17. oktober 2022: Innspill fra Foreningen for human narkotikapolitikk til Representantforslag 264s (2021 – 2022) fra Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad.
Foreningen for human narkotikapolitikk støtter forslagsstillernes ønske om at hjelpetilbudet til tungt rusavhengige må styrkes. Det er også gledelig å lese at bøter og fengsling av tungt rusavhengige ikke lenger er ønskelig eller anses som riktig fra KrFs side.
Likevel.
Forslagsstillerne skriver at Høyesterett våren 2022 har kommet med tre dommer som reduserer eller fjerner straffen for besittelse av narkotika i mindre kvanta. Og at Riksadvokaten i ettertid kom med et nytt rundskriv (13. mai 2022) som instruerer påtalemyndigheten om strafferettslige reaksjoner på rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. Og at det også er flere ferske eksempler fra nylige avsagte dommer på at domstolene strekker straffereduksjonen videre til personer som ikke er «tunge rusmisbrukere».
Forslagsstillerne knytter så dette til Stortingets behandling av Prop. L (2020-2021) fra regjeringen Solberg om rusreform og hevder at et indirekte resultat av dommene og Riksadvokatens rundskriv er at man står i en situasjon som på ingen måte var ønsket av noe flertall i landets lovgivende forsamling.
Og videre påpeker forslagsstillerne at det er fullt mulig at besittelse, bruk og erverv av narkotika fortsatt er straffbart, samtidig som samfunnet justerer hvilke reaksjoner en lovovertreder skal møtes med fra samfunnets side.
Foreningen for human narkotikapolitikk deler ikke forslagsstillernes beskrivelse av det som har skjedd i kjølvannet av Stortingets behandling av rusreformen. Under høringen om rusreform på Stortinget i 2021 ble det klart for høyere påtalemyndigheter at politiet har drevet en ulovlig praksis med tvangsmiddelbruk ved ransakelser i narkotikasaker. Riksadvokaten åpnet så en undersøkelse av tvangsmiddelbruken, som avdekket av det var begått systematiske feil. Det handlet blant annet om mobilransakinger, kroppsundersøkelser og urinprøver som ble gjennomført uten lovlige hjemler.
Dette førte til at flere stortingsrepresentanter, en statssekretær i Justisdepartementet og en avdelingsdirektør ved Politidirektoratet beklaget at denne ulovlige praksisen har pågått. Og det ble oppfordret til at de som mener seg urettmessig behandlet av politiet kan forfølge dette gjennom å fremme krav om erstatning/oppreisning.
Dermed skrev Riksadvokaten en presisering (9. april 2021) av rammene for politiets tvangsmiddelbruk i saker som dreier seg om bruk og besittelse av små mengder narkotika.
Dette nevnes her fordi den ulovlige praksisen som har pågått er svært oppsiktsvekkende og har rammet mennesker i vårt samfunn hardt. Med svært integritetskrenkende virkemidler som i våre øyne, i flere tilfeller, anses som rene overgrep. Og fordi dette har vært sterkt medvirkende til den siste tids endringer i politiets arbeid.
Vi vil gjerne få presisere at det er stor forskjell på lovendringer, slik regjeringen Solbergs forslag om rusreform la opp til og de praksisendringene som de tre dommene i Høyesterett (som følge av endringer i det rådende synet på bruk av strafferettslige reaksjoner mot rusavhengige for deres befatning med narkotika til egen bruk) våren 2022 og Riksadvokatens påfølgende retningslinjer (som var en lojal oppfølging av Høyesteretts fortolkning av lovgiverviljen, som fordret en tilsvarende vesentlig omlegging i påtalemyndighetens avgjørelser og forslag til straffutmåling i lignende straffesaker) har ført til.
Høyesterett har kun endret straffeutmålingspraksisen og Riksadvokaten har på den bakgrunn gitt retningslinjer om behandling av saker som gjelder rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk.
