Medlemskap

Forslag om rettslig amnesti ved overdosetilfeller behandlet på Stortinget

19. november 2020

Foto: Stortingets nett-tv.

Denne uken har narkotikapolitikken og forslag tilknyttet den kommende rusreformen blitt satt på agendaen i nasjonalforsamlingen.

Stortingsrepresentantene Petter Eide, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen og Mona Fagerås (Alle fra SV), har fremmet et representantforslag om rettslig amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser til personer som yter assistanse hvor det er fare for liv og helse.

SVs stortingsrepresentanter begrunner forslaget med at politiet i dag er pålagt ved lov å anmelde dersom de oppdager besittelse og bruk av ulovlige rusmidler. Det betyr at om noen tar kontakt med helsevesenet og politiet kommer sammen med ambulansen og oppdager rusmidler, så risikerer personene anmeldelse og videre straffeforfølgelse.

I noen tilfeller kan dette skape terskler for å melde fra til helsevesenet i situasjoner hvor det er fare for liv og helse. For eksempel vil man i en situasjon hvor en person har tatt overdose, kunne kvie seg for å melde dette inn. Av fare for at en selv eller andre blir tatt, hvis politiet kommer.

SV ber derfor om et rettslig amnesti i påvente av rusreformen, de viser til at forslaget er i tråd med intensjonene i den kommende rusreformen og at det er nødvendig å lage en amnestilov for slike tilfeller i påvente av en rettskraftig rusreform.

Stortinget har drøftet forslaget fra SVs representanter, om å be regjeringen komme tilbake med lovforslag som sikrer rusmiddelbrukere mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser når de kontakter myndighetene for hjelp til seg selv eller andre - en såkalt ‘Good Samaritan Law’. Dette ble tatt opp til debatt og avstemning på Stortingsmøtet tirsdag 17. november.  

Ingunn Foss (H) var saksordfører i Justiskomiteen og ga i sitt innlegg tilslutning til problemstillingen om straffeforfølgelse som hinder for å oppsøke helsehjelp skal tas på alvor. Hun viste i den anledning til regjeringens ønske om å gjennomføre en rusreform. I påvente av reformen, sa Foss, er likevel rettstilstanden slik at Riksadvokaten ved rundskriv nr.2/2014 om narkotikasaker, har vært tydelig på at politiet skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene.

- Vi har forståelse for at Riksadvokatens rundskriv ikke nødvendigvis er kjent blant gruppen som forslaget retter seg mot, men understreker at dette skal være gjeldende praksis hos politiet slik det er instruert fra høyeste påtalemyndighet, sa Foss, før hun påpekte at det i statsråd Høies brev til kommiteen vises til at dette har vært gjeldende praksis siden 2014 og at oppfatningen er at politiet ikke anmelder personer som har bistått i en nødssituasjon. - En kan imidlertid ikke utelukke at slike tilfeller unntaksvis kan forekomme, la hun til.

Ingunn Foss mener det vil være unødvendig og ressurskrevende å igangsette et lovarbeid knyttet til dette, når problemstillingen ser ut til å være ganske liten og regjeringen uansett skal komme til Stortinget med forslag til vedtak og lovendringer i tilknytning til rusreformen.

Petter Eide (SV) presenterte forslaget og la i sitt innlegg vekt på at dette dreier seg om en midlertidig lov i påvente av rusreformen. Eide pekte på at han er kjent med forhold der rusavhengige observerer risiko for helsefare og fare for overdose og han mener, og har observert, at flere kvier seg for å ta kontakt med helsevesenet av frykt for selv å bli straffeforfulgt.

Foto: Morten Lauveng Johansen (Vårt Oslo).

Eide viste i den forbindelse til en tur i gatene sammen med representanter fra Foreningen for human narkotikapolitikk, der vi påtraff en gruppe injiserende stoffbrukere og den ene ble satt en injeksjon på i halsen. Hun fikk et alvorlig krampaktig anfall mens hun lå der. Vi rundt ble veldig engstelige for at det kunne gå galt. Hun kom heldigvis raskt til hektene, men det er nettopp denne type situasjoner som representantene bak forslaget ønsker å tilby en form for rettslig amnesti for de som observerer slike ting.

