Medlemskap

NEI TIL UTENDØRS VÆRESTED FOR OSLOS RUSMILJØ

8. mars 2021

Erlik Oslo februar 2021: NEI TIL UTENDØRS VÆRESTED FOR OSLOS RUSMILJØ, skrevet av Even Skyrud og Kari Bu. Foto: Leikny Havik Skjærseth.

I tråd med Velferdsetatens utredning konkluderer byrådet med at det ikke gås inn for et skjermet, utendørs værested for det åpne rusmiljøet i Oslo, siden det er usikkert om tiltaket vil ha god effekt.

I Oslo har politiet «jaget» rusavhengige fra sted til sted i over 40 år, uten at åpne rusmiljøer har forsvunnet. Slike russcener er både et sosialt samlingssted og en markedsplass. Ville det vært bedre å gi rusavhengige et utendørs værested hvor man tolererte bruk og salg av ulovlige stoffer?

I juni 2019 ble byrådet i Oslo bedt om å utrede dette, i et privat forslag fra Julianne Ferskhaug (V) og Aina Stenersen (Frp). Nå har Velferdsetaten undersøkt fordeler og ulemper, som er lagt fram i et høringsnotat fra Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester. Utredningen viser at få andre byer i Europa har opprettet slike områder. Bergen har gjort det, i tilknytning til Gyldenpris Mottakssenter med brukerrom. Værestedet har bedret forholdene akkurat i dette området, men andre steder i Bergen er situasjonen med åpne rusmiljøer omtrent som før. 

I Oslo har rusmiljøet de siste årene oppholdt seg i Brugata og Storgata, rundt Gunerius kjøpesenter. I tillegg har det vært omsetning av illegale rusmidler langs Akerselva og i området rundt Vaterland, samt utenfor Fyrlyset i Urtegata. Personer herfra med tilhørighet til Oslo er allerede godt kjent for kommunen. De aller fleste har et botilbud, og det fins mange tilbud om sosiale møteplasser og aktiviteter.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), lanserte først ideen om å etablere et utendørs værested for rus­avhengige i Oslo. Etter byrådets innstilling i saken er han oppgitt, men likevel optimist.

– Jeg er både overrasket og imponert over responsen forslaget fikk, sier Arild Knutsen. 

– Det har vært seminarer, konferanser og møter om muligheten for et utendørs værested. Utredningen fra Velferdsetaten og innstillingen fra byrådsavdelingen er også omstendelige og gjennomarbeidet. Problemet er at det skinner gjennom at utredningen er skrevet av dem som er motstandere av forslaget som sådan.

Rystende galt 

Knutsen innrømmer at forslaget har vært svært omstridt både innenfor rusomsorgen, i byrådet og innad i partiene. Men han mener både at konklusjonene som trekkes er «rystende gale» og at kampen om opprettelsen av et værested ikke har vært helt rettferdig:

– Dette var fryktet, men også egentlig ventet. Flere interesseorganisasjoner og politikere har drevet en ren kampanje for å fremstille etableringen av et værested som å legge til rette for kriminalitet. Også media har vært delaktige i dette. Aftenposten omtalte det som «en markedsplass for kjøp og salg av narkotiske stoffer». Denne holdningen går igjen i innstillingen også. At det vil være å legge til rette for kriminalitet, og derfor vil bryte med straffelovens bestemmelser. 

Bør Bergen anmeldes?

I innstillingen konkluderes det blant annet med at det må søkes om dispensasjon fra det ordinære lovverket ved å ty til den såkalte brukerromsloven, dersom et utendørs være­sted skal etableres. Denne loven innebærer at det gis unntak fra straffeloven slik at en registrert bruker av tjenesten ikke kan straffes for å injisere narkotika eller for å besitte en brukerdose i et såkalt sprøyterom eller i lokaler tilknyttet dette. 

Knutsen synes dette er merkelig, all denne tid dispensasjon ikke har vært nødvendig i Bergen, som han mener har etablert nettopp denne type værested med hell.

– Mitt spørsmål blir da: bør ikke Oslo kommune gå til anmeldelse av Bergen kommune? De bryter jo ifølge utredningen straffelovens bestemmelser, konstaterer han.

– Jeg synes nesten litt synd på dem som fremmer dette politisk og promoterer denne måten å jobbe på i Bergen, når byrådsavdelingen i Oslo kan få seg til å skrive noe sånt. Det samme gjelder for den politiske ledelsen i Århus, hvor Nåleparken ligger. Det var jo der vi opprinnelig hentet inspirasjon fra til forslaget. 

