Nettavisen, Norsk debatt 08. november 2021: «Jeg synes at rus kan være digg, så jeg dømmer ingen» av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
NRK-serien «Rus» makter å treffe en tidsnerve og med en åpenhet, ærlighet og tillit som fra før glimrer med sitt fravær i samtalene om rus.
NRK-serien «Rus» byr på en type informasjon og refleksjon som fra før er svært underkommunisert og etterlengtet. TV-serien makter å treffe en tidsnerve og med en åpenhet, ærlighet og tillit som fra før glimrer med sitt fravær i samtalene om rus.
Programleder Leo Ajkic setter agendaen allerede i åpningsreplikken:
«Jeg synes at rus kan være digg, så jeg dømmer ingen», sier han før han tar en slurk øl og oppsøker fester for å snakke med de det gjelder. Og blant dem brukes det mange flere rusmidler enn alkohol.
Men tenk litt etter nå, hva er det første du ser for deg når du hører samlebegrepene rus, dop eller narkotika?
Vanligvis går tankene til det samme som man typisk ser som illustrasjonsbilder til artikler om bruk av ulovlige rusmidler, om narkotikapolitikk eller om overdoser: Skitne hender over hard asfalt som holder en sprøyte med brun væske i, sladdede folk på avstand med alvorlig knekk i knærne, eller jointer på størrelse med et balltre.
Leo Ajkic og programskaperne gikk ikke ned i det nedtråkkede sporet, isteden blir de mer allmenne brukere av ulovlige rusmidler presentert i denne programserien. Det er ungdom og voksne som bor i etablerte hjem, har godt etablerte nettverk, går på skole eller er i jobb.
Rusbruken kan gå temmelig hardt for seg på fest og være risikabel, men det er nøyaktig på linje med den aksepterte alkoholbruken og også her får de aller færreste problemer. Som Leo Ajkic sier: Det er jo gøy å feste, jeg vil bare finne ut hvordan vi kan feste trygt.
Vi får se at det særlig går i alkohol, kokain og MDMA på festene. Også går det i cannabis dagen derpå. Det er et godt etablert mønster.
Vi får også et nært møte med Jens. En sosial, utadvendt og godt likt person som har bidratt mye i lokalsamfunnet og gjort seg bemerket med oppsiktsvekkende talenter. Vi møter hans foreldre og venner, ser bilder og videoklipp og det er umulig å se uten bli berørt.
Jens fikk rusutfordringer og en dag tok han noe som skulle vise seg å inneholde fentanyl. Han var bare 21 år da han endte som en av de 324 personene som døde av overdose i 2020.
324 overdosedødsfall på et kalenderår. Det er høyeste antall overdoser siden 1990-tallet. De overdoseforebyggende tiltakene i Stortingets nasjonale overdosestrategi retter seg ikke akkurat mot de denne programserien handler om.
Vanligvis reduseres overdoseofre raskt fra de unike individene de var, til tørre tall i statistikken. I programserien Rus mestrer de det motsatte. Her belyses de fine, komplekse og verdifulle individene som ble revet bort så alt for tidlig i livet og som samfunnet nå går glipp av.
Blant de viktige spørsmålene denne serien reiser, er hvor denne gruppen brukere av ulovlige rusmidler kan oppsøke hjelp når det trengs. For det kryr av forebyggingstiltak med krav om total rusfrihet eller behandlings- og ettervernstiltak for de som allerede har fått alvorlige problemer.
Les også: Når irritasjon og falsk sannhet blir «vitenskap»
Få tiltak som retter seg mot de som har en pågående bruk, i hvert fall uten at det er selve bruken som skal problematiseres. Også de kan trenge tilbud og forståelse. Noen å snakke med, om utfordringer i livet, om skadeforebygging, risikoreduksjon og om eventuelle bakenforliggende grunner hvis det oppstår problemer.
I fjerde episode, som sendes mandag 08. november, oppsøker Leo Ajkic de festende ungdommene igjen, han møter voksne som bruker ulovlige rusmidler og tar en prat med André Nilsen i Normal Norge, som er ivrig forkjemper for rusreformen og for legalisering av cannabis.
Her får vi assosiasjoner til årsaken til at rusreformen ikke fikk flertall på Stortinget.
De som stemte den ned ønsket ikke en generell avkriminalisering, men ville opprettholde straffeansvaret for nettopp de menneskene vi får møte i denne serien. Det er disse som fortsatt skal påføres et onde fra samfunnets side, bare politiet får fatt i dem, og som skal støtes ut og stigmatiseres. Det er uforståelig.
Etter mitt syn er det også disse holdningene som er årsaken til at det ikke er utviklet gode tilbud for disse menneskene og til at overdosearbeidet kun peker i andre retninger.
De som bruker alternativer til alkohol, men ikke har fått alvorlige rusproblemer, de skal verken møte forståelse eller sympati.
Selv om vi stadig har et stykke å gå hos politikerne, har debatten om rusreformen ført til store holdningsendringer i befolkningen og nettopp de endringene evner programserien Rus å formidle på en forbilledlig måte.
Det gir håp om at det snart tennes ny gnist i debatten og engasjementet. Det synes jeg både denne TV-serien og personene den handler om fortjener.
Les debattinnlegget i Nettavisen, Norsk debatt her.
