Dag og Tid 07. mai 2021: Forebygging av overdoser i et uoversiktlig landskap, av Arild Knutsen, leiar i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Artikkelen Opium for folket belyser overdoseproblematikkens kompleksitet, der flere nå dør av legemidler enn av heroin. Reseptbelagte opiater smugles til Norge i økende grad og er svært populære på det illegale markedet, samtidig har legeforskrivningen til smertepasienter blitt mer enn tidoblet siden 2004. Vi vet for lite om hvilke det er som dør og hvor opiatene kommer fra.
På det tradisjonelle rusfeltet har vi sett at økt kunnskap og holdningsendringer har ført til bedring av resultatene. Først hadde myndighetene lagt ansvaret og dermed straffeansvar på aktørene i narkotikamarkedet alene. Dermed var eneste alternativ til fengsel eller død å bråslutte og holde ut i langvarig institusjonell behandling. Den gang steg overdosetallene til et skyhøyt nivå.
Da det omsider oppsto aksept for det politiske ansvaret, ble det innført toleranse og pragmatisme i tilnærmingen. Vi fikk et skadereduksjonsapparat, substitusjonsbehandling, en nasjonal overdosestrategi og gradvis nedkriminalisering. Endelig begynte pilen å peke i riktig retning, men så fikk den forgreninger og vi ble værende på verdenstoppen.
Siden innsatsen mot heroinoverdoser har gitt gode resultater, er det grunn til å vurdere hva som kan bringes med til innsatsen mot de andre opiatoverdosene. Det er litt bekymringsfullt at det pekes så iherdig på mengden forskrivninger til kroniske smertepasienter. Kanskje særlig nå under korona, når alvorlig syke kvier seg for møte til behandling og i tillegg lever i isolasjon. Alternativet til opiatbruk, for de som synes de trenger det, er oftest et helvete. Hvordan skal disse i så fall hjelpes? Jeg tror verken at forskrivningen bør strammes inn på generelt grunnlag, eller at alle som har oppnådd avhengighet nødvendigvis bør slutte med opiater.
Et viktig perspektiv fra rusfeltet som bør tas med i betraktning til andre populasjoner er at en relativt liten andel av de som bruker substanser oppnår avhengighet, mens kartlegging av de som får problemer viser fellestrekk som utfordringer i livet, psykiske vansker og traumer. Opiatbruk gir både virkning og bivirkninger. Fra mitt brukerperspektiv fremstår det slik at den lindrende effekten av opiater er sterkere for de som har ytterligere lidelser, og iblant fører dette til ukritisk bruk og avhengighet – Samtidig er bivirkningene så belastende for de som ellers har det bra, at de snarere avslutter bruken.
Mest sannsynlig trenger de som har oppnådd avhengighet først og fremst en kartlegging av livssituasjonen, tilbud om terapi, sosiale aktiviteter og mulighet for vedlikeholdsbehandling med opiater. De må også kunne vite at de kan være ærlige overfor legen uten å frykte negative konsekvenser og ikke minst bør de alle få rådgivning knyttet til andre medikamenter og ikke minst alkohol. Det er sjeldent at opiatbruk fører til overdose alene, de aller fleste overdosedødsfall skjedde som følge av kombinasjonsbruk og der spiller nok det legale rusmiddelet en større rolle enn alle de andre illegale til sammen.
