Oppland Arbeiderblad 29. september 2021: Lennart fikk omgjort rusdom: – Et vendepunkt, skrevet av Martin Grime.
Lennart (34) fikk først fengselsstraff for besittelse av heroin. Nå har straffen blitt kraftig redusert. – Historisk, sier forsvarer Håvard Fremstad.
18. oktober 2020 ble en mangeårig rusmisbruker dømt i Vestre Innlandet tingrett til ubetinget fengsel i 54 dager for bruk og besittelse av fire gram heroin. Dommen var en tilleggsdom til tidligere forelegg, og i tråd med daværende rettspraksis.
Den dømte var Lennart (34). Da han ble dømt, bodde han på Gjøvik.
– Det er urettferdig å gi narkomane som har vært i LAR i ti år bøter og fengsel for heroin, sier Lennart i dag.
Lennart forsøkte først å anke straffeutmålingen, men anken ble nektet behandling av lagmannsretten. 2. juli opphevet Høyesterett denne beslutningen.
Nå har Eidsivating lagmannsrett redusert straffen til 14 dagers betinget fengsel. I dommen vektlegges det at den allmenne rettsoppfatningen har endret seg hva gjelder synet på straff for langvarig rusavhengige.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), er tydelig på at straff gjør situasjonen vanskeligere for rusavhengige.
– Det altfor mange som tar livet sitt når de kommer i fengsel, og enda flere når de kommer ut igjen. Fengsel er ille nok for deg og meg, men mye verre for en som lever et slikt liv. Fengselsdommer for rus er en oppskrift på overdosedødsfall. Alt man har bygd opp av motivasjon blir borte når man havner i fengsel, og mange tar samme dose som tidligere når de kommer ut igjen. Det er ingen tvil om at det forsterker problemene, sier Knutsen til OA.
Knutsen påpeker at straff også står i veien for forebygging, fordi de som er involvert i rus ikke tør å varsle til politiet om farlige forhold. For å illustrere poenget nevner han blant annet denne VG-sakenom en ung jente som anmeldte overgrep og fikk 4000 kroner i bot for bruk av hasj etter at politiet undersøkte telefonen hennes for bevis.
– Man må se over skulderen både for farlige personer og for politiet. Ungdom som eksperimenter med rus og får problemer har ingen steder å gå i frykt for straff. Det er dermed ingen tillitspersoner som kommer i kontakt med dem. Alt går veldig under jorda, sier han.
Han viser til erfaringene fra Portugal, som vedtok avkriminalisering av alle former for narkotika i 2001.
– Da man ikke fryktet konsekvenser ble man mindre redde for å si ifra om ting som at folk selger til barn, tjener penger på andres elendighet, er voldelige og hensynsløse. I forbindelse med avkriminaliseringsreformen i Portugal erfarte politiet nettopp dette. Avkriminalisering fører til et mye bedre og mer kriminalitetsforebyggende samfunn, mener Knutsen.
Han sier det er meningsløst at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å differensiere mellom såkalt tunge rusavhengige og andre brukere.
– De stigmatiserer rusavhengige som utilregnelige og trer løsninger over hodet på dem. Det er mange som har problemer i livet og som derfor får alvorlige problemer knyttet til rus senere. Men har man ikke vært innom hjelpeapparatet og fått minst én diagnose så skal man likevel straffes mener Ap. Det er helt meningsløst og mangel på likhet for loven, sier Knutsen.
Les hele artikkelen i Oppland Arbeiderblad her.
