iHarstad 12. oktober 2022: Marino med klar beskjed: – Dropp ruskontrakter med ungdommen, av Hanne Gideonsen.
Marino Jonassen håper Harstad kan se til de større byene i Norge, og legge bort ruskontraktene som et virkemiddel for å hjelpe ungdom ut av rus. Han frykter de i verste fall driver ungdom lenger inn i rusbruk. Men kommunen og politiet har ingen planer om å vurdere tiltaket.
– Det med ruskontrakter syns jeg er litt spesielt, sier Marino Jonassen.
– Å skrive under på en kontrakt om at man ikke skal ruse seg. Det er mer en trygghet for de rundt, som tror at nå er det trygt og føler seg bedre.. Tanken er god – det er ikke noe å diskutere. Men i verste fall er det en løsning som virker mot sin hensikt.
Jonassen er tillitsvalgt i FHN Nord – Foreningen for human narkotikapolitikk. Han har et langt og brennende engasjement for å bedre rusbrukeres hverdag, for flere og bedre behandlingstilbud og for aksept og forståelse fra storsamfunnet.
I Harstad har han blant annet fått i gang et tilbud med utdeling av brukerutstyr og tiltak for å forebygge overdoser.
Nå håper han kommunen også tør å være framsynt i måten de organiserer forebyggings- og helsetilbudet til denne gruppen. Han ber Harstad se til Oslo, Trondheim, Bergen – flere større byer som da regjeringen ikke gikk for rusreformen i stedet startet sine egne lokale varianter. Først ut var Oslo, som blant annet har gått bort fra bruken av ruskontrakter.
– Det er ikke dokumentert at det virker rusforebyggende, sier Jonassen.
At kunnskapsgrunnlaget er tynt kommer blant annet frem i Helsedirektoratets høringssvar til rusreformen som var oppe i Stortinget våren 2021.
Jonassen opplever at mens det innafor helse er et stort fokus på at alt man foretar seg skal være evidensbasert – altså ha en dokumentert effekt – så er det «fritt fram» når det kommer til rusfeltet. En konsekvens av dagens system er sammenblanding av roller og det kan ha en svært negativ effekt. For eksempel politiet som på den ene siden skal drive forebyggende arbeid, men på den andre siden har hatt et mandat og et oppdrag som har gått ut på å straffeforfølge brukere – med konsekvens av at mange ikke tør å søke helsehjelp ved overdoser. De frykter nemlig straff, sier han videre.
Et annet eksempel er hvordan ungdommers tillitsforhold til de som skal følge dem opp, endres når de settes på en ruskontrakt.
– I mange tilfeller har jeg opplevd at de trekker seg tilbake. De føler at nå skal du ta dem. Du slutter å betro seg, fordi de frykter konsekvensene.
Jonassen har selv hatt slike samtaler med ungdom da han jobbet i rusfeltet.
Han har også vært på den andre siden – og opplevd hvordan politiet og samfunnet ser på deg når du blir definert som en narkoman. Han husker godt én episode, der han ble strippet naken midt på Karl Johan av politi som var på jakt etter narkotika på ham. En praksis som nylig ble avslørt som lovstridig.
– Jeg har fått batong i kjeften og gått spissrotgang gjennom Karl Johan i håndjern. Det gjør noe med deg og holdninga di til politiet. Det gjør også noe med hva slags rolle ungdom som begynner å teste ut illegale rusmidler kan ta på seg, mener Jonassen.
For når samfunnet ser på deg som en kriminell og politiet kan gå til så store skritt for å finne brukerdoser på deg, så begynner man jo til slutt også å se seg selv på samme måte.
– Man kler på seg den rollen man blir påført. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det hadde vært hvis jeg hadde blir møtt annerledes, om jeg hadde valgt annerledes da. Det vet jeg ikke, men det er spennende å tenke på.
Han understreker at avhengighet er en sykdom, og at det for de aller fleste ikke er rusmiddelet i seg selv som er problemet.
– Folk får rusutfordringer fordi de ikke har det bra. Utenforskap, traumer, de tingene der. De aller fleste som prøver rus i løpet av ungdomstida blir ikke avhengig, men de som utvikler en avhengighet er ofte de som har opplevd noe som ikke er bra. Og så skal man straffe dem videre? Straffer man lungekreftpasienter fordi de røyker, spør han retorisk.
– Nei, man straffer ikke folk som er syke. Man hjelper dem. Det handler om å hele det bildet som mange har av rus.
Kritikken til Jonassen når det kommer til bruk av ruskontrakter handler altså både om at det medfører en falsk trygghet for de rundt, men også at ungdom som settes på disse kontraktene kan tenkes å velge andre stoffer som går raskt ut av kroppen eller ikke fanges opp på urinprøvene.
– Med andre ord kan ruskontrakter bidra til å skape risikofylt rusproblematikk, og føre til brudd på tillit mellom de som skal hjelpe og ungdommene som bruker rusmidler.
