Frykten for koronasmitte gjorde livet ensomt, og potensielt farlig, for mange rusavhengige, konkluderte representanter for feltet under et webinar torsdag formiddag.

Tyrili.no 18. juni 2020: Krisen fikk rusfeltet til å samarbeide bedre, av Anders Bisgård, kommunikasjonsansvarlig i Tyrilistiftelsen.

Slik oppsummerte et panel bestående av personer fra ulike deler av rusfeltet tiden fra Norge stengte ned 12. mars og frem til i dag, da de torsdag formiddag møttes på Sentralen i Oslo for å diskutere hva feltet har lært av koronakrisen og hva man bør ta med seg videre. Webinaret ble arrangert av Fagrådet og strømmet direkte på Facebook og Youtube. Panelet var opptatt av hva som har fungert bedre enn vanlig under koronakrisen, og hva man har lært, som kan tas med videre når hverdagen gradvis normaliseres. Det var enighet om at viljen og evnen til å brette opp ermene og samarbeide, ble betraktelig bedre under krisen enn den er til vanlig.

- Samarbeidet har aldri vært bedre. Plutselig kunne man få en pasient inn på annen institusjon bare ved å ta én telefon. Det har aldri skjedd før, sa Anders Dalsaune Jansen, leder i Tyrilistiftelsen.

- Folk har tatt på seg nye oppgaver på strak arm, og vi etablerte blant annet en helt ny institusjon på to uker. Det er helt rått hvordan folk har brettet opp ermene og fått til ting, sier Linda Elise Wüsthoff, overlege i Velferdsetaten, som fortalte om hvordan etaten underlagt Oslo kommune omorganiserte hele tjenestetilbudet sitt med tanke på et worst case-scenario med "italienske tilstander", det vil si utbredt smitte i befolkningen og i rusmiljøene, fulle sykehus og sprengt kapasitet i helsevesenet.

I panelet satt, sammen med Wüsthoff og Jansen, Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og Haakon Holmberg, fagsjef og psykologspesialist ved A-senteret. Samtalen ble ledet av Jan Gunnar Skoftedalen, leder av Fagrådet.

Noen punkter utkrystalliserte seg som positive effekter krisen har hatt på feltet og måten det jobber på:

• Feltet klarte å snu seg raskt rundt, og tenke smittevern og hvordan opprettholde et best mulig tilbud under krisen, mye takket være fleksibilitet og snartenkthet hos medarbeidere og brukere/pasienter
• Kompetansen på smittevern har økt betraktelig, slik at man er langt bedre rustet om det skulle komme et nytt utbrudd
• Den digitale kompetansen er forbedret, og man har lært mye om i hvilke situasjoner videomøter fungerer, og i hvilke det ikke gjør det
• Det har blitt enklere å få substitusjonsmedisin gjennom LAR (Legemiddelassistert rehabilitering), blant annet ved at det er etablert lavterskeltilbud innenfor LAR

Da pandemien var under oppseiling i februar og mars, var antagelsen at rusavhengige var særlig utsatt for smitte, og at konsekvensene kunne bli katastrofale dersom smitten kom inn i rusmiljøene eller på behandlingsinstitusjonene. Lettelsen var stor da man så at man, takket være den samlede innsatsen på feltet, har klart å unngå dette.

- Rusavhengige burde, etter alle solemerker, være spesielt utsatt for smitte og sykdom, siden det i den gruppen er mye nedsatt helse og underliggende sykdom. Vi jobbet ut fra tanken om at det ville være krise om man fikk smitte inn på institusjonene, og fryktet at liv ville gå tapt hvis Covid-19 begynte å spre seg på gata. Det ser heldigvis ikke ut til å ha slått til, sier Jansen.

Arild Knutsen, som gjennom FHN jobber tett på gatemiljøet, berømmer også innsatsen som er gjort på feltet, men minner samtidig om at mange rusavhengige fikk det vanskelig da Norge stengte.

- Det ble tøft og tomt for mange. Mye trist å se i gatene. Mange dører var stengt av hensyn til smittevern, men det fungerer dårlig i et rusmiljø. Hadde vi fått et utbrudd, ville det sett forferdelig ut. I begynnelsen var stemningen på grensen til panikk, men så fikk vi skrevet noen innlegg og sagt fra om farer vi så, og fikk et veldig godt fellesskap med Helsedirektoratet, Fagrådet og andre, som ble veldig berikende. Det har bragt oss sammen og skapt nye holdninger på feltet, heldigvis er det lite smitte nå, og ikke signaler om økning i antall overdoser, sier han.

Knutsen er spesielt kritisk til at Oslo kommune stengte sprøyterommet ved Prinsen i Storgata i Oslo midt under krisen.

- Jeg har fått sterkere forståelse av hvor marginaliserte rusavhengige faktisk er i samfunnet, og dette bør føre til en større diskusjon. Mens vi ellers i samfunnet vasker oss med antibac, tillater vi at man sitter og stikker hull på pelsen og injiserer på gater og under broer. Sprøyterom bør være en del av det statlige helsetilbudet, når man ser at kommuner kan stenge slike tiltak under en pandemi, sier Knutsen.

Wüsthoff sier det var flere grunner til at sprøyterommet ikke kunne holde åpent, blant annet at sykepleierne som jobber der, ble omorganisert til team som var en svært viktig del av beredskapen i rusmiljøene under pandemien. Hun minner om at kapasiteten ved sprøyterommet var sprengt lenge før pandemien, og at dette, sammen med veiarbeider i Storgata, har ført til ansamling av rusavhengige der i lang tid.

Rusfeltet er stort og spenner vidt, fra gatemiljøene til behandling i døgntilbud og poliklinikker. A-senteret drives av Kirkens bymisjon og har to døgnbehandlingstilbud og en poliklinikk. Ved disse ble kapasiteten noe nedskalert under krisen, og man begynte å jobbe på nye måter samtidig som man jobbet på spreng med kriseledelse, smittevern, informasjon og beredskap. Først etter en tid kom klare føringer fra helsemyndighetene om hvordan man skulle drive - inntil da ga Helse Sør-Øst beskjed om at man måtte finne løsningene selv, innenfor de gitte rammene. A-senteret valgte å følge veilederen, men mente da driften måtte reduseres noe.

- Sett i ettertid, kunne vi kanskje vært litt mindre tro mot retningslinjene. Helseforetaket, Helse Sør-Øst, var opptatt av at vi skulle opprettholde tilbudet, av gode grunner, men det var vanskelig å få det til å gå i hop med det smittevernet som landets øverste helsemyndigheter ba oss om. Helseforetaket begynte også å snakke om mulige økonomiske avkortninger ved redusert kapasitet, noe som skapte en viss økonomisk usikkerhet, sier Haakon Holmberg, fagsjef og psykologspesialist ved A-senteret.

Tall fra TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) viser at institusjonene hadde et belegg på 68 prosent i april, noe som tyder på at mange valgte en lignende løsning som A-senterets. Tyrilistiftelsen valgte på sin side å opprettholde full drift og normalt inntak gjennom hele krisen, med særlig fokus på smittevern og det å beskytte pasienter og medarbeidere i risikogruppen.

Panelet er samstemt i svaret på spørsmålet om feltet står sterkere dersom en ny smittebølge eller utbrudd kommer:

- Uten tvil! Er det noe vi virkelig har lært oss i denne prioden, er det smittevern. Hva man ikke skal gjøre, ikke ta på, vet alle nå. Vi forstår logikken bak karantene og isolasjon, og kan å se etter tegn og symptomer. Alt dette er veldig innøvd, sier Jansen.

Webinaret på YouTube.