Nettavisen, Norsk debatt 27. april 2023: Influensere med syltynt erfaringsgrunnlag får dominere debatten om kokain, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
De skaper unødvendig frykt. De tegner et feilaktig bilde av situasjonsutviklingen. Det handler mer om å få oppmerksomhet og mele sin egen kake enn det handler om sympati for ungdommen.
Hva er det som skjer med denne kokaincrazen i media for tiden? Har media gått fullstendig av skaftet? Er det ingen hjemme i redaksjonsledelsen?
Hvordan kan dere la influensere med syltynt erfaringsgrunnlag få dominere en viktig debatt om utbredelsen av rusmidler, med sånt som i muntlig ordelag pleier å kalles superenkel forskning?
Det begynte med influenseren Martine Halvorsen, som etter en tur på byen gikk ut med en anekdotisk påstand om at man ikke lenger står i kø til do for å tisse, men for å dra kokainstriper.
Altså, seriøst?
Ja, det syntes man visst å mene. Både i media og i politikkens verden.
Halvorsen fikk masse medieoppmerksomhet og Senterungdommens Dordi Asp Lerum gjenga påstanden på Senterpartiets landsmøte. Hun fikk dermed gjennomslag for å gi politiet krenkende tvangsmidler for å avsløre rusmiddelbruk.
Så går influenseren Jenny Gehrken på fest i Hemsedal og legger ut en TikTok-video der hun vil ha mer prat om «det fuckings kokainmisbruket som skjer i Norge nå» etter det hun har sett og hørt der. Også hun får enormt med oppmerksomhet og medieoppslag.
Så følger hun opp med påstander om at kokain er blitt «like vanlig som å ta en shot på byen» og får enda mere.
De begge blir kjente. Veldig kjente influensere. Langt utenfor den kretsen de hadde fra før. Viktige og interessante journalister er hele tiden på tråden, meldingsboksen plinger konstant og de trekkes inn i debattstudioene.
Som om de er eksperter som kan analysere rusutviklingen i samfunnet.
Og denne enorme oppmerksomheten vil flere ha. Både influensere og media.
Dermed går influenseren Vita Mashadi, som aldri har sett kokain eller kjenner noen som bruker det, ut og sier at hun synes det er «så forbanna tapersk å holde på med sånt, og nå klarte hun rett og slett ikke å holde kjeft lenger.»
Igjen blir det flere klikk. Både hun og mediene får sine kick. De blir som hekta. Og enda flere vil kjenne dette bruset i kroppen. Så Fredrik Solvang inviterer både Vita og influenser-søsteren hennes Wanda til NRK Debatten.
Der kan de fortelle at de tar avstand fra dop, selv om de stadig drikker seg drita og aldri har sett noe dop. Deres videre analyse er at det er noe helt annet med kokain enn med alkohol, fordi man ikke får kjøpe kokain på butikken og dette er skummelt med tanke på barna.
Fredrik Solvang er så fornøyd med det givende bidraget at han takker de to av og inviterer Jenny Gehrken til neste del av «debatten».
Igjen får hun opplyse nasjonen om at hun hadde hørt snakk om kokain på en fest i Hemsedal og hun hadde sett én person bruke det uten at noen reagerte. Så derfor kan hun stå i beste sendetid og fortelle at hun la seg på senga i bare BH-en og spilte inn en video om det.
I etterkant av Debatten blir disse influenserne intervjuet og sitert i en rekke medier. De dominerer mediebildet.
Og nå vil enda flere ha.
Så neste dag publiserer VGs debattredaksjon en «Unge meninger»-artikkel. Det er en sånn spalte som skal bidra til at ungdommen får slippe til. For det er jo et veldig lite utvalg av alle tilsendte innlegg som faktisk får spalteplass.
Her er det Saba Hatzimarkos som skriver at hun har overhørt en samtale mellom 15-åringer på en bussholdeplass om at de skulle bruke konfirmasjonspengene på «knips og molly.» Og på bakgrunn av at det er blitt så vanlig, «lanserer» Hatzimarkos et forslag om obligatoriske skolebesøk på avrusningsklinikker.
Innlegget avsluttes med et retorisk spørsmål om det er «kjendiser og reality-deltakere» som bør ha ansvaret for å gjøre noe med dette problemet.
Hennes svar er selvsagt ja.
Ville du ikke også skrevet noe sånt om du var en wannabe-influenser med sterkt sug etter å få like mye oppmerksomhet som de etablerte influenserne, som i tillegg får dominere debatten om kokain?
Er det noen som er opptatt av kunnskap og troverdighet lenger?