I kommuner som har gjort endringer og begynt å avvikle ruskontrakter, etableres det nå rådgivende enheter for russaker. Disse enhetene skal ungdom møte opp til, som vilkår ved påtaleunnlatelser. Jonassen mener dette innebærer en styrking av ruskontraktpraksisen, som han understreker ikke kan sies å være rusforebyggende, men uforholdsmessig bruk av overvåkede urinprøver.
– De rådgivende enhetene vil gjøre kommuneapparatet til straffeapparatets forlengede arm. Det er mange dilemmaer som dukker opp når det kommer til disse enhetene, utdyper Jonassen.
Han legger også til at ruskontrakter ofte fremstilles som et frivillig tiltak – noe ungdom kan velge å si ja til.
– Men når alternativet er straff, hvor frivillig er det, spør han så retorisk.
Det er usikkert hvem som faktiske skal finansiere denne omleggingen som Jonassen frykter bare styrker en tilnærming til rusbrukere han mener har store fallgruver og problematiske sider.
– Det er stadig usikkert hvem som skal finansiere dette, det er sendt til politisk ledelse for avklaring. Om det blir kommunene, bør Harstad simpelthen nekte å gjennomføre disse urinprøvene. For da går millionene bokstavelig rett i dass istedenfor til rusforebygging.
Han ber derfor kommunen om å gå i dialog med politiet og be dem sikre at ingen får vilkår om urinprøver. I tillegg håper han at Harstad kommune bruker de nylig avsatte midlene fra regjeringa til å etablere rådgivende enheter som ungdom kan komme til for hjelp – ikke straff. Frivillig, helt uten tvang.
– Jeg forstår at folk blir bekymra hvis noen nær dem begynner å ruse seg, men hvis man tar et skritt tilbake, trekker pusten og setter seg inn i det og prøver å forstå – så tror jeg at man kan forstå hvorfor det er så viktig å tilby hjelp og ikke true med straff.
– At ungen din kan gå til politiet, til helsesøster og si til noen: Jeg tror jeg sliter litt, i stedet for å ikke si fra fordi man er redd for å bli straffa og få negative konsekvenser.
Og er du en voksen med foreldrerolle til en ungdom, så er oppfordringa fra Jonassen klar:
– Våg å snakke om de vanskelige tingene, vis forståelse, vær en støtte, husk tillit! Mange tar den praten med ungdommene sine når det gjelder alkohol, men jeg håper man kan ta en sånn prat om alle rusmidler. Gjør ungdommene trygge på at enten de drikker for mye eller tar for mye av noe annet – så kan de alltid ringe hjem.
Marius Bergan i politiets forebyggende enhet ser at bruken av ruskontrakter kan problematiseres. Samtidig understreker han at fokus for dem ikke ligger på urinprøvene, men på samtalene med ungdommene.
– Vi prøver å få dem til å ha effekt og virke, og så er urintestinga bare en liten del av det, for å bygge tillit. Gjerne med de foresatte.
Han opplever at debatten rundt rus har blitt mer polarisert de siste årene, etter at Solberg-regjeringens rusreform skapte mye engasjement både for i og imot, før den ble avvist av Stortinget våren 2021.
– Jeg opplever at man har så lyst til å få en rusreform, og så angriper man alt mulig. Noe av det fungerer bra, mens noe må justeres, sier Bergan, og legger til:
– For noen av ungdommene er det bra. Er de på ruskontrakt har de ei unnskyldning for å stå imot gruppepresset. Andre syns det er fint å fjerne tvilen foreldrene har. Det er ikke sånn at de må inn og ta urinprøve to ganger i uka. Jeg tror det er lurt å snakke med ungdommer som har vært på ruskontrakter.
– Hvor ofte tar man urinprøver mens man står på ruskontrakt?
– Det skal godt gjøres at det er flere ganger i måneden.
Bergan forteller at selv om urinprøvene tas under oppsyn, betyr det ikke at man står og «ser rett på.»
– Det er mange måter å gjøre det under oppsyn på, men årsaken er jo at man skal forsikre seg om at det er den personens urin.
– En bekymring som Marino Jonassen løfter i sin kritikk av ruskontrakter er at ungdommer som står på dem kan ende opp med å velge stoffer som ikke vises på testen. Er det noe dere ser?
– Dette er ikke hurtigtester, men prøver som blir grundig analyser. Alle stoffer kan påvises, svarer Bergan.
– Hva med effekt og kunnskap om hvordan – og om – ruskontrakter virker? Har dere noen oversikt lokalt som kan si noe om effekten?
– Da må jeg grave litt, sier Bergan.
– Men det er gjort lite forskning på det.
Øyvind Arntzen, enhetsleder for kommunens helsetjenester forteller at kommunene samlet har fått 100 millioner kroner til arbeidet med ruskontrakter.
– Harstad kommune etablerte i etterkant av bevilgningen et samarbeid med politiet. Vi planlegger også å ha et samarbeidsmøte med omkringliggende kommuner og forebyggende enhet i politiet, for å se på hvordan vi skal legge til rette for dette arbeidet, skriver Arntzen.
– Per i dag har ikke Harstad kommune og forebyggende enhet i politiet vurdert å slutte med ruskontrakter.
Les hele artikkelen i iHarstad her.
