Dagbladet 30. mai 2022: Ny narkoinstruks: Rusavhengige Michelle: - Bidrar til å redde liv, av Caisa Linea Hagfors og Oda ording.
Michelle Alexandra Muren (33) får høy puls hver gang hun ser en politibil. Nå trenger hun ikke lenger å frykte at de skal straffe henne.
Fram til nå har jeg aldri turt å be om hjelp fra politiet. Det vil bety utrolig mye for meg å vite at politiet er der for å hjelpe oss, ikke for å ta oss, sier Michelle Alexandra Muren til Dagbladet.
Som kvinne er hun ofte redd når hun oppsøker rusmiljøet i Oslo. Og fordi hun har brukt ulovlige rusmidler vegrer hun seg for å kontakte politiet om hun havner i farlige situasjoner.
Nå kan det endre seg.
Forrige uke fikk nemlig politiet en ny instruks om at de ikke lenger skal straffeforfølge rusavhengige som Muren, dersom de blir tatt med mindre doser narkotika til eget bruk.
Det vil i mange situasjoner kunne bety forskjellen på liv og død, mener 33-åringen. Rusavhengige trenger ikke lenger å frykte reaksjoner fra politiet, dersom de for eksempel ringer nødnumrene når de blir vitne til overgrep eller en overdose.
Selv har 33-åringen vært avhengig av heroin siden hun var 15 år. Det samme året tok hun sin første overdose, på det psykoaktive rusmiddelet GHB.
Ambulansepersonellet måtte bruke hjertestarter for å redde henne, forteller hun.
- Idet jeg våkner står det en politimann over meg. Han holder opp mobilen min og sier «Hvem har sendt denne SMSen, hvem er dette? Hvis du ikke forteller det kommer vi ikke til å la deg gå». Jeg ble satt på glattcelle fordi jeg nektet å svare.
Alle i rusmiljøet vet at «snitches get stiches», altså at du får problemer dersom du tyster på dem som har solgt deg narkotikaen.
- Jeg opplever det samme gang på gang: Folk tør ikke å ringe ambulansen når noen tar en overdose, fordi politiet blir kontaktet. De går gjennom mobil, veske og leilighet for å finne noe å ta dem på. Det er helt absurd.
Det er vanskelig å ta innover seg Murens brutale erfaringer fra det åpne rusmiljøet.
Historier om overdoser, og det hun beskriver som traumatiske møter med politiet, kommer på løpende bånd mens vi trasker gatelangs i Oslo sentrum.
- Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt nakenvisitert. En gang jeg var på glattcelle måtte jeg kle meg naken og sette meg på huk, mens en mannlig politibetjent tittet opp i underlivet mitt mens jeg hostet. Det var så nedverdigende, forteller Muren.
Det siste året har norsk ruspolitikk fått mye plass i det offentlige ordskiftet.
Partiene som stemte mot Solberg-regjeringens foreslåtte reform er særlig bekymret for hvilken signaleffekt det vil sende til unge dersom det ikke lenger er straffbart å bruke ulovlige rusmidler.
Muren har vært på politiets radar siden hun var tenåring, og kjøper ikke argumentet. Hun mener at straff for unge vil kunne ha motsatt effekt - nemlig økt rusbruk og mer utenforskap.
- Hadde det vært andre regler da jeg var tenåring, og politiet ikke hadde jaget og straffet meg, tror jeg ikke at jeg hadde blitt like tungt avhengig, eller hatt alle traumene jeg har i dag.
33-åringen er tillitsvalgt i Foreningen human narkotikapolitikk, som er en pådriver for avkriminalisering.
Som 13-åring ble hun satt på urinprøvekontrakt da politiet tok henne for å røyke cannabis, forteller Muren. De skal ha truet med at hun ikke lenger kunne bo hos moren sin dersom hun testet positivt.
- Jeg lærte fort at det tar fire til seks uker før hasj forsvinner fra urinen, mens amfetamin bare tar to-tre dager. Så jeg begynte med amfetamin. Det gjorde at jeg havnet i et tyngre rusmiljø, som igjen gjorde at rusbruken min eskalerte.
Les hele artikkelen i Dagbladet her.
