Høring for representantforslag om alvorlig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) samt representantforslag om bedre behandlingstilbud for rusavhengige

Tirsdag 12. januar 2021 ble det avholdt høring for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Arild Knutsen stilte på høringen og holdt innlegg på vegne av Foreningen for human narkotikapolitikk.

Høringen gjaldt Representantforslag om kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP) fra Senterpartiet

Og Representantforslag om at rusavhengige fortjener bedre behandling fra Arbeiderpartiet.

Senterpartiet foreslo:

  • 1. Stortinget ber regjeringa utgreie og innføre eit informasjons- og varslingssystem som kan brukast mellom etatar som i kortare eller lengre periodar behandlar eller følgjer opp personar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP).
  • 2. Stortinget ber regjeringa sørge for ei kartlegging av kva slags bustader kommunane tilbyr menneske med alvorlege rus- og psykiske lidingar (ROP), og kva hjelpetenester som gis i dei, og på denne bakgrunnen fremje forslag om gode modellar for bustadtilbod for denne gruppa.
  • 3. Stortinget ber regjeringa sørge for at alle helseføretak innfører rutinar for varsling av kommunehelsetenesta ved utskriving av ein pasient som er innlagd for overdose, sjølvmordsforsøk eller mogleg sjølvmordsforsøk.
  • 4. Stortinget ber regjeringa avklare oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom helseføretak, kommunehelsetenesta og andre kommunale etatar for brukarar og pasientar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP) og som har hyppig kontakt med hjelpeapparatet.
  • 5. Stortinget ber regjeringa om å gjennomføre ei levekårundersøking for personar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.
  • 6. Stortinget ber regjeringa tydeleggjere kommunehelsetenesta si moglegheit for tilbakehalding med tvang i inntil 3 månader i ei egna døgninstitusjon dersom ein person er i ferd med å ruse seg på ein slik måte at liv og helse blir sett i kritisk fare, jamfør helse- og omsorgstjenestloven § 10-2.

Arbeiderpartiet foreslo:

  1. Stortinget ber regjeringen sikre at tilbyderne av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet og skal skje i samarbeid med kommunen og brukeren selv.
  2. Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern for personer med rusproblemer mellom stat og kommune.
  3. Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, skal sikres et botilbud der de ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus. I den forbindelse bes regjeringen se på om man kan styrke Husbankens ordninger for å sikre godt egnede boliger til disse personene.
  4. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS sørge for at både den rusavhengige og pårørende skal sikres en ruskoordinator i kommunen de kan henvende seg til.
  5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med LAR med sikte på å styrke individets rett til tilpasset oppfølging, samt øke fokuset på rehabiliteringsdelen av LAR, herunder etablere flere tilbud om nedtrapping innen LAR.
  6. Stortinget ber regjeringen styrke tilbudet til medikamentell rehabilitering i døgnbehandling for rusavhengige.
  7. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan primær- og spesialisthelsetjenestene i større grad kan sikre at rusavhengige også får dekket sine somatiske behandlingsbehov.
  8. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med behandlingen av NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp sette i gang arbeidet med en behandlingsreform for rusavhengige. Regjeringens forslag til en behandlingsreform for rusavhengige legges fram som en sak for Stortinget innen 31. desember 2021.

Ref: Stortinget.no.

FHN sendte inn dette skriftlige høringssvaret:

Høringsinnspill fra Foreningen for human narkotikapolitikk

Først og fremst vil vi takke for representantforslagene om henholdsvis styrking av innsatsen overfor de som defineres som ROP-pasienter og innføring av en behandlingsreform. Vi synes det var klokt å slå forslagene sammen til en høringsrunde. Det er stor enighet på rusfeltet om at vi trenger økt innsats for de med de mest kompliserte tilstandene. Og er det noe vi trenger, så er det dere stortingsrepresentanters engasjement for dette feltet. 

Av forslagene i 130 S så støtter vi forslag 1. – 5., men synes forslag 6. om tvang er vanskelig. Tvang bør sjelden benyttes, siden det er vanskelig å se god nytte av tvang. Historien om Siw fra Stavanger Aftenblad, som trekkes fram, vitner om at Siw hadde blitt tvangsinnlagt i psykiatrien 30 ganger før hun døde. Vår mening er at det er heldigere å gjøre behandlingsapparatet mer tilgjengelig, pragmatisk og attraktivt enn å tvinge folk til det eksisterende hjelpeapparatet. 

Et varslingssystem er fornuftig så lenge personvern og samtykke er ivaretatt. I det kommende pakkeforløpet for oppfølging etter overdoser, følger det et tilsvarende forslag.

Vi vil særlig berømme forslaget om avklaring av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom helseforetak, kommunehelsetjenesten og andre kommunale etater overfor gruppen som ofte defineres som svingdørspasienter.

Forslagene 1 – 2 i 49 S er lett å støtte, samtidig fremstår de litt selvfølgelig, litt overflødige og vi ser ikke at de peker mot en ny løsning som vil adressere utfordringene med ettervern. 

