Høringssvar fra Foreningen for human narkotikapolitikk
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) er en organisasjon for brukere og brukervenner som ønsker en politikk basert på kunnskap, menneskerettigheter og folkehelseperspektiv. FHN ble stiftet i april 2006 og fremmer brukermedvirkning, skadereduksjon, avkriminalisering og statlig regulering.
Foreningen for human narkotikapolitikk støtter og berømmer Stortingets og regjeringens vedtak om å endre myndighetenes reaksjoner overfor personer som anholdes for bruk, besittelse eller anskaffelse av ulovlige rusmidler til egen bruk.
Vi gratulerer Rusreformutvalget med en svært godt utført rapport. NOU 2019:26 Rusreform - Fra straff til hjelp, er en grundig utredning som formidler et veldokumentert grunnlag for å endre både holdninger og reaksjoner knyttet til rusmiddelbruk.
Rusreformutvalgets mandat og innstilling stiller vi oss svært positive til, men vi ser dette som et viktig skritt i riktig retning og ikke som noe endelig mål. Vi støtter ikke forbud mot rusmidler fordi det gir inntekter til illegalitet og hindrer politisk regulering.
Det er heller ikke slik at enhver som selger rusmidler fortjener straff. Ofte foregår salg ved at rusmiddelbrukere hjelper hverandre med anskaffelse. En ruspolitisk reform kan best evalueres ved om den samlede mengden straff for befatning med rusmidler går ned, og utvalgets innstilling gir god grunn til håp om det.
Vi vil benytte anledningen til å særlig berømme og takke helseminister Bent Høie for måten han har inkludert det sivile samfunn generelt og brukerorganisasjonene spesielt, i forbindelse med denne rusreformen. Og for hans gode innsats for å eksportere både ideen bak reformen, kunnskapen som ligger til grunn for avkriminalisering og viktigheten av samarbeid mellom myndigheter og demokratiske organisasjoner.
Høie og hans stabs støtte til organisasjonsdemokratiet og til brukermedvirkning er makeløst i verdenssammenheng. Aldri før har brukerorganisasjonene hatt så tett kontakt med helsemyndighetene og aldri før har representantene for de det gjelder hatt samme mulighet for å nå frem med sine synspunkter.
Det er to hendelser som bør trekkes fram som særlig berømmelsesverdig i vårt høringssvar.
1.
I november 2018 ble det avholdt en ministerkonferanse i Stavanger for Pompidou-gruppen, som er Europarådets narkotikapolitiske organ. På vegne av Norges presidentskap i Pompidou-gruppen, ledet Bent Høie ministerkonferansen som hadde 130 deltakere fra 39 land - i hovedsak helse- og justisministre, statssekretærer, byråkrater og ledere for forskjellige lands narkotikapolitiske byråer.
Under Norges ledelse hadde Pompidou-gruppen tatt ut «Combat drugs!» - retorikken og innført menneskerettighetene som sin kjerneverdi. Budskapet til Bent Høie på ministerkonferansen var at vi må snakke mindre om og mere med de det gjelder, støtte istedenfor straff, og respekt fremfor disrespekt. For å illustrere viktigheten av å lytte til representanter for det sivile samfunn og brukerrepresentanter var Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk invitert til å holde hvert sitt innlegg om medvirkningen og samarbeidet på det norske rusfeltet og om den norske rusreformen.
2.
I mars 2020 arrangerte Norges helsemyndigheter, i samarbeid med International Narcotics Control Board, UNODC Drug Prevention and Health Branch og World Health Organization et seminar om den norske rusreformen og Rusreformutvalgets utredningsrapport hos FNs narkotikakommisjon. Seminaret het: «Drug reform: From a punitive to a supportive approach – The Norwegian proposal». Bent Høie fortalte der hvorfor Norge går fra straff til hjelp og hvorfor han selv endret standpunkt om avkriminalisering i forkant av UNGASS 2016. Høie fortalte at hans vendepunkt var resultatet av en underskriftskampanje fra brukerorganisasjonene, «Intet om oss uten oss», som var undertegnet representanter for det sivile samfunn, forskere, politikere og offentlige personer. I tillegg skyldtes vendepunktet Høies fortvilelse over mengden bøteleggelser av vanskeligstilte stoffbrukere og det faktum at mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet i gjennomsnitt lever 20 år kortere enn resten av befolkningen.
