Arild Knutsen ønsker at de rusavhengige skal få et værested på Elgsletta. Foto: Amanda Iversen Orlich.
Dagsavisen 09. oktober 2020: Elgsletta-krangelen: Derfor er de uenige om værested for rusavhengige, av Amanda Iversen Orlich.
I mange år har de rusavhengige blitt jaget fra sted til sted, med en politikk som helst ikke vil at de skal synes i bybildet. Men hvor skal rusavhengige i Oslo være? Dagsavisen har spurt Arild Knutsen fra Foreningen for en Human Narkotikapolitikk og bydelspolitiker Agnes Viljugrein (Ap).
I Oslo kommune vurderes det nå om væresteder for rusavhengige er noe man vil ha i byen.Et værested er et skjermet og avgrenset område for rusavhengige. Kommunen slapp nylig en utredning der nettopp bruken av væresteder drøftes. Den konkluderer ikke med noen endelig anbefaling, men vurderer argumentene for og mot, og har dermed satt i gang debatten.
I Dagsavisen 7.mars 2020 foreslo Foreningen for en Human Narkotikapolitikk at et slikt værested kunne ligge på Elgsletta på Grønland. Elgsletta er en liten park langs Akerselva. Den ligger en kort gåtur fra Prindsen mottakssenter på den ene side og til Frelsesarmeens lavterskeltilbud Fyrlyset på den andre. I området er det også flere andre lavterskeltilbud for rusavhengige.
Agnes Viljugrein er nestleder i bydelsutvalget i Gamle Oslo for Arbeiderpartiet. Hun har vokst opp i området og mener at det er viktig at bydelens rusavhengige skal tas godt vare på. Men hun er redd et værested vil gjøre at alle byens rusavhengige plutselig trekker hit.
– Vi er opptatt av å være en raus bydel som har plass til alle, vi vil jo ta vare på de rusavhengige i vår egen bydel. Det vi er bekymra for, er ikke et og annet rustiltak. Men det er noe helt annet å være sentrum for omsetningen i byen og at de største miljøene samles her.
Arild Knutsen er leder i Foreningen for en Human Narkotikapolitikk og mener at nettopp beliggenheten gjør at dette er riktig plass for et «værested».
– Elgsletta ligger midt mellom Frelsesarmeens Fyrhuset i Urtegata, Prindsens mottakssenter og Legevakten og det er veldig heldig. Dette er folk som trenger helsetjenester, og her er alt i umiddelbar nærhet, sier Knutsen.
– Oppsøkende tjenester blir også mye enklere. Og for politiet blir det lettere å slå ned på ansamlinger av brukere andre steder i byen, for da har de tross alt et sted å gå. Det vil skape en positiv intern, indre justis i rusmiljøet, mener han.
– Men er ikke dette området allerede for hardt belasta til å ta imot flere fra rusmiljøet?
– Ja, det har jo folk i borettslagene her og reagert på. De er veldig sinte, og spør hvorfor vi ikke kan ha værested i andre bydeler. Da har de misforstått helt, mener jeg. For dette er ikke fordi vi skal sette brukerne fast i deres bydel, det er for å dempe de problemene som allerede er her. Elgsletta er jo allerede veldig belasta, sier han
– Så de rusavhengige er allerede her?
– Ja, og det går utover næringslivet, innbyggere, fotgjengere, barnehager, skoler, moskeer, kirker .... Et værested vil minske problemene og få ned konfliktnivået her, fortsetter Knutsen
Bydel Gamle Oslo er bydelen med høyest andel barn som vokser opp i fattige familier.
– Hvert tredje barn i bydelen vokser opp i fattigdom, og i akkurat dette området vi står i nå gjelder det faktisk 60 % av barna. Mange av familiene her bor veldig trangt. De kan ikke ha med venner hjem på samme måte, du har ikke bursdagsfeiringa inne i leiligheten og du er mye mer avhengig av uteområdene i nærmiljøet ditt, sier Viljugrein
I stedsanalysen for Grønland fra 2017 trekkes konflikten mellom barna fra nærområdet og de rusavhengige frem som den sterkeste interessekonflikten om byrommet på Grønland
– Barne og ungdomsarbeiderne som jobber her sier til oss er at de må rydde området hver morgen for de finner så mye brukt sprøyteutstyr og sånt, sier Viljugrein
– Og her borte, sier hun, og peker på en klynge klatrestativer
– Her er det en barnehage på dette hjørnet og på hjørnet her, rett over veien, er det et tungt rusmiljø.
Arild Knutsen fra FHN mener værestedet han ser for seg, også vil redusere problemet med sprøyteavfall i området.
