De jeg kjenner som har blitt fri for rusproblemer, kom seg fordi de ble sett, lyttet til, møtt på en verdig måte og gitt muligheter i samspill med mennesker som trodde på dem, skriver Marino Jonassen i dette leserinnlegget. Foto: Morten I. Jensen.

Debattinnlegg på iHarstad.no 22. september 2020: Når moralisme står i veien for helsehjelp, av Marino Jonassen i FHN Nord.

– Moraliseringen overfor rusavhengige og mennesker som bruker og eksperimenterer med rusmidler må opphøre.

Våren 2018 utnevnte regjeringen et offentlig utvalg til å utforme et forslag til hvordan den vedtatte rusreform skal kunne gjennomføres. Bakgrunnen for rusreformen bunner i en erkjennelse av at rusproblematikk faller inn under helsesektoren, og ikke justis. Dette har brukerorganisasjonene arbeidet utrettelig for i lang tid og vi har med dette fått gehør også hos beslutningstagere.

Høyres landsmøte 2017 vedtok at mennesker som er rusavhengige og mennesker som bruker andre rusmidler enn alkohol ikke lenger skal bli møtt med straff, men med tilbud om helsehjelp og oppfølging. Resultatet av rusreformutvalgets arbeid ble et dokument på 419 sider, også kjent som NOU 2019: 26 rusreform - fra straff til hjelp.

Spørsmålet man nå kan stille seg, er hva som blir annerledes etter at rusreformen tres i kraft. Har vi fortsatt moralisering som et utgangspunkt i rusarbeidet?En av de endringer vi kan se allerede nå, er at rusreformutvalget har gjort et særdeles møysommelig og grundig arbeid som baserer seg på kunnskap og ikke på moralisme. Hvis man tar seg tid til å lese de 419 sidene, så henviser den til begrunnede referanser og forskning. Rusreformutvalgets forslag er en befrielse med tanke på alle år hvor moralisme og synsing har blitt lagt til grunn for lovbestemmelser. NOU 2019:26 rusreform - fra straff til hjelp baserer seg på faglig evidensbasert tenkning og forskning. Man aksepterer forskning og kunnskap ellers innenfor helsevesenet, hvorfor aksepterer man ikke dette når det kommer til rusavhengige og rusbrukere?Vi vet at straff ikke hjelper, all forskning tyder på det. En studie gjort i 2019 viser faktisk at kontakt med politiet og det øvrige justisvesen fører til mer kriminalitet og ikke mindre.

Moraliseringen overfor rusavhengige og mennesker som bruker og eksperimenterer med rusmidler må opphøre. Kravet om total rusfrihet hindrer mange som trenger hjelp å få det. Det må samfunnet også akseptere.

En slik erkjennelse vil være en gevinst for den kommende rusreformen, vi trenger en generell holdningsendring, både i politiet og i helsevesenet. Det er ikke uten grunn at en rekke organer i FN støtter at befatning med rusmidler til eget bruk bør avkriminaliseres.Ingen av de jeg kjenner som har klart å komme seg ut av sine rusproblemer, har klart det fordi de fikk nok fengsel, bøter, sanksjoner, straff. Ei heller de som unge stod lenge nok på ruskontrakter med tvungne urinprøver til de «skjerpet seg».

De jeg kjenner som har blitt fri for rusproblemer, kom seg fordi de ble sett, lyttet til, møtt på en verdig måte og gitt muligheter i samspill med mennesker som trodde på dem. I relasjoner basert på tillit og åpenhet, ikke på moralisme og fordømmelse. Straff virker mot sin hensikt og står i kontrast til typisk helsefremmende arbeid.

Ved å vedta rusreformutvalgets forslag, gis det håp om at det at vi kommer til å behandle rusavhengige og rusmiddelbrukere uten stigmatisering og uten moralisme. Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord

Les innlegget på iHarstad.no her.