Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og Thomas Kjøsnes (FHN)
14. juni 2019.
Les innlegget i Nettavisen her.
Det stemmer ikke det generalsekretær Pernille Huseby i Actis antyder, at Rusreformutvalget nylig arrangerte en konferanse for å diskutere hvorvidt ungdom som bruker narkotika, men ikke har et helseproblem, bør møtes med en form for reaksjon.
Det bygger på Actis sin egen oppfatning om at noen unge uansett må kunne utsettes for straffelignende tiltak fra myndighetene etter den kommende rusreformen.
Det er ytterst få ungdommer som har problemer med stoffer. Av de rusmidlene som er tilgjengelige i ungdomsmiljøene, er det alkoholen som gir skader og avhengighet. Cannabis er av en annen art; dersom bruken blir problematisk skjer det sjelden før i voksen alder. Dessuten er problemene som disse rusmidlene kan bidra til å skape, knapt sammenlignbare.
Alkohol er langt mer vanedannende. Langt flere blir avhengige av det. Det skader mye mer, svekker dømmekraften som få andre rusmidler og kan være dødelig i store mengder. Dessuten er alkohol medvirkende faktor til svært mange voldshandlinger og ulykker i vårt samfunn. Dersom straffelignende reaksjoner var nyttige, var det her de burde blitt satt inn.
Rusreformutvalgets konferanse ble imidlertid holdt for å undersøke om avkriminalisering av bruk og besittelse av små mengder stoff kan føre til at flere unge får rusproblemer. Svaret forskerne ga var i all hovedsak at det er liten eller ingen sammenheng mellom streng og liberal lovgivning og forskjeller i bruk. Det er helt andre faktorer i samfunnet som påvirker utbredelsen.
Pernille Huseby uttrykker likevel bekymring for at trenden med relativt få unge brukere i Norge er i ferd med å snu fordi de unge ikke lenger får svekket status av narkotikabruk.
Holdningen er skuffende. De færreste som bruker rusmidler får problemer, og den lille prosentandelen som får problemer, har oftest bakenforliggende årsaker til at problemene oppstår. Ofte så sterke bakenforliggende årsaker at vi ville sett store vansker i deres livsutfoldelse uavhengig av rusmiddelbruken. Blant de vanligste problemene deres, er ensomhet og utenforskap.
Når Huseby da uttrykker bekymring for at brukere av rusmidler ikke lenger synker i sosial status, ser vi det som et ønske om å opprettholde det stigmaet rusmiddelbrukere har blitt utsatt for i flere tiår, som nå endelig flere tar avstand fra, og som bringer oss inn i den kommende rusreformen.
Om det er noe som påvirker unges oppmerksomhet, initiativ og hukommelse og øker risikoen for psykose og schizofreni, så er det nettopp det å bli skjøvet utenfor.
Behovet for fellesskap er så sterkt at utenforskap er ødeleggende for den psykiske helsen. Forbudet er dessuten en årsak til at innholds-stoffene i dagens cannabis kan forverre eventuelle psykiske problemer. Lovlig cannabis kan reguleres av myndighetene, til å inneholde en sammensetning av virkestoffene CBD og THC, som gjør at bruk av cannabis ikke er særlig farlig for den psykiske helsen.
Husebys advarsler mot cannabis, er som å advare alle mot alkohol fordi man har sett konsekvensene av at folk har styrtet i seg illegal sprit fra gatemarkedet. Vi ser liten grunn til å advare i debattartikler mot manglende oppfølging av unge som følge av rusreformen og avkriminaliseringen. Det mindretallet som får et problem med cannabis kan hjelpes med tilbud som er frivillig å ta imot.
Uniformerte knyttnever skal etter rusreformen erstattes med åpne, hjelpende hender. Fordommene skal skyves til side og kunnskapen kommer inn. Frykten for å bli tatt og straffet for rusmiddelbruk, uavhengig av om man har problemer, har lenge ført til at unge sjelden søker bistand i tide. Alle som kjenner til noen med rusproblemer vet at desto lenger tid det tar før man får hjelp, desto vanskeligere blir det å reparere.
I sin rapport fra mars i år har FNs AIDS-program tre mål for ruspolitikken:
Actis har tatt skritt i riktig retning den senere tid, men må innse at vi verken har behov for å stigmatisere eller tvinge brukere i forebyggingens navn.
Les innlegget i Nettavisen her og se spørreundersøkelse nedenfor.