Videre viste Eide til at Norge er i overdosetoppen i Europa. - Vi har 260 overdosedødsfall i året og flere av disse kunne vært forebygget hvis vi kan greie å redusere frykten blant stoffbrukerne til lettere å kunne ta kontakt med helsevesenet uten å frykte for politiet. Eide påpekte at han kjenner til rundskrivet fra Riksadvokaten, men at dette er lite kjent blant rusbrukerne og de opplever ikke at de får den beskyttelsen de trenger, hvis de varsler denne type saker. - En amnestilov, som vi er kjent med fra andre land, vil på en helt annen måte sende et tydelig signal om at de trygt kan varsle, de kan ringe nødnumre eller kontakte ambulanse hvis de opplever at dette er nødvendig.

-  Selv om regjeringen forbereder forslag om lovendringer knyttet til den kommende rusreformen, så gjelder dette nå, sa Eide. - Det kan gå mange liv tapt før Stortinget får vedtatt en rusreform. Derfor ber de Justisdepartementet vedta en enkel, midlertidig lov gjeldende fram til den endelige rusreformen, som forhåpentligvis vil gi denne formen for rettslig beskyttelse. 

Helse- og omsorgsminister Bent Høie pekte i sitt innlegg på at regjeringen arbeider med en rusreform der straff for bruk av narkotika skal erstattes med hjelp, behandling og oppfølging. Høie bemerket at representantene tar opp en viktig problemstilling og han vet at det er gjort undersøkelser der det kan fremkomme at noen kan vegre seg for å tilkalle hjelp av frykt for å bli anmeldt for egen bruk. - Dette er selvsagt problematisk. 

Høie er imidlertid svært usikker på om omfanget er så stort at det tilsier at det må gjøres noe med dette nå, i påvente av rusreformen. Høie la til at det såkalte opportunitetsprinsippet lar polititjenestepersoner bruke et visst skjønn ved tjenesteutøvelse, blant annet av om hvorvidt det i en gitt situasjon foreligger en plikt til å inngi en anmeldelse på alle straffbare forhold som vedkommende måtte ha iakttatt. - Det gjelder også for en persons antatte bruk eller besittelse av narkotika i en nødssituasjon der vedkommende har tilkalt politiet.

Høie anser at å skulle regulere dette skjønnet i form av et slikt amnesti som foreslås for narkotikaovertredelser alene, også vil kunne være problematisk. - Det kan tenkes at tilsvarende tilfeller kan oppstå der andre straffbare forhold enn bruk og besittelse kan avdekkes. Det vil da bli et spørsmål om en slik bestemmelse vil gjelde generelt ved nødssituasjoner, noe som igjen kan by på andre rettslige utfordringer. 

- Påtalemyndigheten skal i sin tur vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å påtale forhold eller om det bør gis påtaleunnlatelse. Høies konklusjon er derfor at en sånn bestemmelse verken fremstår som hensiktsmessig eller nødvendig nå som regjeringen er i gang med arbeidet for en ny rusreform, som vil være et stort og viktig arbeid som også vil møte denne problemstillingen.

Høie la til at, på samme måte som Riksadvokaten har vært klar i sin tale om hvordan politiet skal forholde seg til personer i de åpne rusmiljøene, er det hans oppfatning at dette heller er et spørsmål om føringer fra øverste påtalemyndighet om hvordan polititjenestepersoner skal prioritere å utøve sitt skjønn i sånne tilfeller. Å sette i gang et stort lovarbeid om dette nå, når hovedfokuset er å legge fram et lovgrunnlag for en rusreform i forkant av sommeren 2021, anser helseministeren å ikke være riktig prioritet. 

Nicholas Wilkinsson (SV) sa i sitt innlegg at vi ikke kan vente, men bør handle nå. Wilkinsson viste til at lignende prinsipp ligger til grunn for det som kalles for «Good Samaritan Law», og finnes i flere former i flere forskjellige land som USA, Tyskland, Finland, Australia, Canada, Belgia, Kina, Island, India, Israel, Romania og Storbritannia,. Felles for alle er prinsippet om at man tilbyr rettslig beskyttelse til personer som gir rimelig assistanse til noen som er, eller som man har grunn til å tro at er, skadet, syk, i fare eller på en annen måte ikke i stand til å ta hånd om seg selv i den gitte situasjonen. Vi kan ikke vente, vi bør handle nå. Da kan vi redde flere, avsluttet Wilkinsson. 