Saba Hatzimarkos har tidligere løyet på alderen da hun sjekket inn på Paradise Hotel i rollen som åndeutdriver. Og hun må ha løyet på alderen igjen. For det er en 37 år gammel kvinne som får skrive tull i VGs Unge meninger-spalte.
Hva er det som skjer? Hva er det dere driver med?
Er det dette ungdommen, foreldrene og samfunnet trenger? Er det en så forferdelig utvikling at vi trenger influensere uten kunnskap om temaet til å dominere ved å ta avstand og stigmatisere?
Kan dette skape unødvendig frykt?
Det er ikke bare influensere og media som søker å sko seg på denne kokaincrazen heller.
I VG 25. april går lederen i Norsk Tollerforbund, og tenåringsmamma, Karin Tanderø Schaug ut og slår kokain-alarm. Hun frykter «fri flyt» i russetiden. Løsningen er mer penger til tollerne (?)
Der får hun støtte av politiet, som benytter anledningen til å hevde at flere ungdommer nå tror at narkotika har blitt lovlig. Politiet frykter mer «rusaksept» og sier tilgangen er uten sidestykke. Dette er en dårlig kombinasjon, varsler Ole Magnus Jensen, leder for forebyggende seksjon, enhet vest i Oslo-politiet.
Senterpartiets stortingsrepresentant Else Marie Rødby benytter anledningen til å påpeke at Senterpartiet er imot avkriminalisering og ønsker å gi flere virkemidler til politiet.
Det gir så visst grunn til bekymring når russ bruker rusmidler. Hvert år skjer det forgiftninger. Og hvert år utsettes fulle russ for seksuelle overgrep. Hvert år legger mange russ fundamentet for alkoholproblemer som vil utvikle seg senere i livet. Og hvert år havner fulle russ i alvorlige ulykker.
De aller fleste som havner på legevakt og sykehus blant ungdom og i russetiden, har alkohol og kun alkohol i blodet.
Selv om vi vet at alkoholen er involvert i det meste av rusmiddelrelaterte skader, er det altså kokain det skal advares mot.
Utspillene med den harde retorikken mot ulovlige rusmidler gir inntrykk av at man er glødende opptatt av de unges beste, men så faller det jo på sin urimelighet å sette søkelys på lovlighet snarere enn på mengden rusmiddelbruk og mengden risiko.
De utnytter meningsløse uttalelser fra influensere til sin evigvarende dragkamp om politiske prioriteringer og holdninger, som har spisset seg i etterkant av debatten om rusreformen og alt som har skjedd i kjølvannet av den.
Hensikten er å spille på frykt, for å skape en moralsk panikk som kan reversere den ruspolitiske utviklingen.
Både ungdommen og deres foreldre fortjener bedre. Faktisk er det sånn at: «Når man ser på bruken av rusmidler blant ungdom generelt, så har det bedret seg» (sitat: Anne Line Bretteville-Jensen, FHI, på NRK Helgemorgen 21. januar 2023).
Bruken av alkohol har gått ned. Bruken av det mest utbredte ulovlige rusmiddelet, cannabis, er på det jevne. Bruken av amfetamin er på det jevne og lavere enn i 2020. Og bruken av Ecstasy/MDMA har gått like mye ned som bruken av kokain har gått opp.
Det er altså ikke slik at det er mer rusaksept. Og det er heller ikke slik at politiet må få verktøy til å begå intime krenkelser av ungdom for å avdekke bruk av ulovlige rusmidler.
Det har ikke vært en negativ rusutvikling eller uheldige konsekvenser av at antall narkotikasaker har gått ned. Tvert imot.
Mengden beslag det siste året, har økt til nær det dobbelte av gjennomsnittet for det siste tiåret. Og dette årets beslag av 1600 kilo kokain befester denne trenden, selv om politiet mener det kan ha vært feilsendt til Norge. Utviklingen er faktisk positiv når det handler om rusmiddelbruk blant unge og blant årets russ.
Like sikkert som at disse varslene er basert på gale premisser er at de skaper unødvendig frykt, de tegner et feilaktig bilde av situasjonsutviklingen og handler mer om å få oppmerksomhet og mele sin egen kake enn det handler om sympati for ungdommen og årets russekull.
Og konsekvensene begynner å melde seg. I dag går russ ut i NRK og forteller at de føler seg mistenkeliggjort. Foreldrene stoler ikke lenger på dem. Enda de aldri har sett noen bruke kokain.
De har bare hørt om det.
Les artikkelen på nettavisen.no her.