– Når kommunen tilrettelegger og endelig tildeler et sted, da blir det større gjensidig respekt. Da har værestedet sprøyteavfallsbøtter og de vil bli brukt. Når de tas hensyn til, så viser de hensyn tilbake. All erfaring tilsier det, det dreier seg tross alt om mennesker, sier han
Knutsen forklarer ivrig hvordan han ser for seg at værested skal se ut. Det skal settes opp noen levegger og benker, litt som et busskur, slik at man kan sitte under tak. Han vil ha sprøyteavfallsbøtter og noen benker, og bord man kan være sosiale rundt.
– Sånn at de får det rolig og hyggelig der, uten å være til sjenanse for andre, smiler Knutsen.
– Det er jo opprettet et sånt sted i Bergen, og der er resultatene gode. Det føles ikke utrygt for folk flest å gå forbi lenger, og det er ikke sprøyteavfall overalt. Det demper konfliktnivået mellom rusavhengige og byens øvrige innbyggere.
– Det er ikke for å belaste, men for å avlaste bydelen. Og forstår de ikke det så har de misforstått og kjenner ikke til resultatene i Bergen og Aarhus, sier han.
Viljugrein svarer følgende på spørsmål om hva hun tenker om resultatene i Bergen, og om Arild Knutsens plan for et værested på Elgsletta:
– Mitt bud til kommunepolitikerne er at man må se nærmiljøene i sammenheng, de må se på hvordan det er i det området de vurderer.. Og jeg mener Grønland er i en særstilling. Man bruker masse penger på å ruste opp her, gi innbyggerne her et løft, og da er det å etablere Elgsletta som et værested å gå i motsatt retning. Det blir helt feil medisin, forklarer Viljugrein
Arild Knutsen forklarer at det første samlingsstedet for rusmisbrukere i Oslo var i Slottsparken.
– Det er over 50 år siden de begynte å jage de første hasjisjene fra Slottsparken. Først ble de jaget til Spikersuppa så til Egertorget, og nedover Karl Johan til Plata. Så var det Brugata og nå er det Elgsletta som begynner å få mer og mer trykk. Nå må vi snu den utviklinga, sier han.
– Ja, den jagepolitikken syns jeg er helt forferdelig, den håper jeg vi får til å gjøre noe med, sier Viljugrein.
– Jeg tror man må gjøre flere ting på en gang. Nå begynner Oslo kommune å lage tilbud til rusavhengige ulike steder i byen. Isteden for å samle de i sentrum, skal tilbudene ut dit folk bor, fortsetter hun.
Knutsen er óg tilhenger av å desentralisere tilbudet til rusavhengige.
– Ja, jeg var på Furuset på Verdens Overdosedag, da hadde de vedtatt å starte et tilbud for rusavhengige på Alna og begynt å markere dagen. Det med skadereduserende tiltak ute i bydelene og å opprette væresteder i tråd med desentraliseringa støtter jeg. Jeg var der ene og alene for å vise min støtte, og markere dagen sammen med dem. Det tror jeg de satte veldig pris på.
– Det er en økning i antall unge voksne og ungdom i stoffmiljøet, sier Knutsen alvorlig.
– Når en går gjennom byen i dag kan en nesten ikke gå gjennom et kvartal uten å tilbys alskens dop. Det senker terskelen for å rekrutteres veldig. Det er mye vanskeligere for en 15-16 åring å gå ut av det vanlige bylivet og bort til det lukkede miljøet et værested vil være. Det vil heve terskelen for å rekruttere til rusmiljøet, sier Knutsen.
Han legger til at da rusmiljøet holdt til på Plata, ved Jernbanetorget, var det vanskeligere for ungdommen å gå ut av det trygge miljøet på Karl Johan og bort til Plata.
– Dessuten var det en bedre indre justis der, så om noen prøvde å selge til ungdommen, slo de andre ned på det, sier Knutsen
Elgsletta er ikke vedtatt som noe værested enda, foreløpig er det bare et forslag. Kanskje fins det andre alternativer til væresteder i nærheten.
– Spørsmålet er kanskje om det må være utendørs. Nå skal jo legevakta flytte, det er et sted som blir ledig kanskje. Det er kanskje ikke lov å si, men Prindsens hage er jo enda mer sentrumsnært, sier Agnes Viljugrein.
– Ja, på Prindsen Mottakssenter er det en bakgård som er lite brukt. Det er plass til 20-30 personer der uten at det skaper problemer, og det er forsøkt åpnet nå i det siste med veldig gode resultater. Og får du både det og Elgsletta har du to væresteder, istedenfor å skape en klynge, sier Arild Knutsen.
Les hele artikkelen i Dagsavisen her.
