Internasjonal skadereduksjonskonferanse i Porto

Den internasjonale skadereduksjonskonferansen ble avholdt i Porto 28. april – 01. mai med overskriften: Mennesker før politikk. Konferansen holdes hvert andre år og denne gang deltok over 1200 personer fra nesten 90 land. Stort sett myndighetspersoner, menneskerettighetsforkjempere, intellektuelle, tilbydere, narkotikapolitiske organisasjoner og representanter for forskjellige grupper som er berørt av krigen mot narkotika.

Fra Norge deltok representanter for proLAR-Nett, Marborg, sprøyterommet i Oslo, Chemfriendly (knyttet til Hiv Norge), dne-pharma og Foreningen for human narkotikapolitikk (som hadde 13-årsjubileum på åpningsdagen).

Det kommer mange sitatvennlige uttalelser fra talerstolene når konferanseprogrammet skilter med storheter som Portugals tidligere president, nå medlem i Global Commission on Drug Policy, Jorge Fernando Branco de Sampaio, Direktør i UNAIDS Dr. Shannon Hader og ikke minst lederen for psykologiavdelingen ved Columbia University Dr. Carl Hart.

Programmet var spekket, men det viktigste var nok samlingen av 1200 mennesker fra hele verden som jobber med og brenner for det samme som en selv. Det gjør at man får kjenne på at man tilhører en stor internasjonal bevegelse. At prinsippene man jobber etter betyr ufattelig mye for langt flere enn man normalt kan forestille seg. Stort mer inspirerende kan det ikke bli.

I tillegg er det slående vakkert i Porto, den nest største byen i Portugal etter Lisboa. Porto ligger nord i landet, ved utløpet til elva Douro. Porto betyr havn og det sies at navnet Portugal har sitt opphav herfra.

Arkitekturen er annerledes og mange av bygningene er belagt med fargede marmorplater, som minner om norske kjøkkenvegger fra 1970-tallet. Og disse bygningene ligger langs brosteinede bakker, eller ujevne trapper, som leder ned mot elven. Ved elvesiden fyker ikoniske trikker fra 1920-tallet forbi og herfra ser husene oppover åsene ut som om de er stablet i hauger.

Det gjør inntrykk å være i slike idylliske omgivelser og vite at her kriminaliseres ingen for bruk og besittelse av stoffer, men glansbildet rakner av å snakke med Rui Coimbra Morais, han er leder i CASO – Portugals brukerorganisasjon.

Morais er psykolog og åpen om sin stoffbruk. Han sier det er mange som stadig anses som «hard to reach». Mennesker som lever i utenforskap og som ikke får den hjelpen de trenger. «Vi må ikke glemme disse menneskene!»

Morais synes det er fantastisk å leve i et land som ikke kriminaliserer bruk og besittelse. Det har ført til en radikal nedgang i rusproblemer, skader, smitte og dødsfall. Likevel kjenner han seg ikke igjen i de lovprisende talene om Portugals reform. De som anholdes for besittelse av rusmidler, må møte opp hos en nemnd som kan sette krav om bruk av hjelpetiltak eller innføre sanksjonstiltak. Skadereduksjonsapparatet mangler kapasitet, økonomisk støtte og fleksibilitet. Substitusjonsprogrammet bør forbedres og enda har de verken brukerrom eller heroinklinikker. Slike tiltak er essensielle for å hjelpe nettopp de som fra før er ansett som «hard to reach».

Jubelen sto nærmest i taket da Portos borgermester Rui Moreira gikk på podiet under åpningsseremonien og fortalte at han nå, i samarbeid med helsedepartementet og organisasjoner, jobber for å opprette mobile brukerrom.

Men avkriminalisering og skadereduksjonspolitikk er ikke nok til å sikre stoffbrukeres trygghet og verdighet, sier Rui Coimbra Morais. – De må ha tak i stoffer og stoffene er stadig forbudte. De faller ikke akkurat ned fra himmelen. Derfor må man oppsøke potensielt voldelige miljøer for å kjøpe stoffer, med usikkert og varierende innhold. Forbudet bør oppheves.

En av gjennomgangstonene under konferansen lød:

«Hadde det ikke vært for rusmiddelforbudet, så hadde vi ikke trengt å snakke om skadereduksjon.»

Dr. Ricardo Baptista Leite er leder for Det Sosialdemokratiske Partiet i Portugal, som til tross for sitt navn er et sentrum-høyreparti. Og han er president i UNITE – Global Parliamentarians Network. I sin tale under åpningsseremonien sa han klart og tydelig at straff ikke virker, det gjør derimot avkriminalisering.

Leite fortalte om de store uenighetene i det politiske miljø da avkriminaliseringsreformen kom, men nå har erfaringene og kunnskapen gjort skepsisen til skamme. Dermed har reformen endret perspektivene, forståelsen, kulturen og tankesettet til et helt folk angående narkotikapolitikk.

Både Ricardo Baptista Leite og Portugal-reformens far Joao Goulao har ved tidligere anledninger, der Foreningen for human narkotikapolitikk har vært tilstede, uttrykt stor interesse og forventning til resultatene som skal komme fra Canadas legalisering av cannabis (17. Oktober 2018). Den nye forståelsen i landet ser ut til å åpne øynene for regulatoriske alternativer til forbud.

I 1990 ble den første skadereduksjonskonferansen arrangert. Ifølge Harm Reduction International (HRI)s direktør Naomi burke-Shyne samlet den et knapt hundretalls mennesker, som da fikk høre om hvordan HRIs grunnlegger Pat O’Hare hadde omgjort et baderom til en sprøyteutdelingsstasjon. Til stor fortvilelse og frustrasjon fra daværende ruspolitiske miljø.

