Debattinnlegg i Klassekampen 08. oktober 2020: Nei Røse - svaret er ja til full avkriminalisering, skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Tidligere tolldirektør Bjørn Røse har bladd seg gjennom høringssvarene til Rusreformutvalget og oppsummerer de 345 høringsuttalelsene med at svaret på spørsmålet om full avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler er: Nei.
Det er, pussig nok, etter først å ha utelatt en rekke høringssvar. Blant annet de anonymiserte og de uten merknader. Høringssvar uten merknader kan trygt sees som aksepterende nikk og da står vi igjen med nær likevekt mellom de som støtter rusreformutvalgets innstilling og de som har innvendinger. Ved å lese seg gjennom høringssvarene, ser en raskt at det ikke er riktig så enkelt heller. Det er stor variasjon i innvendingene, i perspektivene og det er ulike tyngdepunkt i vektleggingen av hvorvidt kriminalisering er heldig å opprettholde eller ikke.
På den ene side kan det forstås, med hensyn til Røses utgangspunkt, at det er ønskelig for han som tidligere tolldirektør å fremstille høringssvarene så grovt forenklet. På den annen side er det oppsiktsvekkende at rundt halvparten av høringsinstansene stiller seg positive til avkriminalisering av narkotika. Samfunnet har gått gjennom flere liknende historiske endringer tidligere, med avkriminalisering av forskjellige levesett og slikt pleier det dessverre å ta langt tid å få oppslutning for.
Røse fremstiller innstillingen til rusreformutvalget som at de går inn for at barn og unge fritt skal kunne gå rundt med mengder med dødelig narkotika og at ingen skal gripe inn. Deretter advarer han mot signaleffekten slik «liberalisme» fører til.
«Det er på høy tid å ta et oppgjør med disse tullete fordommene»
Det er et interessant perspektiv, det med signaleffekten. Samme dag som Røses innlegg står i Klassekampen, skriver Jan Bøhler på sin Facebook-profil, i anledning overgangen fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet, at rusreformen «må bli en behandlingsreform for rusavhengige og ikke en avkriminalisering hvor alle, også barn og unge, skal kunne gå rundt med f.eks. 5 g kokain og 20 g hasj».
Det er et paradoks at de som hevder seg bekymret for signaleffekten, får seg til å fremstille det som om barn og unge fritt kan gå rundt med ulovlige stoffer.
Slike oppkonstruerte forestillinger kan skape forvirring blant ungdommen. Sannheten er at forbudet består, alt salg er forbudt, politiet skal stadig ha avdekkende funksjon mot bruk, brukerne skal anholdes, det skal tas beslag i stoffene, som skal sendes til destruering og brukerne skal pålegges oppmøte på en tverrfaglig enhet i kommunen. Det springende punkt, er hvorvidt ansvaret for oppfølging ved anholdelse for bruk og besittelse av illegale stoffer skal overføres fullstendig fra justisvesenet og til helsesektoren, eller om muligheten for kontrollbasert tvangshjelp, mot å slippe straff, skal opprettholdes. Oversikten som rusreformutvalget har gjennomgått, viser at kriminalisering av rusmiddelbruk ikke påvirker bruksmengden.
Skrekkpropagandaen mot samlebetegnelsen «narkotika», bidrar dessverre stadig til at krefter i vårt samfunn ønsker å opprettholde en total intoleranse mot rusmidler som er mindre skadelige, mindre vanedannende, mindre dødelige og mindre sinnsforvirrende enn alkohol. Det er på høy tid å ta et oppgjør med disse tullete fordommene og gjennomføre en kunnskapsbasert rusreform, for alle.
Les innlegget i Klassekampen her.