Rusreformen og utvalgets utredning ble tatt godt imot og det ble bekreftet av FNs narkotikabyråers representanter at dette er i tråd med FNs narkotikakonvensjoner og ansett som «best practise». Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk tok ordet fra salen og fortalte at det var vi som sto bak denne underskriftskampanjen, han minnet om den gangen vi sto fortvilte og ropte utenfor Stortinget med bannere og plakater og så takket han for involveringen av det sivile samfunn siden 2016, som har ledet oss mot en narkotikapolitikk tuftet på kunnskap og menneskerettigheter. Da svarte Bent Høie: «Takk Arild, vi har diskutert dette i 20 år og hatt våre uenigheter. Du hadde rett og jeg hadde feil.»
Utover bekreftelsen av at Rusreformutvalgets innstilling er i tråd med FNs narkotikakonvensjoner, må det nevnes at både Internasjonale Røde Kors, Human Rights Watch, Global Commission on Drug Policy, Verdens Helseorganisasjon og FNs høykommisær for menneskerettigheter alt har gitt sin støtte til avkriminalisering av bruk av ulovlige stoffer.
Vi mener utredningsrapporten presenterer gode forslag til tiltak for hvordan rusavhengige skal møtes av kommunen. Det er av betydning at man ikke skal straffes for manglende oppmøte, men at det er kommunens nedsatte råd som skal arbeide for å komme i dialog med den person som er henvist.
Vi støtter at det ikke skal gjøres forskjell på ulike brukergrupper, men at det er mengden stoff vedkommende er i besittelse av som skal være kriteriet for hvilken type reaksjon brukeren møter, og ikke hvorvidt man er en person med avhengighetslidelse eller ikke. Det er vanskelig å definere skillet mellom en person med rusavhengighet og en som ikke har en problematisk bruk. Vi anser det også som svært problematisk dersom politifagligheten skal ligge til grunn for vurderinger om en person som bruker et ulovlig rusmiddel, har problemer med rusmiddelbruken eller ei.
Fra før er det slik at de færreste unge rusmiddelbrukere har noe sted å henvende seg dersom bruken begynner å bli problematisk – uten å frykte skuffelse, fordømmelse og straff. Den foreslåtte ordningen åpner for å skape instanser der ungdom kan våge å være åpne og faktisk møte forståelse og få tilbud om kommunale tjenester uten å bli behandlet som selvforskyldte, kriminelle «rusmisbrukere».
Det er ikke alle som anholdes som vil ha behov for hjelp eller er motivert for oppmøte, det støtter vi at skal respekteres. 10-årene vi har bak oss, med både strafepåføring av brukere og tvangspraksis, har skapt holdninger der man snarere har definert brukere som behandlingsresistente, heller enn å vurdere videreutvikling av hjelpetilbudene.
Et mangfoldig, utviklende og individtilpasset tilbud er viktig for å bistå mennesker med rusmiddelrelaterte problemer. Motivasjon er avgjørende. Vi bifaller derfor utvalgets forslag om at oppfølging og behandling skal baseres på den enkeltes behov og samtykke.
Vi stiller oss svært kritisk til den delen av mandatet der det står at reformen skal skje uten økt tildeling av midler. Vi anbefaler at det øremerkes ekstra midler til kommunalt rusarbeid, ellers forblir forskjellene i kommunene store. Dette vil medføre at den hjelp man kan tilbys er avhengig av hvilken kommune man tilhører.
Vi berømmer Rusreformutvalgets grundige gjennomgang som viser at behovet for avkriminalisering er forankret i forskning. Utredningen viser tydelig at straffereaksjoner har manglende forebyggende effekt.
Vi har tro på at rusreformen vil skape store endringer i helsetjenesten. Når kunnskap trumfer ideologi, kan hjelpetiltakene lettere videreutvikles og moralismen bekjempes. Vi forventer at dårlig begrunnede krav om total rusfrihet og bruk av kontrolltiltak, sanksjoner og tvang i helsetjenesten vil reduseres som følge av avkriminaliseringen og kunnskapen som er fremlagt i denne anledning. Det samme gjelder for den altfor utstrakte bruken av institusjonalisering i norsk rusbehandling.
Å tvinge mennesker til å ta imot en tjeneste de ikke vil ha, har like lite for seg som å straffe noen for å bruke rusmidler. Straff, tvang og sanksjoner for å hindre rusmiddelbruk skaper mer skade for både samfunn og enkeltmennesker enn selve skadevirkningene av rusmiddelbruk. Der myndighetene skal bruke straff, tvang og sanksjoner, må dette kunne begrunnes med at fordelene overgår ulempene med god margin.
