Medlemskap

Drøye utspill i mediene for å kunne straffeforfølge ungdom

16. februar 2021

Nettavisen - Norsk debatt: - Drøye utspill i mediene for å kunne straffeforfølge ungdom, skrevet av Arild Knutsen og John Melhus i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Om kort tid skal regjeringen presentere forslag til lovendringer for Stortinget, i forbindelse med den kommende rusreformen. I påvente av regjeringens innstilling og stortingsdebatten kommer det debattartikler og oppslag i mediene av stadig drøyere karakter.

Det kan trygt sies at Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug og Åshild Bruun Gundersen er de som la lista for utspill mot avkriminalisering av ungdom da de gikk ut på Dagsrevyen 11. januar og fikk lagt opp store mengder narkotika fra Kripos sitt beslagslager.

Imens de måpte over synet av stoffene dristet de seg til å påstå - garantert mot bedre vitende - at det er foreslått at det skal bli lov å gå rundt med 300 brukerdoser uten at politiet skal reagere. 

Det som derimot er foreslått er at de som er i besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk skal pålegges å møte opp hos et rådgivningsorgan istedenfor å straffeforfølges. Politiet skal avdekke bruk, de skal ta beslag og destruere selv små brukerdoser, men straffeforfølgningen skal erstattes med tilbud om hjelp.

Neste i rekken etter Frp var Actis. I VG 9. februar kunne de fortelle at de har gitt Oslo Economics i oppdrag å beregne kostnadene ved narkotikarelaterte utgifter for samfunnet. 

Konklusjonen til Actis ble at bruk (!) av narkotika koster Norge 35 milliarder i året, og at en «liberalisering» vil føre til enda høyere kostnader for samfunnet.

Så enkelt er det selvsagt ikke. 

Kostnadene skyldes først og fremst psykiske lidelser, utenforskap og en feilslått narkotikapolitikk basert på det professor Johs. Andenæs i sin tid kalte vårt århundres største feilinvestering i straff.

Da Zaved Mahmood fra kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter ble presentert for det norske Rusreformutvalgets innstilling under et møte hos FNs narkotikakommisjon i Wien i mars 2020, sa han: 

«I welcome Norway’s new proposal on the drug reform wich recommends to move away from a punitive approach. The World Drug Report 2019 has once again shown that drugs have taken many lives, but poorly constructed policies has destroyed many more.»

Kanskje er lista for hva man kan hevde i forkant av rusreformen lagt så lavt fordi regjeringen holder kortene så tett til brystet om sin innstilling. Akkurat det skaper nok en spenning til bristepunktet i forkant av vår tids viktigste velferdsreform. 

Det er likevel snodig ettersom Rusreformutvalgets rapport viser tydelig at kriminalisering ikke er forebyggende, men gjør vondt verre. Når unge blir tatt av politiet og straffeforfulgt for sin rusmiddelbruk, så øker sannsynligheten for at de begår kriminalitet senere i livet. Kriminalisering av rus forebygger altså ikke rus, men skaper mer kriminalitet.

I går gikk Senterpartiets Jan Bøhler og Trygve Slagsvold Vedum ut i VG og fremstilte innstillingen til rusreformen som at det nå blir fritt fram for narkotika. Utspillet var ikke kun basert på det misforståtte premisset om at straff virker forebyggende, men de presterte faktisk å misforstå hele innstillingen som legalisering. 

- Det er vanskelig for ungdommen å skille mellom avkriminalisering og legalisering, og det kan føre til økt bruk blant ungdommen, forklarte Bøhler før han begynte å argumentere mot omsetning av flere stoffer enn alkohol og tobakk. 

Det er mer enn nok med omsetning av det, sa Bøhler, åpenbart uten forståelse for at det er han selv som skaper forvirring og gjør seg skyldig i den økningen i bruk blant unge som han selv advarer mot. 

Uansett er det oppslaget i NRK forrige uke som får bunnotering blant drittpakkene mot rusreformen. Der blir en ung anonymisert person, underlagt tvang, på såkalt ruskontrakt, brukt som enkelttilfelle for å motbevise den omfattende utredningsrapporten til Rusreformutvalget.

Det er så man må gni seg i øynene noen ganger av å se hvordan enorme undersøkelser på befolkningsnivå kastes på båten ved bruk av enkelttilfeller for å «bevise» en oppfatning, men egentlig er NRK-saken enda verre enn som så.

Vedkommende som intervjues er den anonymiserte «Henrik» (17), og han er underlagt ruskontrakt. Han sier visst til NRK at han er glad for tvangstiltaket som han må følge. Men hvis han ikke følger opp, blir han politianmeldt og straffet.

Hva ville du selv svart til media om du var «Henrik»? 