Forslag 3 i 49 S om botilbud har et godt formål, men tegner et for svart/hvitt bilde mellom de som stadig bruker rusmidler og de som har blitt fullstendig rusfri. De færreste som har vært til rusbehandling kommer helt rusfrie ut fra oppholdet, men de aller fleste har et mer avklart forhold og bedre kontroll på rusmiddelbruken etter behandling. Disse har et like stort behov for å ikke plasseres sammen med folk som stadig har dårlig kontroll på rusmiddelbruken sin, som de som er totalt rusfri. Det er i tiden etter behandling at den virkelige kampen starter og da er boforhold avgjørende. 

Forslag 5 i 49 S om gjennomgang av LAR peker på et reelt behov, men fremstår litt overflødig siden vi stadig avventer nye retningslinjer for LAR. Men i år, som det kommer forsøksprosjekt med heroinklinikker i Oslo og Bergen, så trenger vi forslag om hva som kan tilbys de som ikke profiterer på ordinær LAR-medisin, men som ikke inkluderes i dette forsøksprosjektet. Stikkordet er: Flere medikamenter i LAR.

Vi verdsetter forslag 6 i 49 S om å styrke den medikamentelle rehabiliteringen og vi finner det uheldig for de vanskeligst stilte at de medikamentfrie døgninstitusjonene er tilgodesett med en særskilt pott på til sammen 62 millioner, til fordel for medikamentell rehabilitering.

På generelt grunnlag ønsker vi å formidle at vi, både ved vårt oppsøkende arbeid og ved vår deltakelse i det koordinerende Sentrumssamarbeidet i Oslo, erfarer at det blir en stadig forverring av psykisk helse-tilstandene i de tunge rusmiljøene. Dette er en gruppe som faller mellom alle stoler. Enten mellom kommune og stat, eller mellom psykiatri, rusbehandling og kriminalomsorgen.

Alle snakker om ettervern, men hvorfor er så få opptatt av forvern? Vi ber dere se mot tiltak som Kirkens Bymisjons 24sju i Oslo. Dette tiltaket har de seneste årene blitt sterkt avgrenset, enda behovene i brukergruppen etter vårt syn er større enn da det i sin tid ble innført. Vi trenger sterk styrking av den tilnærmingen som 24sju tilbyr. De fungerer som brobyggere mellom offentlige instanser og de har en avgjørende rolle med sin pragmatiske medisinering, for å stabilisere og på den måten nå frem med sine sosialfaglige tjenester. 

Vi anbefaler også at kategoriseringen av vanskeligstilte stoffbrukere revurderes. Vi mener det er skapt et kunstig skille mellom rusavhengighet og psykiske lidelser. Mellom mennesker med rusavhengighet og mennesker med ROP-lidelser. 

De færreste som bruker rusmidler utvikler rusavhengighet og blant de som blir avhengige finner man en overveldende majoritet med påviste traumer, vanskelige livsforhold eller diagnoser. Man kan snarere si at en tung rusavhengighet skyldes psykiske plager enn at noen enten lider av rusavhengighet, psykiske lidelser eller begge deler. 

Vår oppfatning er at den kommende rusreformen med avkriminalisering av bruk og besittelse, vil være den reformen som vil spille den største rollen for de med rusproblemer, siden innføringen av LAR. LAR er definert som gullstandarden i norsk rusbehandling av rusforskere og vi mener det er innlysende at den største suksessfaktoren med LAR er at man ikke lenger enten må slutte helt eller bli kriminalisert.

Den kommende rusreformen vil forhåpentlig innebære at man ikke lenger skal se på eller behandle rusmiddelbruk og rusavhengighet som kriminalitet og dermed vil flere komme lettere i posisjon til å ta imot hjelp, dette krever at også behandlingsapparatet må reformeres. Dagens behandlingsapparat benyttes som en del av straffeapparatet. Vi er i kontakt med unge rusmiddelbrukere, som såvidt har forsøkt ulovlige rusmidler, men som trues med å sendes på behandlingsinstitusjon dersom de ikke skriver under på ungdomskontrakt.

De fleste som søker seg til rusbehandling får enten tilbud om en samtale på et kontor annenhver uke, eller de må godta å bli institusjonalisert. På institusjonene benyttes ofte nedverdigende og tillitsdrepende kontrolltiltak som urinprøver for å avsløre rusbruk og hvis man viser symptom på sykdomstilstanden og bruker et rusmiddel, så innføres sanksjoner eller straff. Som eksempelvis utskriving fra behandling. Flere institusjoner bruker konfrontasjon som virkemiddel mot rustrang og rusmiddelbruk, både i individuelle samtaler og i gruppeterapi. Sånt er skadelig. En behandlingsreform, anbefaler vi, bør innebære å tilby tjenestene som tilbys på institusjon, på lettere tilgjengelige dagsentre der man setter et verdig liv som en høyere verdi enn det å bli totalt rusfri. Sånn sett støtter vi at vi trenger en behandlingsreform.

Her er FHNs høringssvar på Stortinget.no

Her kan du lese høringsinnspillene fra alle organisasjonene som deltok.

Høringen ble ledet av stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) og saksordfører er stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *