Global narkotikapolitisk indeks
Tirsdag 16. november 2021 møtte Kenneth Arctander Johansen i RIO og Arild Knutsen i FHN lederen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen for å overrekke en rapport om et nytt internasjonalt narkotikapolitisk måleverktøy.
International Drug Policy Consortium, (IDPC) har utviklet en såkalt global narkotikapolitisk indeks. Global Drug Policy Index. Den er det første verktøyet i sitt slag til å dokumentere, måle og sammenlikne nasjoners narkotikapolitikk.
FHNs rådgiver John Melhus er focal point for denne indeksen i Norge og skal være med på å videreutvikle den i tiden framover, men var forhindret fra å delta i dag.
Indeksen er en global analyse av narkotikapolitikken og implementeringen av den. Den er sammensatt av 75 indikatorer som går på tvers av områdene: Strafferett, ekstreme reaksjoner, helse-, og skadereduksjon, tilgang til internasjonalt kontrollerte medisiner og utvikling.
Jo høyere poengsum et land får, desto mer samsvarer narkotikapolitikken i det landet med FNs felles holdning om menneskerettigheter. 100 poeng betyr å være i tråd med menneskerettighetene. Landene blir scoret på transparante, oppdaterte og pålitelige data.
30 land er med i målingen det første året. Blant dem fire europeiske: Norge, England, Portugal og Ungarn. De fem landene som fikk høyest score var: Norge, New Zealand, Portugal, England og Australia. De fem landene som fikk lavest score var Brazil, Uganda, Indonesia, Kenya og Mexico.
Norge topper riktignok lista, men kommer dramatisk dårlig ut av målingen. Norge fikk kun 74 poeng av 100 mulige. Det betyr at vi mangler 26 poeng til å kvalifisere for FNs prinsipper om menneskerettigheter, helse og utvikling. Gjennomsnittet til de 30 landene er på 48, noe som illustrerer en totalt mislykket narkotikapolitikk etter alle mulige standarder.
Det er særlig på proporsjonaliteten i reaksjonene på bruk av ulovlige stoffer, at Norge kommer dårlig ut. Noe som ville vært annerledes dersom rusreformen hadde blitt vedtatt. En del av de andre landene som er med på lista er kjent for grove menneskerettighetsbrudd og dødsdommer for narkotikaforbrytelser og er sånn sett ikke sammenlignbare.
Til tross for at narkotikapolitikken i økende grad baseres på menneskerettigheter, helse og utvikling, så har mange nasjoner stadig opprettholdt stigmatiserende straffelover. Disse lovene ødelegger marginaliserte gruppers lokalsamfunn, de opprettholder utstøtelsesmekanismer, står i veien for utvikling av skadereduksjonstiltak og i veien for at stoffbrukere kommer tidlig i kontakt med helsevesenet.
Narkotikapolitikken har tradisjonelt blitt målt etter myndigheters tough on crime-linje. Der de har vurdert antall politiaksjoner mot rusmiljøene, antall beslag, pågripelser og straffedommer. Dette måleverktøyet, med sin nye måte å dokumentere, måle og sammenlikne lands narkotikapolitikk, er en milepæl som representerer et internasjonalt oppgjør med den globale krigen mot narkotika.
IDPC er en betydningsfull paraplyorganisasjon på den internasjonale arena, som samler store deler av sivilsamfunnet fra mange deler av verden. Den globale narkotikapolitiske indeksen vil med all sannsynlighet få stor påvirkning på det internasjonale samarbeidet mellom FN-land.
Her er noen internasjonale oppslag om Global Drug Policy Index:
https://www.channel4.com/news/new-global-index-ranks-countries-efforts-to-tackle-drug-use