Ifølge Naomi Burke-Shyne, som ledet oss gjennom hele konferansen, er det stadig mange politikere som toer sine hender når det gjelder skadereduksjon. Globalt har støtten til skadereduksjonstiltak stagnert og dermed har de ikke klart å tilpasses antallet overdosedødsfall, nye trender i stoffmarkedet eller folkehelsekrisen som har oppstått.

99 prosent av verdens injiserende stoffbrukere har liten eller ingen tilgang til skadereduserende tjenester. Samtidig er den internasjonale støtten til kontrolltiltak rekordhøy.

Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter og tidligere president i Chile, la i sitt innlegg sterk vekt på at man ikke mister sine menneskelige rettigheter fordi om man bruker stoffer.

«The so called war on drugs is driven by the idea that to crack down on people that uses drugs, will make drugs go away. But we know from experience that this is simply not true. The states that adopted this policy is not drug free.

On the contrary, the amount of substances that are beeing produced and consumed is greater today than ever before. Between 2000 and 2015 there has been a 60 percent increase in drug related fatalities. We are witnessing continuing and in some cases increasing human rights violations related to drug control measures. They include reports of extensive extra juidicial killings, torture, the use of death penalty, discriminatory practises in law enforcement and arbitrary detention.

The criminalization of drug users deters people from accessing treatment and other health and social services. Together with the stigmatizing attitudes and discrimination wich it fuels.  Criminalization is also likely to lead to higher risk of risk-injection practises and higher risk of overdose due to the need to inject quickly and in unsafe places.

The number of people currently incarcerated world wide is reportedly at a all time high of ten million. One in five inmates is incarcerated for drug offenses. Most of them for possession of drugs for personal use. The abstinense-only prevention messages has very little evidence and denial of pain relief might constitute ill-treatment amounting to torture.» – Michelle Bachelet #HR19

Blant de aller mest inspirerende foredragene på konferansen var av Gatejuristen i Danmark Nanna gotfredsen, Canadas skadereduksjonsarbeider Zoë Dodd og Columbia Universitys professor Carl Hart. Du finner linker til disse innleggene, og flere, nederst i denne artikkelen.

Det var befriende å møte og lytte til verdens fremste ekspertise på narkotikapolitikk og på stoffenes virkning. Konferansen var fri for innlegg om «recovery». Fri for innlegg om kontroll, krav og underkastelse. Og fri for foredrag om at turer i skogen, samspilling av instrumenter og nærkontakt med hester kan hjelpe folk til å bli «rusfri».

En annen av gjennomgangstonene på konferansen lød:

«We do not have a world drug problem, we have a world drug policy problem.»

En av de grunnleggende utfordringene i internasjonal narkotikapolitikk er forståelsen om menneskets iboende verdighet. Narkotikapolitikken blir stadig mer grunnlagt i menneskerettighetenes prinsipper og FNs menneskerettserklæring er fundert nettopp på en anerkjennelse av menneskets iboende verdighet, uten forbehold. Men narkotikapolitikken er for tiden i en slags skvis mellom FNs narkotikakonvensjoner og FNs menneskerettighetserklæring. I narkotikakonvensjonene står det at verden må gjøres stoff-fri for menneskets verdighets skyld.

Dette gir de forskjellige lands myndigheter en utfordring. De må komme frem til hvilken politikk som best sikrer anerkjennelsen av menneskets iboende verdighet: «Combat drugs» eller menneskerettighetene. Og så bør de promotere det synet de står for, også internasjonalt.

Siste dagen på konferansen publiserte International Drug Policy Consortium (IDPC) et brev der 329 organisasjoner oppfordrer verdens ledere til å gjøre noe med den globale helse- og menneskerettighetskrisen blant mennesker som bruker stoffer. Foreningen for human narkotikapolitikk er blant organisasjonene som skrev under på oppfordringen.

Deretter gikk konferansens deltakere samlet utenfor og demonstrerte mot Filippinenes president Dutertes brutale narkotikapolitikk, med utenomrettslige henrettelser. Der holdt vi et banner som sier «Stop the killings». Banneret ble først benyttet på Filippinene, nå går det verden rundt.

“It’s hard to hold back the tears thinking thinking about all the horrible things we have done in the war on drugs. The major problem with current drug laws is they hamper personal freedom, increase death. Our challenge is how to develop policies that enhance civil rights and public health. The solution is to change that shit and implement schemes that are not punitive. We must engage in civil disobedience. Martin Luther King said, “one has a moral responsibility to disobey unjust laws”. It is incumbent on us to think of those paying the price now. Those are our heros. Make sure you honor them. Get out of the closet about your drug use! If you are not doing these drugs you have to ask yourself why not? Stop conflating societal problems with drug use. Food for thought… Current leaders should join former leaders in calling for the changes we need!”, Dr.Carl Hart, Porto, #HR19, May 01, 2019.

Filmopptak av innlegg:
FNs høykommisær for menneskerettigheter Michelle Bachelet.

Sosialdemokratenes leder i Portugal Dr. Ricardo Baptista.

Gadejuristens Nanna Gotfredsen. Del 1. Del 2.

Canadas skadereduksjonsarbeider Zoë Dodd.

Columbia Universitys Carl Hart.

Her er et innslag laget av Drugreporter, som ble vist under avslutningsseremonien på skadereduksjonskonferansen i Porto.

Support. Don’t punish.

Ønsker du å melde deg inn i Foreningen for human narkotikapolitikk, eller på annen måte støtte vårt arbeid, så kan du gjøre det her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.