«Henrik» sitter til og med ved miljøterapeutens bord da NRK kommer innom! Miljøterapeuten heter Siv Aksnes og mener cannabisbrukeren var fortapt. «Kan vi hjelpe han, så kan vi hjelpe alle» var det første hun hadde tenkt, sier hun og fortsetter:

- De straffetiltakene vi har mot ungdom er egentlig rein hjelp. Det er behandling. I sitt høringssvar til rusreformen har hun gått hardt ut mot at det er ungdommene selv som skal bestemme om de skal ha mer enn en enkelt oppfølgingssamtale.

La meg ta dette med reine ord: Det er bare ikke fair, verken av NRK eller av miljøterapeuten å bruke en ungdom under tvang med overhengende trussel om straff, til å uttale seg om ruskontrakter. I en slik situasjon vil man tekkes de man er tvunget til å snakke med. Kanskje har ikke «Henrik» opplevd så mye aksept i livet fra før. Uansett er det viktig for han at han får oppleve det her. 

Det er mange problemstillinger i forhold til ruskontrakter som burde tenne røde varsellamper hos de fleste av oss: 

Ungdom i sin mest sårbare periode av livet må urinere under påsyn via speil foran vilt fremmede, noen ganger opptil tre ganger i uken. Vi kan bare forestille oss hvordan dette påvirker ungdommens psyke og selvtillit, for ikke å snakke om de med underliggende barndomstrauma.

Rustestene blir stående i ungdommens kjernejournal og forblir der livet ut, noe som igjen kan føre til forskjellsbehandling og stigma i helsevesenet senere i livet. Vi mottar fortvilede meldinger fra helsepersonell som viser til en endring i hvordan ungdom kommuniserer overfor dem etter å ha signert en slik avtale - de slutter å fortelle om hvordan de egentlig har det. Og begynner å si det de tror myndighetspersonene vil høre.

Vi tenker at vi, som samfunn, kan finne andre, kunnskapsbaserte tiltak i møte med rusmiddelbrukende ungdom. Tiltakene bør være basert på gjensidighet og respekt, som gjør at ungdom kan være åpne om sine liv og ha som mål å bygge ungdommen opp og inspirere til selvinnsikt og øke livskvalitet.

En ruskontrakt er en alternativ reaksjonsform til straff (påtaleunnlatelse) for ungdom mellom 15 og 18 år, som har blitt pågrepet av politiet med illegale rusmidler. Hvis den unge «frivillig» skriver under, så slipper vedkommende å havne i strafferegisteret mot å levere hyppige urinprøver og stille på ukentlige samtaler med politi, ungdomsarbeidere eller et konfliktråd.

Blir de avslørt for narkotikabruk igjen, så blir de straffeforfulgt, og det skjer at unge trues med razziaer i hjemmet eller å bli tvangssendt på behandlingsinstitusjon om de ikke følger opp også. Uavhengig av om de egentlig har et rusproblem eller ikke.

Som alternativ til straff er ikke ruskontraktene så verst, men Korus Oslo har gått gjennom konsekvensene av ruskontrakter og funnet at de som kommer godt ut av det er de som uansett ikke ville fått problemer med sin rusmiddelbruk. De som ikke kommer godt ut av det, er de som har nok problemer fra før.

Betegnelsen ruskontrakt er dessuten misvisende, for den unge kan trygt drikke alkohol på linje med andre jevnaldrende. Dette er egentlig en kontrakt for å intensivere kontrolltiltak for å avverge at det skjer flere narkotikalovbrudd. Urinprøvene kan avdekke cannabis i flere uker etter inntak, derfor tyr de med etablerte rusproblemer som er underlagt ruskontrakt ofte til sterkere stoffer som går fortere ut av kroppen. Eller til syntetiske stoffer som ikke vises på prøvene i det hele tatt.

Det er fordomsfullt, uforsvarlig og nedbrytende å tvinge ungdom inn i et slikt system.

En av de viktigste grunnene til at vi trenger en reell rusreform, der også ungdom avkriminaliseres, er at kriminaliseringen rammer skjevt og skaper et sosialt stigma. Det er de mest sårbare blant oss som rammes. Ungdom fra østkanten i Oslo straffes tre ganger så mye som ungdom fra vestkanten. De som har foreldre med lavere utdanning straffes syv ganger mer enn ungdom med foreldre med høyere utdanning. 

Denne urettferdigheten opprettholdes dersom ruskontraktene og straffetrusselen vedvarer. Det er på tide å skrotlegge ideen om å behandle de som bruker alternativer til alkohol som kriminelle. De som ønsker fortsatt kriminalisering har ikke kunnskapen på sin side, uansett hva de klarer å lire av seg i mediene.

Les artikkelen i Nettavisen her.

Tilbake til nyheter
crossmenu