Fornøyde dansker

Knutsen kan fortelle at værestedet i Århus ble etablert i en tid da bruk av narkotika var avkriminalisert i Danmark. Da rekriminaliseringen kom i 2004, måtte byrådet i Århus forsvare friområdet Nåleparken overfor Folketinget, som innså at værestedet kunne fortsette å eksistere selv om besittelse og omsetning igjen var ulovlig:

– Nåleparken handler om å dempe stigmaet for rusbrukerne og gjør byen til et bedre sted for både dem og den øvrige befolkningen. Beboere, næringsliv og politikere er fornøyde med tingenes tilstand. Så populært er tiltaket at det blir ansett som et politisk selvmord å bygge det ned. 

Stokk konservativt

Et punkt som særlig opptar Arild Knutsen, er forskningen som det henvises til i utredningen. Denne veier tungt når konklusjonene trekkes i byrådsavdelingens innstilling:

– De lener seg tungt på en rapport fra Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning, journ.anm.) skrevet i 2011, der de har tatt for seg fem byer i Europa. For det første blir det altså lagt sterkt vekt på ti år gamle data, og for det andre er det ikke til å legge skjul på at rusforskere i Norge den gang var stokk konservative, sier Knutsen. 

– Forskerne reiste fra det politiforfulgte, åpne rusmiljøet i Oslo, ned til byer hvor man hadde løst opp disse miljøene og åpnet for toleranse, væresteder og heroinklinikker. Så dro de tilbake til Oslo, hvor overdosetallene på gata utenfor kontorene deres var skyhøye i forhold til i gatene de hadde besøkt, og skrev negativt om den praksisen de hadde sett i utlandet. De hadde ikke noe til overs for «forferdelige», liberale land som Nederland, Sveits og Østerrike. Denne utdaterte rapporten har dessverre fått altfor mye plass i utredningen. 

Sprengingen av Plata

Et annet moment som nevnes av flere høringsinstanser i Velferdsetatens utredning, er faren for rekruttering av ungdom til det åpne rusmiljøet, skulle man etablere et «friområde». Ifølge FHN-lederen er dette helt misforstått. Han forteller fra sine egne erfaringer som rusbruker i hovedstadens åpne rusmiljø:

– Da vi hadde Plata ved Oslo S frem til 2004, var det lav rekruttering til rusmiljøet, men så jaget politiet oss vekk derfra, og miljøet ble spredd. Først da økte rekrutteringen av yngre folk. Dette oppfattet ikke politiet eller Uteseksjonen, fordi de ikke lenger visste hvor de skulle se. I deres øyne ble «sprengingen» av Plata et positivt tiltak, sier Knutsen. 

– Det var først i 2019/2020 at spesielt Uteseksjonen begynte å skjønne at tilstanden hadde forverret seg. Det var større trykk på lavterskelapparatet og mye rekruttering av ungdom inn i de tunge miljøene. Eksperimenterende ungdom i faresonen holdt seg unna Plata, fordi det var et lukket miljø med mennesker det var lett å se at var syke og vanskeligstilte. I dag kan du gå ned gata og bli tilbudt både det ene og andre.

Tilbake til start?

Det Knutsen finner mest rystende i den ferske innstillingen, er den gjentagende påstanden om at et utendørs værested vil legge til rette for narkotikakriminalitet. Han mener det virker som man bare ønsker å fortsette den, i hans øyne, forfeilede politikken som har vært ført til nå, bare med enda større politinærvær. 

– Det er som om det er 80-tallet som ringer, sier han med et sukk.

– Hvorfor kan man ikke ta de positive erfaringene fra Bergen og Århus til etterretning og igangsette et lite forsøksprosjekt? Et hvor man ser om konseptet med et utendørs værested kan tilpasses Oslo? 

Knutsen mener han selv vet svaret på sitt eget spørsmål:

– Det er fordi Byrådsavdelingen på forhånd har bestemt seg for at de ikke ønsker å gå i denne retningen i skadereduksjonstenkningen, sier han. 

– De ønsker i stedet mer politikontroll. Det er gammeldags, og ikke i takt med flertallet på Stortinget, som mener vi skal slutte å kriminalisere tunge rusbrukere. 

Optimist, tross alt

Til tross for den negative konklusjonen i innstillingen, tror likevel Knutsen at et utendørs værested for Oslos tunge rusbrukere en dag kommer til å bli en realitet: 

– Selv om jeg kan høres noe krass ut mot byrådsavdelingen som står bak, må jeg også berømme dem for å invitere alle til en skikkelig høringsrunde nå i etterkant. Vi og mange andre skal sende inn svar, og den politiske prosessen fortsetter.

Knutsen er altså fortsatt optimistisk og konkluderer slik:

– Det kommer en rusreform som vil forandre dagens lovverk. Med den vil null­toleransen mot rusbrukere forsvinne, og disse innsigelsene vil ikke lenger være gyldige. Det å være motstander av denne type værested er rett og slett ikke i tråd med hva som er i ferd med å vedtas på dette feltet.

Les hele artikkelen på erlik.no her.

Tilbake til nyheter
crossmenu