Dette er, slik vi ser det, og som forslagsstillerne selv påpeker, en fullt mulig justering av hvilke reaksjoner en lovovertreder skal møtes med fra samfunnets side.
I praksis har det ikke skjedd noen avkriminalisering enda, men en nedgang i antall narkotikasaker og som tidligere nevnt en endring i straffeutmålingspraksisen. Samtidig har det skjedd en økning i mengde beslag av narkotika.
Forslagsstillerne frykter at tungt rusavhengige som ikke lenger straffeforfølges av politiet, derfor ikke vil motta den hjelpen de trenger. Foreningen for human narkotikapolitikk er en brukerorganisasjon på rusfeltet som består av både aktive og tidligere brukere av rusmidler. Flere av oss har og har hatt omfattende rusproblemer. Vi klarer ikke på noen måte å se at rusavhengige ikke lenger skal motta den hjelpen de trenger fordi de ikke lenger straffeforfølges.
Videre ser forslagsstillerne med bekymring på at det fra flere hold meldes om at færre ungdom blir fanget opp av politiet og får tidligere hjelp med sin rusbruk. Og de mener det er behov for en avklaring rundt politiets rolle i å avdekke rusbruk blant ungdom.
Vi vil i den anledning vise til at det oppsøkende feltet rettet mot barn og unge for første gang blir nevnt i statsbudsjettet og blir sett med 20 millioner. Samtidig er vi i en ruspolitisk brytningstid. Det er blitt dokumentert at straff for bruk av rusmidler ikke forebygger rusmiddelbruk, men står i veien for å komme i posisjon til å ta imot tidlig hjelp, skaper mer kriminalitet og skyver folk ut i utenforskap.
Vi deler ikke bekymringen til forslagsstillerne, men vil snarere anbefale at det settes i gang en utredning av hvorvidt det faktisk er rusforebyggende å sette politiet til å avdekke rusmiddelbruk. For da prioriteres politiressurser til dette, på bekostning av å prioritere alvorlig kriminalitet. Hvis politiet går to skritt tilbake når det gjelder rusmiddelbruk og sosialarbeidere kan gå de samme to skrittene fram, så vil innsatsen målrettes til der det eksisterer reelle problemer. Man vil da komme raskere i posisjon til å bistå der det faktisk trengs, istedenfor å skape konflikt og problemer rundt bruken. Og de unge vil kunne være mer åpne og ærlige om tingenes tilstand overfor voksne tillitspersoner, som da vil ha konstruktive virkemidler til å følge dem opp med.
Forslagsstillerne frykter at organiserte kriminelle som profiterer på salg av narkotika, heretter vil lettere kunne unnslippe straffeforfølgning ved at de kan bevege seg i rusmiljøene med en rekke rusdoser på seg uten å risikere straffansvar om de blir stoppet av politiet.
Vi deler heller ikke denne bekymringen eller virkelighetsbeskrivelsen. Politiet er satt til å avdekke salg av narkotika og har hjemler til å ransake og ta beslag ved mistanke om salg. Det eneste vi ser at denne virkelighetsbeskrivelsen kan føre til, er at brukere av rusmidler vil risikere å bli tatt av politiet og straffet for salg når det de var i besittelse av egentlig var til egen bruk.
Det står mye i representantforslag 264s om bekymringer for at personer skal utvikle problemer og for at personer ikke skal få helsehjelp. Foreningen for human narkotikapolitikk forstår likevel forslaget som et ønske om at uforholdsmessige virkemidler skal gjeninnføres for å fange opp brukere av ulovlige rusmidler og som at det ønsket har oppstått på bakgrunn av en virkelighetsbeskrivelse som er svært ugjenkjennelig fra vårt brukerperspektiv.
Vår innstilling til forslaget er at det, dersom det vedtas, snarere vil skape mer rusrelaterte problemer i samfunnet, enn at det på noen måte vil gjøre det bedre. Vår anbefaling er at Helse- og omsorgskomiteen stemmer ned forslaget.
Les høringsinnspillet på stortinget.no her.