Vi deltok på den eneste konferansen som Rusreformutvalget arrangerte under sin utredningsperiode. Konferansen ble avholdt 27. mai 2019 og het: «Hva med barn og unge etter avkriminalisering?» Der kom det frem at det er liten eller ingen sammenheng mellom streng/liberal lovgivning og forskjell i bruksmønster. Professor Willy Pedersen påpekte at de som blir tatt for cannabisbruk har felles kjennetegn: Lav sosial klasse, trøbbel på skolen og foreldre med rusproblemer. Sjansen for å bli straffet for narkotikabruk er sju ganger høyere om du kommer fra et hjem hvor foreldrene har lav utdanning.
På denne konferansen var det ingen som kunne konkludere med at såkalte ruskontrakter har noen positiv effekt heller. Det er mer sannsynlig at det gripes tilfeldig inn overfor cannabisbrukere på grunn av intoleranse for bruken og andre uheldige sosiale omstendigheter, enn at innsatsen målrettes overfor de som faktisk har rusproblemer.
De som kommer godt ut av det med ruskontrakter, er de som uansett ikke ville fått problemer med cannabisbruk i utgangspunktet. De som ikke kommer godt ut av det, hadde nok problemer fra før.
Når det gjelder mengde illegale rusmidler som skal falle inn under definisjonene av bruk og besittelse til eget bruk, er vi glade for at utredningen foreslår verdier som er høyere enn i Portugal, som utvalget i mandatet ble anbefalt å se til. I vårt tidligere innspill til utvalget argumenterte vi for avkriminalisering av stoff til ti dagers forbruk og ikke kun av ti brukerdoser, for å sikre at godt etablerte rusavhengige opplever en reell avkriminalisering etter reformen.
Vi mener at den nedre grense for de mest tradisjonelle stoffer bør settes til 10 gram heroin, 2 gram MDMA, 10 gram amfetamin, 10 gram kokain og 50 gram cannabis. Og at man kan være i besittelse av flere stoffer til ti dagers forbruk, da de fleste som er rusmiddelavhengige er avhengige av flere stoffer. Dette vil bidra til en reell avkriminalisering og redusere de negative konsekvenser av å måtte være i tett kontakt med et illegalt rusmarked.
Vi støtter Rusreformutvalget når de presiserer at dersom en person innehar en mindre mengde narkotika, men omstendighetene tilsier at det er med sikte på videresalg så skal de foreslåtte terskelverdier ikke være til hinder for etterforskning og eventuell straffeforfølging. Vi anbefaler samtidig at slike vurderinger skal kunne tas begge veier, slik at en som er i besittelse utover terskelrammene kan unnslippe straffeforfølgning dersom omstendighetene tilsier at det er til egen bruk.
Rusreformen vil bidra godt til å redusere stigma. Å påføres et kriminelt rulleblad og være registrert i et strafferegister som eksempelvis kan føre til utestengelse fra både utdanning og yrke, er mer skadelig enn det å alene ruse seg. Når unge straffes for rusmiddelbruk, øker risikoen for en videre kriminell løpebane ved at de unge stemples som annerledes og uønsket. Dette er det motsatte av rusforebygging. Vi stiller oss på linje med utredningens konklusjon om at stigmatisering av en gruppe i befolkningen ikke er en politikk og en tilnærmingsmåte vi vil kunne forsvare å fortsette med.
En faglig god tilnærmingsmåte overfor unge mennesker vil være en reaksjon som bidrar til å hjelpe og løfte, opplyse og informere, heller enn å straffe.
Terskelen for å kontakte politiet når det er behov for det, kommer til å bli senket etter at rusreformen er tredd i kraft, særlig dersom den vedtas slik forslaget foreligger. Det vil skape en økt opplevelse av rettssikkerhet for brukere av alternative rusmidler til alkohol. Det vil også skape grobunn for samarbeid mellom politi og brukere, for å gjøre en innsats mot hensynsløse aktører i narkotikamarkedet.
Ved innføring av Rusreformen – fra straff til hjelp, så signaliserer vi som samfunn at rusmiddelbrukere skal møtes med omtanke, forståelse, helsetilnærming og med ivaretagelse av deres rettigheter.
Avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika er et godt steg i riktig retning.
Takk for at vi blir inkludert i denne høringen.
Les FHNs høringssvar på regjeringen.no her.
