Foto: Pernille Sandberg.

Erlik.no 26. mars 2020: Nå haster det å gi rett medisin til utsatte rusavhengige, av Kari Bu.

Arild Knutsen forteller om det viktigste myndighetene kan gjøre for rusavhengige under koronakrisen — og om lyspunkter i en vanskelig tid. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570.

— Det har oppstått en misforståelse i samfunnet i forbindelse med koronakrisen, sier Arild Knutsen.

Lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) merker dette på gateplan, og på det han hører og leser.

— Rusavhengige utsettes for mer fordommer og stigma, fordi folk tror de er en særlig smitterisikabel gruppe. Det stemmer ikke. Tvert imot tilhører velfødde på vestkanten denne gruppen, de som har råd til å tilbringe vinterferien i Østerrike og har deltatt på Afterski-parties.

— Det som er tilfelle, er at rusavhengige er en særlig sårbar gruppe, trolig den gruppen som har mest å tape på krisen som pågår. Kommer smitten til rusmiljøene, vil det ha særlig negative og tragiske konsekvenser. Derfor er vi mange som jobber for særskilte og ekstraordinære tiltak for denne gruppen nå.

— Hva haster mest å få gjort for rusavhengige nå, fra politisk hold?

— Jeg tenker det viktigste byråden i Oslo kan gjøre er å kontakte nasjonale helsemyndigheter og få istand et samarbeid som sikrer lavterskel substitusjonsbehandling for folk utenfor LAR (Legemiddelassistert rehabilitering).

— Tilbudet om lavterskel substitusjon skal styrkes gjennom LASSO (Legemiddelassistert skadereduserende substitusjonsbehandling i Oslo), men det blir kun med buprenorfin, og det er i praksis høyterskelmedisin. Man må gå gjennom abstinens i minst et døgn før man kan begynne på buprenorfin, og ikke alle klarer å stå på medikamentet. Derfor trenger vi lavterskel utdeling også av metadon, og gjerne også morfin.

— Vi hører at rusavhengige skrives ut av behandling og at lavterskeltilbud stenger. Hva blir gjort for å kompensere for dette?

— Det gjøres veldig mye bra av både Velferdsetaten, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul. Jeg tror ikke ressursutfordringer er det største problemet på rusfeltet nå, men hvordan man bruker pengene som allerede er tildelt.

— Det er trist når folk ikke får komme inn på avrusing eller behandling. Det samme gjelder oppholdene på institusjoner som avbrytes. Det er anbefalt fra nasjonalt hold at det opprettes kontakt med kommunen ved utskrivninger. I denne situasjonen tror jeg det skjer i veldig liten grad, og om det skjer, så har de neppe noe passende å tilby.

— Når det er sagt, så gjør de som jobber i tverrfaglig spesialisert behandling en fantastisk innsats for å ta vare på pasienter og opprettholde tilbudet så godt de kan. Til tross for mange sykemeldinger og ansatte i karantene, har de tilnærmet normal drift.

— Jeg tror alt fokuset på hvor fælt det er at ruspasienter skrives ut, har skapt en pessimisme som gjør at folk ikke tar sjansen på å be om hjelp. Men det er stadig mulig å komme inn til avrusning, og mange ledige behandlingsplasser. Kanskje er det nettopp nå man bør gi det en sjanse og søke seg inn.

— LAR har også gjort gode tiltak under koronakrisen. De krever ikke urinprøver, henteordningene er myknet opp slik at folk får hente medisiner for lengre perioder av gangen, dessuten får flere utsatte levert medisin hjemme. Det er særlig de utenfor LAR vi burde bekymre oss for nå.

— Hva tenker du om at ingen midler er blitt øremerket rusavhengige fra regjeringen under denne krisen?

— Vi forventer at det skjer noe særskilt på vårt felt fordi rusavhengige er en spesielt sårbar gruppe. Vi hører mye om alvorlig syke og eldre, som har en langt høyere dødelighet ved smitte og kan tape den korte tiden de har igjen. Men mennesker med utfordringer innen rus og psykisk helse er den mest sårbare gruppen, og de som har flest år igjen å miste. Det blir som ved overdosedødsfall: De fleste som dør av overdose hadde potensiale til et langt og godt liv inntil siste hjerteslag.

— Hva gjør du selv for å hjelpe rusavhengige om dagen?

— Jeg har løpende kontakt med helsemyndighetene og veldig godt samarbeid med proLAR Nett, Fagrådet innen Rusfeltet, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, A-larm, Ivareta, Barn av Rusmisbrukere og Marborg.

— Helsedirektoratet var raske til å kontakte brukerorganisasjonene etter at unntaksbestemmelsene kom. Vi har også ukentlige møter med Helsedirektoratet. I dag deltok i tillegg representanter for Helse- og omsorgsdepartementet og en representant for LAR.

— Dagen før de strenge tiltakene til regjeringen ble presentert, skrev jeg et brev til brukere, behandlere og politi. Brevet er delt av veldig mange, og det er hengt opp på kommunale lavterskelapparat rundt i landet. Jeg har også oppdatert internasjonale aktører om tiltakene som blir gjort i Norge, slik at vi er med på oversikten om hvordan det går i de forskjellige landene.

— Vi har skrevet et åpent brev til helseministeren og fått signaler om at vi snart skal få svar på dette. Som man kan se, så støtter alle organisasjonene nå at det må tilbys lavterskel substitusjon.

=Oslo-selger Janne er heldig, og får morfinpreparatet Dolcontin fra fastlegen som erstatningsmedisin. Det kan du lese mer om her.

Les artikkelen på erlik.no her.