Innstilling:

  • Komiteens tilråding
    Dokument 8:35 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen og Mona Fagerås om rettslig amnesti mot anmeldelse og straffeforfølgelse for egne brukerdoser til personer som yter assistanse til rusbrukere hvor det er fare for liv og helse – vedtas ikke.


Forslaget fikk ikke støtte fra et flertall på Stortinget. 

I etterkant av debatten og vedtaket kan det være grunn til å vurdere andre tiltak for å sikre at brukere av ulovlige rusmidler kan gjøres trygge på at de kan varsle ved fare for liv og helse, uten frykt for straffeforfølging. Kanskje vil det kreve en uttalt garanti fra påtalemyndighetenes side.

Vi har tidligere, i møter med politiet, tatt opp problemstillingen uten å oppnå bekreftelse fra politiet om at de ikke vil opprette straffesak ved slike anledninger.

Dette gjelder ikke kun for rusavhengige og folk som tilhører de åpne russcener, men generelt for brukere av illegale rusmidler. Vi kjenner til tilfeller der ungdom på fest, har fått overdose og blitt stuet inn på rom, der de øvrige festdeltakerne bare har håpet på at det skal gå bra, de våget ikke å ta kontakt med helsevesenet.

Det er også en utbredt holdning blant rusavhengige at det er risikabelt å ringe nødnummer ved fare for liv og helse. De frykter for å selv bli kriminalisert, for at den som overlever overdosen kan bli kriminalisert og for represalier dersom de får skylden for straffeforfølgelse.

Vi merker oss at viktigheten bak forslaget ble bredt anerkjent i debatten på Stortinget på tirsdag og at det er kjent at dette er en problemstilling som kan føre til de alvorligste konsekvenser.

Den siste tiden har politiet i økende grad lagt ut meldinger på Twitter om at de har kommet over folk, der de har avdekket bruk av ulovlige rusmidler, arrestert disse og opprettet straffesak.

Selv en kvinne som ble funnet sovende ute om natten ble anmeldt for narkotikabruk fordi hun erkjente dette i forbindelse med at politiet kjørte henne til legevakten.

Antallet personer som har reagert negativt på disse meldingene har også vært økende. Det skaper frustrasjon når folk straffeforfølges når de trenger helsehjelp. Samtidig oppleves det at kriminelle handlinger mot andre ofte henlegges, samtidig som hashtaggen «#brukerjakt» blir stadig vanligere.

Der er grunn til å minne om saken der en 15 år gammel jente anmeldte overgrep, som raskt ble henlagt, men som istedet fikk bot på 4000 for å ha røykt hasj. Politiet sikret seg mobiltelefonen hennes, for å sjekke om det hadde vært kontakt mellom henne og den anmeldte gutten. Da fant de et bilde som viste at hun hadde røyket hasj og det ga grunnlag for boten.

Praksisen skaper samlet sett et inntrykk av at politiet er mer opptatt av straffesaker enn av folks helsetilstander, det anses som risikabelt å ringe nødnummer ved fare for liv og helse, til tross for rundskrivet fra Riksadvokaten.

Under stortingsdebatten på tirsdag var det flere som gjorde et poeng av at brukergruppen neppe kan ha lest rundskrivet der Riksadvokaten er tydelig på at politiet skal prioritere de mest alvorlige narkotikaforbrytelsene. Det som bør diskuteres er om politiet har evnet å lese det og om det eventuelt har noen som helst betydning.

Snart kommer pakkeforløp ved oppfølging etter overdose. Dette innebærer at overdosetilfeller fører til rett til helsehjelp i etterkant. Også derfor er det svært viktig at folk flest føler seg trygg på å kunne kontakte helsevesenet ved overdosetilfeller.

Den gjeldende situasjon er utilfredsstillende på dette området og bør snarest gjøres noe med.

Skrevet av: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Tilbake til nyheter
crossmenu