mot moralisme at hun har et unikt engasjement og evne til refleksjon.

Det blir likevel for tynt å belage seg på biologiske forklaringer på hvorfor det er vanskelig å slutte med rusmidler og hvorfor man ikke bør vurdere statlig regulering av andre rusmidler enn alkohol. Bildet er mer sammensatt og den biologiske forklaringen viser heller ikke hvorfor mennesker overhodet blir rusavhengige.

All erfaring tilsier at det skyldes bakenforliggende årsaker når rusatferd får dominere for normal livsførsel. Det berømte Rat Park-eksperimentet har belyst andre forklaringer på mekanismene. Kort sagt fikk rotter hver for seg i bur med to vanndispensere, en med morfin, dødbringende avhengighetsproblemer. Da de samme rottene fikk være i flokk, med muligheter for utfoldelse og samme tilgang til morfin, opphørte problemene.

Forsøket illustrerer at det verken er stoffbrukere eller tilgangen til rusmidler som er problemet, men de mer og mindre synlige stengslene i hver enkelt rusavhengiges liv.

Det er ikke grunnlag for å tro at lovgivningen beskytter mot verken økt bruk eller økte problemer. Det er under forbudet at utbredelsen av alternative rusmidler har blitt spredt fra små subkulturer, til alle samfunnslag. Samtidig har styrkegraden på stoffene økt radikalt.

Det illegale markedet gir også rusmiddelbruken tilleggsfunksjoner, som demonstrasjon av sosial mistilpasning, identitet og samhold i spesifikke miljøer. Alkohol er blant de skadeligste rusmidler og svært tilgjengelig, derfor innebærer ikke legalisering av andre rusmidler økt tilgjengelighet på rusmidler generelt. Statlig regulering kan snarere svekke motivasjonen hos risikogrupper for å ruse seg.

Den økte kunnskapen om avhengighet har gitt oss et vedtak om en rusreform der politikken vendes fra trussel om straff for alle alternative rusmiddelbrukere, til tilbud om hjelp for de som har utviklet problematisk bruk. Det ligger ingen forskning til grunn for at rekreasjonell bruk av rusmidler skal havne utenfor politikkområdet og styres av illegale miljøer.

Vi har tro på at Nøklebye Heiberg vil kunne se at moralismen stadig preger rusfeltet, så lenge brukere av alternativer til alkohol må bryte loven og være usikre på stoffenes innhold og styrkegrad.